KMVA 7329A

Begjæring om omgjøring:  30. april 2012

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Spørsmål om omgjøring av klagesak som tidligere er avgjort av Klagenemnda for merverdiavgift.

1)  Etterberegning av utgående avgift fastsatt ved skjønn på bakgrunn av uoppgitt avgiftspliktig omsetning av solkremer og solbriller

2)  Fradragsført inngående avgift tilbakeføres som følge av manglende dokumentasjon for fradragsrett

3) Tilleggsavgift ilagt med 30% vedrørende pkt 1, og 20% vedrørende pkt 2

Samlet påklaget beløp utgjør kr 251 224. I tillegg kommer renter.

Skatt vest innstilte på at Klagenemndas vedtak ble opprettholdt.

Stikkord:                            Utgående avgift - skjønnsfastsettelse av beregningsgrunnlaget Inngående avgift - manglende dokumentasjon

 Bransje:                             Drift og markedsføring av solsentre

 Mval:                                 § 13     § 25 § 55 første ledd nr. 2 ( ny lov § 18-1 første ledd bokstav b)  

 

Innstillingsdato: 25. februar 2013

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 15. april 2013 i sak KMVA 7329A – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Saken gjelder krav om fornyet behandling av klagesak nr. 7329 som ble avgjort av Klagenemnda i møte 23. april 2012.

Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 1. termin 2005. I følge årsberetningen for 2007 og 2008 er selskapets virksomhet drift og markedsføring av solsenter. Selskapet eier solsenter og er franchisetaker i A AS.

På bakgrunn av bokettersyn for årene 2007 – 2008, jf. bokettersynsrapport av 15.12.2010, fattet skattekontoret den 23.9.2011 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.

Klage fra advokatfullmektig B Advokatfirmaet C, ble mottatt 22. november 2011. Klagefristen var overholdt.

I minkingsvedtak av 7. mars 2012 (dok. nr. 9) ble etterberegnet inngående merverdiavgift vedrørende rapportens pkt 8.3 – Feilført inngående merverdiavgift, minket med kr 15 750.  Tilleggsavgift og renter vedrørende etterberegningen ble minket til kr 0.

Etter minkingsvedtak utgjorde påklaget beløp følgende:

 

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Det ble ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling ble forelagt klagers fullmektig. Tre dager etter klagers frist gikk ut, mottok dokumentsenteret i Skatt x klagers merknader til innstillingen. Skattekontorets innstilling ble oversendt Klagenemnda for merverdiavgift før saksbehandler ble gjort kjent med merknadene. Merknadene ble ikke ettersendt.

Klagenemnda vedtok skattekontorets innstilling 23. april 2012.

Klager fremsatte krav om fornyet behandling i brev datert 30. april 2012.

Da klager kommer med en ny anførsel i sine merknader til skattekontorets innstilling, finner skattekontoret grunnlag for å innvilge fornyet behandling av klagen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok.nr Dokument Dato 1 Bokettersynrapport  15.12.2010 2 Varsel om endringssak skattekontor 03.03.2011 3 Svar fra Klager AS  05.05.2011 4 Svar på spørsmål om endringssak 26.08.2011 5 Skattekontorets vedtak  31.10.2011 6 Klage  21.11.2011 7 Tilleggsopplysninger til klage  16.01.2012 8 Minkingsvedtak 08.03.2012 9 Merknader til skattekontorets innstilling 23.03.2012 10 Krav om fornyet behandling  30.04.2012

Klagen gjelder: Saken gjelder begjæring om omgjøring av Klagenemndas vedtak av 23. april 2012 hvor Klagenemnda stadfestet skattekontorets etterberegning av avgift med kr 251 224 jf. mval § 55 første ledd nr. 2. Omgjøringsbegjæringen omfatter følgende forhold: 1. Skjønnsmessig økning av inngående og utgående avgift med kr 167 078 vedrørende avgiftspliktig omsetning av solkremer og solbriller 2. Tilbakeføring av fradragsført inngående avgift med kr 28 085 som følge av manglende dokumentasjon for fradragsrett  3. Tilleggsavgift ilagt med 30% vedrørende pkt 1, og 20% vedrørende pkt 2

1.  Skjønnsmessig økning av inngående og utgående avgift ved kjøp og salg av solkremer og solbriller

Til grunn for Klagenemndas vedtak av 23. april 2012 ligger følgende forhold:

1.1 Sakens faktum Ved alle solsentrene i A - kjeden er det mulig å kjøpe solkrem via utplasserte automater. I følge franchiseavtalene er solsentrene forpliktet til å kjøpe all solkrem fra D AS. Gjennomgang av klagers kundereskontro i søsterselskapet D AS viser at det er utfakturert store mengder solkrem og solbriller til ulike solsentre som drives av klager. På disse fakturaene er det gitt 100 % rabatt, slik at faktura summen blir kr 0. Ved gjennomgang av leverandørkontoen til D AS hos klager, kan ikke disse fakturaene gjenfinnes. De mottatte fakturaene fra D AS inneholder et så stort antall solkremer at skattekontoret har lagt til grunn at disse har vært til bruk i salgsøyemed i solsentrene som klager driver. Skattekontoret har i vedtak av 23.9.2011 skjønnsmessig fastsatt innkjøpspris og utsalgspris på solkremer og solbriller og på det grunnlag økt selskapets inntekter, samt skjønnsmessig etterberegnet utgående og inngående avgift for 2007 og 2008 med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 55 første ledd nr. 2. 

Fra Klagenemndas vedtak hitsettes følgende:

"1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse ”Gjennomgang av Klager AS sin kundereskontro i søsterselskapet D AS viser at det er utfakturert store mengder solkrem og briller til ulike solsentre som drives av Klager AS. På disse fakturaene er det gitt 100 % rabatt, slik at fakturasummen blir kr 0. Tabellen under viser antallet fakturerte solkremer og solbriller for 2007 og 2008.

År Små solkremer Store solkremer Solbriller 2007   7 593    686   4 020 2008 15 023    996   8 548 Sum 22 616 1 682 12 568   Ifølge bokettersynsrapporten har selskapet ikke gitt noen forklaring på hvorfor fakturaene vedrørende solkrem og briller er fakturert med 100 % rabatt. I oppstillingen er det ikke tatt med solkremer og solbriller i forbindelse med soldagen. Dette ble selskapet informert om i brev av 5.8.2011. Skattekontoret kan derfor ikke legge til grunn opplysningene som selskapet har gitt i svar av 3.5.2011 om at kremene som er fakturert til kr 0 ble gitt til kunder i forbindelse med den årlige soldagen.

