KMVA 7557

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen. 

Saken gjelder: 1. Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift i henhold til fakturaer som ble ansett som fiktive.

2. Tilbakeføring av inngående merverdiavgift på anskaffelse og drift av fritidsbåt da utleien ikke kunne anses som næringsvirksomhet.

3. Spørsmål om ileggelse av tilleggsavgift i forbindelse med punkt 2.

Påklaget etterberegnet avgiftsbeløp utgjør samlet kr 383 988. Det er ilagt 30 % tilleggsavgift av det forhold som knytter seg til punkt 2 med kr 74 059.

 Stikkord: - Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift grunnet manglende legitimasjon.  - Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift vedr. anskaffelse og drift av fritidsbåt    

Bransje:  68.209 – utleie av egen eller leid fast eiendom ellers

  Mval:   § 21 § 25 § 73    

            

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 13. februar 2013 i sak KMVA 7557 – Klager, org.nr. xxx xxx xxx.

Skatt X har avgitt slik I n n s t i l l i n g:

Klager er innehaver av enkeltpersonforetaket Klager med org. nr. xxx xxx xxx. Foretaket ble registrert i Enhetsregisteret 03.12.1997 med formål ”Bortforpaktning av landbrukseiendom”. Virksomheten ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret i medhold av tidligere forskrift nr. 59, med virkning fra og med 6. termin 1997. Klager har opplyst at han gjennom enkeltpersonforetaket leier ut jorda og verkstedlokaler på gården, samt at han driver utleie av en fritidsbåt. Klager har ikke sendt endringsmelding til Brønnøysundregisteret om utvidelsen av virksomhetsområdet.

På bakgrunn av at man anså at det forelå skjellig grunn til mistanke om overtredelse av blant annet bokførings-, merverdiavgifts- og ligningslovens bestemmelser, besluttet A politidistrikt å gjennomføre pågripelse av, og ransaking hos, klager den 08.12.2009. Bokført regnskap ble innhentet fra klagers regnskapsfører. Det ble videre foretatt speiling av klagers data- og telefoniutstyr.

På bakgrunn av bokettersynet for årene 2007 – 2009, varslet skattekontoret i brev av 18.11.2010 om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift med kr 383 988.

Klager bestred i brev av 8.1.2011 at det var grunnlag for den varslede endringen av merverdiavgiften.

Skattekontoret fattet den 15.08.2011 vedtak om tilbakeføring av inngående merverdiavgift i henhold til fakturaer som skattekontoret la til grunn var fiktive med kr 137 125, henført til 2. og 3. termin 2008. Da forholdet er under etterforskning av politiet, ble det ikke ilagt tilleggsavgift for forholdet. Videre ble det vedtatt å tilbakeføre fradragsført inngående avgift knyttet til anskaffelse og drift av fritidsbåt med kr 246 863 henført til 2. og 3. termin 2008 og 3. termin 2009, da denne aktiviteten ikke ble ansett å være drevet i næring. For dette forholdet ble det i medhold av merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd ilagt tilleggsavgift med 30 %.

I brev av 30.08.2011 ble det av advokat B v/ advokathuset C DA inngitt foreløpig klage på vedtaket på vegne av klager. Klager har fått flere utsettelser av fristen til å komme med endelig klage i saken. Endelig klage ble inngitt for skattekontoret ved brev av 19.05.2012.

Klagefristen anses overholdt.

Påklaget beløp utgjør følgende:

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig i brev fra skattekontoret av  05.10.2012 med svarfrist 22.10.2012. Avgiftspliktige ble innrømmet utsettelse av fristen til å inngi kommentar til innstillingen til 26.11.2012. Skattekontoret har mottatt tilbakemelding fra klagers fullmektig i brev av 26.11.2012.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: DokDD Beskrivelse Datert 1 Rapport 22.10.2010 2 Vedlegg til rapport 22.10.2010 3 Avhør referat 08.12.2009 4 Avhør referat 29.10.2010 5 Skattekontorets varsel om endring 18.11.2010 6 Tilsvar til utstedt varsel 28.01.2011 7 Vedlegg til tilsvar 01.02.2011 8 Vedtak om etterberegning av merverdiavgift 15.08.2011 9 Foreløpig klage 30.08.2011 10 Endelig klage 19.05.2012 11 Oversendelse av innstilling 05.10.2012 12 Merknader til innstillingen 26.11.2012

Klagen gjelder 1) Etterberegning av inngående merverdiavgift på bakgrunn av at fakturaer ble ansett som fiktive. 2) Etterberegning av inngående merverdiavgift på anskaffelse og drift av fritidsbåt på bakgrunn av at aktiviteten ikke ble ansett som næringsvirksomhet. 3) Spørsmålet om tilleggsavgift.

Nedenfor gjennomgås de enkelte vurderingstema med anførsler.

1 Etterberegning av inngående merverdiavgift – fiktive fakturaer

1.1 Sakens faktum Klager har mottatt syv fakturaer fra en enkeltstående leverandør. Fakturaene vedrører oppbygging av hus i forbindelse med et forsikringsoppgjør etter at et hus på gården brant ned til grunnen. Videre viser fakturaene at det skal være foretatt rehabiliteringsarbeider på låve, herunder skifte av tak og panelering av vegger. Av totalt syv fakturaer pålydende kr 2 553 562 inkl. mva, er to fakturaer pålydende kr 685 625 inkl. mva ført med avgiftsmessig virkning. De øvrige fakturaer er benyttet i forbindelse med godtgjøring overfor forsikringsselskapet om at arbeidene faktisk er funnet sted og at det er betalt merverdiavgift. Det vises i den forbindelse til hans politiforklaring av 08.12.2009. Klager har under kontrollen forklart at fakturaene ble gjort opp kontant over flere avdrag.

Klager har anført at han selv har vært byggeleder for prosjektene, mens en venn av klager har stått som ansvarshavende.

Skattekontoret har fattet vedtak om etterberegning av inngående merverdiavgift i tilknytning til de to fakturaene som er fradragsført med virkning for merverdiavgift.

I vedtaket er det lagt vekt på den forklaring KT har gitt i politiavhør, hvor han forklarer at fakturaene er fiktive og at han er blitt instruert av klager om hva fakturaene skal inneholde. Han har videre forklart at han ikke har utført arbeid hos klager. Skattekontoret har videre funnet støtte for denne forklaringen i flere momenter. For det første har ikke klager godtgjort at frigjørende betaling har skjedd. I forbindelse med avhør fremgikk det videre at klager heller ikke hadde tilstrekkelig med kontanter til å gjøre opp fakturaene.

