KMVA 6255

Saken gjelder:

Ileggelse av tilleggsavgift med kr 500 000,- etter merverdiavgiftsloven § 73.

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Stikkord: Tilleggsavgift

Bransje: Verft

Mvaloven: §§ 21, 22, 73 

 

 Innstillingsdato: 26. september 2008

 KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Avgjørelse i møte den 20. oktober 2008  i sak nr. 6255 vedrørende Klager AS.

Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx MVA, ble registrert i avgiftsmanntallet fra 5. termin 2003.

Selskapet driver bygging og reparasjon av oljeplattformer og moduler etter bransjekode 35.114. Saken gjelder selskapets fradragsføring av omkostninger knyttet til due diligence.

På bakgrunn av bokettersyn for årene 2004-2005, jf. bokettersynsrapport av 7. september 2006, fattet skattekontoret den 9. august 2007 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.

Klage fra advokat A er mottatt 24. september 2007. Klagefristen er overholdt. Klagen knytter seg til tilleggsavgiften.

Etter vedtak den 15. august 2007 utgjør påklaget beløp:  

Saken er ikke innbrakt for domstolene.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Rapport 7.9.2006 2 Varsel 25.1.2007 3 Tilsvar 19.2.2007 4 Vedtak 9.7.2007 5 Klage 21.9.2007 6 Endringsvedtak 27.8.2008

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: 1. Ileggelse av tilleggsavgift med kr 500 000,- etter merverdiavgiftsloven § 73.

Tilleggsavgift vedrørende feilaktig fradragsføring som følge av systemfeil, kr 500 000. 3. termin 2005. 

Sakens faktum Klager har hatt en systemfeil ved beregningen av avgift. Ved bokføring av den endelinge fakturaen har datasystemet foretatt automatkonteringer slik at hele avgiftsbeløpet på fakturaen er kommet til fradrag like mange ganger som antall linjer registrert i bestillingen. Ved bokføringen av faktura med flere linjer fremkom ikke automatkonteringen på skjermbildet, slik at den person som bokførte ikke oppdaget at merverdiavgift ble belastet flere ganger med fullt beløp. Dette har medført at det har blitt fradragsført betydelig mer avgift enn det som er berettiget.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Skattekontoret fattet vedtak 9. august 2007. Det siteres fra vedtaket vedrørende den påklagede tilleggsavgiften:

"Rapp. pkt. 8.1 - Systemfeil

§ 25 slår fast at inngående avgift som ikke kan legitimeres ved bilag ikke gir rett til fradrag for inngående avgift. Det ligger også i avgiftsrettens system at en faktura kun kan fradragsføres én gang. Systemfeilen har medført at fakturaer har blitt fradragsført opptil flere ganger uten at dette er korrigert. Dette står selskapet nærmest til å ordne opp i og bære ansvaret for.

Selskapet har i sitt tilsvar redegjort for forholdet og akseptert etterberegningen. Selskapet ber likevel å slippe å bli ilagt tilleggsavgift. Det er vist til det ikke er mulig å se avgiftsbeløpet på skjermbildet når inngående bilag legges inn i regnskapssystemet. Det er videre vist til at selskapet oppdaget feilen samme dag som kontrollrevisorene var tilstede. Det er også vist til avgjørelser fra klagenemnda hvor avgiftspliktig klager fikk medhold i at tilleggsavgift ikke burde ilegges.

Slik vi ser det er det ikke bestridt at de objektive vilkår for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt. Selskapet har fradragsført for mye inngående avgift. Staten har således lidt et tap.