I det samme svarbrevet er det opplyst at Klager AS ikke har solgt en eneste solkrem før i september 2009 da de gikk over til et nytt automatsystem. I brev av 5.8.2011 ble selskapet bedt om å gi en nærmere forklaring på om kundene på de 18 solsentrene som Klager AS drev ikke hadde muligheter til å kjøpe solkrem i perioden 2007 til september 2009. I brev av 16.8.2011 svarte selskapet at før september 2009 ble solkrem solgt av driverne av solsentre.

Likningsmyndighetene avgjør hvilket faktisk forhold som skal legges til grunn for likningen av selskapet etter en prøving av de opplysningene selskapet har gitt og de øvrige opplysningene som foreligger. Hvis likningsmyndighetene finner at skattyterens oppgaver er uriktige eller ufullstendige, kan de endre eller tilføye poster, ifølge ligningsloven § 8-1.

Når Klager AS har svart at solkrem ble solgt av driverne av solsentrene, finner skattekontoret det overveiende sannsynlig at selskapet har solgt solkrem da selskapet drev 18 solsentre i kontrollperioden. Skattekontoret legger også til grunn at Klager AS har solgt solbriller da selskapet plikter å tilby kundene solbriller. Skattekontoret finner at det foreligger skjønnsgrunnlag for uteholdt omsetning av solkremer og solbriller da slik omsetning ikke fremgår av selskapets regnskap.

I bokettersynsrapporten er det tatt utgangspunkt i antall solkremer og solbriller som er fakturert.

I brev av 5.8.2011 ble selskapet bedt om å dokumentere hvor mange solkremer og solbriller som ble solgt i 2009. I brev av 16.8.2011 svarte selskapet at det finnes ingen oversikt over hvor mange solprodukter som er solgt i 2009. Skattekontoret finner derfor at antallet solprodukter er lagt til grunn i rapporten utgjør et forsvarlig skjønn.

I bokettersynsrapporten er følgende skjønnsmessige innkjøpspriser og utsalgspriser lagt til grunn for inntektstillegget:

 Innkjøpspris Utsalgspris uten mva Liten solkrem 12 28 Stor solkrem 70 200 briller  5 12

I svar av 3.5.2011 viser skattyteren til at innkjøpsprisen på de fleste kremene er på mellom 1 – 2 kr og at brillene koster fra 0,3 – 2 kr. Ved skjønnsfastsettelsen i bokettersynsrapporten er det tatt utgangspunkt i de prisene som stod på de respektive fakturaene. Skattekontoret legger derfor til grunn at innkjøpsprisene er fastsatt ut fra et forsvarlig skjønn.

I svar av 16.8.2011 har selskapet lagt ved prisliste som viser utsalgspris for varene i 2009 inkl mva. 

2009 Utsalgspris inkl. mva 2009 Skjønn utsalgspris inkl. mva. Små solkremer 25, 30 og 40 kr 35 kr Store solkremer 120, 140 og 250 kr 250 kr briller 10 og 20 kr 15 kr

Når det gjelder prisliste på store solkremer, er det bare to produkter på denne listen som gjenfinnes på fakturaene. I alt fem typer solkrem på fakturaene fremgår ikke av den mottatte prislisten. Skjønnsmessig utsalgspris på solkrem og briller er fastsatt i henhold til nettsidene til A som viste veiledende utsalgspris i hovedsak mellom kr 30 og kr 40 inklusiv merverdiavgift for de små solkremene og kr 250 inklusiv merverdiavgift for de store solkremene. Skattekontoret legger da til grunn at utsalgsprisene er fastsatt ut fra et forsvarlig skjønn. Selskapets inntekt økes med kr 238 808 for 2007 og kr 429 684 for 2008 for uoppgitt salg av solkrem og briller.

Da verken kjøp eller salg av solkrem kan gjenfinnes i regnskapet til Klager AS, antas det at dette ikke er bokført og hensyntatt avgiftsmessig. Det vises til skattekontorets argumentasjon i vedtakets punkt 2.1 endring av likning vedrørende solkrem. Beregningsgrunnlaget for inngående og utgående avgift kan fastsettes ved skjønn når mottatt oppgave finnes å være ufullstendig ifølge merverdiavgiftsloven § 55 nr. 2. Inngående og utgående merverdiavgift for de aktuelle terminene endres med følgende beløp;

 

Det ble etterberegnet inngående avgift med totalt kr 113 038, og utgående avgift med kr 280 116.

1.3 Klagers anførsler Det siteres fra klagen: ”Skattekontoret legger i sitt vedtak til grunn at Klager AS har solgt solkremer og solbriller til brukerne av solsentrene, uten at omsetningen fra salget er oppgitt til beskatning. Uoppgitt omsetning er skjønnsmessig fastsatt til kr 238 808 for 2007 og kr 429 684 for 2008.

Som grunnlag for denne konklusjonen har skattekontoret blant annet anført følgende: ”Gjennomgang av Klager AS sin kundereskontro i søsterselskapet D AS viser at det er utfakturert store mengder solkrem og briller til ulike solsentre som drives av Klager AS. På disse fakturaene er det gitt 100 % rabatt, slik at fakturasummen blir kr 0.”

og

”Når Klager AS har svart at solkrem ble solgt av driverne av solsentrene, finner skattekontoret det overveiende sannsynlig at selskapet har solkrem da selskapet drev 18 solsentre i kontrollperioden.”

Det svarbrevet som det vises til er selskapets brev datert 16. august 2011.

Skattekontoret har i sitt vedtak åpenbart lagt til grunn at det er Klager AS som har drevet de omtalte solsentrene i kontrollperioden. Dette er ikke korrekt og må bero på en misforståelse av selskapets anførsler: Solsentrene ble drevet av selvstendig næringsdrivende/franchisetakere. Det er disse personene som dermed er de ”driverne” som Klager AS har henvist til i sitt brev av 16. august 2011.

De omtalte solkremene og solbrillene ble således solgt direkte fra D AS til disse selvstendige næringsdrivende personene. De næringsdrivende har deretter betalt fakturaene fra D AS, inkludert merverdiavgift. D AS har inntektsført dette salget i sine regnskaper. Denne situasjonen medførte at Klager AS, som anført tidligere fra selskapets side, ikke kjøpte inn eller solgte videre solkremer og solbriller før september 2009. Årsaken til at innkjøps- /salgsrutinene ble endret fra dette tidspunkt var at man da gikk over til et nytt automatsystem i solsentrene, slik at man kunne kjøpe både soningstid og solkremer mv. ved hjelp av bankkort.

