KMVA 5988B

Saken gjelder:

Saken gjelder klage på skattekontorets vedtak om delvis dekning av  sakskostnader i forbindelse med Klagenemndas avgjørelse i klagesak 5988 A, hvor Klagenemnda opphevet sitt eget vedtak. I skattekontorets vedtak ble det kun innrømmet sakskostnader for den delen av beløpet som knyttet seg til selve klagebehandlingen. Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Stikkord: Sakskostnader

Bransje: Drift av hoteller, pensjonater og moteller med restaurant

Fvl: § 36

 

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Skatt x har avgitt slik

i n n s t i l l i n g :

Avgjørelse i møte 27. april 2009 i sak nr 5988B vedrørende Klager ANS.

Saken gjelder skattekontorets delvis avslag på krav om dekning av sakskostnader i forbindelse med Klagenemndas avgjørelse i møte den 10. desember 2008 (KVMA-2008-5988 A).

Klagenemnda fattet i klagesak nr 5988 A vedtak om å omgjøre sin avgjørelse i klagesak nr 5988 vedrørende ilagt tilleggsavgift knyttet til anskaffelse av personbil. I avgjørelsen i klagesak nr 5988 ble den påklagede del av skattekontorets vedtak av 21. februar 2007 om ileggelse av tilleggsavgift på kr 13 400 vedrørende anskaffelse av personbil stadfestet.

I brev datert 23. desember 2008 fremsatte advokat A i Advokatfirmaet B krav om dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven § 36 med til sammen kr 66 320 på vegne av klager.

Ved vedtak av 14. januar 2009 fattet skattekontoret vedtak om å tilkjenne sakskostnader i saken med totalt kr 57 200.

Ved brev av 15. januar 2009 blir skattekontorets vedtak påklaget.

Klagen er rettidig.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 Dok.nr. Dokument  Dato

1 Avgjørelse i klagesak nr 5899 A   11.12.08 2 Krav om dekning av sakskostnader  23.12.08 3 Krav om dekning av sakskostnader  14.01.09 4 Klage på vedtak om avkortning av sakskostnader  15.01.09 5 Kommentarer til innstillingen  26.03.09

 Sakens faktum

Den ilagte tilleggsavgiften har sin bakgrunn i at klager ved innsendelse av korrigert omsetningsoppgave for 4. termin 2005 krevde fradrag for inngående avgift knyttet til anskaffelse av en personbil. I den korrigerte omsetningsoppgaven var det krysset av for at det var gitt en merknad, og følgende fremgikk av merknaden:

”Korrigert ing. avg. post 8. gjelder kjøp av volkswagen Sharon flerbruksbil, 7 seter registrert som personbil. Vi har fått opplyst at bilen bl.a. brukes til transport av gjester vd KLAGER”

Klagenemnda fastholdt skattekontorets og Skattedirektoratets syn om at det var riktig å ilegge tilleggsavgift i det tilfelle klager hadde fradragsført inngående avgift knyttet til anskaffelse av en personbil.

Klager anmodet om fornyet behandling av Klagenemndas vedtak ved brev av 25. januar 2008.

I vedtak av 10. desember 2008 ga Klagenemnda klager medhold, slik at ilagt tilleggsavgift knyttet til anskaffelse av personbil ble opphevet.

Saken gjelder behandling av skattekontorets vedtak av 14. januar 2009 om delvis dekning av krav på sakskostnader.

Det siteres fra skattekontorets vedtak:

”Etter forvaltningsloven § 36 skal en part tilkjennes dekning for vesentlige saksomkostninger som har vært nødvendig for å få endret et vedtak når vedtaket blir endret til gunst for parten, med mindre endringene skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens eller forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det.

Bestemmelsen oppstiller med andre ord to grunnvilkår for å kunne tilkjenne sakskostnader. Parten må oppnå å få vedtaket endret, og grunnlaget for endring må være at det foreligger visse feil ved det opprinnelige vedtak.

Vesentlighetskriteriet innebærer visse begrensninger i dekningen. Det typiske som dekkes er utgifter til advokat og utgifter til annen sakkyndig bistand. Derimot vil partenes tap som følge av tidsspille normalt ikke bli dekket. Videre kan det nevnes at parten ikke har krav på dekning av godtgjørelse for eget arbeid med saken og at tapt arbeidsfortjeneste bare unntaksvis vil bli erstattet.