For det andre ble det vektlagt at klager ikke ut over fakturaene, kunne sannsynliggjøre det angivelige mellomværendet mellom han selv og KT. Det vises i den forbindelse til det relativt omfattende oppdraget fakturaene gir anvisning på.

1.2  Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra skattekontorets vedtak hitsettes:

”4.1.3 Fakturaer fra D, org. nr.  zzz zzz zzz Av rapportens punkt 7 og varselets punkt 2.1.5 fremgår at skattekontoret har funnet grunnlag for å stille spørsmål ved realiteten ved fakturaer utstedt av foretaket D, org. nr. zzz zzz zzz.

Det er avdekket sju fakturaer vedrørende leveranser fra D med en samlet verdi av kr 2 553 562,50 inkludert merverdiavgift. Det er avdekket ytterligere to fakturaer som antas å være duplikater av fakturaer som inngår i de allerede summerte kostnadene.

Som det fremgår av rapporten er to av de sju fakturaene bokført. Faktura av 24.4.2008 er bokført ved IF32, og skal gjelde ”bygging av verksted”. Inngående merverdiavgift i tilknytning til fakturaen utgjør kr 49 250, og er fradragsført med virkning for 2. termin 2008. Faktura av 28.6.2008 er bokført ved IF77 og skal gjelde ”lagt nytt tak på låve og panel utvendig på vegg”. Inngående merverdiavgift i tilknytning til fakturaen utgjør kr 87 875, og er fradragsført med virkning for 3. termin 2008.

Klager har i sitt tilsvar vist til opplysninger han har gitt i politiavhør vedrørende forholdet. I avhør har Klager fremholdt at de aktuelle fakturaene er utstedt på bakgrunn av reelle leveranser fra D. Fakturaene skal i sin helhet være oppgjort kontant til KT. Han anfører således at fakturaene ikke er fiktive. Videre anfører Klager å ha vært i aktsom god tro i forhold til fradragsføringen av inngående merverdiavgift i tilknytning til fakturaene.

Skattekontoret har vurdert fakturaene, og konklusjonen vil, som angitt i varselet, være at fakturaene anses fiktive. Skattekontoret vil i det følgende redegjøre for vurderingen bak konklusjonen.

Fakturautsteders påstand er at fakturaen er fiktiv, all den tid utsteder ikke skal ha levert noe til mottaker av fakturaen. Denne påstanden styrkes av flere momenter.

For det første har ikke Klager i tilstrekkelig grad kunnet godtgjøre at betaling har skjedd. Oppgjør skal i følge Klager ha skjedd kontant, og anføres godtgjort ved den påskrift han selv har gjort på noen av fakturaene. Slik påskrift fremgår imidlertid kun på enkelte av fakturaene, og bare på en av de to som er bokført med skatte- og avgiftsmessige virkninger. Klager har dermed ingen dokumentasjon, utover den påskrift gjort på fakturaene, på at oppgjør faktisk har skjedd. Skattekontoret finner det betenkelig at Klager ikke klarer å sannsynliggjøre at betaling har skjedd. I den aktuelle saken er de aktuelle beløpene av en slik størrelse at kontant betaling ikke kan anses å være vanlig. Dersom kontant betaling skulle ha skjedd, legger skattekontoret til grunn at uavhengige partner i et reelt avtaleforhold sannsynligvis ville sørget for god dokumentasjon på at frigjørende betaling faktisk hadde blitt foretatt. I det foreliggende tilfellet foreligger ikke slik dokumentasjon, hvilket etter skattekontorets oppfatning styrker KTs påstand. I tillegg fremgår det av en oppstilling satt opp i anledning av et avhør, at Klager ikke har hatt disponible kontanter i den utstrekning fakturaene skulle forutsette. Selv om man skulle forutsette at alle Klagers disponible kontanter ble brukt til betaling til KT, ville underdekningen være flere hundre tusen kroner.

For det andre har ikke Klager kunnet fremskaffe dokumentasjon, utover fakturaene, som sannsynliggjør det angivelige mellomværendet mellom ham selv og KT. Etter skattekontorets oppfatning styrkes KTs påstand av at det ikke kan fremlegges dokumentasjon på korrespondanse overhode vedrørende mellomværendet, all den tid de avdekkede fakturaer skal gjelde et forholdsvis omfattende avtaleforhold. I  henhold til fakturaene skal det være levert varer og tjenester med en samlet verdi på over kr 2,5 millioner. Dersom leveransen hadde vært reell legger skattekontoret til grunn at Klager sannsynligvis kunne vist til korrespondanse mellom ham selv og KT i en eller annen form, samt at det ville vært grunn til å tro at en avtale ville vært inngått skriftlig. En forretningsmessig tilnærming mellom ikke-nærstående parter ville utledet et klart behov for at avtalen mellom KT og Klager ville blitt gjort skriftlig. Dette gjelder særlig når man ser hen til de forholdsvis omfattende leveranser som skulle ligge til grunn for fradragsføringen.

Skattekontoret legger til grunn at det må kunne forventes at den som påstår seg fradragsberettiget kan godtgjøre realiteten i et gitt avtaleforhold. Som det fremgår har det ikke vært mulig for Klager å fremskaffe dokumentasjon, som kan bidra til å sannsynliggjøre at det skal være foretatt anskaffelser fra KT.

Momentene sett i sammenheng gjør at skattekontoret vurderer det dit hen at KT ikke har forestått noen leveranser til Klager, og at de aktuelle fakturaene således ikke kan medføre fradragrett for inngående merverdiavgift.

Siden ovenstående redegjørelse innebærer at fakturaene anses som fiktive, finner skattekontoret ingen grunn til å foreta den subsidiære drøftelsen i forhold til om Klager var i aktsom god tro i forhold til hvorvidt han hadde fradragsrett for den inngående merverdiavgiften.

Skattekontoret finner på bakgrunn ovenstående redegjørelse å redusere beløpet for inngående merverdiavgift i tilknytning til de to fakturaene med til sammen kr 137 125. Endringene henføres til 2. termin 2008 med kr 49 250 og 3. termin 2008 med kr 87 875.

1.3  Klagers innsigelser I klagen anføres det at det ikke er grunnlag for etterberegning av merverdiavgift da de fakturaer som danner grunnlaget for fradragsføringen gjelder reelle leveranser.