Selskapet bemerker at i henhold til kontrakten med den enkelte franchisetakeren var vedkommende forpliktet til å opplyse om omsetningen av solkremer mv. på sin egen næringsoppgave. Hvorvidt dette faktisk ble gjort av den enkelte har Klager AS ingen oversikt over, men selskapet kan heller ikke se at man har ansvar for å føre en slik oversikt.

Når det gjelder innkjøp/salg av solkremer mv. vises det for øvrig til D AS sin klage til skattekontoret etter skattekontorets vedtak av 29. juni 2011 fattet med bakgrunn av rapport datert 4. mai 2010 fra Kemneren i X– se klagens side 4 til 8 vedrørende rapportens punkt 10.

Klager AS avviser på dette grunnlag at det foreligger hjemmel til å øke selskapets inntekt med henholdsvis kr 238 808 og kr 429 684 for inntektsårene 2007 og 2008. Selskapet har faktisk ikke hatt inntekt på salg av solkremer mv.”

Skattekontoret tok 4. januar 2012 telefonkontakt med klagers advokat og ba ham presisere hvem som drev de aktuelle solsentrene, dersom det ikke var klager slik skattekontoret har lagt til grunn. Svar fra klager siteres under:   ”Skattekontoret har lagt til grunn at Klager AS har solgt solkremer og solbriller til brukerne av solsentrene uten å oppgi omsetningen ved slikt salg. Selskapets inntekt for 2007 og 2008 er på denne bakgrunn øket med henholdsvis 238 808 og 429 684.

Innkjøp av solkremene og solbrillene skal ha blitt gjort fra D AS. I telefonsamtale av 4. januar ble det fra Deres side vist til at Klager AS er franchisetaker i D AS og at det dermed hadde formodningen for seg at Klager AS hadde alle inntekter knyttet til omsetningen i det enkelte solsenteret. Med henvisning til det som er anført vedrørende dette i klagen til skattekontoret ønsker Klager AS å presisere følgende:

a)  Selskapet er franchisetaker under A ASMellom Klager AS og A er det kontraktsfestet at D AS er leverandør av varer og utstyr til franchisetakerne. Klager AS har ikke franchisetakere under seg, men har inngått avtaler med selvstendige næringsdrivende vedrørende den daglige driften av solsentrene. De selvstendige næringsdrivende har handlet solkremer og solbriller direkte med D  AS. De er de næringsdrivende som har solgt disse artiklene og det er de som har fått inntektene av dette salget. De selvstendig næringsdrivende hadde selv ansvar for å oppgi inntektene fra salget av solkrem og solbriller i sine næringsoppgaver, men Klager AS har ingen oversikt over hvorvidt dette faktisk ble gjort av samtlige.

Klager AS sine inntekter relatert til solsentrene var knyttet til salg av solingstid. Ordningen mellom selskapet og de selvstendige næringsdrivende var altså slik at selskapet fikk inntektene fra solingstiden, mens de næringsdrivende skulle inntektsføre salg av solkremer og solbriller.

    b)  I skattekontorets vedtak heter det: "Gjennomgang av Klager AS sin kundereskontro i søsterselskapet D AS viser at det er utfakturert store mengder solkrem og solbriller til ulike solsentre som drives av Klager AS. På disse fakturaene er det gitt 100 % rabatt, slik at fakturagrunnlaget blir kr 0". Klager AS presiserer at de kremene og brillene som dette gjelder ikke har medgått til ordinært salg til kunder, jf. ovenfor: De produktene som er omtalt i sitatet ovenfor ble brukt til markedsføring og til reklamasjoner.

De selvstendige næringsdrivende brukte ikke av sine egne kremer mv. til dette, idet de betalte D AS for sine kremer. Gratisprodukter ble gitt til kunder som klaget blant annet på tekniske feil (ødelagt rør eller vifte etc.) eller som en oppmerksomhet overfor tilfeldige kunder. Slike oppmerksomheter ble gitt gjennom å legge et produkt på solsengen sammen med et gave/overraskelseskort —se her vedlagte kopi av slikt kort. Det ble også delt ut gratisprodukter når det foregikk byggearbeider/utbedring på et solsenter, som kompensasjon for støy og støv. I tillegg til slike oppmerksomhetsgaver hadde man dager der solsenteret var betjent deler av eller hele dagen (vanligvis er sentrene ikke betjente). På disse dagene kunne kundene stille spørsmål om soling og det ble gitt ut gratisprodukter til alle kunder som kom innom det enkelte solsenteret.

Årsaken til at det angivelig ble utfakturert store mengder solkrem og solbriller til ulike solsentre med 100 % rabatt er altså at dette var produkter benyttet til markedsføringstiltak og til gaver/oppmerksomheter overfor kunder. Disse artiklene hadde således intet å gjøre med det ordinære salget av kremer og briller som de selvstendige næringsdrivende vanligvis foretok i sitt navn overfor kundene.”

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Skattekontoret har vurdert de framsatte anførsler, men kan ikke se at klagen kan føre fram på dette punkt.

I forbindelse med bokettersyn hos A- konsernet ble det foretatt en gjennomgang av klager sin kundereskontro i regnskapet til søsterselskapet D AS  Gjennomgangen viste at det var utfakturert store mengder solkrem og solbriller til ulike solsentre som drives av klager. På disse fakturaene er det gitt 100 % rabatt, slik at fakturasummen blir kr 0. Fakturaene er påført klagers navn, samt navnet på det aktuelle solsenteret, eksempelvis ”NN Z” og ”NN Y”. Tabellen under viser antall solkremer og solbriller for årene 2007 og 2008.

År Små solkremer Store solkremer Solbriller 2007   7 593    686   4 020 2008 15 023    996   8 548 Sum 22 616 1 682 12 568

Under kontrollen hadde ikke klager noen forklaring på hvorfor fakturaene vedrørende solkrem og briller var fakturert med 100 % rabatt.

1.4.1  Spørsmål om hvem som drev de aktuelle solsentrene.

I klage datert 21.11.11 uttaler klager følgende om forholdet:

”Skattekontoret har i sitt vedtak åpenbart lagt til grunn at det er Klager AS som har drevet de omtalte solsentrene i kontrollperioden. Dette er ikke korrekt og må bero på en misforståelse av selskapets anførsler: Solsentrene ble drevet av selvstendige næringsdrivende / franchisetakere. Det er disse personene som dermed er de "driverne" som Klager AS har henvist til i sitt brev av 16. august 2011.”

