KMVA 6237

 Saken gjelder:

1) Etterberegning av utgående avgift for påkostning ved salg av brukte biler. Etter skattekontorets oppfatning var det ikke grunnlag for å innrømme storkunderabatt basert på det samlede volum idet en måtte se hen til den rabatt som ev. ble ytt den enkelte bruktbilkunde.   2) 40 % tilleggsavgift vedrørende pkt 1. Gjentakelse. Selskapet hadde ved 2 tidligere ettersyn blitt ilagt hhv. 20 og 30 % for tilsvarende forhold.

 Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

 Stikkord: Brukte biler - Påkost/vedlikehold - Alminnelig omsetningsverdi Tilleggsavgift

Bransje: Detaljhandel med motorvogner, unntatt motorsykler Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler

 Mval:  § 55 første ledd nr. 2   § 73   § 16 nr. 11, forskrift nr 78

 

 

Innstillingsdato: 17. september 2008

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Avgjørelse i møte 20. oktober 2008 i sak 6237 vedrørende Klager & Co AS.

Klager & Co AS, org.nr. xxx xxx xxx ble registrert i avgiftsmanntallet fra 1. termin 1977.

Selskapet er forhandler av bilmerkene Peugeot, Mazda, Subaru og Hyundai – fra 2007 også BMW og Saab. Selskapet selger også bruket biler og bilartikler. I tillegg driver selskapet med utleie av biler og verkstedtjenester.

På bakgrunn av et bokettersyn for årene 2005 - 2006, jf. bokettersynsrapport av 1. februar 2008, fattet skattekontoret den 28. februar 2008 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter på til sammen kr 1 369 653,-.

Etter utsatt klagefrist har advokat A inngitt klage datert 17. april 2008. Påklaget beløp gjelder etterberegnet utgående avgift for 10 år og utgjør:

 

 

Et utkast til innstilling har vært forelagt advokat A ved brev av 4. juli 2008. Det ble i forkant av dette kontakt med advokat A og det ble opplyst at han ville være tilbake fra ferie 28. juli 2008. Frist for eventuelle merknader ble deretter satt til 8.8.2008. Ved fristens utløp var det ikke mottatt merknader til innstillingen.

Advokat A varslet pr. telefon den 13.8. at han ville komme med merknader til innstillingen. Skattekontoret avholdt et møte med advokat A den 14.8.2008 der klagerens anførsler ble gjennomgått. Det vises til brev fra advokat A av samme dato. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Bokettersynsrapport med vedlegg 01.02.08 2 Varsel om etterberegning 06.02.08 3 Vedtak 28.02.08 4 Klage med vedlegg 17.04.08 5 E-post vedr. orientering om resultater vedr. påkost brukte biler 31.01.08 6 Brev fra skattekontoret  04. 07.08 7 Brev fra advokat A 14. 08.08 8 Vedtak om minking 10. 09.08    A1 KL 4337  A2 KL 4559  A3 KL 4678  A4 KL 5063  A5 KL 5088  A6 KL 5092  A7 KL 5510  A8 KL 6017 

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: 1. Avgiftsgrunnlaget for beregning av utgående avgift for påkostning av brukte biler. Fastsatt avgift utgjør kr. 615.173,-.

2. Skattekontorets bruk av tilleggsavgift på 40 % vedrørende 3. gangs skjønnsmessige økning av avgiftsgrunnlaget ved påkostning på brukte biler. Tilleggsavgiften utgjør kr. 246.069,-.

1. Avgiftsgrunnlaget for beregning av utgående avgift for påkostning av brukte biler 1.1 Sakens faktum Under bokettersynet hos klager viste en gjennomgang av de interne verkstedfakturaene sammenholdt med bruktbilfakturaene at det var foretatt påkostninger på flere av bruktbilene uten at det var beregnet merverdiavgift av påkostningene ved salget.

