Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Uttalelse

Regulated Investment Company (RIC) og forholdet til artikkel 8 i skatteavtalen mellom Norge og USA

  • Publisert:
  • Avgitt 26.09.2025

Finansdepartementet har i en Competent Authority Arrangement inngått 29. oktober 2024 blitt enige med amerikanske myndigheter om at artikkel 20 i skatteavtalen mellom Norge og USA ikke skal anvendes på selskap eller innretninger som har status som Regulated Investement Company (RIC) etter Internal Revenue Code Subtitle A, Chapter 1, subchapter M, § 851 og § 852.

Den inngåtte avtalen aktualiserer spørsmålet om artikkel 8 i skatteavtalen omfatter utbytte betalt fra norske selskaper til RIC.

Skattedirektoratet legger til grunn at det i artikkel 8 i skatteavtalen mellom Norge og USA skal innfortolkes et krav om at mottaker må være «beneficial owner» av utbyttet som mottas for å kunne kreve redusert kildeskattesats, selv om dette ikke fremgår uttrykkelig av ordlyden. Direktoratet viser her til punkt 12 i kommentarene til artikkel 10 i OECDs mønsteravtale (2017) (mønsteravtalen).

Etter direktoratets syn vil kommentarer til mønsteravtalen på dette punkt være et tolkningsmoment. Det samme gjelder etterfølgende og oppdaterte kommentarer som har kommet til etter at skatteavtalen ble inngått.

Det har skjedd en utvikling i omtalen av konseptet «beneficial ownership» i kommentarene til mønsteravtalen. Det vises her spesielt til vurderingene rundt Collective Investment Vehicles (CIV) som er kommet til uttrykk i OECD-rapporten «The granting of treaty benefits with respect to the income of collective investment vehicles» av 23. april 2010.

Basert på rapporten ble det gjort visse tillegg om CIV i kommentarene til mønsteravtalen. I kommentarene til artikkel 1 i avsnitt 28 omtales dette slik:

“Because a “CIV” as defined in paragraph 22 above must be widely-held, hold a diversified portfolio of securities and be subject to investor-protection regulation in the country in which it is established, such a CIV, or its managers, often perform significant functions with respect to the investment and management of the assets of the CIV. Moreover, the position of an investor in a CIV differs substantially, as a legal and economic matter, from the position of an investor who owns the underlying assets, so that it would not be appropriate to treat the investor in such a CIV as the beneficial owner of the income received by the CIV. Accordingly, a vehicle that meets the definition of a widely-held CIV will also be treated as the beneficial owner of the dividends and interest that it receives, so long as the managers of the CIV have discretionary powers to manage the assets generating such income”.

RIC er, slik Skattedirektoratet forstår det, en veletablert og utbredt struktur i USA, for investeringer rettet mot en rekke markeder. Måten RIC vanligvis er organisert på synes å ha likhetstrekk med det som kommentarer i mønsteravtalen omtales som CIV. Selv om RIC, slik Skattedirektoratet forstår det, plikter å videreutdele mottatt utbytte til sine investorer, vil RIC-forvalter ha adgang til å gjøre beslutninger om salg og kjøp av underliggende investeringer. Dette gjelder selv om RIC-forvalter, som andre forvaltere, investerer etter et prospekt.

Skattedirektoratet forstår kommentarene slik at selv om det er enkelte begrensninger i forvalters disposisjon over utbytte i CIV-tilfellene, så skal ikke CIV være avskåret fra å kunne være beneficial owner. Etter Skattedirektoratets syn må kommentarene leses slik at disse begrensningene i forvalters disposisjon over utbytte heller ikke skal være til hinder for at RIC kan anses som beneficial owner etter artikkel 8 i skatteavtalen for utbytte som betales fra norske selskaper til RIC. Det presiseres at dette kun gjelder de RIC som tilsvarer CIV slik disse beskrives i kommentar 22 til mønsteravtalens artikkel 1.

Skattedirektoratet understreker at det alltid beror på en konkret vurdering hvem som er beneficial owner til et konkret utbytte. Omtalen av CIV i kommentarene til mønsteravtalen vil for RIC utgjøre et utgangspunkt for vurderingen, men øvrige tolkningsmomenter og forholdene i den konkrete saken må også tas i betraktning.