Spørsmålet er så om de subjektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt. Fylkesskattekontoret stiller seg fortsatt kritisk til at en såpass graverende feil ikke ble oppdaget tidligere enten av selskapet selv eller deres medhjelpere. Det ble heller ikke tatt opp med kontrollrevisorene at selskapet selv hadde oppdaget feilen. Feilen har medført en etterberegning på over 17 millioner kroner og fordeler seg over fem terminer. Vi viser også til kontrollrevisorenes eksempler på rapportens side 7, hvor det ved et tilfelle ble fradragsført over 2,9 millioner for mye på ett enkelt bilag, og hvor en annen faktura ble fradragsført hele 62 ganger for mye. Dersom det er slik at beløpene ikke er mulig å se på skjermbildet før en stund etterpå, mener vi at selskapet enten burde gjennomgått sine rutiner eller bedt om å få utbedret programvaren på dette punktet. Såvidt vi kan se er dette forhold tatt opp med leverandøren i etterkant, og feilen ble rettet umiddelbart. Det er likevel grunn til å hevde at selskapet burde tatt dette opp på et tidligere tidspunkt, ettersom dette er et moment som skaper usikkerhet i avgiftsbehandlingen. Sett i sammenheng med de klagenemndssakene selskapet har vist til er det fradragsførte beløp i en helt annen prisklasse. Etterberegningsbeløpet som knytter seg til den ettergitte tilleggsavgiften i KL nr. 3487 var på kr. 46 503, i KL nr. 3538 var etterberegningen på kr. 101 353 og i KL nr. 2495 var etterberegningen på til sammen kr. 359 637. Et høyere beløp gir større grunn til å være oppmerksom på feil, noe som taler for at det ikke er utvist tilstrekkelig grad av aktsomhet. Videre ble det i KL nr. 2495 pekt på at kontrollen ble foretatt på et tidspunkt da regnskapet ikke var ferdig ført og avsluttet. Det kan ikke sies å gjelde i denne saken her, ettersom kontrollen angår 2004 og 2005, samt 1-3 termin 2006. Kontrollen ble gjennomført 15-22. august 2006. Det samme argumentet finnes i KL nr. 3487, hvor feilen skjedde i mars, og ettersynet ble holdt i juli, slik at fristen for innsendelse av etterfølgende terminoppgave slik systemet var den gang ikke var utløpt. I dette tilfellet skjedde systemfeilen etter oppgraderingen 1. oktober 2005, altså over et halvt år før kontrollen. Samlet sett skiller sakene seg fra nærværende sak på så mange punkter at fylkesskattekontoret ikke finner grunn til å ta anførslene til følge. Selskapet må derfor anses for å ha opptrådt uaktsomt.

Fylkesskattekontoret mener derfor vilkårene for tilleggsavgift er oppfylt.

Sett hen til etterberegningens størrelse, det faktum at feilen ble oppdaget samme dag som kontrollen fant sted og selskapets opptreden for øvrig mener vi at beløpet bør settes relativt lavt. Det synes ikke urimelig å ilegge en tilleggsavgift pålydende kr. 500 000,-

Tilleggsavgift utgjør etter dette kr. 500 000,-”

Klagers innsigelser Det siteres fra klagen datert 21. september 2007:

”Vi viser til x fylkesskattekontors avholdte bokettersyn hos Klager AS, samt senere vedtak om etterberegning av avgift datert 9. august 2007.

På vegne av Klager AS påklages med dette deler av fylkesskattekontorets vedtak. Det gjøres oppmerksom på at det er gitt utsettelse av klagefristen til 21. september 2007.

1. Gjenstand for klage Ved x fylkesskattekontors brev og vedtak av 9. august 2007 er Klager AS etterberegnet merverdiavgift med kr 18 827 453, renter med kr 763 001 og tilleggsavgift med kr 821 346, totalt kr 20 411 800.

Klagen gjelder følgende deler av fylkesskattekontorets etterberegningsvedtak:

•  Kontrollrapporten punkt 8.4, “Brakkeleir”. Etterberegnet avgift kr 708 797. •  Kontrollrapporten punkt 9.2, “Due dilligence”. Etterberegnet avgift kr 179 416. •  Kontrollrapport punkt 9.3, “Representasjon”. •  Ilagt beløp tilleggsavgift, “Systemfeil”, kr 500 000. •  Ilagt beløp tilleggsavgift, “Brakkeleir”, “Due dilligence”, sum kr 177 642 •  Ilagt beløp tilleggsavgift, “Representasjon”, kr 96 096 •  Ilagte rentebeløp ved fylkesskattekontorets etterberegningsvedtak, jf bl.a.     etterberegnet tilleggsavgift for Representasjon

Den påklagede del av etterberegningsvedtaket utgjør avgift med i alt kr 888 213 med tillegg av renter samt tilleggsavgift med i alt kr 773 738.

Klagen gjelder dels fy1kesskattekontorets rettsforståelse ved forannevnte avgiftsetterberegninger og dels den anvendte sats/beløp for ilagt tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 73.