Det fremgår av rapporten:

”De interne verkstedfakturaene viser omsetningsverdien av utstyret og arbeidet (bortsett fra en periode hvor arbeidspengene ble vist med 25 % rabatt; dette fremgår av fakturaene).  I verkstedfakturaene er arbeidspengene vist i ett beløp.  I mange tilfeller gjelder arbeidspengene både avgiftspliktige påkostninger og avgiftsfrie reparasjoner, vedlikehold mv.;  Dette er gjennomgått med verksmester B som har opplyst hvor lang arbeidstid som anslagsvis medgår til montering av aktuelt tilleggsutstyr.  En gjennomgang av de interne verkstedfakturaene og av bruktbilfakturaene viste at kr 394 642 eks. mva. ble antatt å gjelde avgiftspliktige påkostninger på brukte biler solgt i år 2006.”

Det ble opplyst under ettersynet at selskapet ikke har rutiner for å fange opp utgående avgift på tilleggsutstyr som selges sammen med brukte biler.

Avgiftsmessig behandling av påkostninger på brukte biler ble tatt opp ved to tidligere bokettersyn fra fylkesskattekontoret i 1985 og i 1997. Begge bokettersynene resulterte i en etterberegning av manglende avgiftsberegning for påkostning på brukte biler for henholdsvis periodene 1982 - 1985 og 1994 – 1996. Det er derfor valgt å foreta en etterberegning for perioden 1998, ti år tilbake, og frem til og med første halvår 2007.

Påkostningene de andre årene ble beregnet ut fra 2006 -tallene og bruktbilomsetningen for det enkelte år.

Det ble i utgangspunktet valgt å gjennomgå året 2006. Etter forslag fra selskapet ble også året 2001 gjennomgått fordi de mente at det i 2006 var unormalt mye påkostninger på brukte biler slik at det ikke ville gi et riktig bilde å bare ta utgangspunkt i dette året. Gjennomgangen viste imidlertid at det ikke var unormalt mye påkostninger i 2006, tvert i mot var påkostningene lavere i 2006 enn i 2001 både målt i kroner og sett i forhold til bruktbilomsetningen.

Oversikten over avgiftspliktige påkostninger på brukte biler ble under ettersynet gjennomgått med selskapet for å avklare hvilket standardutstyr bilene hadde. Selskapet opplyste at flere av de aktuelle bilene som ble solgt i 2006 hadde bl.a. radio med CD-spiller som standardutstyr. Til dette fremgår av rapporten:

”Dette er nå hensyntatt i beregningene, jf. vedleggene nr. 2 og 3.  Bilimportører og -forhandlere er kontaktet med forespørsel om aluminiumsfelger / radio med CD-spiller var standardutstyr eller ikke på de bilene som er aktuelle.  For noen av bilene var importørene/ forhandlerne sikre på svaret, mens for andre biler var de mer usikre.  I de usikre tilfellene er påkost droppet til gunst for selskapet.”

En nærmere spesifisert oversikt over avgiftspliktige påkostninger på brukte biler solgt i 2001 og 2006 følger av henholdsvis vedlegg 2 og 3 til rapporten. Disse ble etter justeringen også oversendt selskapet til orientering ved e-post datert 31. januar 2008, jf dok. 5.

Videre mente selskapet at tidsbruken som selskapets verksmester hadde anslått for montering av tilhengerfeste var for høy, særlig for biltypen Mazda 6 hvor verksmesteren hadde anslått 6,5 timer. Det ble antydet at selskapet ville kontakte andre forhandlere og forhøre seg om tidsbruk for montering av tilhengerfeste for de bilene som var aktuelle.

Om dette fremgår det av rapporten:

”Tidsbruken som verksmesteren har anslått er beholdt i beregningene. I brev datert den 10. januar 2008 ble selskapet bedt om å oversende bl.a. resultater fra eventuell undersøkelse av andre forhandleres tidsbruk innen den 17. januar 2008.  Det ble i brevet opplyst at Mazda-forhandleren C AS i D er kontaktet, og at de opererer med en normaltid på 6,0–7,5 timer for montering av tilhengerfeste på Mazda 6. Forhandleren i D har videre opplyst at det kan oppstå komplikasjoner og at det da vil ta lenger tid.  En kopi av brevet finnes i vedlegg nr. 4. Det er ikke mottatt noen resultater av forhandlerundersøkelse fra selskapet.”