Det anføres at fakturautsteder har organisert sin virksomhet på en slik måte at han bryter loven for å unngå å betale skatt og merverdiavgift. Det er i den forbindelse vist til at han har store økonomiske problemer og vil unngå å betale skatt, merverdiavgift og tilleggsskatt for leveransen på kr 2 553 562 til klager, og at han derfor aktivt har gått inn for å skjule eventuell dokumentasjon som kan bekrefte at det har funnet sted reelle leveranser.

Når det gjelder fakturautsteders forklaring i politiavhør om at verken han eller noen som jobber for han har utført arbeider hos klager, anføres det at man har vært i kontakt med flere vitner som kan bekrefte at KT lyver på dette punktet. Det er vist til at flere av vitnene er familie eller venner av klager, men at det også er vitner som klager bare har hatt sporadisk kontakt med gjennom sin virksomhet. Selv om vitnene hver for seg gir et fragmentert bilde, mener man det samlet sett ikke kan være tvil om at KT har utført arbeid for klager.

Videre anføres det at klager har hatt betydelige kontantbeløp i det aktuelle tidsrom, og således vært i stand til å dekke fakturaene fra D. Det er i den forbindelse vedlagt en oversikt over bilag som viser at klager fra 2007 til 2009 har kontantuttak fra bankkontoer med til sammen kr 2 174 350.

Videre er det anført at klager i tillegg til kontantuttak har hatt ytterligere kontanter tilgjengelig, ettersom han i samme tidsrom har solgt unna to motorsykler, en båt og en bil. Det foreligger ingen dokumentasjon rundt salgene, ut over at klagers fullmektig har vært i kontakt med kjøper, som overfor denne bekrefter kjøpet.

I tillegg har klager anført at klager har lånt kr 100 000 i kontanter av en venn. Klagers fullmektig har referert fra en telefonisk samtale med långiver som har forklart at han har lånt klager kr 100 000 i 2007. Videre har han forklart at klager ikke begynte å betale tilbake pengene før i 2010 og at klager fremdeles skyldte han kr 20 000.

Klagers merknader til innstillingen I merknadene til skattekontorets innstilling fremheves det at KT i politiavhør har tilstått å ha utstedt fiktive fakturaer til en rekke andre selskaper, og at de strafferettslige sidene av saken derfor fremstod som en mindre alvorlige konsekvens for han, enn av å få endret sin ligning og etterberegnet merverdiavgift.

Det anføres også at det åpenbart må være feil, når skattekontoret i sin innstilling bemerker at de refererte vitnene ikke kan si noe om i hvilken egenskap KT var på gården. Det vises i den forbindelse til at vitnene har beskrevet at de har sett KT gå med arbeidsklær og at de har sett han eller polakkene utføre arbeid på gården til Klager. Klager viser videre til at disse observasjonene står i strid med KTs egen forklaring om at han aldri har utført arbeid på gården.

Videre anføres det at skattekontoret har tatt Klagers politiforklaring rundt hvor mye han har utbetalt til KT ut av sin sammenheng. Det er i den forbindelse vist til at Klager var siktet for å ha regnskapsført fiktive fakturaer fra D AS på rundt kr 500 000. Dette var for det arbeid som ble utført på låven og verkstedet hvor han drev næringsvirksomhet. Det bemerkes videre at de øvrige fakturaene fra D AS ikke var regnskapsført da de gjelder oppføring av en privatbolig som ikke inngår i næringsvirksomheten, og at Klager aldri har forsøkt å skjule at han har betalt D AS større beløp enn mellom kr 400-500 000.

1.4  Skattekontorets vurdering Stortinget vedtok 19.06.2009 ny merverdiavgiftslov som trådte i kraft 01.01.2010. Fra samme tidspunkt avløste denne loven tidligere merverdiavgiftslov av 19.06.1969. Loven er i all hovedsak en teknisk revidering av den tidligere merverdiavgiftslov. Forvaltningsbestemmelsene vil etter dette følge av ny lov, mens de materielle bestemmelser må utledes av gammel lov for forhold som knytter seg til oppgaveterminer forut for 1. termin 2010.

Det føler av merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b (tidligere lov § 55 første ledd nr. 2) at avgiftsmyndighetene kan fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift ved skjønn, herunder rette feil i et avgiftssubjekts avgiftsoppgjør, når mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som finnes ikke å være ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning.

Etter mval. 1969 § 21 kan en registrert næringsdrivende trekke inngående merverdiavgift på varer og tjenester til bruk i den registrerte virksomheten. Den inngående avgiften er ikke fradragsberettiget dersom den ikke kan legitimeres ved bilag, jf. mval. 1969 § 25. Med bilag menes salgsdokumentasjon som tilfredsstiller de formelle kravene som følger av bokføringsforskriften kapittel 5.

Vurderingen av fradragsretten skal foretas på bakgrunn av en fri bevisbedømmelse hvor det tas hensyn til alle foreliggende opplysninger, jf. Rt-2000-402 (Vest kontorutvikling). Det er det mest sannsynlige faktum som skal legges til grunn.

Klager er etterberegnet for merverdiavgift med kr 137 125, henført til 2. termin 2008 med kr 49 250 og 3. termin 2008 med kr 87 875. Etterberegnet merverdiavgift knytter seg til fradragsføringen av inngående merverdiavgift på bakgrunn av to fakturaer utstedt fra D, som skattekontoret etter en konkret vurdering har funnet å være fiktive.

Spørsmålet vil etter dette være om de angjeldende fakturaene representerer kjøp av tjenester til bruk i klagers avgiftspliktige virksomhet.

Skattekontoret har vurdert saken på nytt og i lys av de opplysninger som fremsettes i klagen, og opprettholder den konklusjon som er lagt til grunn i det opprinnelige vedtaket. I denne ligger at fakturaene ikke kan sies å være utstedt med bakgrunn i reelle transaksjoner mellom utsteder av fakturaene og klager.

Klager har i avhør hos politet forklart at han selv ledet byggearbeidene. I sitt første politiavhør har klager forklart at han samlet hadde utbetalt mellom kr 400 – 500 000 til KT. Klager har nå endret forklaring, og påstår å ha betalt KT over kr 2 500 000. Skattekontoret finner det påfallende at klagers forklaring fra det ene tidspunkt til det andre avviker så vidt betydelig fra hverandre, og at han i det første avhøret ikke klarer å anslå størrelsen av det beløpet han nå anfører som det riktige. Det dreier som betydelig beløp som man må anta at det foreligger en viss kontroll på.

I det følgende vil skattekontoret knytte noen kommentarer til klagers anførsler.

Utsteder av salgsdokumentene har i politiavhør forklart at de fremlagte salgsdokumenter var fiktive og at han var instruert av Klager om hva som skulle stå på fakturaene. For dette har han i henhold til egen forklaring mottatt kr 50 000.

