KMVA 7369

Klagedato:  23. november 2011

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Skjønnsfastsettelse på grunn av manglende registrering i avgiftsregisteret og regnskapsførsel for perioden 2005 – 2010. Fastsatt avgift utgjør kr 262 049. Bruk av 30 % tilleggsavgift, kr 80 347.

Samlet påklaget beløp inkl. renter og tilleggsavgift utgjør kr 324 327.

Stikkord:  Utgående avgift  - Ikke bokført omsetning    Tilleggsavgift

Bransje: Produksjon og salg av husholdningsvarer: Laging og salg av klær og bunadsøm.

Mval:   § 18-1 første ledd nr. 2    § 21-3

 

Innstillingsdato: 23. mai 2012            

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 12. juni 2012 i sak nr. 7369 vedr. Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org.nr. xxx xxx xxx, ble først registrert i avgiftsmanntallet i september 2010 med virkning fra 1. termin 2005 i forbindelse med skattekontorets kontroll i virksomheten.

Enkeltpersonforetaket driver virksomhet med Produksjon og salg av husholdningsvarer: Laging og salg av klær og bunadsøm.

På bakgrunn av bokettersyn for årene 2005 - 2010, jf. bokettersynsrapport av 3. februar 2011, gjorde skattekontoret den 9. september 2011 vedtak om etterberegning av avgift og renter med til sammen kr 329 901.

Deretter ble det varslet bruk av tilleggsavgift. Skattekontorets vedtak om bruk av 30 % tilleggsavgift, kr 80 347, er datert 3. november 2011.

Klage fra advokat A er ihht. utsatt klagefrist datert 13. februar 2012. Klagefristen er således overholdt.

Påklaget beløp fremkommer slik:

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Klager er anmeldt for unnlatt regnskapsførsel og har vedtatt et forelegg for dette på kr 25 000.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig. Det er ikke mottatt merknader til dette utkast.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Rapport 03.02.2011 2 – 6 Vedlegg til rapport  7 Varsel om endring 18.02.2011 8 Tilsvar 25.05.2011 9 Vedtak 14.09.2011 10 Varsel om tilleggsavgift 14.09.2011 11 Vedtak om bruk av tilleggsavgift 03.11.2011 12 Klage 13.02.2012 13 Brev fra skattekontoret 21.03.2012

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende to forhold:

1. Skjønnsfastsettelse på grunn av manglende registrering i avgiftsregisteret og regnskapsførsel for perioden 2005 – 2010. Fastsatt avgift utgjør kr 262 049.

2. Bruk av 30 % tilleggsavgift, kr 80 347.

1. Skjønnsfastsettelse grunnet manglende registrering og regnskapsførsel 1.1 Sakens faktum Faktum i saken er oppsummert slik i skattekontorets vedtak; ”Skattekontoret legger til grunn som ubestridt at C har drevet et enkeltpersonforetak som har hatt inntekter fra 6. januar 2005 og videre utover, slik Rapporten viser, jf. dens vedlegg nr. 2. Det legges til grunn som klart at allerede innen utgangen av mars 2005 har omsetningen overskredet grensen på kr 50.000,- for avgifts- og registreringsplikt, jf. mval (1969) § 28, første ledd, første punktum, slik den gjaldt i 2005.

Det er videre på det rene at C ikke har rapportert omsetning eller inntekter fom første termin 2005, jf. oversikten inntatt i Rapporten pkt. 2, som viser fastsettelser av inntekt årene 2005 – 2009, herunder null for årene 2005-2007. Det er på det rene at næringsoppgave i hht ligningsl. § 4-4 nr. 1 for inntektsårene 2008 og 2009 først ble levert etter at kontrollen var påbegynt, hhv den 19.10.2010 vedr. 2008 og den 15.10.2010 vedr. 2009. Som det fremgår av Rapporten pkt. 1 ble kontrollen varslet ved brev datert 28. mai 2010.