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket:

”I følge merverdiavgiftsloven § 13 skal det betales avgift av omsetning av varer og tjenester. Dette betyr at det skal beregnes avgift av påkostning på brukte biler.

Det skal likevel ikke beregnes avgift av deler og utstyr som monteres på eller installeres i kjøretøyet, i den utstrekning det er påbudt i kjøretøyforskriftene eller er nødvendig for at vedkommende kjøretøy skal bli i samsvar med de spesifikasjoner som er vanlige for vedkommende type, merke eller årsmodell. Det sammen gjelder arbeid med reparasjon, vedlikehold, klargjøring samt montering og installering av deler og utstyr som nevnt.

For annet utstyr og montering/installering av slikt utstyr er det avgiftsplikt. For personkjøretøy skal det således beregnes merverdiavgift av bl.a. følgende utstyr:

Takgrind, skistativ, tilhengerfeste, ekstralys, radio, musikkanlegg, motor- eller kupévarmer, varetrekk til seter, presenning, ekstra felger og dekk utover reservehjul.

Dette følger av merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 11 og tilhørende forskrift nr. 78.

Det skal også beregnes merverdiavgift når slikt tilleggsutstyr blir skiftet ut.

E opplyser at selskapet ikke har rutiner for å fange opp utg. mva. på tilleggsutstyr som selges sammen med brukte biler

I henhold til merverdiavgiftsloven § 55 2. ledd er det skjønnsadgang når omsetningsoppgavene er ”uriktige eller ufullstendige”. Da selskapet ikke har beregnet merverdiavgift ved påkostning antas det at det foreligger skjønnsadgang.

Avgiftsmessig behandling av påkostninger på brukte biler ble tatt opp ved to tidligere  bokettersyn fra fylkesskattekontoret hhv. i 1985 og 1997, men selskapet har fremdeles ikke innrettet seg etter avgiftsreglene på dette området.  Utgående merverdiavgift etterberegnet derfor for perioden fom. 1998 frem til og med første halvår 2007, jf. merverdiavgiftsloven § 55 3. ledd siste setning.

Det er en stor jobb å gjennomgå regnskapet for å finne ut hvor stort beløp som gjelder avgiftspliktige påkostninger på solgte brukte biler for hvert enkelt år.  Derfor ble i utgangspunktet kun år 2006 gjennomgått.  Påkostningene de andre årene ble beregnet ut fra 2006-tallene og bruktbilomsetningen for det enkelte år. Selskapet mente at det i 2006 var spesielt mye påkostning på brukte biler og således ikke representativt. Av den grunn ble det også foretatt en fullstendig gjennomgang av 2001.

Beløpene fra 2001 og 2006 danner grunnlag for følgende oversikt:

Tabellens sammenligning av årene 2001 og 2006 viser at det ikke var unormalt mye påkostninger på brukte biler i 2006.  Tvert imot var påkostningene i 2006 lavere enn i 2001, både målt i kroner og sett i forhold til bruktbilomsetningen.

I tråd med selskapets forslag er påkostningene for de andre årene beregnet ut fra gjennomsnittlig påkost-prosent for årene 2001 og 2006 og bruktbilomsetningen for det enkelte år.  Gjennomsnittlig påkost på brukte biler i prosent av bruktbilomsetningen for de to årene vil utgjøre 0,80159 % ([0,98843% + 0,61475%] / 2).

På grunn av usikkerheten og til gunst for selskapet er de beregnede påkostningene skjønnsmessig redusert.  Det er gjennomgått 2 av 10 år, og usikkerheten blir således vesentlig redusert sammenlignet med da det kun var sett på ett år.  De prosentvise påkostninger på brukte biler i forhold til bruktbilomsetningen for de andre aktuelle årene kan dessuten være både høyere og lavere enn den gjennomsnittlige påkost-prosenten for de to årene.  De beregnede påkostningene er derfor skjønnsmessig redusert med 5 %.

