KMVA 7134B Saksomkostninger. Mval. § 19-2

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 15. februar 2016 i sak KMVA 7134B – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Skatt sør har kontrollert regnskapene til enkeltpersonsforetaket Klager for perioden 2005 til 2007. Av rapporten etter kontrollen fremgikk det at etter Skatt xs syn så var inntekt og merverdiavgift knyttet til oppføring av Klagers privatbolig feil innrapportert. Videre at Klager hadde unnlatt å bokføre inntekter.

I vedtak av 23. april 2010 fant Skatt x at merverdiavgift skulle etterberegnes med kr 850 874. Tilleggsavgift ble ilagt med mellom 20 og 40 prosent, til sammen kr 206 648. For øvrig nevnes det at næringsinntekten ble økt med til sammen kr 2 695 288. Det ble ilagt tilleggsskatt med til sammen kr 444 859.

Klager tok ut stevning i brev av 23. juni 2010. Saken ble imidlertid stanset i påvente av klagenemndsbehandling og straffesak.

Skattekontorets vedtak ble så påklaget av advokat A i brev av 16. mars 2011. I vedtak av 26. september 2011 fastholdt Klagenemnda skattekontorets vedtak.

I straffesaken var Klager anmeldt for overtredelse av ligningsloven, merverdiavgiftsloven og bokføringsloven og dom saken falt 10. februar 2012 jf. vedlegg 3. Klager ble dømt til 30 dager betinget fengsel og en bot på kr 25 000.

Saken for Aust-Agder tingrett ble deretter tatt opp igjen og i dom av 30. januar 2013 kom tingretten til at tilleggsavgiften ikke burde overstige 20 prosent, og tilleggsskatten ikke overstige 30 prosent. Ut over dette ble vedtakene fra Klagenemnda for merverdiavgift og skatteklagenemnda fastholdt.

Agder lagmannsrett stadfestet tingrettsdommen 18. februar 2014, se vedlegg 8. Endelig dom i saken falt i Høyesterett 18. desember 2014 med samme resultat.

I brev datert 29. januar 2015 krever advokat A dekket sakskostnader med til sammen kr　150　000 på vegne av Klager.

I e-post 3. februar 2015 ble advokat A anmodet om å sende inn timelister og fakturaer. I tillegg ba skattekontoret om at oppdragsavtalen mellom advokat A og Klager ble oversendt. Av den muntlige avtalen jf. vedlegg 11 følger det at As honorar er avhengig av sakens utfall. Dersom Klager ikke fikk medhold skulle timeprisen være henholdsvis kr 500 og kr 1 400, dersom Klager vant frem skulle det faktureres ordinær timepris med kr 2 500.

I og med at satsen for tilleggsskatt og tilleggsavgift ble redusert så har advokat A lagt frem en faktura datert 9. februar 2015 med betalingsfrist 19. januar 2015 til Klager hvor han viser til avtalen og ber om en oppjustering med kr 102 000, se vedlegg 10.

Skattekontoret har i vedtak av 18. mars 2015 lagt til grunn at advokat A har brukt 60 timer i forbindelse med spørsmål om tilleggsavgift og tilleggsskatt. I vedtaket er det først og fremst tatt stilling til om skattekontoret er pliktig til å dekke den økte timeprisen med kr 2 500 per time, se vedlegg nr. 13.

Skattekontorets vurdering var at skattekontoret kun var pliktig til å dekke den opprinnelige timeprisen med henholdsvis kr 500 og kr 1 400. Det ble således innrømmet dekning med til sammen kr 48 000 (20 timer à kr 1 400 og 40 timer à kr 500).

