KMVA 7540

Klagedato:  26. september 2012  

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Tilleggsavgift  Påklaget beløp kr 57 708

Stikkord:  Tilleggsavgift

Bransje:  Utleie fast eiendom

Mval:   § 21-3

Innstillingsdato: 19. desember  2012            

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 29. januar 2013 i sak KMVA 7540 vedrørende Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, ble frivillig registrert i avgiftsmanntallet fra 2. termin 2006 for utleie av fast eiendom.

På bakgrunn av avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 2. termin 2012 fattet skattekontoret den 13.09.2012 vedtak om etterberegning av merverdiavgift, tilleggsavgift og renter.

Det er mottatt klage på ilagt tilleggsavgift i brev datert 26.09.2012. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager med frist for å gi merknader den 26.11.2012. Det er ikke mottatt merknader til innstillingen innen fristen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. nr. Dokument Dato    1 BS06 Generelt brev sak kontroll 14.06.2012    2 Varsel om fastsettelse 11.07.2012    3 BS06 Generelt brev sak kontroll 31.07.2012    4 Vedtak om etterberegning 13.09.2012    5 Klage på vedtak om tilleggsavgift 26.09.2012 Klagen gjelder

Ilagt tilleggsavgift med 20 %, kr 57 708. Tilleggsavgift Sakens faktum Skattekontoret foretok en avgrenset kontroll av grunnlaget for omsetningsoppgaven for 2. termin 2012. Under kontrollen ble det avdekket to bilag som var stilet til et annet subjekt enn klager. Den inngående merverdiavgift vedrørende disse bilag ble derfor tilbakeført med kr 288 542, og det ble ilagt 20% tilleggsavgift av beløpet, med kr 57 708.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra det påklagde vedtak siteres: ”Virksomheten har fradragsført inngående avgift på bakgrunn av bilag som er stilet til andre enn virksomheten. Dette gjelder bilag nr. 500 og bilag nr. 872 som begge er stilet til A AS. Det er en langvarig og streng praksis for at inngående avgift som ikke kan legitimeres ved forskriftsmessige bilag, ikke er fradragsberettiget.

Etter merverdiavgiftsloven § 21 3 kan det ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser av merverdiavgiftsloven, som har eller kunne ha påført staten tap, ilegges tilleggsavgift med inntil 100%.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.

I Høyesteretts dom av 29. oktober 2008 er det fastslått at Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen(EMK) artikkel 6 nr. 2 inneholder krav til bevisets styrke i saker som er straff etter konvensjonen artikkel 6. Tilleggsavgift må i likhet med tilleggsskatt anses som straff etter EMK artikkel 6 nr. 1 og Protokoll 7 artikkel 4, jf. Høyesteretts dom av 13. oktober 2003. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også for ileggelse av tilleggsavgift. Dette innebærer et strengere krav til bevis enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke et så sterkt krav som strafferettslig sannsynlighet.   I tilknytning til vilkåret om at avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av denne, er det tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Det bemerkes at det ikke er noe vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at selskapet har hatt unndragelseshensikt, jfr. Borgarting lagmannsretts dom av 31. mars 2008

Skattekontoret bemerker at reglene om fradragsrett for inngående merverdiavgift er helt sentrale regler innen merverdiavgiftsretten og må forutsettes kjent av virksomheten. Det forventes at enhver næringsdrivende setter seg inn i regelverket som danner rammene for egen virksomhet og å ikke gjøre det er i alle fall uaktsomt.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen vurderer skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført inngående avgift uten tilfredsstillende legitimasjon i sine avgiftsoppgaver med det resultat at staten er eller kunne ha vært unndratt avgift. Bilag som legitimerer inngående avgift for A AS er bokført i regnskapet til Klager AS. Det vil dermed kunne foreligge fare for dobbeltføring. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at klager har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning avavgift for egen virksomhet.

Skattekontoret finner på bakgrunn av praksis og retningslinjer å ilegge tilleggsavgift med 20%, kr 57 708.”

Klagers innsigelser

I brev datert 26.09.2012 påklager virksomheten størrelsen på den ilagte tilleggsavgiften. Det opplyses i klagen at det er gjort feil ved innrapportering av merverdiavgift, men at disse feil er rettet opp i etterfølgende terminer etter Skatteetatens innspill.

Det er opplyst at den ene fakturaen med kr 6 375 i merverdiavgift skulle vært fakturert på B AS, som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Dette er nå rettet opp og ifølge klagen kunne fradragsføringen medført tapt merverdiavgift for staten.