Klager har anført at KT mangler enhver troverdighet i denne saken, og at hans forklaring må ses i lys av hans økonomiske situasjon, hvor motivet har vært å unngå å betale skatt og merverdiavgift av leveransene.

Når det gjelder klagers anførsel knyttet til troverdigheten til KT, bemerker skattekontoret at hans forklaring om at de fakturaene han har utstedt til Klager var fiktive, er fremkommet i politiavhør og at han gjennom sin forklaring om at fakturaene var fiktive, setter seg i straffeansvar. Videre følger det av merverdiavgiftsloven at oppkrevd merverdiavgift, herunder beløp uriktig anført som merverdiavgift, skal innbetales til staten. En slik forklaring vil følgelig ikke uten videre være økonomisk frigjørende for utsteder av fiktive fakturaer.

Klagers fullmektig vært i telefonisk kontakt med familie, venner og kunder av klager. Referater av disse samtaler er inntatt i klagen. Skattekontoret legger til grunn at forklaringene er ment som grunnlag for å kunne sannsynliggjøre at KT har forestått de leveranser fakturaene skal gi uttrykk for.

Skattekontoret kan ikke se at referatene gir uttrykk for noe mer enn at man har foretatt enkeltstående observasjoner av KT, og noen uidentifiserte polakker som skal ha befunnet seg på gården. De kan imidlertid ikke – ut over hva de eventuelt er fortalt av klager – si noe om i hvilken sammenheng de var på gården.

Klager anfører at det ikke kan legges avgjørende vekt på at klager og KT ikke har inngått noen skriftlig avtale og at loven ikke oppstiller noe slikt krav. Videre er det anført at klagers modus viser at han i liten grad benytter seg av skriftlige avtaler i forbindelse med avtaleinngåelser.

Skattekontoret viser til at man ikke har lagt avgjørende vekt på at det ikke er inngått skriftlige avtaler. Forholdet er kun et moment i en konkret helhetsvurdering. Skattekontoret finner det fortsatt påfallende at det ikke finnes noen dokumenter ut over fakturaene, som kan underbygge at det faktisk har vært et avtaleforhold mellom partene. 

Det foreligger ikke skriftlige avtaler eller oppdragsbeskrivelser som ville være naturlig i et avtaleforhold mellom uavhengige parter i et oppdrag av en slik størrelse. Skattekontoret ser det som svært usannsynlig at det ikke skulle være mulig å skaffe til veie dokumentasjon i noen som helst slags utstrekning på at man har hatt et mellomværende, når det påståtte mellomværende vedrører anskaffelser på til sammen i overkant av kr 2,5 millioner.

Det er også anført at årsaken til at ansvarshavende for byggeprosjektet ikke var kjent med at D skal ha utført arbeidene, var at det ikke var noen aktivitet på stedet de gangene han var tilstede der. Skattekontoret finner det påfallende at ansvarshavende ikke på noe tidspunkt i byggeprosjektet har hatt kontakt med den som skal ha utført arbeidene.

Klager har under kontrollen vist til at fakturaene fra KT ble gjort opp kontant. Skattekontoret har på bakgrunn av en gjennomgang klagers oversikt over sine disponible kontanter i den aktuelle perioden, lagt til grunn at klager hadde en underdekning på mange hundre tusen, selv om han benyttet alle disponible kontanter til å gjøre opp fakturaene til KT.

Klager har anført at han i perioden 2007 – 2009 har hatt kontantuttak fra ulike bankkonti med til sammen  kr 2 174 350 slik at han var i stand til å gjøre opp regningene fra KT. Det er i den forbindelse som vedlegg til klagen, fremlagt en oversikt over kontantuttak fra ulike konti, med tilhørende bankbilag.

Av oversikten fremgår at han har mottatt kr 830 250 fra selskapet E AS som han eier med 50 %, for leie av verkstedet på gården. Beløpene skal være tatt ut kontant av bank og senere regnskapsført som inntekt på enkeltpersonforetaket. Det fremgår av klagen at kopi av fakturaer utstedt fra enkeltpersonforetaket til E ville bli fremlagt for skattekontoret i løpet av en uke fra tidspunktet for klagen. Til tross for at skattekontoret har purret på disse, er de fremdeles ikke fremlagt.

Klager har i omsetningsoppgaver for årene 2007, 2008 og 2009 innberettet en samlet omsetning med henholdsvis kr 204 750, kr 321 000 og kr 391 400.

Det følger av det avhør politiet har foretatt av klager at han årlig har mottatt kr 150 000 fra PS som leier jorda. I tillegg leier han ut verkstedslokaler til SE. Videre inngår inntekter fra utleien av båten i den innberettede omsetning.

Dersom man skulle legge klagers anførsel til grunn, kan skattekontoret vanskelig se at han har medtatt all omsetning i de inngitte omsetningsoppgaver.

Skattekontoret har videre foretatt en gjennomgang av regnskapene til selskapet E AS, uten at det for noen av årene er kostnadsført leieutgifter i regnskapet.

Skattekontoret finner det ikke sannsynliggjort at det er klager som har mottatt kontanter fra E AS som anført.

Når det gjelder klagers oppstilling, fremgår første uttak 07.02.2007 og siste uttak 29.10.2009. I henhold til de fremlagte fakturaer, er det foretatt byggearbeider i perioden 15.11.2007 til og med 28.06.2008. Dersom man skulle legge dette til grunn, betyr det at klager skal ha lagt til side kr 140 000 i lengre tid forut for oppstart og at KT må ha ventet nærmere ett år før han fikk oppgjør med om lag kr 700 000. I tillegg er over kr 150 000 utenfor perioden knyttet til uttak fra andre konti. Det finnes ingen opplysninger om at KT skal ha purret på oppgjør fra klager. Dette i sum er med på å sannsynliggjøre at fakturaene er fiktive.

Videre har klager anført at han i 2007 lånte kr 100 000 fra LL. Som støtte for dette er det inntatt et referat fra en samtale klagers advokat har hatt med LL per telefon. Skattekontoret vil påpeke at klager i avhør med politiet den 29.10.2010 forklarte seg om hvilke kontanter han hadde tilgjengelig for å dekke fakturaene han mottok fra KT. Han har i den forbindelse forklart at han hadde utestående et lån på kr 100 000 fra sin bror MS samt et lån til sin far hvor han ikke husket beløpet. Hensyntatt at temaet for avhøret bl.a. var å avklare hvilke kontante midler han hadde til å gjøre opp fakturaene fra KT, finner skattekontoret det betenkelig at klager ikke husket å ta med lånet til LL, som har forklart at beløpet ble begynt nedbetalt i 2010. Det er videre ingen spor i klagers selvangivelser som skulle underbygge at et slikt lån var reelt.