Det konstateres som faktum at C erkjenner ikke å ha ført regnskap eller tatt vare på bilag og dokumenter, noe hun har vedtatt forelegg for, jf. tilsvaret 25.5.2011, annet avsnitt. Videre er det et faktum at hun erkjenner å ha hatt skattepliktig inntekt som hun ikke har rapportert innen lovbestemte frister med ca kr 250.000,- til sammen i årene 2005-2009. Hun bestrider å ha hatt omsetning som medfører mva-plikt.

Hennes tilsvar/uttalelse kan oppfattes slik at hun erkjenner at det foreligger grunnlag for å foreta fastsettelser ved skjønn.

Etter dette gjelder eventuell uenighet i saken kun størrelsen på årlig/terminvis omsetning, tilhørende kostnader og størrelse på årlig, skattepliktig brutto- og nettoinntekt. Spørsmålet mer konkret blir da om de konkret påviste tall i Rapporten med vedlegg fremstår som sannsynlig korrekt eller om Cs egen opplysning om ca kr 250.000 i sum overskudd (resultat) årene 2005-2009 er mest sannsynlig korrekt og om hun kan antas ikke å ha hatt omsetning over kr 50.000,- i en periode på 12 måneder, som utløser mva-plikt og registreringsplikt, jf. mval (1969) § 28 første ledd, første punktum.”

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse De sentrale deler av skattekontorets vedtak gjengis slik: ”C har i sitt tilsvar ikke gått i detaljer mht omsetning/salg og kostnader den enkelte termin eller tidsperiode og har således ikke kommentert den enkelte innbetaling på den/de aktuelle bankkonti eller de betalte kostnader, jf. Rapportens vedlegg 2 og 3. Hun har anslått et samlet overskudd for en 5 års-periode på et tidspunkt etter at hun ble varslet om en betydelig etterberegning og endringssak.

Skattekontoret finner på denne bakgrunn at de konkret påviste inn- og utbetalinger som rapporten påviser og har dokumentert er et sikrere grunnlag å foreta fastsettelser på enn Cs eget anslag over et samlet overskudd for en 5 års-periode, som hun dessuten ikke har forsøkt å fordele pr år eller underbygge nærmere.

En av hennes anførsler er at Rapportens forslag ikke hensyntar de utgifter hun har hatt i riktig utstrekning. Hun viser til at det er hun som har kjøpt inn bunadsutstyr fra Husfliden m. fl. (bunadspakker og stoff) og ikke kunden direkte. Det er ikke utdypet hva det konkret tenkes på med anførselen, og noen korrigerende opplysninger i forhold til Rapportens grundige vurderinger og dokumentasjon på dette punktet i dens pkt. 7.2 er ikke fremkommet.

Skattekontoret ser at det i Rapporten pkt. 7.2.3 på s. 10 bes om at det foretas en vurdering av om netto overførsler til D og E kan anses å være tilbakebetaling av utlegg for foretaket.

C hadde klar og angitt oppfordring til å bidra med avklaring på dette spørsmålet i varselet om endringssak/etterberegning, men har ikke bidratt til noen avklaring, slik at spørsmålet blir stående ubesvart fra hennes side. Dette skal ikke komme henne til fordel – men likevel skal man frem til det mest sannsynlig korrekte beløp på kostnader i virksomheten/enkeltpersonforetaket. Skattekontoret legger til grunn det Rapporten angir på dette punktet fordi man anser det mest sannsynlig at eventuell gjeld til de to navngitte personer er innfridd løpende ved penger som stammer fra ikke oppgitt/innrapportert omsetning.

Slik saksforholdet her ligger an fremstår Rapportens tall som mest sannsynlig korrekt størrelse på omsetning, kostnader og inntekt for den enkelte termin og år, og skattekontoret legger disse til grunn. Man kan da si at utmålingen ikke er basert på skjønn i den forstand at man opererer med et fritt grunnlag og avrundede tall, men bygger helt konkret på påviste tall/beløp basert på bankinnskudd/betalinger etc pluss en beregnet kostnad for telefon og rom i leiligheten. Det er likevel holdbart å si at man utmåler skjønnsmessig basert på slike konkrete holdepunkter, jf omtalen i Merverdiavgiftshåndboken 7. utgave 2011 på side 787-788 i pkt. 18-1. 4 med henvisninger.

