Vi viser til møte og tidligere korrespondanse.

Saken gjelder den avgiftsmessige behandlingen av bedriftskantiner etter merverdiavgiftsreformen.

Etter 1. juli 2001 er det merverdiavgiftsplikt på all servering mot vederlag. Avgiftsplikten gjelder i motsetning til tidligere uavhengig av om det serveres til en lukket krets eller om offentligheten har adgang. Ellers må den aktuelle virksomheten ha en omsetning på over 30 000 kroner i løpet av en periode på 12 måneder og omsetningen må skje i næring for at virksomheten skal være avgiftspliktig.

Avgjørelsen av om en bedriftskantine driver i næring vil bero på en konkret vurdering blant annet av om virksomheten objektivt sett er egnet til å gå med overskudd over en viss tidsperiode. Avgiftsmessig anses dette vilkåret for å være oppfylt dersom virksomheten legger opp til å gå i balanse. Avgjørelsen beror på objektive kriterier, hvor det også legges vekt på det faktiske formålet med driften.

Etter det Finansdepartementet er kjent med blir kantinedrift i tilknytning til ulike virksomheter organisert på særlig to måter. En virksomhet kan drive sin egen kantine med egne ansatte og da som regel med tilskudd fra bedriftens øvrige virksomhet. Videre kan en virksomhet inngå en avtale med et selvstendig serviceselskap om at det skal foreta driften, eventuelt mot at virksomheten yter et tilskudd til kantinedriften via driftsselskapet.

Finansdepartementet understreker at det i utgangspunktet uavhengig av hvordan kantinen er organisert, ikke blir avgiftsplikt dersom kantinen ikke tar vederlag for sin servering. I slike tilfeller foreligger det ingen omsetning. Det samme vil være tilfelle hvor eksempelvis de ansatte kjøper inn mat på rundgang og hvor det organiseres matlaging og rydding etc. Selv om de ansatte her betaler et fast beløp pr. måned for slik servering, blir ikke dette ansett for å være avgiftspliktig omsetning.

Ved kantiner som drives i bedriften med egne ansatte, vil kravet til omsetning være oppfylt dersom det tas vederlag for serveringen. Dersom bedriften yter et tilskudd til driften, vil ikke dette beløpet anses for å være et vederlag for en avgiftspliktig tjeneste. For at kantinen skal være avgiftspliktig må kantinedriften i tillegg skje i næring. Dette innebærer at kantinevirksomheten etter en konkret vurdering blant annet må være egnet til å gå med overskudd. I forhold til avgiftsreglene vil dette være tilfelle når vederlaget fra serveringstjenestene minst dekker de direkte kostnadene (eksempelvis kostnader til innkjøp av mat) til kantinedriften og indirekte kostnadene i form av eksempelvis lønn til ansatte og renhold. Slik Finansdepartementet har forstått det, vil dette sjelden være tilfellet for kantiner som kun er åpne for virksomhetens ansatte.

Dette betyr at slike bedriftskantiner som hovedregel ikke blir merverdiavgiftspliktige. Disse kantinene skal derfor ikke beregne utgående merverdiavgift av serveringen, og har heller ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomheten.

Ved kantinedrift som forestås av et selvstendig serviceselskap, vil det som oftest foreligge en omsetning ved at brukerne betaler vederlag for matserveringen. Når det gjelder tilskudd som bedriften stiller til rådighet for entreprenøren, antar Finansdepartementet at ren driftsstøtte, herunder verdien av å stille lokaler og inventar til rådighet, ikke vil anses som vederlag for en avgiftspliktig tjeneste i forholdet mellom bedriften og entreprenøren. Beløpet er da ikke merverdiavgiftspliktig. Dersom støtten er direkte knyttet til reduksjon av prisene i kantinen eller knytter seg eksempelvis til antall serverte måltider, vil dette etter departementets mening anses for å være vederlag for en avgiftspliktig tjeneste. Dette medfører at støtten skal avgiftsberegnes i slike tilfeller så fremt kantinevirksomheten skjer i næring.

For at det skal foreligge næringsvirksomhet, må virksomheten blant annet være egnet til å gå med overskudd. Finansdepartementet antar at slike kantiner som hovedregel blir drevet i næring, og at det vederlag som tas fra brukerne derfor er merverdiavgiftspliktig. Dette vil imidlertid bero på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

En virksomhet som er avgiftspliktig vil ha fradragsretten for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomheten. Et serviceselskap som driver bedriftskantinen og hvor omsetningen skjer i næring, vil derfor ha fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelsene. Bedriften vil imidlertid ikke ha fradragsrett for inngående merverdiavgift knyttet til varer og tjenester som går til kost til ansatte. Dette følger av merverdiavgiftsloven § 22 første ledd nr. 3, jf. § 14 annet ledd nr. 1.

Med hilsen

Tor Lande

e.f. avdelingsdirektør

Erik Mæhlen Larsen

lovrådgiver