Skattekontoret fastholder etter dette at klager ikke har kunnet sannsynliggjøre at han har disponert over tilstrekkelig med kontanter til å gjøre opp de nevnte fakturaer.

Skattekontoret mener således at klager urettmessig har fått fradrag for inngående merverdiavgift på bakgrunn av fakturaer fra D ENK. Begrunnelsen for dette er at fakturaene ikke representerer kjøp av varer/tjenester til bruk i klagers avgiftspliktige virksomhet. De gjenspeiler ingen reelle leveranser av varer eller tjenester mellom partene som er angitt i fakturaene. Fakturaene anses som fiktive og fradragsretten er dermed avskåret, jf. mval. § 21.

Skattekontorets kommentarer til klagers merknader Som klager anfører i merknad til innstillingen, har KT i politiavhør forklart at han har utstedt fiktive fakturaer til en rekke selskaper. Disse har i politiavhør bekreftet at fakturaene er fiktive og at de selv i den grad det er utført arbeider, har gjort dette selv. KT pådrar seg et straffeansvar for hvitvasking, alternativt medvirkning til fakturamottakers mulighet for overtredelser av skatte- og avgiftslovgning, samt bokføringsloven. Skattekontoret anser derfor at KTs forklaring er troverdig.

Skattekontoret kan fremdeles ikke se at de refererte vitneobservasjoner kan si noe om at KT var på gården i egenskap av næringsdrivende, eller at de polakken man har observert, jobbet for KT.

Skattekontoret viser videre til at Klager i avhør ble bedt om å forklare seg om hele det økonomiske mellomværendet med KT, og at han i den forbindelse fikk seg fremlagt kopi av fakturaer som også gjaldt oppføringen av bolighuset. Det medfører imidlertid riktighet at det bare er regnskapsført fakturaer som gjelder låven, mens øvrige fakturaer er benyttet som legitimasjon overfor forsikringsselskapet.

2 Etterberegnet merverdiavgift ved anskaffelse og drift av fritidsbåt

2.1  Sakens faktum Klager kjøpte i april 2008 en 1998 modell X 356/375 av F AS for kr 965 000 med tillegg av merverdiavgift med kr 239 000. Av formidlingskontrakten fremgår det at det skulle betales forskudd med kr 50 000 innen 10.03.2008 og at restsummen på kr 1 145 000 skulle vært betalt innen 17.03.2008. En gjennomgang av kontoutskrifter viser at klager betalte kr 50 000 den 06.03.2008 og kr 400 000 den 26.03.2008. Det fremgår ikke av kontoutskrifter hvordan restbetalingen på kr 745 000 er gjort opp, men det kan synes som om deler av dette er gjort opp i forbindelse med refinansiering av gjeld.

På bakgrunn av restitusjonsoppgave for 2. termin 2008 som viste til gode inngående avgift med kr 239 000, varslet skatt øst oppgavekontroll. Regnskapsfører opplyste i den forbindelse at båten ville bli brukt til utleie både på X og i Oslofjorden. Det ble videre opplyst at det hadde vært bra utleie på båten og at den var fullbooket i flere uker fremover. I brev av 02.07.2008 svarte skatt X:

”Hensett til at båtutleien nettopp har startet opp sin første sesong og at båten er fullbooket for lang tid fremover, finner skattekontoret at den foretatte fradragsføringen av hele anskaffelseskostnaden kan godtas. Dette forhindrer ikke at fradragsføringen senere kan korrigeres dersom det viser seg at omsetningen ikke kan anses å oppfylle kravene til næringsvirksomhet.”

Den mottatte oppgave ble etter dette lagt til grunn og tilgodebeløpet anvist til utbetaling.

Skattekontoret gjennomførte på bakgrunn av det innhentede materialet kontroll for perioden 2007 til og med 2009, hvor ett av temaene var spørsmålet om aktiviteten med utleie av fritidsbåten var drevet i næring.

I skattekontorets vedtak datert 15.08.2011 fant skattekontoret at aktiviteten med båtutleie ikke var egnet til å gå med overskudd og at aktiviteten etter en konkret vurdering ikke kunne anses som næringsvirksomhet i avgiftsmessig forstand. Fradragsført inngående merverdiavgift ble dermed vedtatt tilbakeført. 2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det hitsettes fra vedtakets begrunnelse: ”4.1.4 Anskaffelse og utleie av båt Registrering i Merverdiavgiftsregisteret skal skje når den næringsdrivendes avgiftspliktige omsetning og uttak av varer/tjenester til sammen har oversteget kr 50 000 innenfor en periode på 12 måneder. En registrert næringsdrivende skal beregne og betale avgift av omsetning og uttak som nevnt i merverdiavgiftsloven 1969 kapittel IV, jf. mval. § 10. Tilsvarende kan den registrerte næringsdrivende trekke inngående avgift på varer og tjenester til bruk i den avgiftspliktige virksomheten fra den utgående avgift når ikke annet følger av bestemmelsene i samme lovs kapittel VI, jf. mval. § 21.

Klager har krevd, og fått, fradrag for inngående merverdiavgift i tilknytning til anskaffelse og drift av en båt. Det er fradragsført inngående merverdiavgift med kr 239 000 med virkning for 2. termin 2008 i forbindelse med anskaffelsen av båten. Videre er det fradragsført inngående merverdiavgift i forbindelse med drift, vedlikehold, transport og forsikring av båten med kr 5 624 i 3. termin 2008 og kr 2 239 i 3. termin 2009.

Den aktuelle aktiviteten gjelder utleie av en båt. Båten kan åpenbart benyttes privat, og anskaffelsen kan derfor alternativt være foretatt med en annen begrunnelse enn at man ønsker å generere et økonomisk overskudd. Det blir dermed relevant å vurdere hvorvidt den aktuelle aktiviteten er egnet til å skape et økonomisk overskudd. Dersom dette ikke kan anses som en sannsynlig mulighet, er det god grunn til å fastslå at båten er anskaffet med hovedsakelig hensikt i det private formål.

Som det fremgår av varselet legger skattekontoret til grunn at fradragsretten i den aktuelle sammenheng er betinget av at den aktiviteten som utøves kan anses som næringsvirksomhet. Varselets foreløpige konklusjon i denne sammenheng var at båtutleien ikke kan anses som næringsvirksomhet da den objektivt sett ikke kunne anses egnet til å gi et økonomisk overskudd.