Det er på bakgrunn av dette i dag gjort vedtak om etterberegning av for lite innberettet utgående merverdiavgift med følgende beløp: ”

Klageren har anført at reparasjon / montering av radio med CD-spiller i biltyper der radio med kassettspiller var standardutstyr som følge av at det ikke lenger selges radioer med kassettspillere ikke kan anses som påkostning i merverdiavgiftslovens forstand. Skattekontoret er enig i at det ikke vil være rimelig å etterberegne avgift i disse tilfellene. Etter en gjennomgang er derfor fem biler er tatt ut av listen og etterberegningen for de 10 årene redusert med til sammen kr. 13. 857.   1.3 Klagers innsigelser

Klager hevder at installering av radioer ikke er gjenstand for etterberegning av avgift. Det vises til at alle bilkjøpere uavhengig av biltype og årsmodell forlanger at radio/CD-spiller og at så godt som alle bruktbilene som tas inn har radio/kassettspiller eller radio/CD-spiller. Klager hevder at han derfor er nødt til å installere ny radio/CD-spiller dersom denne er defekt Uansett om radio var standardutstyr eller ikke hevder klageren at bruktbiler, nærmest uten unntak, selges med radio. En må derfor legge til grunn at radio er standardutstyr i alle biler uavhengig at biltype og årsmodell.

Klageren er videre uenig i den verdien som skattekontoret har lagt til grunn for utgående merverdiavgift på tilleggsutstyret. Det hevdes at selskapets interne fakturaer mellom selskapets avdelinger som skattekontoret har brukt ved fastsettelsen av avgiftsgrunnlaget ikke viser tilleggsutstyrets reelle verdi. Fakturaene gir uttrykk for verdier til bruk innad i selskapet bl.a. til resultatmåling mellom virksomhetens avdelinger, og gir ingen holdepunkter for hvilken pris som kunden faktisk har betalt for utstyret. Klageren mener at siden verdien av tilleggsutstyret ikke er tatt med i kjøpekontrakten, kan det vanskelig fastsettes hvilket vederlag kunden i realiteten har betalt for utstyret.

Klageren hevder at det ved fastsettelsen av tilleggsutstyrets omsetningsverdi vil være riktig å ta hensyn til den rabatt som tilbys andre storkunder. Det vises til at selskapets bruktbilavdeling er delelagerets største kunde. Basert på et gjennomsnitt av den rabatten som gis til selskapets storkunder mener klageren at det vil være riktig å ta hensyn til en rabatt på 18 % ved fastsettelsen av utstyrets omsetningsverdi. Under møtet med skattekontoret den 14.8. ble det ytterligere understreket at det ikke er riktig å benytte verdien som er brukt ved internfakureringen siden dette på ingen måte representerte den pris som kunden faktisk betaler for tilleggsutstyret. Det ble hevdet at det ville være riktig og ta hensyn til den storkunderabatt virksomheten innrømmer sine storkunder og som i følge advokaten forsiktig var gjennomsnittsberegnet til 18 %.

På tilsvarende grunnlag mener klageren at det ved vurderingen av avgiftsgrunnlaget for tjenesten med montering av utstyret vil være riktig å ta hensyn til rabatten som gis til storkunder som i gjennomsnitt utgjør 18 %.

Klager mener også at det er feil slik skattekontoret har gjort å legge det faktiske antallet timer til grunn for beregning av verdien av monteringsarbeidet. Det er ikke dette timeforbruket som er grunnlag for faktureringen til kunden. Vanligvis blir det tatt en fast pris for de forskjellige typer monteringer av tilleggsutstyret. Klageren viser spesielt til at montering av hengerfeste for eksempel aldri er blitt fakturert basert på 6,5 timers arbeid. Gjennomsnittstiden på montering av hengerfeste er ifølge klageren 2,5 time.

Advokat A har utdypet anførselen om at det må tas hensyn til en ”storkunderabatt” i brev datert 14. august 2008, jf dok 7:

”2 Storkunderabatt

Slatlem er av den oppfatning at avgiftsgrunnlaget ved beregning av utgående merverdiavgift av varer og tjenester må ta hensyn til en “storkunderabatt.”

