Tolkningsuttalelse om lavskattelandbestemmelsen i skatteloven § 10-63

Vi viser til e-post med vedlagt brev 7. mai 2025 til Finansdepartementet, hvor det anmodes om en tolkningsuttalelse. Finansdepartementet har sendt henvendelsen til Skattedirektoratet for behandling.

I henvendelsen vises det til at det har oppstått flere uavklarte rettsspørsmål knyttet til lavskattelandbestemmelsen i skatteloven § 10-63, etter Høyesteretts dom HR-2025-563-A Elopak. I lys av dette, ønskes det en uttalelse fra skattemyndighetene som avklarer hvordan lavskattebestemmelsen skal forstås. Det er stilt flere konkrete tolkningsspørsmål i den forbindelse.

Skattedirektoratet har publisert en kommentar til Elopak-dommen på skatteetaten.no, se Lavskatteland-vurderingen og EFTA-konvensjonen. Noen av de spørsmålene som tas opp i brevet, er kommentert i denne uttalelsen, og vi viser derfor til denne.

Etter Skattedirektoratets oppfatning må de tolkningsspørsmålene som tas opp i brevet måtte løses basert på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle, basert på det rettskildebildet som foreligger. Eksempelvis er det uttalt følgende i Skattedirektoratets domskommentar:

«Spørsmål som reiser seg etter dommen, er hva som nærmere bestemt kan anses som tyngende vilkår i lavskatteland-alternativet. Og i hvor lang tid selskapet konsekvent må ha valgt å la seg skattlegge høyt.

Siden lavskatteland-vurderingen skal knyttes opp mot det bransjetypiske (avsnitt 65), og fritaksmetodens formål om å forebygge kjedebeskatning (avsnitt 63 og 64), må svaret bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.»

Utover dette viser vi til at skattepliktige kan få avklart skattemessige virkninger av en konkret planlagt disposisjon, ved å be om en bindende forhåndsuttalelse etter skatteforvaltningsloven § 6-1. Dette vil kunne gi større forutsigbarhet for framtidige disposisjoner. Alternativt kan skattepliktige be om en veiledende forhåndsuttalelse etter skatteforvaltningsloven § 5-1.  

I henvendelsen reises det endelig spørsmål om Elopak-dommen medfører at Skattedirektoratets forskrift til skatteloven (FSSD) § 10-63-3, som navngir enkelte land som ikke anses som lavskatteland, må endres fordi den er i strid med skatteloven § 10-63. Dette begrunnes med at forskriftsbestemmelsen formulerer en annen norm enn den Høyesterett mener kan utledes av skatteloven.

Finansdepartementets myndighet etter skatteloven til å fastsette og ajourføre listene over land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland, samt gi utfyllende bestemmelser om dette, er delegert til Skattedirektoratet, jf. FSFIN § 10-63. Skattedirektoratet kan ikke se at FSSD § 10-63-3 er i strid med verken skatteloven eller delegeringsbestemmelsen.