Nødvendighetskriteriet stiller opp en ytterligere begrensning i kravet på saksomkostninger. I prinsippet er det ingen øvre beløpsgrense for forvaltningens plikt til å dekke omkostninger etter forvaltningsloven § 36. Vurderingen må ta utgangspunkt i partenes subjektive oppfatning og ikke om utgiftene objektivt sett har vært nødvendige for å endre vedtaket. Det er derfor ikke ubetinget avgjørende om utfallet ville ha blitt det samme uten advokatbistand.

Det følger av nødvendighetsvilkåret at bare kostnader som har påløpt etter at Klagenemndas vedtak er truffet, i vårt tilfelle 18. oktober 2007, vil bli dekket.

I tillegg er det kun saksomkostninger som knytter seg til tiden fra vedtakstidspunktet til omgjøringstidspunktet, og som gjelder saken, som kan søkes dekket. Dette vil si at kostnader påløpt i perioden 18. oktober 2007 til 10. desember 2008 i utgangspunktet kan dekkes. Omgjøringsklagen er datert 25. januar 2008. Forslag til innstilling ble sendt klager 1. juli 2008, og kommentarer til nevnte innstilling ble mottatt ved brev av 8. august 2008.

I herværende sak er det totalt fremsatt krav på kr 66 320.

Oversikt viser at det er utført arbeid i perioden etter at omgjøringsklagen er sendt skattekontoret, 25. mars 2008 – 16. mai 2008 (før forslag til innstilling ble oversendt), og etter at kommentarer til innstiling er oversendt skattekontoret (15. august 2008 – 4. november 2008). Skattekontoret kan ikke se at dette arbeidet knytter seg til å få omgjort Klagenemndas vedtak.

Det fremgår av den oppstilte timelisten at et beløp på kr 3 800, gjennomgang av vedtaket, ble gjennomført den 23. desember 2008. Dette er etterfølgende arbeid, som ikke kan søkes dekket.

Etter dette vil kr 57 200 (66 320 – 9 120) tilkjennes.”

Klagers innsigelser

I klagen anføres det at klager ikke kan se at det er grunnlag for en innskrenkende fortolkning av forvaltningsloven § 36, slik skattekontoret har lagt til grunn, ved kun å innrømme fradrag for kostnader påløpt i visse perioder av hans prosessfullmektiges  saksbehandling av saken. Ovennevnte kan etter klagers oppfatning ikke utledes av lovens ordlyd hvor det følger at “når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket“.

Klager anfører videre at skattekontoret ikke har henvist til andre rettskilder som grunnlag for sitt standpunkt, og det legges til grunn av klager at en naturlig fortolkning av forvaltningsloven § 36 ikke gir grunnlag for å avskjære deler av sakskostnadene, selv om tidsbruken ikke er direkte rettet opp mot produksjon av den skriftlige anmodningen om omgjøring, eller innstillingen til Klagenemnda for merverdiavgift, slik skattekontoret har lagt til grunn. I den forbindelse anfører klager at det er naturlig at det påløper kostnader til vurderinger utenom kostnader som er direkte relatert til ovennevnte skriv. I dette tilfelle dreide det seg blant annet om vurdering av behov for å presisere våre synspunkter nærmere, og drøftelser av saken mellom tidligere saksbehandler C som sluttet i B, og undertegnede. E-post korrespondanse kan om ønskelig fremlegges som dokumentasjon.

Videre anfører klager at når det gjelder kostnader til gjennomgang av klagenemndsavgjørelsen på totalt 31 sider, legger klager til grunn at også dette må anses som nødvendige omkostninger for endring av vedtaket. Å unnlate å gjennomgå og vurdere premissene for avgjørelsen når den foreligger, ville slik klagers prosessfullmektig oppfatter det vært faglig uforsvarlig, og kan således ikke betraktes som unødvendige saksomkostninger for endring av vedtaket. I den forbindelse påpeker klager at den endelige innstillingen til Klagenemnda for merverdiavgift, dvs etter våre innspill i august 2008, aldri ble fremlagt oss for vurdering, og at grunnlaget for Klagenemndas vedtak derfor ikke var kjent for oss før vi mottok avgjørelsen i desember 2008.