Ut over det som fremgår av klagen av 17. april d.å. finner vi grunn til å vise til retningslinjer som ble utarbeidet av F fylkesskattekontor den 27. februar 1996. Disse retningslinjene viser klart at det er praksis for å innrømme storkunderabatter ved beregning av avgiftsgrunnlaget, når virksomheten ellers yter slik rabatt til sammenlignbare kunder, jf retningslinjene punkt 4.1. Kopi av retningslinjene følger vedlagt.

Det vises videre til klagesak KMVA-2000-4337 hvor det i et parallelt tilfelle til denne saken ble innrømmet en rabatt på 20 %. I klagesaken vises det til at G fylkesskattekontor også har innrømmet storkunderabatt, jf. side 4 andre avsnitt. Klagesak KMVA-2000-4337 er for øvrig anført av skatteetaten som støtte for ikke å innrømme rabatt.

Fra klagesaken siteres fra side 4 under Skattedirektoratets bemerkninger, overskrift Rabatten:

“Skattedirektoratet skal bemerke at når avgift skal beregnes av den alminnelige omsetningsverdi, jf merverdiavgiftsloven § 19, skal man ved fastsettelsen av avgiftsgrunnlaget ta hensyn til de rabatter virksomheten ellers yter andre kunder under sammenlignbare forhold. Klager har anført at det må legges til grunn en rabatt på 40 % på utstyr ved salg av bruktbiler og ved uttak av varer til demonstrasjonsbiler. På grunn av beløpets størrelse har imidlertid klager ikke funnet det nødvendig å legge frem dokumentasjon på at det er gitt slike rabatter. B fikk godkjent rabatter på 27 % etter å ha fremlagt dokumentasjon på at det ble gitt slike rabatter til kunder.

Fylkesskattekontoret har lagt til grunn en rabatt på 20 %. Dette anses rimelig ut fra at klager ikke har dokumentert at det er gitt høyere rabatter på utstyr ved salg av bruktbiler og ved uttak av varer til demonstrasjonsbiler av utstyr.

Skattedirektoratet foreslår at etterberegningen opprettholdes.”

Slatlem har i vår sak framlagt avtaler og fakturaer som underbygger at det innrømmes rabatter til sammenlignbare kunder. Som anført i klagen er bruktbilavdelingen hos Klager & Co den største kunden til delelageravdelingen. En rabatt på 18 %, som er basert på et gjennomsnitt av storkunderabattene, er således rimelig.

Skatt x uttaler at “Det avgjørende må være hvilken rabatt som gis til eksterne kunder”. Hva Skatt x legger i eksterne kunder er noe uklart. Det er imidlertid klart at fremlagte oversikt gjelder rabatter til eksterne kunder. Etter vår oppfatning er det storkunder som er sammenlignbare med bruktbilavdelingen. Hvilken rabatt som innrømmes til tilfeldige privatpersoner er etter vår oppfatning ikke sammenlignbart med hvilken rabatt som innrømmes overfor bruktbilavdelingen.

Storkunderabatten må legges til grunn både når det gjelder uttak av varer og arbeidstimer da dokumenterte rabatter gjelder både varer og tjenester.”

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Radio med CD-spiller I henhold til merverdiavgiftsloven § 16 nr. 11 skal det ikke betales avgift ved omsetning av kjøretøyer som omfattes av Stortingets vedtak om omregistreringsavgift og har vært registrert her i landet. Bestemmelsen avgrenses imidlertid av forskrift nr. 78 (18.9.1978). Etter forskriften kan brukte kjøretøy selges videre uten avgift slik det er tatt inn med utstyr, påbygg m.v. jf. § 2. Dersom utstyret som innleveres sammen med kjøretøyet blir reparert eller skiftet ut følger det av forskriftens § 2 nr. 1, jf. § 3 at dette bare kan skje uten avgift i den grad kjøretøyet utstyres i henhold til kjøretøyforskriftene, eller det er nødvendig for å bringe kjøretøyet i vanlig stand og til de spesifikasjoner som er vanlige for vedkommende type, merke og årsmodell. Utstyr utover dette skal det beregnes avgift av, jf. forskriftens § 4. I slike tilfeller dreier seg om ordinær avgiftspliktig omsetning, jf. merverdiavgiftsloven § 13.