I klage av 7. april 2015 fastholder advokat A at skatteetaten må dekke den økte timeprisen med kr 2 500.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr.	Dokument	Dato
1	Rapport etter bokettersyn	21. oktober 2008
2	Vedtak om etterberegning	23. april 2010
3	Dom Aust-Agder tingrett straff.	10. februar 2012
4	Klage til Klagenemnda for mva.	16. mars 2011
5	Tilsvar innsyn	22. august 2011
6	Vedtak Klagenemnd	28. september 2011
7	Dom Aust-Agder tingrett	30. januar 2013
8	Dom Agder lagmannsrett	18. februar 2014
9	Dom Høyesterett	18. desember 2014
10	Krav om dekning-sakskostnader	29. januar 2015
11	Avtale om salær	12. februar 2015
12	Timelister og fakturaer	12. februar 2015
13	Vedtak sakskostnader	18. mars 2015
14	Klage på vedtak	7. april 2015
15	Tilsvar innsyn	22. desember 2015

 

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:

1. Dekning av sakskostnader med til sammen kr 150 000.

1.1 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket:

Gjennom nemnds- og rettspraksis skal vilkårene forstås slik at skattyter bare har krav på å få dekket de nødvendige kostnadene han selv må dekke. Skattekontoret viser blant annet til Riksskattenemndas avgjørelse inntatt i utvalg 2001 side 599, hvor spørsmålet blant annet omfattet fradrag ved såkalt resultatavhengig salær. Riksskattenemnda kom til at skattyter bare fikk dekket det han selv måtte betale. Samme spørsmål var oppe for Klagenemnda for merverdiavgift den 18.10.2010 – KMVA-2010-6513B. Klagenemnda for merverdiavgift kom til at den rabatten advokatfirmaet innvilget klienten, måtte advokatfirma bære konsekvensene av selv. Rabatten ble ikke dekket. Her forelå det også en etterfakturering av rabatten som klagenemnda heller ikke tok hensyn til. Høyesteretts ankeutvalg uttalte i sin kjennelse 16.8.2011 at; "det var uten betydning for utmålingen av sakskostnader at den ene parten hadde avtalt resultatavhengig salær". Kjennelsen er inntatt i Rt. 2011 side 1089.

Skattekontoret viser også til dom av 25.2.2014 i Borgarting lagmannsrett hvor retten kom til at det bare er sakskostnader skattyter selv har hatt som kan dekkes. Dommen ble påanket. Den 5.3.2015 forkastet Høyesterett anken (dissens 4-1), og stadfestet at det bare er kostnader skattyter selv har hatt - egne kostnader - som kan kreves dekket.

Tidsforbruket i perioden mellom skattekontorets vedtak 23.4.2010, og dom i Aust-Agder tingrett 30.1.2013, utgjør 195,75 timer. Av dette har advokat A anslått 60 timer knyttet til spørsmålet om tilleggsskatt og tilleggsavgift. Aust-Agder tingrett opprettholdt vedtaket knyttet til etterberegning av merverdiavgift med kr 645 589 og inntektsøkning på kr 1 572 519. Tilleggsskatt ble redusert med kr 222 427 fra kr 444 859 til kr 222 427. Tilleggsavgiften ble redusert med kr 70 794 fra kr 206 648 til kr 135 854. Selv om hovedtema for x tingrett var selve tilleggene, viser dommen at tilleggsskatt og tilleggsavgift er nedsatt med ikke ubetydelige beløp. Advokat As anslåtte timeforbruk på 60 timer legges til grunn.

Når det gjelder selve timeprisen, har advokat As fakturert med en timepris på kr 1 400 pr. time på faktura nr. 10051 datert 17.8.2010, nr. 10072 datert 1.12.2010, nr. 11007 datert 16.3.2011og nr. 11078 datert 19.12.2011. På faktura nr. 12066 datert 3.11.2012 og nr. 13015 datert 25.3.2013 har han benyttet en timesats på kr 500 pr. time. I forbindelse med spørsmålet om dekning av sakskostnader har han etterfakturert differansen mellom faktisk fakturert timesats, og kr 2 500 pr. time for de 60 timene han anslår er benyttet på spørsmålet om tilleggsskatt/tilleggsavgift. Denne fakturaen nr. 15005 er stilet til Selskap 1 AS og datert 9.2.2015 med betalingsfrist 19.1.2015 (dvs. før fakturaen er utstedt).

