KMVA 4492

Ingress : Kl. nr. 4492. Frisørvirksomhet. Langvarig virksomhet med årlig omsetning noe over beløpsgrensen etter mal. § 28 ble ansett som næringsvirksomhet. Aktiviteten var en videreføring av tidligere registrert virksomhet, som var slettet etter at omsetningen falt under registreringsgrensen.

Tilleggsavgift var ikke ilagt.

Klagenemnda stadfestet innstillingen enstemmig.

Bransje :

Frisørvirksomhet

Stikkord :

registreringsplikt  næringsvirksomhet

Mal :

§ 10 § 28 § 55 første ledd nr. 1

Ival :

Forskrift :

Fvl :

 

LMT   IBS-LMT/ack        Dato for Skattedirektoratets innstilling : 30. oktober 2000

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den 13. desember 2000 i klagesak nr. 4492 vedrørende reg. nr.,

Skattedirektoratet har avgitt slik

i n n s t i l l i n g :

Klager er registrert i avgiftsmanntallet fra 3. september 1999 for frisørvirksomhet.

Etter bokettersyn for årene 1990 til og med 3. termin 1999 fattet fylkesskattekontor den 26. januar 2000 følgende vedtak om økning av avgift med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 55 første ledd nr. 1 og § 37 :

 

  Etterberegnet avgift og renter utgjør totalt kr 106.382. Det er ikke ilagt tilleggsavgift.

Klage datert 5. februar 2000 er innkommet innenfor klagefristen.

Saken er mottatt i Skattedirektoratet den 3. april 2000.

Fylkesskattekontorets redegjørelse er sendt klager. Det er ikke kommet inn tilsvar.

Saken er ikke bragt inn for domstolene.

./. Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen til nemndsmedlemmene : Dokument nr.   2 : Bokettersynsrapport datert 6. september 1999 Dokument nr.   3 :  Klagers kommentarer til bokettersynsrapporten, datert 9. oktober 1999 Dokument nr.   4 :  Varsel om etterberegning av 11. november 1999 Dokument nr.   5 :  Klagers brev til Sivilombudsmannen av 17. november 1999 Dokument nr.   6 :  Klagers kommentarer til varsel om etterberegning, datert 17. november 1999 Dokument nr.   7 :  Sivilombudsmannens brev til klager av 22. november 1999 Dokument nr.   8 :  Vedtak om etterberegning av 26. januar 2000 Dokument nr.   9 :  Klage av 5. februar 2000 Dokument nr. 10 :  Søknad om ettergivelse av 5. februar 2000 Dokument nr. 11 :  Fylkesskattekontorets orientering til klager av 3. mars 2000 Dokument nr. 12 :  Fylkesskattekontorets redegjørelse for saken av 30. mars 2000 Dokument nr. 13 :  Revisors redegjørelse for opplysninger om vareforbruk

Saken gjelder : Saken gjelder hvorvidt klager har drevet næringsvirksomhet i perioden 1990 til 1999.

Tjenester som gjelder frisørvirksomhet er registrerings- og avgiftspliktige etter merverdiavgiftsloven § 28, jf. § 13 annet ledd nr. 11. Forutsetningen er at tjenestene er ytt som ledd i næring, jf. § 10 første punktum, og med omsetning per tolv måneder på mer enn kr 30.000.

Klager har drevet praksis som herrefrisør i  i flere tiår. Den 30. mars 1973 ble han slettet fra avgiftsmanntallet, da han etter egne opplysninger hadde omsetning under minstegrensen for registrering, jf. merverdiavgiftsloven § 28.

Da fylkesskattekontoret ble kjent med at klager drev frisørvirksomhet i lokaler i  uten at virksomheten var registrert, ble det avholdt kontroll for årene 1990 til 1999.

  Som følge av denne ble han engangsregistrert i merverdiavgiftsmanntallet og avgift etterberegnet. Virksomheten skal nå være opphørt på grunn av sykdom.

I tillegg til klage over vedtaket er det søkt om ettergivelse av avgift etter merverdiavgiftsloven § 69 (dokument nr. 10). Ettergivelsessaken er stilt i bero i påvente av avgjørelse i klagesaken.

Næringsvirksomhet Fylkesskattekontoret har vurdert klagers aktivitet som registreringspliktig næringsvirksomhet.