I klagers årsberetning for 2007 og 2008 heter det at: ”Selskapets virksomhet er drift og markedsføring av solsentre.” Gjennomgang av klagers regnskaper viser også at klager fører regnskap, selger solpass, foretar kontant oppgjør etc. for de aktuelle solsentrene. Skattekontoret tok etter dette kontakt med klagers advokat og ba han presisere hva han mente med uttalelsene i klage av 21.11.2011 nevnt ovenfor. Han ble også bedt om å presisere hvilke solsentre klager drev og hvem som drev de her aktuelle solsentrene. Forespørselen ble besvart i brev datert 16.1.12. Fra brevet siteres følgende:   ”Selskapet er franchisetaker under A AS. Mellom Klager AS og A er det kontraktsfestet at D AS er leverandør av varer og utstyr til franchisetakerne. Klager AS har ikke franchisetakere under seg, men har inngått avtaler med selvstendige næringsdrivende vedrørende den daglige driften av solsentrene.

De selvstendige næringsdrivende har handlet solkremer og solbriller direkte med D AS. Det er de næringsdrivende som har solgt disse artiklene og det er de som har fått inntektene av dette salget. De selvstendig næringsdrivende hadde selv ansvar for å oppgi inntektene fra salget av solkrem og solbriller i sine næringsoppgaver, men Klager AS har ingen oversikt over hvorvidt dette faktisk ble gjort av samtlige.

Klager AS sine inntekter relatert til solsentrene var knyttet til salg av solingstid. Ordningen mellom selskapet og de selvstendige næringsdrivende var altså slik at selskapet fikk inntektene fra solingstiden, mens de næringsdrivende skulle inntektsføre salg av solkremer og solbriller.”

Kemneren i X kommune gjennomførte kontroll i A - konsernet samtidig med Skatt x sin kontroll. Under kemnerens kontroll kom det frem at klager for enkelte solsentre har ansatt en person som har hatt ansvar for den daglige drift av solsentrene. Disse personene har hatt en fast månedslønn på mellom kr 5 000 og kr 6 500. I tillegg har de mottatt solkremer fra D som de har solgt på solsentrene og beholdt overskuddet for salget selv. Videre har de mottatt faktura fra D for solkremene, men aldri betalt dem. I stedet har D utstedt kreditnota for solkremene til den ansatte og samtidig fakturert klager for tilsvarende beløp. Fakturaene til klager er merket med ”utført arbeid” eller ”timer”. De ansatte har etter dette mottatt hele salgssummen for solkremene. Skattekontoret har lagt til grunn at kreditnotaen som utstedes må betraktes som arbeidsgiveravgifts pliktig fordel vunnet ved arbeid.  I praksis har de ansatte sjeldent eller aldri innrapportert inntektene for solkremene til skattemyndighetene, noe klager synes kjent med, men fraskriver seg alt ansvar for, jf. side 2 i klage av 22.11.11 hvor det heter: ”Selskapet bemerker at i henhold til kontrakten med den enkelte franchisetakeren var vedkommende forpliktet til å opplyse om omsetningen av solkremer mv. på sin egen næringsoppgave. Hvorvidt dette faktisk ble gjort av den enkelte har Klager AS ingen oversikt over, men selskapet kan heller ikke se at man har ansvar for å føre noen slik oversikt.”

Skattekontoret antar at det er denne ordningen klager viser til ovenfor.

Som nevnt over følger det av selskapets årsberetning for de aktuelle år at ”selskapets virksomhet er drift og markedsføring av solsentre. Selskapet eier solsentre og er franchisetaker i A AS.” Videre heter det på side 4 i kontrollrapport datert 15.12.2010 følgende:

”Selskapet er en av mange franchisetakere og driver 18 A solsentre. Inntekter i Klager AS er hovedsaklig salg av soltimer, enten mot kontant betaling eller ved bruk av solpass. Slike solpass kan brukes ved alle A solsentre over hele landet. Solstudioene er ubemannede. Det betales 4 % franchiseavgift og 2 % reklameavgift til A AS, som er franchisegiver i konsernet. Franchisetaker er forpliktet til å kjøpe solsenger, deler og andre solingsprodukter gjennom D AS. Tilsvarende er D AS forpliktet til å kjøpe utrangerte solsenger tilbake fra franchisetaker.”   Etter skattekontorets oppfatning tyder opplysninger innhentet fra selskapets regnskap, årsberetning og opplysninger lagt til grunn i kontrollrapporten vedrørende selskapet, på at klager drev de aktuelle solsentrene. Det vises videre til at til tross for klare oppfordringer fra skattekontoret, har ikke klager fremlagt opplysninger om at det er andre personer som driver de solsentrene som er nevnt i kontrollrapporten. Dersom klager hadde overlatt driften av solsentrene til andre personer, burde dette være forholdsvis lett å dokumentere i form av avtaler, pengeutbetalinger og lignende. Det er i saken ikke fremlagt noe dokumentasjon som kan underbygge klagers påstander. 

På denne bakgrunn finner skattekontoret det overveiende sannsynlig at de aktuelle solstudioene ble drevet av klager selv.

 

1.4.2  Spørsmål om hvorfor alle solkremene og solbrillene er fakturert med 100 % rabatt

Kontrollen avdekket at D har fakturert klager for store mengder solkrem og solbriller i perioden. Under følger oversikten over antallet:

År Små solkremer Store solkremer Solbriller 2007   7 593    686   4 020 2008 15 023    996   8 548 Sum 22 616 1 682 12 568

Alle solkremene er fakturert med 100 % rabatt, uten at klager tidligere har kunne redegjort for hvorfor. I klagen hevder imidlertid klager at (sitat): ”Klager AS presiserer at de kremene og brillene som dette gjelder ikke har medgått til ordinært salg til kunder, jf. ovenfor:" De produktene som er omtalt i sitatet ovenfor ble brukt til markedsføring og til reklamasjoner.

De selvstendige næringsdrivende brukte ikke av sine egne kremer mv. til dette, idet de betalte D AS for sine kremer. Gratisprodukter ble gitt til kunder som klaget blant annet på tekniske feil (ødelagt rør eller vifte etc.) eller som en oppmerksomhet overfor tilfeldige kunder. Slike oppmerksomheter ble gitt gjennom å legge et produkt på solsengen sammen med et gave- /overraskelseskort - se her vedlagte kopi av slikt kort.

Det ble også delt ut gratisprodukter når det foregikk byggearbeider/utbedring på et solsenter, som kompensasjon for støy og støv.