Når det gjelder kr 282 167 i innførselsmerverdiavgift som er fakturert av C til A, hevdes det i klagen at fradragsføringen ikke ville påført staten tap, da beløpet kun er fradragsført i ett selskap. Selskapet beklager at de ikke straks ba C om kreditnota og ny faktura til Klager AS, men likevel tok det inn i Klager AS sitt regnskap, siden det var der det hørte hjemme. Det opplyses i klagen at dette ikke skal gjenta seg. Selskapet uttaler videre i klagen at størrelsen på den ilagte tilleggsavgift er en betydelig kostnad for firmaet, tatt i betraktning virksomhetens samlede årlige omsetning og det forhold at det er foretatt store investeringer i forbindelse med flytting av virksomheten.

Skattekontorets vurderinger av klagen Skattekontoret kan ikke se at klager har kommet med nye opplysninger som medfører at tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift fremgår av merverdiavgiftsloven § 21 3.

Bestemmelsen oppstiller tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd en overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Videre må overtredelsen ha medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap. Det er ikke noe krav om at staten faktisk er unndratt avgift. Dernest må det konstateres at selskapet har opptrådt uaktsomt eller forsettlig ved den uriktige avgiftsbehandlingen. Bestemmelsen er en ”kan-bestemmelse”. Dette innebærer at selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt, må det likevel vurderes konkret om tilleggsavgift skal ilegges.

Virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift på grunnlag av fakturaer som ikke er utstedt til virksomheten, men til annen virksomhet, i det ene tilfellet en annen avgiftspliktig virksomhet.  Skattekontoret anser at staten kunne vært påført tap som følge av dette i begge ovennevnte tilfeller. I det første tilfellet ved at den virksomhet som faktura er stilet til ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, og dermed ikke har fradragsrett for inngående merverdiavgift. I det andre tilfellet ved at den virksomhet fakturaen er stilet til er registrert, og dermed kunne fradragsført den inngående merverdiavgift i sin omsetningsoppgave. At så faktisk ikke er skjedd, er uten betydning ved denne vurdering.  Det objektive vilkår for å ilegge tilleggsavgift i medhold av merverdiavgiftsloven § 21 3 er derfor oppfylt.

Det er tilstrekkelig for å ilegge tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21 3 at det foreligger uaktsom overtredelse av loven eller forskrifter. Vilkåret om uaktsomhet er oppfylt dersom det er utvist simpel uaktsomhet. Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer for tilleggsavgift av 12. januar 2012 punkt 2.2.1 at det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

I klagen innrømmes det at feil er gjort, men at dette senere er rettet opp. Dokumentasjon som forelå ved kontrollen tilfredsstiller imidlertid ikke kravene i merverdiavgiftsloven, bokføringsloven og bokføringsforskriften. En er også av den oppfatning at den manglende dokumentasjon skyldes uaktsomhet, da klager har plikt til å sette seg inn i regler vedrørende merverdiavgift. Skattekontoret har imidlertid ikke ansett overtredelsen som foretatt ved grov uaktsomhet eller forsett. At feilene er korrigert i ettertid har ikke betydning for vurderingen av tilleggsavgift.

Etter Skattedirektoratets retningslinjer punkt 3.1 kan det unnlates å ilegge tilleggsavgift, selv om vilkårene for dette er til stede. Ifølge retningslinjene må det vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan således ses bort fra bagatellmessige feil hos et ellers aktsomt og lojalt avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en ”tabbekvote” som kan fylles før tilleggsavgift ilegges.

At inngående merverdiavgift på faktura stilet til annen virksomhet er fradragsført på omsetningsoppgaven, anser ikke skattekontoret for å være bagatellmessig. Dette forhold, samt størrelsen på avgiftsbeløpet, anses derfor ikke så bagatellmessig og unnskyldelig at tilleggsavgift kan unnlates.

Etter Skattedirektoratets retningslinjer punkt 4.1 er satsen for tilleggsavgift 20% ved uaktsom overtredelse. Etter retningslinjenes punkt 4.4 kan tilleggsavgift fastsettes med et bestemt beløp der avgiftssubjektets uaktsomhet anses som forholdsvis liten, men hvor det likevel er grunnlag for å reagere på forholdet med tilleggsavgift og hvor en tilleggsavgift beregnet i prosent vil medføre en uforholdsmessig streng reaksjon.

Skattekontoret kan ikke se at selskapets uaktsomhet ved fradragsføringen har vært liten. At tilleggsavgiften er en økonomisk byrde for selskapet kan en heller ikke i dette tilfellet se kan være grunn til å redusere denne.  En finner derfor at det heller ikke foreligger unnskyldelig forhold som tilsier at tilleggsavgiften skal reduseres.

V e d t a k :

Den påklagede tilleggsavgiften stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.