[…]

5. Tilleggsavgift 5.1 Kontrollrapportpunks 8.1, Systemfeil I anledning den beklagelige systemfeil i selskapets nylig oppgraderte regnskapssystem, har fylkesskattekontoret skjønnsmessig fastsatt tilleggsavgiften til kr 500 000.

I sin begrunnelse for ilagte tilleggsavgift, uttrykker fylkesskattekontoret avslutningsvis følgende:

“Sett hen til etterberegningens størrelse, det faktum at feilen ble oppdaget samme dag som kontrollen fant sted og selskapet opptreden for øvrig mener vi at beløpet bør settes relativt lavt. Det synes ikke urimelig å ilegge en tilleggsavgift pålydende kr 500 000”.

Vi er i hovedsak enig i fylkesskattekontorets oppsummering omkring saken slik beskrevet ovenfor. Vi ber likevel revurdert om det faktisk er utvist en slik klanderverdig opptreden fra Klager AS sin side at det er påkrevd med bruk av tilleggsavgift, enn videre med et så vidt stort beløp som kr 500 000.

Selv om skyldkravet etter merverdiavgiftsloven § 73 er simpel/enkel uaktsomhet, betyr ikke dette at det skal reageres med tilleggsavgift ved enhver grad av uaktsomhet.

Etter vår oppfatning, foreligger det i saken omstendigheter som tilsier at tilleggsavgiften bør frafalles, alternativt reduseres betydelig fra kr 500 000.

Argumentasjon for å utelate bruk av tilleggsavgift samt henvisninger til tidligere avgjørelser i Klagenemnda for merverdiavgift, fremgikk i tilsvar av 19. februar 2007. De klagesaker som vi har henvist til, omhandler også systemfeil. Fylkesskattekontoret påpeker i sitt vedtak at nærværende sak gjelder større beløp og at “et høyere beløp gir større grunn til å være oppmerksom på feil”. Vi understreker likevel at vurderingstemaet for eventuell bruk av tilleggsavgift er uansett er det samme. I den aktuelle sak bør imidlertid da også ses hen til omfanget av transaksjoner, herunder beløp, som naturlig er tilstede innenfor bransjen til Klager AS.

For ordens skyld gjentas at årsaken til at omsetningsoppgavene i perioden 5. termin 2005 til 3. termin 2006 ikke var riktige, kort sagt skyltes en feil i IT-systemet fra leverandøren i forbindelse med en oppgradering av systemet (ny programvareversjon). Systemfeilen ble påvist av virksomheten selv samme dag som kontrollrevisor også konstaterte forholdet. Slik kontrollrevisor uttrykker, bør legges til grunn at selskapet uansett ville avdekket systemfeilen via interimskontoen, dvs, i forbindelse med selskapets egne internkontrollrutiner. Klager AS gjennomførte endelig tilleggsinnbetaling av merverdiavgift, inkludert renter, straks feilen var konstatert.

Ut fra ovennevnte, henstilles om at fylkesskattekontoret etter omstendighetene frafaller bruken av tilleggsavgift, alternativt at den reduseres betydelig fra kr 500 000.

5.2 Kontrollrapportpunkt 8.4, Brakkeleir og kontrollrapportpunkt 9.2, Due Dilligence Under henvisning til vår argumentasjon ovenfor i punkt 2 og punkt 3, anmodes korresponderende om at fylkesskattekontorets ilagte tilleggsavgift blir frafalt.

[…]

7. Avsluttende merknader Ut fra forannevnte, ber vi om at fylkesskattekontoret omgjør sitt vedtak knyttet til de påklagede punkter i vedtak av 9. august 2007. Dersom fylkesskattekontoret ikke finner å kunne omgjøre vedtaket, ber vi om at saken oversendes til Klagenemnda for merverdiavgift for klagebehandling.”

Skattekontorets vurderinger av klagen Skattekontoret vil først klarlegge at punktene vedrørende brakkeleir, due diligence og representasjon har blitt behandlet i eget endringsvedtak. Skattekontoret vil for det øvrige vise til rapporten og vedtaket som begrunnelse for sitt standpunkt. Fylkeskattekontoret kan ikke se at det i klagen har fremkommet nye opplysninger som skulle tilsi at tilleggsavgiften faller bort, men ønsker likevel å kommentere klagen.