Skattekontoret vil foreta en fullstendig drøftelse av hvorvidt den aktuelle båtutleien kan anses som næringsvirksomhet. For at en gitt aktivitet kan anses som næringsvirksomhet legger skattekontoret til grunn at aktiviteten:

 tar sikte på å ha en viss varighet  har et visst omfang  drives for egen regning og risiko, og  objektivt sett er egnet til å gi et økonomisk overskudd

Skattekontoret legger til grunn at de tre første vurderingskriterier sannsynligvis vil være oppfylt. Det fremstår imidlertid som mer tvilsomt om aktiviteten er egnet til å gi et økonomisk overskudd, selv på sikt.

Hvorvidt en virksomhet objektivt sett er egnet til å gå med overskudd, kan avgjøres ved å utarbeide rimelige og realistiske forhåndskalkyler. I det konkrete tilfellet har aktiviteten pågått fra 2008, slik at det er naturlig å se hen til de faktiske tall. Nedenfor gjennomgås inntekts- og kostnadssiden ved utleieaktiviteten.

I skattekontorets varsel er det tatt utgangspunkt i de faktiske bokførte tall for utleien. Når det gjelder aktivitetens inntekter er det bokført kr 63 000 for inntektsåret  2008 og kr 36 400 for inntektsåret 2009. I tallene inngår Klagers private bruk av båten som er fakturert. De bokførte kostnadene er knyttet til reparasjoner, vedlikehold, drift og transport av båten. Det er ikke bokført kostnader til drivstoff i nevneverdig utstrekning. Videre vil det ved vurderingen måtte tas høyde for kostnader i form av verdifall på båten i form av avskrivninger. Det er i varselet lagt til grunn at lineære avskrivninger 20 år gir en sannsynlig størrelse av kostnadene.

I tillegg legger skattekontoret til grunn at et eventuelt overskudd minimum må tilsvare en rimelig forrentning av investert kapital, eller i den grad anskaffelsen er finansiert ved fremmedkapital dekke kostnadene i denne forbindelse. Skattekontoret har ved vurderingen funnet grunnlag for å kunne fastslå at finansieringskostnadene/kravet om forrentning av egenkapital over tid bør ligge på 5 %.

Ovenstående gir følgende oppstilling:

 2008 2009 Inntekter 63 000 36 400 Driftskostnader - 22 497 - 8 957 Forsikring - 8 059 - 8 059 Avskrivning - 47 800 - 47 800 Finanskostnader/forrentning av egenkapital - 47 800 - 47 800 Beregnet resultat - 63 156 - 76 216

Som oversikten viser har båtutleiens kalkulerte resultat vært negativt med klar margin. På tidspunktet for varselet forelå ingen opplysninger som skulle tilsi at det hadde inntruffet uforutsette omstendigheter som kunne forklare det negative resultatet.

Skattekontoret vil bemerke at Klager ikke på noe tidspunkt har fremlagt et eget budsjett eller kalkyle som kan vise i hvilken grad man mener aktiviteten over tid skal gi et økonomisk overskudd. Siden det er fra skattekontoret i varselet er reist spørsmål rundt aktivitetens økonomiske forhold, ville det være naturlig om Klager hadde lagt frem et fullstendig budsjett som kunne vist hvilket alternativt scenario man så for seg i denne sammenheng. Dette er ikke gjort, og skattekontoret vil derfor på grunnlag av anførslene for øvrig gjennomgå budsjettets enkeltposter.

Når det gjelder inntektssiden av vurderingen har Klager i tilsvaret anført omstendigheter som skal forklare uforutsett inntektssvikt. Det dreier seg i stor grad om at båten har vært utsatt for store driftsproblemer.

Det er for det første anført at båten manglet deler i perioden 9.7.2008 til 20.8.2008 og 21.8.2009 til 25.7.2010. Vedlagt tilsvaret følger en erklæring fra deleleverandør. Det er i denne sammenheng anført at båten i utgangspunktet var fullbooket for juli måned. Videre er det anført at båten ikke kunne repareres før 20.8.2008 og at utleiepotensialet for båten så sent i sesongen måtte anses opphørt. Enn videre ble båten ikke sjøsatt før 14.7.2009 som følge av at reparasjoner måtte foretas.   Skattekontoret vil bemerke at Klager ikke har kunnet anslå størrelsen av de forventede inntekter, annet enn at man forventet at disse skulle være høyere enn det de viste seg å bli. Når det skal vurderes hvorvidt en gitt aktivitet er egnet til å gi et overskudd, anser skattekontoret det som nærliggende at initiativtakeren til den aktuelle aktiviteten selv kan gjøre en kvalifisert vurdering av størrelsen av de forventede inntekter. Dette er ikke fremlagt av Klager og skattekontoret må derfor på et mer selvstendig grunnlag trekke opp de økonomiske rammene for aktiviteten.

Skattekontoret legger til grunn at sannsynlig utleieperiode vil strekke seg fra midten av mai til midten av september. Bakgrunnen for dette ligger delvis i den fakturering som har skjedd, samt at Klager i sitt tilsvar har fremhever at utleiepotensialet ”nærmest [var] avsluttet” 20.august 2008.

I forbindelse med oppgavekontrollen opplyste Klager i brev av 22.6.2008 at båten hadde vært utleid i god utstrekning til da. Som det fremgår av oversikten i rapporten hadde båten på dette tidspunktet generert til sammen kr 19 000 i leieinntekter, hvilket må antas å være den forventede størrelsen for den aktuelle perioden. Det gjenstår dermed å beregne den objektivt sannsynlige størrelsen av de forventede utleieinntektene for juli, august og halve september.

I forbindelse med oppgavekontrollen opplyste Klager at utleien skulle skje ”gjennom bekjentskaper”, hvilket etter skattekontorets oppfatning betyr at kundekretsen er relativt sett betydelig snevrere enn hva den kunne vært dersom man annonserte bredt i det åpne marked. Skattekontoret legger derfor til grunn at båtens objektivt sett sannsynlige utleiepotensial vil være påvirket i negativ retning.   Det er i tilsvaret anført at båten var fullbooket i juli, men anførselen er ikke dokumentert eller på annen måte forsøkt sannsynliggjort. Dersom båten var fullbooket, burde det kunne la seg gjøre å angi hvem som hadde booket båten til hvilken periode, og hvilken pris som var avtalt. Skattekontoret legger til grunn at det ikke er sannsynlig at båten kan leies ut hver dag i hele juli, selv om dette er høysesong for båtbruk. Videre anser skattekontoret det som sannsynlig at omfanget av utleie ville være lavere i august enn i juli, og lavere i september enn i august.