I tillegg til slike oppmerksomhetsgaver hadde man dager der solsenteret var betjent deler av eller hele dagen (vanligvis er sentrene ikke betjente). På disse dagene kunne kundene stille spørsmål om soling og det ble gitt ut gratisprodukter til alle kunder som kom innom det enkelte solsenteret.

Årsaken til at det angivelig ble utfakturert store mengder solkrem og solbriller til ulike solsentre med 100% rabatt er altså at dette var produkter benyttet til markedsføringstiltak og til gaver/oppmerksomheter overfor kunder. Disse artiklene hadde således intet å gjøre med det ordinære salget av kremer og briller som de selvstendige næringsdrivende vanligvis foretok i sitt navn overfor kundene. 965817468”

Skattekontoret viser til at klager tidligere har opplyst at selskapet i forbindelse med ”soldagen” gav ut produkter benyttet til markedsføringstiltak og til gaver/oppmerksomhet overfor kunder. Videre vises det til  kontrollrapport av 14.12.2010 vedrørende D AS (D) hvor det fremkommer at utdeling av solkremer til franchisetakerne i forbindelse med ”soldagen” er holdt utenfor rapporten. Dette viser at det allerede på kontrollstadiet har blitt tatt hensyn til at selskapet i enkelte sammenhegner har delt ut solkremer og lignende, uten å ta betalt for dette. Disse utdelingene er da heller ikke med i grunnlaget for økt merverdiavgift.

Videre viser skattekontoret til at det for årene 2007 og 2008 er utfakturert mer enn 24 000 solkremer og mer enn 12 500 par solbriller. Etter skattekontorets oppfatning fremstår det som usannsynlig at utdelinger i et slikt omfang er delt ut som følge av ulemper ved reparasjoner og lignende. Det understrekes i denne sammenheng at solstudioene i all hovedsak er ubemannet og det beror på tilfeldigheter om kundene finner noen å klage til, dersom det er noe de er misfornøyd med. Det fremstår også som usannsynlig at selskapet har delt ut solkremer og solbriller i et slikt omfang det her er tale om, uten å huske begrunnelsen da kontrollen ble gjennomført i 2009. Når selskapet nå flere år senere kommer med forklaringer og fremlegger noe ”dokumentasjon” på disse, fremstår dette etter skattekontorets mening, som forklaringer konstruert i ettertid.

Skattekontoret finner etter en helhetlig vurdering av sakens opplysninger, at det fremstår som overveiende sannsynlig at klager vederlagsfritt har mottatt solkremer og solbriller fra D, som er videresolgt av klager eller noen som handlet på vegne av klager. Salget av solkremer og solbriller anses således som avgiftspliktig omsetning for klager, jf merverdiavgiftsloven § 13. Skattekontoret fastholder at det foreligger skjønnsgrunnlag  for uteholdt omsetning av solkremer og solbriller, jf merverdiavgiftsloven § 55 første ledd nr 2. Videre anser skattekontoret det utøvede skjønn som forsvarlig. Ettersom skattekontoret ikke finner grunnlag for å legge til grunn selskapets anførsel om at solkremene er utdelt i markedsføringsøyemed, er det heller ikke grunnlag for avgiftsfritak i henhold til merverdiavgiftsloven av 1969 § 14 fjerde ledd nr 4."

Klagenemnda fastholdt etterberegningen i vedtak av 23. april 2012.

Til grunn for anmodningen om fornyet behandling ligger følgende forhold

Klager anmoder om at Klagenemnda for merverdiavgift foretar en fornyet behandling av klagen ettersom merknader til innstillingen, innkommet skattekontoret 23. mars 2012, ikke ble medtatt og kommentert i den opprinnelige innstillingen til Klagenemnda.

I merknader til instillingen gjentar klager at selskapet hadde engasjert personer som selvstendig næringsdrivende, til å drifte solsentre. Disse var forpliktet til å kjøpe solkremer og solbriller fra D AS og videreselge disse på solsentrene. Klager kan fortsatt ikke identifisere disse personene, men presiserer at skattekontoret ikke kan dokumentere at disse opplysningene er etterspurt. Vedrørende det store antall utdelinger av solkremer anføres det at produktene er utdelt i markedsføringsøyemed som skal unntas merverdiavgift i henhold til merverdiavgiftsloven av 1969 § 14 fjerde ledd nr 4.

Klager anfører videre i sine merknader til innstillingen at skattekontoret ikke har foretatt et forsvarlig skjønn når man har fastsatt innkjøps- og utsalgspriser skjønnsmessig. Etter klagers oppfatning er det mer korrekt å se hen til priser fra april 2006 enn for 2009 når en skal fastsette pris for produktene i 2007 og 2008. Det vises til merknadene i sin helhet.

 

Skattekontorets vurdering av anmodning om gjenopptagelse

Spørsmål om skattekontoret har foretatt et forsvarlig skjønn ved fastsettelse av innkjøps- og utsalgspriser:

Når det gjelder innkjøpspris viser skattekontoret til kontrollrapporten hvor det fremgår  følgende:

”Gjennomgang av Klager AS sin kundereskontro i D AS viser at det er utfakturert store mengder solkrem og briller til ulike solsentre som drives av Klager AS. På disse fakturaene er det gitt 100 % rabatt, slik at fakturasummen blir kr 0. Ved gjennomgang av leverandørkontoen til D AS hos Klager AS kan disse fakturaene ikke gjenfinnes. E har ikke gitt noen forklaring på hvorfor fakturaene vedrørende solkrem og briller er fakturert med 100 % rabatt.”

I vedtaket heter det følgende vedrørende skjønnsfastsettelse av prisene:

”Ved skjønnsfastsettelsen i bokettersynsrapporten er det tatt utgangspunkt i de prisene som stod på de respektive fakturaene. Skattekontoret legger derfor til grunn at innkjøpsprisene er fastsatt ut fra et forsvarlig skjønn.”

Etter skatteklagenemndas oppfatning må den innkjøpspris som følger av fakturaene, men hvor det uriktig er gitt 100 % rabatt, være å anse som forsvarlig pris fastsatt ved skjønn.

Ved skjønnsmessig fastsettelse av utsalgspris har skattekontoret tatt utgangspunkt i en prisliste fremlagt av skattyter som viser utsalgspris for varene i 2009 inkl mva. 

