KMVA 3255

Klager ble ved registreringsmelding datert 16.12.92 registrert i avgiftsmanntallet med virkning f.o.m 1. termin 1992. Virksomheten består av elektriske installasjonsarbeider samt detaljsalg av elektriske artikler.

På grunnlag av bokettersyn avholdt i januar 1993 for perioden 1. - 5. termin 1992, foretok Fylkesskattekontoret 21. april 1993 slik etterberegning av avgift:

”……”

Tilleggsavgift er ilagt med 100 %. Avgiften ble betalt før vedtaket om etterberegning ble truffet. Renter er følgelig beregnet frem til 10. februar 1993, jf merverdiavgiftsloven § 37, første ledd, andre punktum. Samlet etterberegnet beløp utgjør kr 348 282.

Etter først å ha hatt muntlig kontakt med fylkesskattekontoret, ble skriftlig klage avgitt av avgiftspliktige ved brev av 15. juni 1993.

Fylkesskattekontorets redegjørelse for saken, datert 28. oktober 1993, har vært forelagt klageren v/adv A, som har avgitt tilsvar ved skriv av 17. november 1993.

Saken ble mottatt i Skattedirektoratet 15. desember 1993.

Klagefristen anses overholdt. 

Saken er ikke innbrakt for domstolene.

Grunnlaget for etterberegningen:

  Videre vedlegges til nemndsmedlemmenes orientering kopi av følgende dokumenter:

Dok                                          Datert 2. Bokettersynsrapporten                   16.02.93 3. Varsel om etterberegning                24.03.93 4. Vedtak om etterberegning                22.04.93 5. Klagen                                  15.06.93 6. Brev fra fylkesskattekontoret 7. Brev fra advokat A til                  16.09.93    fylkesskattekontoret 8. Brev fra fylkesskattekontoret til       20.09.93        advokat A 9. Opphørsmelding                          27.11.93

Skattedirektoratet skal bemerke:

Klagen gjelder fylkesskattekontorets ileggelse av tilleggsavgift med 100 % av etterberegnet utgående avgift for perioden 1. - 5. termin 1992 med til sammen kr 166 575.

Bakgrunnen for etterberegningen var et kontrollbesøk fra Fylkesskattekontoret den 16. desember 1992 hos klageren, klager, som avdekket at selskapet ikke var registrert i avgiftsmanntallet til tross for at det hadde foregått avgifts-pliktig omsetning i hele 1992. Foranledningen for kontrollbe-søket var opplysninger på opphørsmelding datert 27.11.92 om at virksomheten i eiers personlige firma firmaet var opphørt 31.10.92, samtidig som det var registrert en forretning i Foretaksregisteret, men ikke i avgiftsmanntallet, på det samme stedet med det samme navnet.

Fylkesskattekontoret begrunner således etterberegningen med at klageren har drevet avgiftspliktig virksomhet i hele 1992 uten å ha vært registrert i avgiftsmanntallet, men oppkrevd avgift uten å innberette det til avgiftsmyndighetene.

Fylkesskattekontoret har påpekt at avgiftspliktige må anses å være vel kjent med avgiftsreglene, herunder plikten til å la seg registrere i avgiftsmanntallet. Han har drevet, og vært re-gistrert for samme type virksomhet i avgiftsmanntallet i to perioder tidligere, hvoretter avgiften i begge tilfellene (hovedsakelig) ble skjønnsmessig fastsatt pga ikke innsendte omsetningsoppgaver. Av klagen fremgår det at avgiftspliktige var klar over at omsetningsoppgaver skulle sendes inn 6 ganger i året. Han skal også ha sagt at han hadde vært "litt slapp" med registrering fordi det likevel ikke var noen penger i virksomheten som kunne avsettes til innbetaling av merverdiavgiften.

Etter fylkesskattekontorets oppfatning foreligger det følgelig en så kvalifisert form for avgiftsunndragelse over lengre tid at det foreligger grunnlag for å benytte 100 % tilleggsavgift.

Klageren v/advokat A mener derimot at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 73 ikke foreligger i det hele tatt, subsidiært at tilleggsavgiften må minskes.

Han mener at formelle feil, som det at registreringsmelding ikke var sendt inn på foreskrevne blanketter iht merverdiavgiftsloven § 27 og § 28, ikke alene gir hjemmel for å ilegge tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 73. I opphørs-meldingen for det personlige firmaet som eksisterte forut for det aksjeselskapet som denne saken dreier seg om, opplyste klageren at han selv begynte i fast stilling i det nystartede firmaet Klager fra 01.01.92. På tidspunktet for innsendelsen av opphørsmeldingen, den 27. november 1992, visste altså fylkesskattekontoret at det tidligere personlige firmaet var opphørt fra 31. oktober 1991, og at eier hadde begynt i det nystartede aksjeselskapet med samme navn. Følgelig hadde de tilstrekkelig med opplysninger for å vite at det var startet et nytt aksjeselskap selv om registeringsmelding ikke var innsendt.