Skattekontoret tar ikke hensyn til det etterfakturerte beløpet, jf. Klagenemnda for merverdiavgift sin avgjørelse ovenfor. Faktisk betalt timepris med kr 1 400/kr 500 legges til grunn.

Det kan også reises spørsmål ved om sakskostnadene er kostnader som Klagers selv har hatt – egne kostnader - jf. Høyesterettsdom ovenfor. Sakskostnadene er hovedsakelig fakturert og betalt av Klagers selskap Selskap 1 AS. Merverdiavgift er fradragsført i Selskap 1 AS. Kun faktura 10051 datert 17.8.2010, er fakturert Klager personlig. Dette er imidlertid gjort etter avtale med Skatt x.

Skattekontoret finner etter dette å dekke sakskostnader med:

20 timer à kr 1 400 kr 28 000

40 timer à kr 500 kr 20 000

kr 48 000

Det er beregnet renter etter forsinkelsesrenteloven frem til 1.4.2015. Dette utgjør kr 170,30.

1.2 Klagers innsigelser

Av opprinnelig klage fremgår:

"Etterberegningssaken har versert siden 2009. Når det gjelder de omkostningene som etter mitt syn Klager har rett på har jeg sett på timeforbruket etter at vedtak ble fattet 23. april 2010. Deretter løper dette frem til tingrettens dom som ble avsagt etter hovedforhandling i Arendal tingrett 14. og 15. januar 2013.

Tilleggsavgiften og tilleggsskatten hadde ikke blitt opphevet dersom det ikke hadde blitt tatt ut stevning. Samtidig er det utvilsomt slik at sakens hovedtema ikke var hvilke tillegg som skulle gis. Men det kan ikke være tvilsomt at det ikke hadde blitt rettskraftig avgjort at disse skulle oppheves delvis dersom det ikke var fokus på hovedsiden av saken.

I perioden fra vedtak ble fattet til gjennomgang av tingrettens dom har jeg brukt 195,75 timer i følge mine timelister. Det har blitt anvendt ulik timesats men det har hele tiden vært avtalt med Klager at jeg skulle anvende vanlig timesats på kr.2.500,- dersom vi vant frem. Når det gjelder tilleggsavgift og tilleggsskatt har vi vunnet frem slik at disse har blitt nedsatt delvis. Det må bli en skjønnsmessig fastsettelse av hvilket antall timer som har vært nødvendig. Jeg har kommet til at dette nøkternt sett må kunne estimeres til 60 timer som er i underkant av 30 % av medgått tid. Med en timesats på kr. 2.500,- blir dette er omkostningskrav på kr. 150.000,-. Som nevnt i telefon har jeg etter at Klager endret sin virksomhet til AS i form av Selskap 1 AS fakturert dit og B hos Skatt x aksepterte dette med fradragsrett for inngående mva. Mva. kommer således ikke i tillegg til kravet."

Av klagen 7. april fremgår:

Jeg viser til Deres vedtak av 18. mars 2015. Det ble innvilget saksomkostninger basert på et timeforbruk på 60 timer. Timesatsen ble satt til den sats som jeg opprinnelig hadde fakturert til Klager. Dette betyr at det ikke ble tatt hensyn til den avtale jeg hadde med Klager i forhold til mulige utfall av saken, Vedtaket påklages med dette til KMVA og skatteklagenemnda.

Timeantallet er akseptert slik at saken utelukkende dreier seg om hvilken timepris som skal anvendes. Det synes også som at Skatt x anerkjenner avtalen jeg hadde med C om timepris. Sakens kjerne synes å være at Skatt x mener at KMVA 6513 B tilsier at det kun er den opprinnelig avtalte pris som skal legges til grunn. Etter mitt syn er det ikke riktig å sammenligne med den refererte saken da de faktiske forhold stiller seg annerledes i vår sak.