6. Konklusjon Med henvisning til Rapporten og vurderingene foran legger Skattekontoret følgende beløp til grunn som mest sannsynlig korrekt faktum for etterberegning av mva og endringer i inntekt:

 

Det vises til spesifikasjonene i de nevnte punktene i Rapporten og til oppsummeringen i den vedlagte spesifikasjon som angir fordelingen pr. avgiftstermin.”

1.3 Klagers innsigelser

Klagen er begrunnet slik; ”Det vises til tidligere korrespondanse i saken. I forhold til skjønnsfastsettelsen av inntekt vil det anføres at man har lagt til grunn en for høy omsetning og for lave kostnader.

2 Inntekter

Det vil ikke bestrides at C har hatt inntekter som hun ikke har oppgitt til beskatning, men det vil anføres at skattekontoret har inkludert overføringer til hennes kontoer som er av en slik karakter at det ikke skal anses som inntekt. Nedenfor vil jeg gjennomgå aktuelle transaksjonen.

Generelt vil det anføres at overføringene mellom C hennes søster og søsterens mann D ikke kan anses som inntekt. Overføringene relaterer seg til private lån mellom nærstående familie. I den vietnamesiske kulturen er det tradisjon for at familie hjelper hverandre økonomisk og det vil anføres disse overføringene ikke kan anses som inntekt.

Inntektsåret 2008

I vedlegg nr 2. for dokumentert omsetning i 2008 finner man tre overføringer av kr 75 000,- foretatt den 03.01.08, 11.03.08 og 18.04.08. Disse beløpene relaterer seg til salg av bedriften F. Denne bedriften var eid av D og ble solgt til G for kr 225 000,- den 14.12.07.

C bistod i salget av bedriften og hadde fullmakt til å undertegne kjøpskontrakten. Hun fikk pengene overført til seg og overførte de deretter til D. Hun overførte bare Kr 200 000,- ettersom hun måtte låne kr 25 000,-.

Dette er et eksempel på at det har foregått en betydelig lånevirksomhet mellom familiemedlemmer og at pengeoverføringene dem imellom ikke relaterer seg til skattepliktig virksomhet, men heller om økonomisk hjelp mellom familiemedlemmer.

Vedlegg nr. 1: Kjøpekontrakt Vedlegg nr. 2: Kontoutdrag.

Inntektsåret 2006

I vedlegg nr 2. for dokumentert omsetning i 2006 finner man et kontantinnskudd på kr 20 000,- den 23.05.06. Dette innskuddet relaterer seg til en venninne tur til USA. I forbindelse med denne turen hadde C lagt ut for noen av utgiftene i forbindelse med turen. Da venninne møttes på Gardermoen før avreise mottok hun kontanter som hun satte inn på konto. Til sammen kr 20 000,-

Vedlagt følger et kontoutdrag som viser at det har vært foretatt betalinger og uttak i USdollars rundt tidspunktet for kontantinnskuddet den 23.05.06. Følgelig skal ikke dette anses som inntekt.

Vedlegg nr. 3: Kontoutdrag

3. Utgifter Det vil anføres at C har hatt større kostnader tilknyttet virksomheten enn det som er lagt grunn i vedtaket. Hun har bestilt varer pr. telefon og hentet varer på X postkontor. Varene er betalt gjennom postoppkrav. C har betalt med bankkort. Det er også foretatt en var varekjøp på Steen og Strøm i Oslo. Transaksjonene vil bli gjennomgått i det følgende.