Det er vist til at virksomheten har vært langvarig og har vært drevet fra fast forretningsadresse i leide lokaler, med reklameskilt og faste åpningstider, samt prisliste som viste at tjenestene ble tilbudt allmennheten. Omsetningen har nådd registreringsgrensen i alle ettersynsårene.

De fleste årene i ettersynsperioden er overskuddet fra virksomheten oppgitt under post 2.7.4 i selvangivelsen som næringsinntekt.

Selve skjønnsfastsettelsen er bygget på klagers eget noteringshefte med bilag, som ble fremlagt under bokettersynet. Heftet inneholdt lister over ukeomsetning og sammendrag av årsomsetning. Bilag er framlagt for perioden 1992 til 1999. Noteringsheftet viste følgende omsetning :

termin  Brutto omsetning

3/90  36.271

3/91  35.755

3/92  35.790

3/93  36.698

3/94  41.983

3/95  38.061

3/96  38.512

3/97  37.104

3/98  36.914

1/99  se sum under

2/99  se sum under

4/99  13.790

  Utgående avgift er fastsatt på grunnlag av klagers egne registrerte omsetning. Etter eget utsagn har klager ikke omsatt hårprodukter og andre varer etter 1990, annet enn som behandlingsvarer.

Det er gitt fradrag for inngående avgift på kostnader som er dokumentert med bilag. Dette er utgifter til strøm. Klager har videre påberopt utgifter til kjøp av varer. I følge regnskapsheftet utgjør varekjøpene totalt kr 13.666 inkl. mva. i perioden. Ved skjønnsutøvelsen er det ikke innrømmet fradrag for inngående avgift for disse kostnadene, under henvisning til merverdiavgiftsloven § 25.

Avgiften er periodisert til 3. termin for alle år i etterberegningsperioden, unntatt 1999, da avgift er henført til 1., 2. og 4. termin.

Klager anfører at han ikke har drevet næringsvirksomhet som frisør.

Den aktiviteten som er utøvet må anses som hobby, som er utøvet for hygge og sosial kontakt. Det vises til at kundene har vært eldre mennesker, at driften bare såvidt har gått med overskudd og at lokalene er uegnede for frisørvirksomhet. I forbindelse med sykdom har salongen vært stengt i kortere og lengre perioder.

Klager mener dessuten at det ikke bør etterberegnes avgift for omsetning så langt tilbake i tid som ni år. Det vises til manglende informasjon og krav fra avgiftsmyndighetene, dvs. passivitet, og at virksomheten var kjent for likningsmyndighetene gjennom årlig innsendt selvangivelse.

Subsidiært mener klager at fylkesskattekontoret ved å slette ham fra avgiftsmanntallet har fritatt ham fra å betale avgift.

Klager påberoper god tro, og at det i hans brev av 20. mars 1972 (vedlegg 1 til dokument nr. 9) ikke kan innfortolkes at han skulle avslutte frisørvirksomheten, men derimot at han skulle slutte å føre salgsvarer.

Skattedirektoratet bemerker at det avgjørende for avgiftsplikten i saken er hvorvidt aktiviteten i etterberegningsperioden er hobbyvirksomhet utenfor loven eller registreringspliktig næringsvirksomhet, jf. merverdiavgiftsloven § 10 første punktum.

  Merverdiavgiftsloven har ingen definisjon av næringsbegrepet. Det finnes imidlertid noe praksis på området, og det er antatt at avgrensningen i betydelig grad faller sammen med tilsvarende begrep i skatteloven. Generelt omfattes aktivitet for utøverens regning og risiko, som er egnet til å gi overskudd, så fremt den er av et visst omfang og varighet.

Vurderingen er objektiv, slik at utøverens subjektive oppfatning av virksomhetens karakter ikke er avgjørende. Dog kan det i tvilstilfelle legges en viss vekt på formålet med aktiviteten, der dette er objektivt konstaterbart. Skattedirektoratet bemerker for øvrig at rettsvillfarelse normalt ikke fritar for plikter etter merverdiavgiftsloven.

Frisørvirksomheten er drevet for klagers regning og risiko. Frisørtjenester er også etter sin art egnet til å gi overskudd for utøveren. Gjennom hele etterberegningsperioden har omsetningen av avgiftspliktige tjenester ligget over registreringsgrensen etter merverdiavgiftsloven § 28, selv om det er tale om forholdsvis små beløp.