Det fremkom i sak 6513B at det «var åpning for å ta opp honoraret på ny» dersom man oppnådde suksess. Dette i motsetning til vår sak hvor det er avtalt mellom partene hvilken timesats som skal komme til anvendelse. Det dreier seg her om to ulike faktum og når det gjelder min avtale kan man si at det like gjerne kunne vært fakturert høy sats med rabatt dersom vi ikke vant frem. Vi var uansett enige om hvilken sats som skulle gjelde dersom vi vant frem med hele eller deler av saken.

Skatt x har også henvist til Rt. 2011 s. 1089. Etter mitt syn fremkommer det her i avsnitt (50) at en avtale om høyere honorar ikke medfører noen innskrenkninger

 

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Det rettslige grunnlaget for kravet er merverdiavgiftsloven § 19-2 jf. forvaltningsloven § 36.

Sakskostnader som kan kreves dekket etter § 19-2 er kostnader som er pådratt for å fremme saken overfor Klagenemnda for merverdiavgift. Kostnader pådratt i forbindelse med kontroll og ordinært vedtak eller klage til skattekontoret kan ikke kreves dekket. Selv om disse kostnadene har hatt betydning for klagen til Klagenemda jf. Håndbok for merverdiavgift side 919. Får den avgiftspliktige delvis medhold skal dekningen begrenses til den del som skattyter har fått medhold i ved endringssaken.

Saken gjelder både tilleggsskatt og tilleggsavgift. Det er imidlertid ikke foretatt noen fordeling og timelistene som er oversendt gir ingen informasjon om hvordan tidsbruken fordeles mellom skatteklagen og klagen som gjelder merverdiavgift. Skattekontoret fordeler derfor kravet om dekning av sakskostnader likt mellom tilleggsskatt og tilleggsavgift. Dvs. at skattekontoret i sin innstilling legger til grunn at kravet er kr 75 000 for sakskostnader knyttet til tilleggsavgift.

Skattekontoret vil innledningsvis redegjøre for hva som fremgår om tilleggsavgift i den dokumentasjon som er oversendt i saken. I klage datert 16. mars 2011 fra advokat A er ikke tilleggsskatt nevnt jf. vedlegg 4. Skattekontorets innstilling til Skatteklagenemnda ble oversendt 9. juni 2011 for merknader og i tilsvar, jf. vedlegg 5, er heller ikke tilleggsavgift nevnt.

Det skal ikke innrømmes full dekning når det kun gis delvis medhold. Som nevnt innledningsvis så var tilleggsavgiften beregnet til kr 206 648, denne ble redusert med kr　70　794. Etter skattekontorets syn er det derfor kun grunnlag for å kreve dekning for en cirka tredel av kostnadene knyttet til tilleggsavgiftspørsmålet.

Advokat A opplyser at han har brukt 195,75 timer i perioden fra skattekontorets vedtak frem til gjennomgang av tingrettsdommen. Av dette har han stipulert at en tredjedel kan knyttes til tilleggsskatt og tilleggsavgift. Dette er som nevnt over lagt til grunn i skattekontorets vedtak av 18. mars 2015.

Det kan synes som om skattekontoret i sitt vedtak har lagt til grunn at det kan innrømmes dekning for kostnader påløpt i forbindelse med rettssaken. Skattekontoret ser nå at dette ikke er korrekt. Av Håndboka side 920 fremgår følgende "[i] tråd med fvl. § 36 gis det ikke dekning for arbeid påløpt etter klagenemndas vedtak i saken, som f.eks. arbeid med å fremsette søknad om dekning av sakskostnader, se KMVA 3926, KMVA 5323B og KMVA 5988B".

Som nevnt over har advokat A oversendt timelister i forbindelse med saken, se vedlegg 12. En gjennomgang av timelistene viser at tidsbruken i perioden fra skattekontorets vedtak frem til vedtak i Klagenemnda kun er 72,5 timer. Etter skattekontorets syn må dette legges til grunn ved vurderingen av tidsbruken.