2009 Utsalgspris inkl. mva 2009 Skjønn utsalgspris inkl. mva. Små solkremer 25,30 og 40 kr 35 kr Store solkremer 120, 140 og 250 kr 250 kr briller 10 og 20 kr 15 kr

For typer solkrem som ikke fremgår av denne prislisten er skjønnsmessig utsalgspris på solkrem og briller fastsatt i henhold til priser som følger av A sine nettsider. Veiledende utsalgspris fremstår her i hovedsak mellom kr 30 og kr 40 inklusiv merverdiavgift for de små solkremene og kr 250 inklusiv merverdiavgift for de store solkremene. Skattekontoret har lagt til grunn at gjennomsnittlig utsalgspris på kr 35 for små solkremer og  kr 250 for store solkremer, fremstår som forsvarlig skjønn.

Klager anfører at franchisetakere får 15 % rabatt på solkremer og at dette ikke er hensyntatt. Skattekontoret har lagt til grunn at solkremene er solgt til solkunder og at denne rabatten da ikke kan gjøres gjeldende.  Skattekontoret kan ikke se at det er vesentlige forskjeller i prisene for 2006 i forhold til de priser som er lagt til grunn i vedtaket.

Etter dette finner skattekontoret at skjønnsmessig fastsatt pris må anses som forsvarlig.

Spørsmål om hvem som derv de aktuelle solsentrene

Vedrørende spørsmål om hvem som drev de aktuelle solsentrene viser klagers advokat til at skattekontoret tok telefonisk kontakt med han og ba om en presisering av uttalelsene i klage datert 21. november 2011. Advokaten kan imidlertid ikke erindre at skattekontoret ytret ønske om at det skulle presiseres hvem som drev de aktuelle solsentrene slik skattekontoret anfører i sin instilling. Klager mener etter dette at ovennevnte påstand fremstår som en udokumentert påstand fra skattekontorets side og at Klagenemnda derfor må se bort fra skattekontorets påstand vedrørende dette punkt. 

Skattekontoret er enig med klagers advokat i at en ikke kan dokumentere hva som har blitt sagt i en telefonsamtale. Skattekontoret understreker likevel at det på det nåværende tidspunkt må være klart for vedkommende advokat at skattekontoret ønsker en oversikt over hvem som drev de aktueelle solsentrene. Det vises til at innhentede regnskapsopplysninger klart tyder på at Klager AS drev de aktuelle solsentrene, dersom dette ikke medfører riktighet, bør det være enkelt for selskapet å dokumentere hvem de har overlatt driften til.

Etter dette fastholder skattekontoret vedtak av 23.09.2011 vedrørende dette punkt.

Vedrørende anførselen om at solkremene er utdelt i markedsføringsøyemed, vises det til skattekontorets vurdering under punkt 1.4.2 over.

2. Tilbakeføring av fradragsført inngående avgift som følge av manglende dokumentasjon for fradragsrett

Til grunn for Klagenemndas vedtak av 23. april 2012 ligger følgende forhold: 2.1 Sakens faktum Selskapet har i 2007 utgiftsført husleiekostnader på kr 112 343 på grunnlag av en utskrift av leverandørreskontro 60036 F AS, se bilagsnummer 19030 dok. nr. 7), som gjelder åpne poster på reskontroen for perioden april 2005 til desember 2007. Det ble fradragsført inngående merverdiavgift med kr 28 085. Avgifts subjekt fremla tre fakturaer som dokumentasjon for utgiftsføringen. Skattekontoret vurderte det slik at de fremlagte fakturaene ikke dokumenterte grunnlaget for de åpne postene, og fattet vedtak 23.9.2011 om etterberegning av inngående avgift med kr 28 085, jf. merverdiavgiftsloven § 25 jf. § 55 første ledd nr. 2.

Fra Klagenemndas vedtak hitsettes: "2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket:

”Ifølge mval. § 25 må inngående merverdiavgift være dokumentert ved bilag for at fradragsrett kan innrømmes.

Ifølge bokføringsloven § 10 skal bokførte opplysninger være dokumentert. Dokumentasjonen skal utstedes med et korrekt og fullstendig innhold og vise de bokførte opplysningenes berettigelse. Fakturanr. 4551, 5498 og 5498 fremgår ikke av bilagsnummer 19030 og beløpene stemmer heller ikke.

Skattekontoret finner ikke å kunne legge selskapets opplysninger om at de tre fakturaene ikke er bokført tidligere til grunn, når verken fakturanr. eller beløpene stemmer med bilagsnummer 19030. Skattekontoret finner at skattyterens oppgave er uriktig på dette punkt og mval. § 25 gir hjemmel for å fravike selskapets oppgave. Fradragsført inngående avgift tilbakeføres med følgende beløp:

Område               Termin   År   Beløp Inngående avgift 25 %   6. termin  2007   -28 085”

2.3 Klagers innsigelser Det siteres fra klagen: ”I følge bokettersynsrapporten har Klager AS kostnadsført husleiekostnader på kr 112 343 i 2007. Rapporten legger til grunn at kostnaden ikke er tilstrekkelig dokumentert.

I brev av 3. mai 2011 viste selskapet til at husleiefaktura var vedlagt regnskapet som egen fil og man avviste inntektsøkning på dette punktet. Vedlagt svaret fulgte kopi av husleiefaktura nr. 4551, 5497 og 5498. I selskapets brev er det påpekt at dette ”dokumenterer at disse fakturaene ikke er bokført tidligere, og således er dokumentasjon på føringen på bilag 19030.”

… 

Til skattekontorets påstand om at fakturanr. 4551, 5497 og 5498 ikke fremgår av bilagsnummer 19030 bemerkes det fra selskapets side at dette er en naturlig følge av at de tre fakturaene ikke er bokført tidligere – de skal da nødvendigvis ikke fremkomme på bilagsnr. 19030.

Når det gjelder skattekontorets henvisning til at ”beløpene stemmer heller ikke” påpeker Klager AS at betaling av husleie finner sted gjennom faste oppdrag i banken. Disse faste oppdragene lyder på et bestemt beløp og betales hver måned, uavhengig av faktura. Vedlagt følger for øvrig kopier av fakturanr. 4551, 5497 og 5498 (vedlegg 3) og utskrift fra nettbanken vedrørende overføringer i mars 2007, oktober 2007 og november 2007 (vedlegg 4).

Klager AS avviser på dette grunnlag at det foreligger hjemmel til å øke selskapets inntekt med kr 112 343 for inntektsåret 2007.”

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen  Skattekontoret har vurdert de framsatte anførsler, men kan ikke se at klagen kan føre fram.