Inntektsåret 2005

Varekostnader betalt 09.05.05 kr 7 389,- Vedlegg nr. 4: Kontoutdrag

Varekostnad betalt 12.07.05kr 4 411 Vedlegg nr. 5: Kontoutdrag

Varekostnad betalt 19.09.05kr 3 706,- Vedlegg nr. 6: Kontoutdrag

Varekostnad betalt 22.09.05 kr 596,- Varekostnad betalt Vedlegg nr. 7: Kontoutdrag

Varekostnad betalt 28.11.05 kr 4 232,- Vedlegg nr. 8: Kontoutdrag

Inntektsåret 2006

Varekostnad 10.07.06kr 907,50,- Vedlegg nr, 9: Kontoutdrag

Varekostnad 14.08.06kr 884,- Vedlegg nr. 10: Kontoutdrag

Varekostnad04.11.06 kr 4 003,50,- Vedlegg nr. 11: Kontoutdrag

Varekostnad 21.12.06 kr 9 980,-. Det ble kjøpt en oslodrakt(Oslobunad) på Steen og Strøm Interiør Vedlegg nr. 12: Kontoutdrag

Inntektsåret 2009

Varekostnad15.04.09 kr 3 105,88,- Varekostnad15.04.09 kr 728,88,- Vedlegg nr. 13: Kontoutdrag

Vedrørende venninnereisen til USA er skattyter i prosessen med å finne ytterligere dokumentasjon for dette.

I forhold til postoppkravene betalt på X postkontor er skattyter i prosessen med og prøve å finne kviteringene for disse kostnadene.”

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen I forbindelse med klagebehandlingen har skattekontoret ettergått de opplysninger som legges frem i klagen vedr. bl.a. formidling av oppgjør relatert til salg av bedriften F. Om dette har skattekontoret i brev datert 21. mars 2012 fremholdt; ”På bakgrunn av de nå fremlagte opplysninger synes det behov for ytterligere avklaringer presiseringer.

Vedr. inntekståret 2006 Det er forklart at innskudd på bankkonto 23.05.06 gjelder tilbakebetaling av utlegg i forbindelse med en venninnetur til USA. Det bes opplyst hvem som har reist slik at disse opplysninger kan sammenholdes med bevegelser i økonomien til de aktuelle deltakere. Vi imøteser således den varslede tilleggsdokumentasjon på dette punkt.

Vedr. inntektsåret 2008 Slik vi forstår Deres redegjørelse er innbetalinger 03.01.08, 11.03.08 og 18.04.08 på til sammen kr. 225.000,- oppgjør for salget av F som C har formidlet, dog slik at hun beholdt kr. 25.000,- som et lån og bare videresendte kr. 200.000,- til D.

Slik vi oppfatter det er beløpet på kr. 200.000,- som går ut av konto XX.12.XXX15 den 21.04.08 ikke videreformidlet til D men overført konto XX.56.XX19 C. Det er naturlig å se dette i sammenheng med uttak fra den samme konto den 11.06.08. Beløpet blir deretter, jfr. uttak 11.06.08, brukt til å kjøpe en bankremisse på kr. 230.040,- (inkl. gebyr), se vedlagte kopi av kontoutskrift m.v. Remissen er utstedt til H og antas å være betaling for DL XXX40, jfr. den vedlagte kopi av faktura nr. 9228805.

Vi kan heller ikke se at den anførte salgssummen på kr. 225.000,- på noe annet tidspunkt er videreformidlet til D. En slik gjeldspost fremgår heller ikke av regnskap/selvangivelser.

I tillegg viser vi til at det i følge ettersynsrapportens pkt. 7.2.3 jfr. vedlegg 4, er der en netto overføring på kr. 27.839,49 i 2006 / 2007 til D. De etterfølgende, dvs. i 2008 og 2009 år synes pengestrømmen å gå motsatt vei. Dette harmonerer dårlig med at C er skyldig D et større beløp. Vi ber om at det blir dokumentert når og hvordan salgssummen på kr. 225.000,- er betalt til D.