Klager har anført at virksomheten er drevet som en hobby, for å opprettholde sosial kontakt, og til tilnærmet selvkost. Driften har for øvrig ikke noe år gitt vesentlig overskudd, og dersom avgift etterberegnes går virksomheten med tap. Klager levde av trygd i perioden.

Samtidig er overskuddet fra driften oppgitt til likningsmyndighetene som næringsinntekt. Klager har således oppfattet seg som næringsdrivende i forhold til skatteloven, men ikke i forhold til merverdiavgiftsloven.

Klager har opplyst at salongens beskaffenhet har vært så pass dårlig at den reelle konkurransen med de øvrige frisersalongene i området har vært begrenset.

Skattedirektoratet vil til dette bemerke at til tross for salongens enkle beskaffenhet, er tjenestene tilbudt  allmennheten i konkurranse med øvrige næringsdrivende, gjennom offentlig tilgjengelige lokaler med reklameskilt utenfor.

Klager har oppgitt at kundene i det vesentlige har vært pensjonister. Legger man til grunn omsetningen på kr 30-40.000 hvert år, og pensjonistprisen på kr 50 per klipp, er det klippet mellom 600 og 800 personer i året. 

  Dette viser etter Skattedirektoratets oppfatning at virksomheten har hatt et ikke ubetydelig omfang.

Aktivitetens omfang må også ses i sammenheng med at virksomheten er drevet kontinuerlig over mange år, som fortsettelse av avgiftspliktig virksomhet. Avbrudd som følge av sykdom svekker ikke dette inntrykket. Klager har anført at aktiviteten var betydelig redusert, men ikke at den har vært vesentlig endret i karakter.

Skattedirektoratet finner etter en helhetsvurdering ikke å kunne legge avgjørende vekt på klagers anførte hobbyformål og aktivitetens begrensede omfang og forholdsvis enkle form. Klagers frisørvirksomhet blir da å regne som næring i forhold til merverdiavgiftslovens regler.

Virksomheten skulle etter dette vært registrert i avgiftsmanntallet, jf. merverdiavgiftsloven § 28. Hjemmel for etterberegning av merverdiavgift følger av § 55 første ledd nr. 1, da det ikke er innsendt omsetningsoppgaver.

Skjønnsfastsettelsen er bygget på klagers egne nedtegninger over omsetning og utgifter. Kjøp av varer er oppført i klagers regnskapshefte under utregning av overskudd, men mangler bilag. Fylkesskattekontoret har ikke gitt fradrag for inngående avgift på anskaffede varer til bruk i virksomheten, da utgiftene ikke er dokumentert med bilag, jf. merverdiavgiftsloven § 25.

Skattedirektoratet finner det likevel sannsynlig at klager har hatt noe forbruk av varer i virksomheten i perioden. Da klagers noteringshefte synes å gi en rimelig tilfredsstillende beskrivelse av virksomheten, foreslås at fradrag for inngående avgift økes i samsvar med klagers egne opptegninger. Disse er det redegjort for i vedlegg nr. 13. Skattedirektoratet legger til grunn at klagers opptegninger gjelder varekostnad inkludert avgift. Det finnes hensiktsmessig å henføre endringen til samme terminer som den øvrige fastsettelsen.

Dette gir følgende endring av skjønnet :

 

For årene 1991, 1992 og 1993 har avgiftspliktige ikke registrert varekostnader. Samlet økning av fradragsberettiget inngående avgift blir etter dette kr 2.522. Beregnede renter etter merverdiavgiftsloven § 37 må reduseres tilsvarende.

For øvrig har Skattedirektoratet ingen bemerkninger til oppbygningen av skjønnet.

Tilleggsavgift Fylkesskattekontoret har etter en totalvurdering av klagers alder og utsagn om sykdom ikke ilagt tilleggsavgift.

Skattedirektoratet har ingen bemerkninger til dette.

Konklusjon Skattedirektoratet tilrår etter dette følgende

v e d t a k :

Det påklagede vedtak stadfestes, dog slik at det innrømmes fradrag for inngående avgift på varekjøp med til sammen kr 2.522 for etterberegningsperioden. Beregnede renter etter merverdiavgiftsloven § 37 minkes tilsvarende.

 

  KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE : Klagenemndas medlemmer (Dons Heinfjell, Martinsen, Andersen, Omdal og Haugerud) har alle sluttet seg til Skattedirektoratets innstilling.

v e d t a k :

Som innstilt.