Timelistene som er oversendt er etter skattekontorets syn mangelfulle. Bokføringslovens regler om spesifisering av leverte varer eller tjenester er etter skattekontorets syn ikke oppfylt. Etter skattekontorets syn burde det fremgå opplysninger som for eksempel om møter med klient, telefonsamtaler som er tatt i saken og lignende.

Når den fremlagte dokumentasjonen ikke gir tilstrekkelig informasjon må skattekontoret kunne vurdere tidsbruken. Et forhold som må vurderes er hvor komplisert saken er, herunder i hvilken grad det har vært nødvendig å undersøke rettskilder som dommer, forarbeider, forvaltningspraksis med mer.

Etter skattekontorets syn må tidsbruken knyttet til tilleggsavgiftspørsmålet vært begrenset. Som nevnt innledningsvis så har skattekontoret dekket sakskostnader i forbindelse med tilleggsavgift med kr 24 000 (til sammen kr 48 000 jf. over).

Advokat A erkjenner at satsen for tilleggsskatt og tilleggsavgift ikke har vært hovedtema i saken. Sakens hovedtema var om det skulle beregnes uttaksmerverdiavgift og størrelsen på uttaket etter skatteloven § 5-2 i forbindelse med oppføring av visningshus. Visningshuset ble brukt som bolig for Klager og familien. A anfører imidlertid at fokus på hovedsaken var avgjørende for at tilleggsavgiften ble satt ned.

Skattekontoret deler ikke As syn. Det vises til at faktum i saken ikke var omtvistet og grunnlaget for at tingretten kom til at tilleggsavgiften skulle settes ned var at "avgjørende for vurderingen må være at det rettslige grunnlaget uansett har fremstått som tvilsomt". Tingretten fant derfor at uaktsomheten ikke kunne anses som grov.

A viser i klagen 7. april 2015 til at skattekontoret har innvilget saksomkostninger med 60 timer. Men krever at timesatsen med kr 2 500 legges til grunn.

Etter skattekontorets syn fremstår dekningen som allerede er innrømmet i vedtak av 18. mars 2015 med kr 24 000 som mer enn tilstrekkelig til å dekke kostnadene. Skattekontoret viser til det som er referert over i forbindelse med dokumentasjonen som er oversendt. I tillegg vises det til at det er krevd fradrag for kostnader som gjelder rettssaken i tingretten, og at tilleggsskatten kun ble satt ned og at det derfor kun er aktuelt med delvis dekning.

Vedtak om å dekke sakskostnader kan ikke omgjøres av overordnet organ til skade for den avgiftspliktige jf. forvaltningsloven § 34 tredje ledd.

Omgjøring til skade for en skattyter før dette tidspunkt må eventuelt skje med utgangspunkt i ulovfestede omgjøringsregler, jf. forvaltningsloven § 35 femte ledd. Det må foreligge nytt faktum i saken og de offentlige interesser som taler for omgjøring, må være vesentlig mer tungtveiende enn de som taler mot for at det skal være adgang til omgjøring.

Skattekontoret oversendte sin innstilling i saken til A i brev av 8. desember 2015. Tilsvaret er datert 22. desember 2015 og tatt med som vedlegg 15 til innstillingen.

Skattekontorets innstilling til Klagenemnda for merverdiavgift er etter dette at vedtaket av 18. mars 2015, som innrømmer kr 24 000 til dekning av sakskostnader, fastholdes.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Skattekontorets vedtak stadfestes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum:

"Uenig. Etter mitt syn fremstår det som om skattekontorets innstilling er i utakt med normalt salærnivå og hva det koster å gjennomføre en rettsak."

Nemndas medlem Stenhamar sluttet seg til Frøystad sitt votum.

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre og Hines Grape og sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

 

V e d t a k:

Som innstilt.