Avslutningsvis nevner klager at han av prosessøkonomiske grunner valgte ikke å innhente dokumentasjon for kostnader påløpt i forbindelse med den opprinnelige klagesaken, selv om dette også er kostnader som faller innenfor forvaltningsloven § 36.

Skattekontorets vurdering

Med bakgrunn i organisasjonsendringer av skatteetaten fra 1. januar 2008 er det foretatt tilhørende regelendringer i merverdiavgiftsloven med virkning fra samme dato.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 57a at, ”Dersom Klagenemnda for merverdiavgift endrer et vedtak til gunst for klageren, avgjør skattekontoret saker om dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven § 36 første ledd. Skattekontorets vedtak etter første ledd kan påklages til Klagenemnda for merverdiavgift.”

Forvaltningsloven § 36 første ledd har følgende ordlyd: ”Når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det.”

Vi bemerker at Klagenemndas vedtak i møte den 10. desember 2008 innebar en endring til klagers gunst i forhold til fylkesskattekontorets vedtak av 21. februar 2007 og Klagenemndas vedtak av 18. oktober 2007.

Utgangspunktet er at klagers sakskostnader skal dekkes fullt ut så lenge de er vesentlige og har vært nødvendige for å endre vedtaket. Ordlyden i forvaltningsloven § 36 første ledd forutsetter en konkret, skjønnsmessig vurdering av om kostnadene er ”nødvendige”. Ifølge Ot prp nr 3 (1976-77) side 101 må det legges vesentlig vekt på feilens art og sakens vanskelighetsgrad. Videre må man også ta hensyn til om saken har et komplisert faktum. Når det gjelder klagers anførsel om at skattekontoret har foretatt en innskrenkende fortolkning av forvaltningsloven § 36 i forhold til kostnader som ikke direkte kan henføres til produksjon av anmodningen og at skattekontoret ikke har dekning for en slik fortolkning, vil skattekontoret bemerke følgende:

Etter skattekontorets oppfatning følger det direkte av ordlyden i forvaltningslovens § 36 at det må foreligge årsakssammenheng mellom kostnadene og en endring av vedtaket.

Dette medfører at kostnader påløpt i forkant av et vedtak, eller kostnader til etterarbeid etter at omgjøringsvedtak foreligger faller utenfor ordlyden i forvaltningsloven § 36, da kostnadene ikke har vært nødvendige for å få endret vedtaket.

Skattekontoret har dermed avgrenset positivt mot kostnader til etterarbeid i saken, i form av gjennomgang av Klagenemndas vedtak. Det faller utenfor ordlyden i forvaltningsloven § 36. Skattekontoret kan ikke se at en gjennomlesning av Klagenemndas avgjørelse om å oppheve sitt eget vedtak, er en nødvendig kostnad for å få endret vedtaket.

Skattekontoret vil i tillegg vise til klagesak nr 3936 av 22. april 1998 som omfatter krav om dekning av sakskostnader, hvor Skattedirektoratet uttaler følgende og hvor Klagenemnda var enig:

”Fvl. § 36 gir heller ikke rett til dekning for arbeid påløpt etter klageinstansens vedtak. Det må derfor gjøres fradrag for 1 time som er beregnet for gjennomgang av klagenemndas avgjørelse.”

Videre avgrenset skattekontoret mot kostnader påløpt i perioden 25. mars 2008 til 16. mai 2008 og 15. august 2008 til 4. november 2008, som ifølge kommentarfeltet til innsendte timeliste knytte seg til følgende arbeid:

25.03.2008 0,5 timer  omgj. brev 16.05.2008 0,3 timer  Tlf samt m daglig leder 15.08.2008 0,5 timer  Samt m C 09.10.2008 0,5 timer  Gj. gang e-post x2 C 04.11.2008 1 time    Brev t/f enhetsreg.

Det er i klagen ikke opplyst hvilket arbeid som er utført i forhold til de to første postene, og det er heller ikke opplyst om de nevnte postene har noen tilknytning til anmodningen. Skattekontoret kan således ikke se at nevnte arbeid har vært nødvendig for å få endret vedtaket.