Generelt vil vi vise til at dokumentasjon av avgiftspliktige transaksjoner er basert på en felles standard eller norm for alle avgiftspliktige. Det kan dog tenkes at kravene ikke er absolutte, men ev. lempninger er i så fall mer knyttet til virksomhetens art og omfang (kontrollerbarhet) enn til innehaverens kulturelle bakgrunn. Etter vår oppfatning er der således ikke rom for å legge til grunn slike krav til dokumentasjon som antydet i Deres brev. Særlig gjelder det når de opplysninger som nå fremlegges for å underbygge den foreliggende dokumentasjon viser at de aktuelle transaksjoner ikke stemmer med de faktiske forhold.

Varekjøp

Som det fremgår av rapportens pkt. 7.2.2 er det gitt fradrag for alle varekjøp som fremgår av innhentede reskontroutskrifter fra kjente leverandører selv om kjøp / betaling ikke lar seg verifisere i klagers regnskap.

Også her imøteser vi ytterligere dokumentasjon. Mht. fradragsretten for inngående avgift blir det for spinkelt å innrømme fradrag på skjønnsmessig grunnlag når klager ikke en gang kan vise til hvilke leverandører det er tale om. Når det gjelder betalingen til Steen & Strøm er der intet som knytter dette til klagers virksomhet. Også her ber vi om nærmere dokumentasjon.

Merknader

Vi ber om at Deres supplerende dokumentasjon blir sendt skattekontoret innen 14 dager.”

Skattekontoret har ikke mottatt merknader til dette brev. Heller ikke den supplerende dokumentasjon som er varslet i klagen er fremlagt.

Sett hen til at heller ikke de opplysninger som fremlegges i klagen synes å stemme med de faktiske forhold er skattekontoret blitt stående ved at det anvendte skjønn må anses som rimelig og forsvarlig.

Det faktum vi har lagt til grunn har vært forelagt klager før vedtak ble fattet og klager har hatt anledning til å imøtegå dette. Det vises også til at klager har vært bistått av advokat fra og med varsel i saken. Ut over et kort notat satt opp av politiet i forbindelse med at C vedtok et forelegg i saken er det til tross for dette ikke kommet merknader til de varslede endringer.

Når da C på klagestadiet engasjerer seg og via advokat fremlegger selvvalgte eksempler på transaksjoner hvor skattekontoret skal ha misforstått faktum, er det lite tillitvekkende at den forklaring som gis ikke stemmer.

Etter skattekontorets oppfatning ligger det foretatte skjønn så tett opp til de faktiske forhold i saken som det er råd å komme slik klager har valgt å innrette seg. Et skjønn vil aldri fullt ut kunne være i samsvar med de faktiske forhold. Dette er det den avgiftspliktige selv som er nærmest til å ta ansvaret for når hun unnlater å føre regnskaps for sin virksomhet og dermed langt på vei kunne ha ryddet av veien den tvil som nå er omkring de faktiske forhold. 

2. Bruk av tilleggsavgift

2.1 Sakens faktum Det vises til innstillingens pkt. 1.

Ved Skattekontorets brev datert 14. september 2011 ble C varslet om påtenkt ileggelse av tilleggsavgift i hht nevnte vedtak datert 14. september 2011. Fristen for å uttale seg ble fastsatt til 10. oktober 2011. Skattekontoret har ikke registrert at det er kommet inn noen uttalelse til varselet eller at det er kommet noen henvendelse om varselet. I brev datert 6. oktober 2011 har advokat A, inngitt foreløpig klage på vedtaket datert 14.9.2011. Varselet om ileggelse av tilleggsavgift er ikke kommentert.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Skattekontorets vedtak er omfattende. De sentrale deler av begrunnelsen kan imidlertid gjengis slik:

”Skattyteren/innehaveren har ikke i sin uttalelse 25.5.2011 vedr. de materielle spørsmål bestridt noen enkelte forhold - som for eksempel enkelte innskudd på bankkonto eller lignende i sin skriftlige uttalelse datert 25.5.2011. Hun har der innledningsvis på det sterkeste bestridt endringsforslaget ”da det er veldig, veldig feil.” Hun opplyser at hennes overskudd gjennom årene 2005-2009 har ”vært på omkring kr. 250.000,- til sammen.” Hun opplyser videre at ”Jeg erkjenner derfor at jeg skulle ha regnskapsført ca kr. 250.000,-, men ikke bortimot 1 million slik Skatteetaten mener.”