Som vist over har selskapet i 2007 utgiftsført husleiekostnader på grunnlag av en utskrift av leverandørkonto 60036 F AS, som gjelder saldo av åpne poster på reskontro for perioden april 2005 til desember 2007. Selskapet har i forkant av vedtaket og i klagen fremlagt tre fakturaer som anføres å dokumentere grunnlag utgiftsføringen.

Skattekontoret har gjennomgått det tre fakturaer og gjort følgende vurderinger:

Fakturanr 4551 Fakturanr 4551 har forfallsdato 1.3.07, er pålydende kr 61 994 og gjelder husleie mars 2007. I følge vedlagt bankutskrift ble fakturaen betalt ved forfall 1.3.07. 

Fakturanr 5497 Fakturanr 5497 har forfallsdato 1.10.07, pålydende 66 919 og gjelder husleie oktober 2007 og reklame 4. kvartal 2007. I følge vedlagt bankutskrift ble fakturaen betalt ved forfall 1.10.07.

Fakturanr 5498 Fakturanr 5498 har forfallsdato 1.10.07, pålydende kr 61 994 og gjelder husleie november 2007. I følge vedlagt bankutskrift ble fakturaen betalt 1.11.07.

De åpne postene som er anført dokumentert med ovennevnte fakturaer er som følger:

Bilagsnummer 13877 Bilaget gjelder ”Utbet. leverandør” pålydende kr 59 297 er i følge nettbankopplysninger betalt 1.9.06. De tre ovennevnte fakturaene er betalt 1.3.07, 1.10.07 og 1.11.07, altså på andre tidspunkt enn 1.9.06. Alle ovennevnte fakturaer pålyder andre beløp enn kr 59 297. Etter skattekontorets vurdering viser den fremlagte dokumentasjon at bilagsnummer 13877, betalt 1.9.06, ikke er betaling knyttet til noen av de tre fremlagte fakturaer.

Bilagsnummer 16974 Bilaget gjelder ”Utbetaling leverandør” pålydende kr 66 588. I følge nettbankopplysninger gjelder betalingen fakturanr 5241 og er betalt 2.8.07. De tre fremlagte fakturaene er betalt 1.3.07, 1.10.07 og 1.11.07, altså på andre tidspunkt enn 2.8.07. Alle ovennevnte fakturaer pålyder andre beløp enn kr 59 297. Etter skattekontorets vurdering viser den fremlagte dokumentasjon at bilagsnummer 16974, betalt 2.8.06 og merket med fakturanr 5241, ikke gjelder noen av de tre fremlagte fakturaer. 

Bilagsnummer 18926 Bilaget gjelder ”Utbetaling leverandør” pålydende kr 61 994 er i følge nettbankopplysninger betalt 1.12.07. De tre ovennevnte fakturaene er betalt 1.3.07, 1.10.07 og 1.11.07, altså på et annet tidspunkt enn de tre fremlagte fakturaene. Alle ovennevnte fakturaer pålyder andre beløp enn kr 61 994. Etter skattekontoret vurdering, viser den fremlagte dokumentasjon at bilagsnummer 18926, betalt 1.12.07, ikke gjelder noen av de tre fremlagte fakturaer.

Skattekontoret finner etter dette at fradragsrett for inngående merverdiavgift på kr 28 085 ikke er tilstrekkelig legitimert, jf. merverdiavgiftsloven § 25. Mottatt omsetningsoppgave for 6. termin 2007 anses således som uriktig, jf. merverdiavgiftsloven § 55 første ledd når 2. 

Skattekontoret fastholder således vedtak av 23.9.2011 om tilbakeføring av inngående avgift med kr 28 085."

Klagenemnda fastholdt etterberegningen i vedtak av 23. april 2012.

Til grunn for anmodningen om fornyet behandling ligger følgende forhold: Klager viser igjen til at selskapet mottar faktura for husleie kvartalsvis, men betaler husleie i henhold til kontrakt, per måned. Vedrørende hvorfor de fremlagte fakturaene ikke stemmer beløpsmessig med innbetalingene, viser klager nå til at innbetaling av husleien har blitt indeksregulert, og at endringene må korrigeres i ettertid.  Videre anføres det at Klager AS nå har åpnet alle postene på F AS på nytt og deretter krysset utbetalingene mot de nevnte fakturaene.

Det vises til merknadene vedlagt i sin helhet.

Skattekontorets vurdering av anmodning om gjenopptagelse: Skattekontoret viser til bokføringsloven § 10 som angir at "Bokførte opplysninger skal være dokumentert. Dokumentasjon skal utstedes med et korrekt og fullstendig innhold og vise de bokførte betingelser. Dokumentasjonen skal ikke endres etter utstedelse." Som vist til over avdekket kontrollen at selskapet har bokførte opplysninger uten at disse var dokumentert i form av faktura eller liknende. Gjennomgang av regnskapet viste klart at de fremlagte fakturaene allerede var bokført som dokumentasjon for andre poster i regnskapet, og kunne således ikke fungere som dokumentasjon for de her aktuelle regnskapspostene.

Videre følger det av bokføringsloven § 9 at "Bokførte opplysninger skal ikke endres eller slettes etter fristene som nevnt i § 7 annet ledd er utløpt. Etter at disse fristene er utløpt, skal retting skje med ny, dokumentert postering. Slik postering skal skje ved at den opprinnelige postering i sin helhet reverseres."

Videre vises det til "Grunnleggende bokføringsprinsipper" i bokføringsloven § 4 hvor det heter: "Bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger skal skje i samsvar med følgende grunnleggende prinsipper: 1 Regnskapssystem: Det skal foreligge et ordentlig og oversiktlig regnskapssystem som muliggjør produksjon av pliktig regnskapsrapportering 1 og spesifikasjoner, og som er innrettet slik at opplysningsplikten kan ivaretas. 2 Fullstendighet: Alle transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner skal bokføres på en fullstendig måte i regnskapssystemet. 3 Realitet: Bokførte opplysninger skal være resultat av faktisk inntrufne hendelser eller regnskapsmessige vurderinger og skal gjelde den bokføringspliktige virksomheten. 4 Nøyaktighet: Opplysninger skal bokføres og spesifiseres korrekt og nøyaktig. 5 Ajourhold: Opplysninger skal bokføres og spesifiseres så ofte som opplysningenes karakter og den bokføringspliktige virksomhetens art og omfang tilsier. 6 Dokumentasjon av bokførte opplysninger: Bokførte opplysninger skal være dokumentert på en måte som viser deres berettigelse. 7 Sporbarhet: Det skal foreligge toveis kontrollspor mellom dokumentasjon, spesifikasjoner og pliktig regnskapsrapportering. 8 Oppbevaring: Dokumentasjon, bokførte opplysninger og pliktig regnskapsrapportering skal oppbevares så lenge det er saklig behov for å kontrollere pliktig regnskapsrapportering. Oppbevaring skal skje i en form som opprettholder muligheten for å lese materialet. 9 Sikring: Regnskapsmaterialet skal på en forsvarlig måte sikres mot urettmessig endring, sletting eller tap. 10 God bokføringsskikk: Bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger skal skje i samsvar med god bokføringsskikk. (Skattekontorets understrekninger)

Etter skattekontorets oppfatning har ikke klager via sin advokat, klart å fremskaffe dokumentasjon som viser at eventuelle rettinger i selskapets regnskaper for 2007 er gjort i henhold til bokføringslovens bestemmelser.  Det vises til at ovennevnte nye anførslene som fremkommer av advokatens merknader til innstilling til Klagenemnda for merverdiavgift, er udokumenterte.