Av den faktisk fakturerte leien fremgår at vanlig pris var kr 2 000 eksklusive merverdiavgift per døgn. Det kan ikke anses sannsynliggjort at båten var planlagt utleid hele juli, og skattekontoret kan heller ikke se det som sannsynlig at båtens utleiebelegg ville blitt 100 % for den aktuelle perioden. Det legges i kalkylen til grunn at båten forutsettes utleid 25 dager i juli, 20 dager i august, og 6 dager i september (helger). Dette gir til sammen 51 utleiedager av potensielt 75, hvilket, som tidligere nevnt, må anses å ligge i øvre sjikt av et sannsynlig forløp. Dersom båten hadde blitt leid ut 51 dager, ville dette gitt utleieinntekter for den aktuelle perioden på anslagsvis kr 102 000.

De totale driftsinntekter ville med ovenstående forutsetninger bli kr 121 000 (102 000 + 19 000).

Båtens variable faktiske driftskostnader tilsvarer, i henhold til oversikten for 2008, om lag 35 % av de totale driftsinntektene, dette uten at kostnader i form av drivstoff er medtatt. For 2009 utgjør båtens variable driftskostnader om lag 25 % av de totale driftsinntektene, også for dette året uten at kostnader til drivstoff er medtatt. Skattekontoret legger derfor til grunn at dersom man skal kalkulere inn økte driftsinntekter, må det også tas høyde for at de variable driftskostnadene ville øke forholdsmessig. Av mangel på andre holdepunkter legger skattekontoret til grunn at de sannsynlig forventede variable driftskostnader vil tilsvare 30 % av de totale driftsinntekter.

Når det gjelder kostnadene til forsikring er disse bokført til kr 8 059 per år. Årspremien innebærer imidlertid en forutsetning om at båten ikke benyttes til utleie. Skattekontoret legger til grunn at forsikring av båt benyttet til utleie vil representere en vesentlig forhøyelse av kostnaden, men har i oversikten nedenfor unnlatt å justere opp antatt forsikringskostnad.

Kostnadene i form av verdifall, dvs. avskrivninger, samt finanskostnader/krav til for av egenkapitalen er satt til samme størrelsen som i varselet.

Ovenstående gir følgende kalkyle

 20xx Inntekter 121 000 Driftskostnader, 30 % av inntektene - 36 300 Forsikring - 8 059 Avskrivning - 47 800 Finanskostnader/forrentning av egenkapital - 47 800 Beregnet resultat - 18 959

Som det fremgår av kalkylen gir nevnte forutsetninger et negativt beregnet resultat. Det beregnede resultatet er negativt selv om skattekontoret har lagt til grunn et utleieomfang som ligger i øvre sjikt av hva man kan forvente. Oversikten viser at på tross av en stor grad av utleie er ikke aktiviteten egnet til å gi et økonomisk overskudd. Skattekontoret anser det ikke som sannsynlig at noe skulle tilsi at de beløpet for driftsinntektene vil øke nevneverdig på sikt.

Etter dette konkluderer skattekontoret med at den aktuelle aktiviteten ikke kan anses som næringsvirksomhet, da den ikke kan forventes å kunne gi et økonomisk overskudd, selv på sikt. Grunnlaget for fradragsføringen av den inngående merverdiavgiften ved anskaffelse og drift er således ikke tilstede.

Beløpet for inngående merverdiavgift reduseres derfor med kr 239 000 med virkning for 2. termin 2008, kr 5 624 for 3. termin 2008, og kr 2 239 for 3. termin 2009.”

2.3  Klagers innsigelser Klager fastholder at utleien av båten må anses som ledd i næringsvirksomheten og anfører at virksomheten er egnet til å gi økonomisk overskudd. I den forbindelse er det vist til anførsler i tidligere korrespondanse.

2.4  Skattekontorets vurdering Skattekontoret har på nytt vurdert om Klager ENK har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelse og drift av fritidsbåt. Vurderingen er gjort ut i fra spørsmålet om aktiviteten med utleie av båten er drevet i næring eller om båten må anses anskaffet og benyttet til formål som ikke gir fradragsrett

Det følger av merverdiavgiftsloven § 2-1 at et vilkår for registrering i Merverdiavgiftsregisteret at den som skal registreres er næringsdrivende.

Skattekontoret legger til grunn at båtutleien ikke har noen nær og naturlig sammenheng med den eksisterende virksomheten med bortforpaktning av landbrukseiendom, slik at denne må vurderes isolert i forhold til virksomhetsbegrepet.

Vurderingen av om det foreligger næringsvirksomhet i merverdiavgiftslovens forstand, vil stort sett være den samme som foretas i relasjon til skatte- og folketrygdlovens forstand. Dette innebærer at aktiviteten må være av et visst omfang, være egnet til å gi økonomisk overskudd i overskuelig fremtid og at den drives for eiers egen regning og risiko.

Skattekontoret har i sitt vedtak foretatt en gjennomgang av inntekts- og kostnadssiden ved den aktivitet som var drevet gjennom 2008 og 2009. Når det gjaldt inntektssiden, la skattekontoret til grunn faktiske bokførte tall for utleien, med kr 63 000 i 2008 og kr 36 400 i 2009. I dette inngår Klagers egen bruk av båten, som er fakturert med henholdsvis kr 20 000 i 2008 og kr 16 000 i 2009.

Videre er det ut over bokførte kostnader, tatt høyde for kostnader i form av verditap på båten i form av avskrivninger. I den forbindelse er det lagt til grunn at lineære avskrivninger over 20 år gir en sannsynlig størrelse av kostnadene. I tillegg er det lagt til grunn at et eventuelt overskudd i det minste må kunne tilsvare en rimelig forrentning av investert kapital, eller i den grad anskaffelsen er gjort ved fremmedkapital, dekke kostnadene i den forbindelse. Skattekontoret har i sitt vedtak lagt til grunn at denne over tid bør ligge på 5 %. Skattekontorets gjennomgang av den faktiske aktiviteten gjennom 2008 og 2009 viser et negativt driftsresultat med henholdsvis kr 63 156 og kr 76 216.

Skattekontoret kan ikke se at Klager gjennom sin anførsel – ut over å sannsynliggjøre at aktiviteten nok ville hatt et noe større omfang dersom båten ikke hadde ligget til reparasjon – har sannsynliggjort at den ville vært av et slikt omfang at den ville generert et driftsmessig overskudd. Også påstanden om at båten var fullbooket i juli 2008 er udokumentert.

