Finansielle tjenester og leveranser fra underleverandører

I Finansdepartementets tolkingsuttalelse av 15. juni 2001 om merverdiavgiftsunntaket for omsetning av finansielle tjenester, kapittel 4, er det forutsatt at det norske unntaket for finansielle tjenester skal avgrenses i lys av gjeldende rett i Danmark og Sverige. I EF-retten er rekkevidden i forhold til underleverandørtjenester trukket opp gjennom blant annet EU-domstolens dom nr. C-2/95 Sparekassernes Datacenter (SDC).

Denne dommen har av mange blitt oppfattet som om tjenester fra en underleverandør som er spesielt utformet med sikte på en finansiell tjeneste, vil kunne omfattes av avgiftsunntaket når tjenestemottageren er en finansiell institusjon. En slik forståelse innebærer i realiteten at det avgjørende blir hvem tjenesten ytes til. Dette er å trekke premissene i dommen alt for langt. I denne sammenheng vil vi presisere at det er tjenestens art som er avgjørende, ikke hvem tjenesten ytes til eller fra.

På bakgrunn av misforståelser og uklarheter om avgrensningen av unntaket for så vidt det gjelder tjenester levert fra underleverandører, finner vi det derfor nødvendig å gi en nærmere presisering av dette.

Innhold

Unntaket for finansielle tjenester

Nærmere om SDC-dommen

Skattedirektoratets vurdering

Konsekvenser for forsikringsområdet

Konsekvenser for bank og annen finansieringsvirksomhet