Vedrørende tilleggsavgift på feilaktig fradragsføring som følge av systemfeil: Klager er enig i skattekontorets oppfatning av saken, men bestrider at det er utvist en slik grad av uaktsomhet fra klagers side at dette berettiger bruk av tilleggsavgift. Klager mener det ikke skal reageres med tilleggsavgift i alle tilfeller. Prinsipalt bør tilleggsavgift frafalles; subsidiært bør den reduseres betydelig. Det er vist til tidligere tilsvar, blant annet hvor tre saker er nevnt. Skattekontoret har tidligere hevdet at tilfellene er forskjellige fordi beløpet er høyere i denne saken. Til dette har klager å si at til tross for at det i denne sak er tale om et høyere beløp, er likevel vurderingstemaet det samme. Det bør også tas hensyn til det omfanget av transaksjoner som er innenfor bransjen til klager. Det bør legges til grunn at selskapet uansett ville avdekket feilen og ordnet opp i den på egen hånd.

Skattekontoret viser til sin rapport og sitt vedtak, og mener at tilleggsavgiften er korrekt. Hva gjelder tilleggsavgiften viser skattekontoret til at avgiftssystemet er basert på at den avgiftspliktige selv beregner og innberetter skyldig merverdiavgift samt sørger for at fradragsføringen skjer på riktig måte.

Den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder merverdiavgift for sin egen virksomhet.

Det skal ifølge merverdiavgiftsloven § 25 foreligge bilag som kan legitimere fradrag for inngående merverdiavgift.

Det er ikke bestridt at de objektive vilkår for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt. Merverdiavgiftslovens bestemmelser om legitimasjon er sentrale bestemmelser i avgiftsregelverket og må forutsettes å være kjent av klager. Skattekontoret presiserer at det ikke er krav om forsett eller hensikt ved vurderingen av om tilleggsavgift skal ilegges. Det er tilstrekkelig at det er utvist simpel uaktsomhet.

Skattekontoret vil presisere at det ikke bare er beløpets størrelse som ligger til grunn for ileggelsen av tilleggsavgift. Sett hen til eksemplene i rapporten er det fradragsførte beløp ved et tilfelle fradragsført 62 ganger for mye. Hvorvidt det fradragsførte beløp er høyt eller lavt vil i denne sammenheng være av mindre betydning. Det faktum at et bilag kan fradragsføres såpass mange ganger taler for en rutinesvikt som klager er nærmest til å stå til ansvar for. Det forhold at systemfeilen forble uoppdaget over såpass lang tid trekker i samme retning. Det forhold at det er fradragsført for mye er etter skattekontorets vurdering å anse som uaktsomt.

Når det gjelder omfanget av tilleggsavgiften, fremgår det av vedtaket at det er tatt hensyn til etterberegningens størrelse, det faktum at feilen ble oppdaget samme dag og selskapets opptreden for øvrig. Normalt ville tilleggsavgiften være satt til et sted mellom 10 og 20 %, men på grunn av størrelsen på etterberegningen ble den redusert. Skattekontoret vil vise til at en tilleggsavgift på 10 % ville medført en belastning på over 1, 7 mill. Regnet i prosent er den ilagte tilleggsavgiften under 5 %. Skattekontoret finner ikke at noen av anførslene fra selskapet medfører at tilleggsavgiften skulle bortfalle eller reduseres ytterligere.

Sett i dette lyset synes det ikke urimelig å etterberegne eller å ilegge tilleggsavgift. Klagers kommentar til innstillingen Klager har ikke kommet med kommentar i saken, men opplyser via telefon at klagen opprettholdes.

Skattekontorets vurderinger av kommentarene til innstillingen Skattekontoret viser til det ovenstående, og mener tilleggsavgiften er korrekt og bør opprettholdes.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår at det fattes slikt

v e d t a k : Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Klagenemndas medlem Elisabeth Kloster voterte slik:

Uenig. Det synes korrekt å ilegge tilleggsavgift hensett til det faktum at systemfeilen forble uoppdaget over en såpass lang periode. I forhold til tidligere klagenemndssaker synes imidlertid en tilleggsavgift på kr. 500.000,- for høyt. Jeg finner en tilleggsavgift på kr. 250.000,- mer passende.

Nemndas medlem Langballe sa seg enig i Kloster sin votering.

Nemdas øvrige medlemmer Rivedal, Omdal og Nordkvist sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.