Hvorvidt en radio med cd-spiller kan installeres i en bruktbil uten avgift er etter dette et spørsmål om bilen av denne type ble levert med slike spesifikasjoner i utgangspunktet, eller med andre ord om dette utstyret tilhørte bilens standardutstyr. At bilen i dag har dette utstyret, eller at bilen ikke kan selges uten slikt utstyr, er derfor etter forskriften ikke relevant.

Når det gjelder konkret de tilfellene som danner grunnlaget for etterberegningen i dette tilfellet og som framgår av vedlegg 3 til rapporten, er det grunn til å presisere at dette materialet ble gjennomgått med selskapet. Det fremgår av rapporten at det ble tatt hensyn til innspillene fra selskapet og avgift ble sløyet i de tilfellene som var usikre. De tilfellene som man da satt igjen med skulle da være de tilfellene som selskapet selv var enige i gjaldt påkostninger. Selskapet fikk også oversendt dette materialet til orientering etter at de ble justert, jf dok 5. Etter dette må det etter merverdiavgiftsloven § 43 være opp til klageren å fremskaffe opplysninger/dokumentasjon for at det likevel ikke skal betales merverdiavgift av utstyret. Skattekontoret kan ikke se at dette er gjort.

Alminnelig omsetningsverdi I henhold til merverdiavgiftsloven § 18 skal avgiften beregnes av det vederlaget som er avtalt mellom kjøper og selger. Er det ikke avtalt noe vederlag, skal avgiften etter lovens § 19 beregnes av den alminnelige omsetningsverdien av varen eller tjenesten, dvs. den pris selgeren vanligvis tar for tilsvarende ytelser. Det avgjørende må derfor bli hva det koster en vanlig kunde å få ettermontert tilleggsutstyret på den aktuelle biltypen.

I denne saken har skattekontoret ved fastsettelsen av tilleggsutstyrets alminnelige omsetningsverdi lagt til grunn den pris som virksomheten selv har benyttet i sin internfakturering. Det foreligger ingen dokumentasjon fra virksomheten på at det er avtalt noen egen pris for tilleggsutstyret i forbindelse med salg av bruktbiler. Etter loven skal da verdien fastsettets til alminnelig omsetningsverdi, jf § 19. Skattekontoret har lagt til grunn at den pris som er brukt i internfaktureringen i stor grad tilsvarerer utstyrets innkjøpspris tillagt omkostninger og et påslag for avanse. Klagerens henvisning til formålet med denne internprisen underbygger også dette. På direkte spørsmål under møtet den 14. august 2008 bekreftet også advokat A at den fakturerte prisen internt tilsvarer veiledende pris på tilleggsutstyret til vanlige kunder, selv om det ble understreket at dette likevel ikke kunne sies å representere den pris kunden faktisk betalte for utstyret. Skattekontoret mener likevel at det ved fastsettelsen av alminnelig omsetningsverdi for tilleggsutstyret må være rimelig å legge til grunn den pris som virksomheten selv har benyttet i sin internfakturering. Når det gjelder montering av hengerfeste viser faktum i saken at det for biltypen Mazda 6 kan ta 6,5 timer å montere et hengerfeste. For de øvrige biltypene synes montering av et hengerfeste å ta fra 2,5 - 3 timer. Vi kan ikke se at klageren har dokumentert at kunder vanligvis blir fakturert for 2,5 timer for montering av hengerfeste på en Mazda 6. Det synes da vanskelig å legge til grunn at kunder bare betaler for 2,5 timer når verkstedet faktisk bruker over det dobbelte. Etter skattekontorets oppfatning er det ved fastsetting av omsetningsverdien dermed rimelig å ta utgangspunkt i det faktiske arbeidet med monteringen.

Ved fastsettelsen av avgiftsgrunnlaget etter § 19 kan det tas hensyn til de rabatter virksomheten ellers yter andre kunder under sammenlignbare forhold, jf. avgjørelse i klagenemnda KL 4337.