Skattekontoret legger til grunn at erkjennelsen om manglende regnskapsføring medfører at hun også dermed erkjenner at beløpet ikke er oppgitt til skattekontoret/ligningskontoret. Erkjennelsen kan ikke forstås slik at erkjennelsen kun gjelder manglende regnskapsføring – men at hun skal ha oppgitt/innberettet beløpet til ligningskontoret, senere skattekontoret. Hun har altså erkjent å ha unnlatt å innberette/oppgi ”overskudd” på ca kr 250.000 i sum disse 5 årene sett under ett.

I utgangspunktet er hennes egen opplysning/erkjennelse i brevet 25.5.2011 tilstrekkelig sannsynliggjøring med klar sannsynlighetsovervekt på at hun har gitt uriktige opplysninger i sine omsetningsoppgaver etter merverdiavgiftsloven og selvangivelse etter ligningsloven. Fordeles hennes eget tall på 5 år, 2005-2009, gir dette et snitt på kr 50.000 pr. år som hun altså ikke har regnskapsført eller oppgitt/innberettet. Men hun har ikke gitt opplysninger om noen fordeling på hvert år eller termin.

Erkjennelsen av et slikt tall – fordelt på snitt på 5 år - innebærer også at grensen for registreringsplikt i mva-registeret på kr 50.000 i en 12 måneders periode er nådd eller tilnærmet nådd, jf. merverdiavgiftsl. 1969 § 28 første ledd, første punktum.

Med henvisning til dokumenterte bankinnskudd i perioden 6.1.2005 til 4.3.2005 i listen i vedlegg 2 til Rapporten, finner Skattekontoret med klar sannsynlighetsovervekt at disse bankinnskudd er betaling for omsetning av varer/tjenester som var avgiftspliktig etter mval. 1969. Omsetningsgrensen på kr 50.000 for registreringsplikt var således overskredet i mars 2006, jf mval. 1969 § 28, første ledd.

Bevisspørsmålet her er om Cs oppgitte/påståtte tall i brevet den 25. mai 2011 om ”ca kr 250.000,-, men ikke bortimot 1 million slik Skattetaten mener”, er mest sannsynlig korrekt med klar sannsynlighetsovervekt ?

Skattyteren/avgiftspliktige har ikke gitt noen understøttende forklaring eller redegjørelse for hvordan hun har kommet frem til et overskudd på ”omkring kr 250.000,-”. Det er neppe sannsynlig at hun bygger dette på noteringer/bokføring/bilag når slikt underlag ikke er påberopt eller fremlagt. Dermed er det mest sannsynlig at hun fremsetter tallet basert på løst fundert overslag. At dette ut fra tidspunktet 25. mai 2011 – etter å ha blitt varslet om endring / etterberegning med langt høyere tall – innebærer at hun fremsetter påstand om lavere tall, kan ikke tillegges særlig relevans eller vekt som sikrere uttrykk for sannsynlig riktig størrelse på omsetning/virksomhetsinntekt.

……

Kombineres Cs nevnte, egen opplysning med de opplysninger som fremkommer i Rapporten med vedlegg over omsetning og varekjøp m.v. fremstår saksforholdet samlet sett slik at det med klar sannsynlighetsovervekt kan legges til grunn at hun faktisk har hatt større omsetning/overskudd enn kr 250.000 samlet sett i årene 2005-2009.

Også om vi vurderer dette basert på fordeling pr. hvert av de 5 årene legger Skattekontoret til grunn som sannsynliggjort med klar sannsynlighetsovervekt at Rapportens avdekkede tall er så vidt presise og avklarte ved at de bygger på banktransaksjoner og reskontro hos leverandører m.v. at disse fremstår bevismessig som riktige - med klar sannsynlighetsovervekt. Med utgangspunkt i hennes egen erkjennelse legger Skattekontoret således til grunn at hun har unnlatt å innberette/oppgi større omsetning/skattepliktig inntekt enn et snitt på kr 50.000,- pr hvert av de 5 årene.