Når det gjelder samtalen med en tidligere ansatt og gjennomgang av e-post fra denne, vil skattekontoret bemerke at etter vårt syn skal slikt arbeid ikke dekkes etter forvaltningsloven § 36. Vi vet ikke hva dette dreier seg om, og generell diskusjon mellom prosessfullmektigen og en tidligere ansatt skal ikke belastes staten. Dette er også kostnader som er påløpt etter at klager hadde innsendt kommentarer til innstillingen.  I den forbindelse skal det også påpekes at klager har fått dekket kostnadene for det arbeid som gjelder gjennomgang av skattekontorets forslag til innstilling og deretter kommentarer til innstillingen i brev av 8. august 2008. Vi kan ikke se at klager har henvendt seg til avgiftsmyndighetene i sakens anledning i tidspunktet etter at kommentarene var innsendt.

Tilsvarende betraktninger må gjelde vedrørende arbeide den 4. november 2008, som er et brev til enhetsregisteret. Denne kostnaden relaterer seg ikke til anmodning om omgjøring av Klagenemndas vedtak, og dekkes heller ikke i medhold av forvaltningsloven § 36. 

Klagers merknader til skattekontorets innstilling

Klager anfører at som tidligere påpekt er alle fakturerte timer i perioden januar 2008 til desember 2008, kun relatert til den aktuelle omgjøringssaken.

Fra klagen hitsettes følgende:

”Når det gjelder de timene som er påløpt før nytt vedtak av klagenemnda i desember 2008, som etter Skatt Xs oppfatning ikke er dekningsberettigede iht. forvaltningsloven § 36, vises det til vedlagte dokumentasjon som synliggjør at dette vedrøtet saken. Vedlagt følger kopi av brev fra selskapet og e-post fra tidligere saksbehandler C (bilag 1-3). Teksten vedrørende 1 time først den 4. november 2008 er beklageligvis feil tekstet, og gjelder vurderinger i lys av innspillene fra C i forannevnte e-poster. Vi har ikke bistått selskapet overfor enhetsregisteret.

Det fastholdes at timene brukt på gjennomgangen av selve klagevedtaket i desember 2008 må omfattes av retten til dekning for nødvendige saksomkostninger. Som tidligere nevnt ble det ikke gitt innsyn i Skatt Xs endelige innstilling til Klagenemnda for merverdiavgift, og vi hadde derfor ikke mulighet til å gjøre denne nødvendige gjennomgangen før klagenemndas endelige vedtak forelå.”

Skattekontorets merknader til klagers kommentarer

Bilag 1 er et brev datert 7. mai 2008 fra klager til hans prosessfullmektig, som gjelder disponering av tilgodebeløp vedrørende omsetningsoppgaven for hhv 6. termin 2007 og 1. termin 2008. Skattekontoret kan ikke se at dette dokumentet bekrefter at det arbeid som er utført i perioden 25. mars 2008 til 16. mai 2008 relaterer seg til anmodning om omgjøring av Klagenemndas vedtak.

Bilag 2 er kopier av 3 e-poster datert hhv 7. august, 25. august og 2. oktober 2008. Den første e-posten er fra advokat A til C (tidligere ansatt), mens de to neste er fra C til advokat A. Den første e-posten viser bare til noe som er avtalt, mens de to siste inneholder tanker fra C knyttet til det som var poenget i selve omgjøringsanmodningen datert 1. juli 2008. Skattekontoret kan ikke se at disse e-postene relaterer seg til anmodningen om omgjøring av Klagenemndas vedtak. Skattekontoret vil i tillegg bemerke at på dette tidspunktet hadde skattekontoret innarbeidet klagers kommentarer på skattekontorets innstilling, samt oversendt innstillingen til Klagenemnda for behandling.

Når det gjelder klagers anførsel knyttet til gjennomlesing av Klagenemndas vedtak, vil skattekontoret vise til det vi tidligere har anført om dette forholdet.

Skattekontoret kan for øvrig ikke se at det fremkommer nye opplysninger eller anførsler i klagers kommentarer til innstillingen.  

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret tilrår etter dette at det treffes slikt

v e d t a k:

Skattekontorets vedtak av 14. januar 2009 stadfestes.

 KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemdas medlemmer Rivedal, Langballe, Omdal og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling. Kloster sa seg inhabil.

V e d t a k:

Som innstilt.