Skattekontoret mener imidlertid at det ikke vil være riktig slik klageren hevder å se på selskapets bruktbilavdeling som en av delelagerets største kunder på samme måte som andre større eksterne kunder (ved fastsettelsen av omsetningsverdien). Klagerens anførsel synes her å bygge på en forståelse av at påkostning på brukte biler er å betrakte som uttak i merverdiavgiftslovens forstand og at fastsettelsen av avgiftsgrunnlaget skal skje som ved uttak. Det vises til at advokat A i brev av 14. august 2007 (dok 7) bl.a. skriver at ”Storkunderabatten må legges til grunn både når det gjelder uttak av varer og arbeidstimer …..”. Det vises også til pkt. 2.2 i de retningslinjene fra et fylkesskattekontor som advokaten har lagt ved.

Etter skattekontorets oppfatning kan dette ikke være riktig. Det vises i denne forbindelse til KL 5088 hvor det under Skattedirektoratets bemerkninger fremgår:

”Skattedirektoratet vil imidlertid bemerke at det i slike tilfeller dreier seg om ordinær avgiftspliktig omsetning, jf merverdiavgiftsloven § 13. Det blir således ikke riktig når fylkesskattekontoret hevder at det skal beregnes utgående avgift ved uttak etter merverdiavgiftsloven § 14. At fylkesskattekontoret har hjemlet plikten til å beregne utgående avgift på utstyret i merverdiavgiftsloven § 14 i stedet for i § 13, har imidlertid i prinsippet ingen betydning for etterberegningen i dette tilfellet. Poenget er at det, ved omsetning av utstyr som nevnt i forskrift nr 78 § 4 i tillegg til kjøretøyet, skal beregnes utgående avgift på utstyret. …….. En følge av at fylkesskattekontoret har hjemlet plikten til å beregne utgående avgift på utstyret i merverdiavgiftsloven § 14, er imidlertid at fylkesskattekontoret ved fastsettelsen av avgiftsgrunnlaget har akseptert en "storforbruker-rabatt" på 18% på delene og arbeidet. Det blir etter Skattedirektoratets syn i prinsippet feil å legge til grunn en tilsvarende rabatt i vår sak ved fastsettelse av utgående avgift etter merverdiavgiftsloven § 13. Det foreligger ingen holdepunkter for at virksomheten har latt sin gunstige innkjøpspris fra verkstedet komme hver enkelt kunde til gode. Sett hen til beløpets størrelse og prosessøkonomiske hensyn, er vi imidlertid av den oppfatning at det i vår sak ikke synes hensiktsmessig å øke det etterberegnede beløp.”

Det avgjørende må derfor være hvilken rabatt som gis til den alminnelige kjøper av en bruktbil. Det er i klagen lagt ved dokumentasjon som viser at enkelte større virksomheter gis en rabatt på opptil 20 % på enkelte varer og tjenester. Selv om klager har vist til at selskapet gir en storkunderabatt som i gjennomsnitt utgjør 18 %, foreligger det etter skattekontorets mening ingen dokumentasjon fra virksomheten som tilsier at det gis en slik rabatt til hver enkelt kunde ved slag av utstyr. Skattekontoret er derfor av den oppfatning at det ikke er grunnlag for å innrømme en slik rabatt ved fastsetting av omsetningsverdien av tilleggsutstyret i denne saken. Det samme gjelder for fastsettelsen av avgiftsgrunnlaget for tjenesten med å montere utstyret.

Skattekontoret mener at den usikkerhet som måtte være knyttet til disse forholdene har virksomheten selv hatt gjentatte oppfordringer til å rydde av veien gjennom de foregående kontroller. Avgiften er et selvdeklarerende system hvor den avgiftspliktige selv både har rett og plikt til å dokumentere det resultat han vil ha lagt til grunn. Når dette ikke er gjort må avgiftsmyndighetene anvende skjønn, jf merverdiavgiftsloven § 55.