Det at det ikke var gitt melding i påbudt skjema, kan etter klagerens mening derfor ikke gi grunnlag for tilleggsavgift. At registrering av firmaet ikke var skjedd, kjente han ikke til fordi alle formaliteter var overlatt til firmaets revisor.

For en mere detaljert gjennomgang av partenes anførsler, viser vi til inntakene foran i innstillingen.

Som det fremgår ovenfor, har klageren ved Klager i hele 1992 drevet en betydelig avgiftspliktig virksomhet uten å ha vært registrert i merverdiavgiftsmanntallet, samtidig som det ved utfakturering er blitt beregnet og oppkrevd utgående merverdiavgift på arbeidsytelser og varesalg.

En henviser i denne forbindelse til bestemmelsene i merverdiavgiftsloven § 44 andre og tredje ledd, som lyder:

”….”

Videre fremgår det av dokumentene at fylkesskattekontoret ved vedtak av 27. august 1992 skjønnsmessig etterberegnet det ansvarlige selskapet med kr 20 495 for 1. termin 1992 p g a manglende innsendt omsetningsoppgave. I henhold til opplysninger på opphørsmelding om opphør av den personlige virksomheten 31.10.91, ble etterberegningen frafalt av fylkesskattekontoret. I og med at aksjeselskapet ble etablert den 01.01.92, skulle skjønnsfastsettelsen naturligvis vært henført til dette sel-skapet. Når så ikke skjedde, må det ha vært helt åpenbart for klageren at fylkesskattekontoret ikke kjente til at han hadde fortsatt den avgiftspliktige virksomheten i aksjeselskaps form. Av samme grunn er det heller ikke sannsynlig at eiers påstand om at han samtidig med utfylling av opphørsmeldingen for det personlige selskapet opplyste at han hadde startet aksjeselskap, medfører riktighet. Det er heller ikke dokumentert. Det eneste som ble opplyst i opphørsmeldingen var at han "begynte 1/1-92 i fast stilling i Klager".

Skattedirektoratet legger etter dette til grunn at klageren har unnlatt å registrere virksomheten i avgiftsmanntallet og å sende inn omsetningsoppgaver. Det siste er tilmed innrømmet i klagen hvor eier uttrykker at "jeg var selvfølgelig klar over at moms skulle innsendes 6 gg pr år, men ventet på utfylte blanketter fra fylkesskattekontoret".

Anførselen fra advokat A om at fylkesskattekontoret i og med innsendelsen av opphørsmeldingen for det personlige selskapet den 27. november 1992, hadde tilstrekkelig med opplysninger for å vite at det var startet et nytt aksjeselskap selv om registreringsmelding ikke var innsendt, er irrelevant i denne sammenheng. Det utelukker ikke på noen måte at avgift kunne vært unndratt. Videre er det at den manglende registreringen ble avdekket ikke avgiftspliktiges fortjeneste. Tvert imot. Det sentrale er, som det fremgår ovenfor, at eier siden begynnelsen av januar 1992 frem til kontrollbesøket 16.12.92 drev en betydelig avgiftspliktig virksomhet uten å gi opplysninger om virksomheten til fylkesskattekontoret. Det at fylkesskattekontoret klarte å avdekke dette forholdet først ved kontrollbesøket 16.12.92 endrer ikke dette faktum.

Merverdiavgiftsloven § 73 bestemmer at: "Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, og statskassen derved er eller kunne ha vært unndratt avgift, kan utover avgift fastsatt etter §§ 55 og 56 ilegges tilleggsavgift med inntil 100 pst. Fastsettelse kan foretas inntil 10 år etter utløpet av vedkommende termin. Bestemmelsene i § 56 gjelder tilsvarende.

For så vidt angår ansvar etter denne paragraf svarer den avgiftspliktige for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger."

Skattedirektoratet er etter dette enig med fylkesskattekontoret i at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er tilstede i dette tilfellet. En anser det godtgjort at klageren har søkt å unndra seg avgift og at forholdet således må betraktes som meget gra-verende. Det dreier seg om vesentlige beløp som ville blitt unndratt dersom forholdet ikke var blitt avdekket ved fylkes-skattekontorets kontroll av 16.12.92. En finner likevel å kunne foreslå at tilleggsavgiften, som er ilagt med hjemmel i merver-diavgiftsloven § 73, settes ned til 70 % av etterberegnet beløp.  

Skattedirektoratet tilrår etter dette at det treffes slikt

                  v e d t a k:

Tilleggsavgiften settes ned til 70 %.

  KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer (Wilberg, Martinsen, Kirkenær,Andersen og Hansen) har alle sagt seg enig i Skattedirektoratets innstilling.

 V e d t a k:

  Som innstilt.