Etter dette finner ikke skattekontoret grunnlag for å endre tidligere vurdering av dette punktet. Skattekontorets vedtak opprettholdes. 

3. Ileggelse av tilleggsavgift med 30 % vedrørende pkt 1 og 20 % vedrørende pkt 2 Til grunn for Klagenemndas vedtak av 23. april 2012 ligger følgende forhold: Fra Klagenemndas vedtak hitsettes:

"3.1 Sakens faktum Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 30 % for skjønnsmessig økning av inngående og utgående avgift ved kjøp og salg av solkremer og solbriller, og 20 % for manglende dokumentasjon for fradragsført merverdiavgift.

3.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse ”Rapportens punkt 7- solkrem Fakturaer fra D AS inneholder et så stort antall solkrem at de antas å være til bruk i salgsøyemed i solsentrene. Selskapet har forklart at kundene på solsentrene fikk kjøpe solkrem av driverne av solsentrene. I kontrollperioden drev Klager AS 18 solsentre.  

Skattekontoret finner at det er sannsynlig med klar sannsynlighetsovervekt at virksomheten uriktig har unnlatt å fradragsføre inngående avgift og utgiftsføre utgående avgift, med det resultat at staten er unndratt avgift. Videre finner skattekontoret at det er sannsynliggjort med klar sannsynlighetsovervekt at avgiftspliktige har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er således oppfylt, og det er ilagt 30 % tilleggsavgift. Satsen er i samsvar med praksis.  

Rapportens punkt 8.4 ulegitimerte husleiekostnader Kontrollen har avdekket at selskapet i 2007 har fradragsført inngående avgift på husleie som det ikke kan legges fram bilag for. Skattekontoret finner at det er sannsynlig med klar sannsynlighetsovervekt at virksomheten uriktig har fradragsført inngående avgift, med det resultat at staten er unndratt avgift. Videre finner skattekontoret at det er sannsynliggjort med klar sannsynlighetsovervekt at avgiftspliktige har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er således oppfylt, og det er ilagt 20 % tilleggsavgift. Satsen er i samsvar med praksis.”  

 3.3 Skattyter anfører ”Med bakgrunn i ovenstående må det for de påklagede forholdenes vedkommende legges til grunn at selskapet ikke har foretatt noen overtredelse av merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av denne.

Avgift har dermed verken blitt eller kunne ha blitt unndratt statskassen og det foreligger da heller ikke hjemmel for ileggelse av tilleggsavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 73.”

3.4 Skattekontorets vurdering av klagen Skattekontoret viser til drøftelsene under pkt 1 og 2 og viser til at skattekontoret ikke er enig i klagers påstand om at selskapet ikke har foretatt noen overtredelse av merverdiavgiftsloven.

Ileggelse av tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Det er tilstrekkelig for å ilegge tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 73 at det foreligger en uaktsom overtredelse av merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og at statskassen derved kunne ha vært unndratt avgift.

I Høyesteretts dom av 29. oktober 2008 er det fastslått at Den europeiske menneske-rettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr. 2 inneholder krav til bevisets styrke i saker om straff etter konvensjonens artikkel 6. Tilleggsavgift må i likhet med tilleggsskatt anses som straff etter EMK artikkel 6 nr 1 og Protokoll 7 artikkel 4, jf. Høyesteretts dom av 13. oktober 2003, inntatt i Rt. 2003 side 1376. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også for ileggelse av tilleggsavgift. Det innebærer et strengere krav til bevis enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke et så sterkt krav som strafferettslig sannsynlighetsovervekt.

Vedrørende uoppgitte kjøp og salg av solkremer og solbriller finner skattekontoret det sannsynlig med klar sannsynlighetsovervekt at virksomheten uriktig har unnlatt å fradragsføre inngående avgift og å utgiftsføre utgående avgift, med det resultat at staten er unndratt avgift. Videre har skattekontoret funnet det sannsynliggjort med klar sannsynlighetsovervekt at avgiftspliktige har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet. I tilknytning til vilkåret om at avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av denne, bemerker skattekontoret at det er tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Etter skattekontorets oppfatning er ilagt tilleggsavgift med 30 % i samsvar med praksis.

Vedrørende manglende dokumentasjon for fradragsført merverdiavgift finner skattekontoret det sannsynlig med klar sannsynlighetsovervekt at virksomheten uriktig har fradragsført inngående avgift, med det resultat at staten er unndratt avgift. Videre har skattekontoret funnet det sannsynliggjort med klar sannsynlighetsovervekt at avgiftspliktige har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet. Det forutsettes at kjøper utviser en viss grad av aktsomhet når inngående merverdiavgift fradragsføres. Avgiftspliktige næringsdrivende plikter i utgangspunktet å kjenne reglene om fradrag for inngående avgift, jf. mval. 1969 § 21 (1) 1 pkt. (mval.2009 § 8-1). Unnlatelse av å søke opplysninger og regelverket anses i seg selv som uaktsomt. Etter skattekontorets oppfatning er ilagt tilleggsavgift med 20 % i samsvar med praksis.

På denne bakgrunn fastholder skattekontoret at det må ilegges tilleggsavgift vedrørende forholdende som er avdekket."

Klagenemnda fastholdt ileggelsen av tilleggsavgift i vedtak av 23. april 2012.

Til grunn for anmodningen om fornyet behandling ligger følgende forhold: Klager har ikke kommentert ileggelsen av tilleggsavgift i sine merknader til innstillingen.

Skattekontorets vurdering av anmodning om gjenopptagelse Skattekontoret fastholder ileggelsen av tilleggsavgift.

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Klagenemndas vedtak av 23. april 2012 stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Slettebøe, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.