Fradrag for utgifter til fosterbarn samt organisering av fosterhjem

Innledningsvis presiserer vi at vurderingene vedrørende organisering av fosterhjem kun gjelder den skattemessige klassifiseringen av inntekten og hvem som for skattemessige forhold skal anses å ha rett til inntekten. Skattedirektoratet har ikke vurdert barnevernlovens bestemmelser eller andre bestemmelser som får betydning for adgangen til å organisere familiehjem som selvstendig virksomhet eller gjennom et aksjeselskap. Denne vurderingen hører under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
1 Adgangen til å trekke fra dokumenterte utgifter til fosterbarn

Kommunenes Sentralforbund har fastsatt veiledende satser for fosterhjem. Satsene vurderes årlig, og de angir en fordeling mellom utgiftsdekning og arbeidsgodtgjørelse. I Lignings-ABC 2011/12 er den skattemessige behandlingen av fosterforeldre omtalt på s. 603, og den skattemessige klassifiseringen av godtgjørelsen bygger på de veiledende satsene fra Kommunenes Sentralforbud.

Etter Skattedirektoratets syn vil klassifisering av godtgjørelsen som fosterforeldre mottar som utgangspunkt bygge på de veiledende satsene fra Kommunenes Sentralforbud. Dette innebærer at veiledende sats for utgiftsgodtgjørelse legges til grunn selv om fosterhjemsgodtgjørelsen kan avvike fra disse beløpene, for eksempel som følge av at godtgjørelsen er utredet av andre enn offentlige institusjoner eller det er spesielle forhold knyttet til barnet. Hensynet til likebehandling tilsier at det ikke er avgjørende hvem fosterhjemmet har avtale med eller hvordan fosterhjemmet drives.

Hvis utgiftsgodtgjørelsen etter søknad er satt høyere enn det som følger av de standardiserte satsene, og dette skyldes særlige forhold, vil det som hovedregel legges til grunn ved ligningen at utgiftsgodtgjørelsen er høyere enn det som følger av de veiledende satsene. Det vil imidlertid være et vilkår for fradrag utover de standardiserte satsene at det er søkt om ytterligere utgiftsdekning, det er ikke tilstrekkelig at det kan dokumenteres at utgiftene gjelder barnet.

Utgifter til dyrehold som ikke utgjør en næringsvirksomhet vil normalt ikke være skattemessig fradragsberettigede. Selv om dyrene kan være et moment ved valg av fosterhjem eller familiehjem i det enkelte tilfellet vil disse kostnadene normalt ikke ha tilstrekkelig tilknytning til inntekten fosterforeldrene mottar.

2 Organisering av familiehjem i aksjeselskap eller som selvstendig næringsvirksomhet

Som utgangspunkt er det anledning til å organisere en virksomhet i aksjeselskaps form. Dersom inntekten skyldes en personlig arbeidsinnsats, må det likevel vurderes hvem som i skattemessig sammenheng har rett til inntekten. Hvis det er den fysiske personen som er berettiget til godtgjørelsen på grunnlag av sin personlige innsats, må inntekten også skattlegges hos ham eller henne. Det vil da ikke ha betydning at inntekten overføres direkte til et aksjeselskap eller at avtalen angir et aksjeselskap som avtalepart.

Det er familiens og de fysiske personenes egnethet som er avgjørende for godkjennelsen som fosterhjem, og fosterfamiliens oppgave er av personlig karakter. Dette følger blant annet av barnevernloven § 4-22 der det fremgår at et fosterhjem er privat hjem med personer som har særlig evne til å gi barn et trygt og godt hjem.

På den bakgrunn er det etter Skattedirektoratets syn de fysiske personene som må tilordnes og skattlegges for inntekten som gjelder fosterhjemmet. Dersom inntekten i stedet overføres til et aksjeselskap eller tilsvarende foretak vil det være en etterfølgende inntektsanvendelse som ikke får betydning for beskatning av fosterforeldrene.

Etter Skattedirektoratets vurdering kan det ikke utelukkes at det i enkelte tilfeller vil være riktig at inntekten tilordnes et enkeltpersonforetak der innehaveren er godkjent, men det må vurderes konkret i det enkelte tilfellet om det utøves en selvstendig næringsvirksomhet i skattemessig forstand. For å bli ansett som selvstendig næringsdrivende er det et vilkår at den aktuelle personen for egen regning og risiko driver en vedvarende virksomhet som er egnet til å gi en netto inntekt. Det må foretas en konkret helhetsvurdering der et sentralt moment vil være hvem som har risikoen og ansvaret for resultatet. I tillegg vil blant annet skattyterens økonomiske risiko tillegges betydning.