2 Tilleggsavgift vedrørende påkostning brukte biler 2.1 Sakens faktum Det vises til faktumbeskrivelsen under punkt 1. Når det gjelder de tidligere gjennomførte bokettersynene i selskapet, er dette omtalt i rapporten pkt. 8.1.2. Det fremgår her at selskapet ved ettersynet i 1985 ble etterberegnet utgående avgift på kr. 27.752 for perioden 1982 – april 1985 på grunn av manglende beregnet påkostninger av utstyr på brukte biler. Det ble ilagt en tilleggsavgift på 20 % for forholdet.

Selskapet ble også etter et ettersyn i 1997 etterberegnet utgående avgift med kr. 19.178 for årene 1994 – 1997 for samme forhold. Det ble denne gang ilagt en tilleggsavgift på 30 %. Selskapet har i dag samme daglig leder som under ettersynet i 1997 og benytter også samme revisor.  Det fremgår videre av rapporten pkt. 8.1.3 at selskapet ikke har rutiner for å for å fange opp utgående avgift på tilleggsutstyr som selges sammen med brukte biler. 

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra vedtaket siteres:

”I henhold til merverdiavgiftsloven § 73 kan det ilegges tilleggsavgift med inntil 100 prosent ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av merverdiavgiftsloven. Hvis statskassen derved er eller kunne ha vært unndratt avgift.

I dette tilfellet har virksomheten unnlatt å beregne merverdiavgift ved påkostning på brukte biler. Dette har skjedd over en lang periode og til tross for at samme forhold har vært påpekt ved ettersyn fra fylkesskattekontoret i 1985 og i 1997. Totalt beløp som er unndratt fra avgiftsberegning er kr. 629 030,- for perioden 4. termin 1998 til 2. termin 2007.”

Og videre:

”Fylkesskattekontoret har etter en konkret vurdering gjort vedtak om at det ilegges tilleggsavgift med 40 % for forhold som gjelder påkostning på brukte biler. Det legges her vekt på at selskapet ikke har innrettet avgiftsberegningen til tross for to bokettersyn på samme forhold tidligere, samt at det gjelder et betydelig beløp. Selskapet ble i 1997 ilagt 30 % tilleggsskatt for dette forholdet.”

2.3 Klagers innsigelser Klageren mener bruk av en tilleggsavgift på 40 % på etterberegning av tilleggsutstyr er en overreaksjon og ut fra de hensyn tilleggsavgiften skal ivareta er det tilstrekkelig med en tilleggsavgift på 20 % for dette forholdet. Det vises til at tilleggsavgiften beløpsmessig ikke står i forhold til hovedstolen og at selv om selskapet er vel vitende om at de har ansvar for å kjenne til avgiftsregelene, er reglene omkring påkostning på bruktbiler meget vanskelige spesielt i forhold til praktiseringen av disse. Klageren mener også praksis viser at bruk av 40 % tilleggsavgift er vesentlig for høyt. I klagen er det vist til seks tidligere avgjørelser i klagenemnda, KL 4559, KL 4678, KL 5063, 5092, KL 5510, og KL 6017.

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen Skattekontoret kan ikke se at klager har kommet med nye opplysninger som medfører at tilleggsavgiften skal reduseres. Ut fra praksis kan det, slik klager antyder, synes vanlig å benytte en tilleggsavgift på 20 % for denne type forhold. Skattekontoret har i dette tilfellet lagt særlig vekt på at selskapet gjennom to tidligere ettersyn er blitt etterberegnet avgift for samme forhold. Det ble da benyttet hhv. 20 og 30 % tilleggsavgift. Selskapet burde på denne bakgrunn ha rimelig god grunn kjenne til avgiftsreglene på dette området og praktiseringen av disse. At selskapet fortsatt ikke har etablert system eller rutiner for beregning av utgående avgift ved påkostning av brukte biler synes i det minste å være grovt uaktsomt. Skattekontoret mener derfor at det er grunnlag for å ilegge en tilleggsavgift på 40 % for dette forholdet.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemdas medlemmer Rivedal, Langballe, Omdal, Nordkvist og Kloster har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.