Det man skal frem til bevismessig sett er imidlertid ikke størrelsen på ”overskudd” de 5 årene samlet sett, eller noe gjennomsnitt pr hvert av de fem årene, men størrelse på omsetning/innkjøp i virksomheten pr. avgiftstermin og antatt virksomhetsinntekt (netto) pr inntektsår.

Skattekontoret legger her til grunn at bevis med mest tidsmessig nærhet til hendelsen vanligvis har større betydning enn senere bevis som måtte avvike fra førstnevnte, se som eksempel Rt. 1998 s. 1565 på s. 1570 og Rt. 2009 s. 813 (Gaard Tveit) avsnitt 57. Slik sett er den konkrete gjennomgang av innskudd/uttak på Cs bankkonto, leverandørenes opplysninger m.v. som er foretatt i Rapporten med vedlegg mer presis og tidsnært til hendelsen (til spm om avgiftspliktig omsetning og skattepliktig virksomhetsinntekt) enn hennes eget overslag over samlet ”overskudd” mange år senere – i mai 2011.

Skattekontoret vurderer bevissituasjonen slik at det med klar sannsynlighetsovervekt er bevist at foretaket faktisk har hatt slik størrelse på avgiftspliktig omsetning/innkjøp, og som hun heller ikke har innberettet i pliktige omsetningsoppgaver etter mval. 1969 §§ 29 og 30, som medførte følgende etterberegning/korreksjon i vedtaket 14.9.2011:

….

Skattekontoret finner at satsen på tilleggsavgift i dette tilfelle passende kan settes til 30%. Dette er innenfor intervallet i merverdiavgiftsloven § 21-3 slik praktiseringen er anvist i Merverdiavgiftshåndboken, 7. utgave, 2011 side 865 mht lovbrudd basert på skyldgraden uaktsomhet, som her legges til grunn.”

1.3 Klagers innsigelser Klagen vedr. tilleggsavgiften er begrunnet slik; ”Det vil anføres at tilleggsskatt / tilleggsavgift ikke skal settes høyere enn 15 %. Bakgrunnen for dette er sammensatt. For det første vil det anføres C er av vietnamesisk opprinnelse. Hun har begrensede forståelse av skriftlig og muntlig norsk. Dette gjør at hun ikke har vært i stand til å sette seg inn i lovverket i tilstrekkelig grad. Blant annet har hun vært av den oppfattning at inntektene hun har mottatt av Husfliden er lønn og at hun ikke har mottatt dette som selvstendig næringsdrivende. Det bestrider at hennes opptreden i denne saken er uaktsom, men hennes opptreden er ikke vært forsettlig. Det vises i denne sammenheng at hennes inntekter i det vesentlige har blitt satt inn eller overført til hennes konto.”

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Skattekontoret kan ikke se at det er rom for å ta hensyn til en annen kulturell bakgrunn ved ileggelse eller utmåling av tilleggsavgift.

Det er ikke i særlig grad redegjort for hva en slik forskjell ev. skulle bestå i verken mht. plikten til å føre regnskap/dokumentere resultatet av sin virksomhet eller å betale skatter eller avgifter i tilknytning til dette.

Det kan, slik skattekontoret ser det, heller ikke uten videre tas for gitt at det i andre land generelt er et så mye mer lempelig krav til dokumentasjon og betaling av skatt og at ikke dette i det minste burde gi grunnlag for en tanke om dette var et forhold som burde undersøkes når en starter opp næringsvirksomhet i et nytt og fremmed land.

30 % tilleggsavgift knyttet til en vedvarende uregistrert virksomhet med en betydelig avgiftspliktig omsetning fremstår ikke som en urimelig reaksjon.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Øveraasen, Langballe og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.