Skattekontoret har deretter foretatt en vurdering av hvorvidt aktiviteten objektivt sett er egnet til å gå med overskudd i overskuelig fremtid. Det vises i den forbindelse til at Klager ikke selv har kunnet anslå størrelsen av de forventede inntekter, ut over at man forventet at disse skulle være høyere enn de faktisk ble. Skattekontoret har derfor på selvstendig grunnlag måttet trekke opp de økonomiske rammene for aktiviteten.

Klager har ikke i klagen kommet med nye opplysninger som skulle tilsi en annen vurdering av denne saken. Man vil i den sammenheng bemerke at man har lagt til grunn en utleieperiode som er lenger enn den Klager selv har angitt overfor skattekontoret og at anslaget over antall utleiedøgn innenfor denne periode er godt begrunnet. Det vises i den forbindelse også til at Klager overfor skattekontoret har forklart at utleien skulle formidles gjennom venner og kjente og at man således ikke skulle annonsere. Når det gjelder leievederlaget, har skattekontoret tatt utgangspunkt i faktisk fakturert leie, hvor prisen var satt til kr 2 000 eksklusive merverdiavgift.

Når det gjelder kostnadene knyttet til aktiviteten, vil skattekontoret bemerke at Klager ikke har forsikret båten for utleievirksomhet, noe som ville medført en høyere forsikringspremie enn den som er lagt til grunn. Da skattekontoret i sitt vedtak fant at aktiviteten uansett ikke var ansett å gå med overskudd, ble dette momentet ikke tillagt betydning.

Skattekontoret konkluderer etter dette med at utleien av fritidsbåten objektivt sett ikke vil være egnet til å gå med overskudd. Det foreligger etter dette ikke virksomhet i merverdiavgiftslovens forstand.

3 Spørsmål om tilleggsavgift

3.1 Sakens faktum Det vises til fremstillingen under punkt 2.

3.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det hitsettes fra vedtakets begrunnelse:

”Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av merverdiavgiftsloven, og ved det har eller kunne påført staten tap, kan ilegges inntil 100 % avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter mval. § 18-1, jf. mval. § 21-3. Tilleggsavgiften kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle termin.

Skattekontoret vil i det følgende drøfte og avgjøre hvorvidt forholdet behandlet under vedtakets punkt 4.1.4 vil medføre at tilleggsavgift ilegges. For ordens skyld nevnes at skattekontoret ikke har vurdert hvorvidt vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt for forholdet som er behandlet under vedtakets punkt 4.1.3, da anmeldelse av forholdet vurderes.

Skattekontoret viser til Høyesteretts plenumsavgjørelse av 29. oktober 2008, hvor Høyesterett konkluderer med at det må foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-2 første ledd er oppfylt. Dette vilkåret får tilsvarende virkning for tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven.

Skattekontoret bemerker at formuleringen ”kunne påført staten tap” innebærer at det er tilstrekkelig at uriktig omsetningsoppgave er sendt inn til avgiftsmyndighetene. Dette innebærer at tilleggsavgift også kan brukes dersom unndragelsen er forhindret ved avgiftsmyndighetenes kontrollvirksomhet eller ved etterfølgende erkjennelse fra avgiftspliktige. Spørsmålet om å anvende tilleggsavgift, og størrelsen på denne, skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Det er tilstrekkelig for å ilegge tilleggsavgift etter mval. § 21-3 at det foreligger en uaktsom overtredelse av merverdiavgiftsloven eller forskrift gitt i medhold av denne. Vilkåret må etter dette anses oppfylt.

Av Skattedirektoratets retningslinjer vedrørende anvendelse av tilleggsavgift fremgår det blant annet at det må foretas en vurdering av hvorvidt den eventuelle uaktsomheten er så vidt klanderverdig at en påminnelse i form av tilleggsavgift er på sin plass. Skattekontoret vil påpeke at det ikke er klagers eventuelle hensikt som er avgjørende for at skyldkravet er oppfylt. Det er nok med simpel uaktsomhet for å kunne ilegge tilleggsavgift. Med uaktsomhet menes at avgiftspliktige burde ha handlet annerledes enn hva han gjorde. Merverdiavgiftssystemet er selvdeklarerende og avgiftspliktige skal på vegne av staten beregne og innkreve avgift. Den avgiftspliktige forvalter ikke sine egne midler. Feil avgiftspliktige gjør vil kun bli oppdaget ved kontroller eventuelt gjennom den avgiftspliktiges egenretting. Dette fører til at aktsomhetskravet til avgiftspliktige er strengt. Manglende kunnskaper om reglene vil i seg selv anses som uaktsomt. Det samme gjelder de tilfeller hvor feilen skyldes at avgiftspliktige ikke har sikret gode nok rutiner for å hindre at det oppstår mangler ved avgiftsberegningen.

Skattekontoret er av den oppfatning at avgiftspliktige burde ha handlet annerledes enn det som ble gjort ved innlevering av avgiftsoppgavene. Det fremgår av den kalkylen som er foretatt under vedtakets punkt 4.1.4 at aktiviteten rundt båtutleien ikke kan anses som næringsvirksomhet på grunn av at den ikke er egnet til å gi et økonomisk overskudd. Det fremgår forutsetningsvis at de beregnede kostnader overstiger inntektene med klar margin. Det er således, etter skattekontorets oppfatning, ikke tale om et tvilstilfelle. Videre ligger i sakens natur at den avgiftspliktige har oppnådd en betydelig økonomisk fordel ved urettmessig å ha fått fradragsført inngående merverdiavgift med til sammen kr 246 863 for den aktuelle perioden.

Det kan også bemerkes at det fradragsførte beløpet, ved innberetning, fremsto som om det vedrørte en anskaffelse i den avgiftspliktiges allerede pågående avgiftspliktige virksomhet. Denne besto i utleie av egen fast eiendom og husdyrhold/planteproduksjon. Avgiftspliktige meldte ikke fra til avgiftsmyndighetene om utvidelse og/eller endring av den avgiftspliktige virksomhetens art.

Skattekontorets konklusjon er at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift må anses oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt. Forholdet er av en slik karakter at tilleggsavgift ilegges med 30 % av unndratt avgiftsbeløp i forbindelse med anskaffelse mv. av båten.”

3.3 Klagers innsigelser Klager har ikke påklaget ileggelsen av tilleggsavgiften særskilt,

3.4 Skattekontorets vurdering Skattekontoret legger til grunn at det foreligger grunnlag for å anvende tilleggsavgift etter jf. merverdiavgiftsloven av 1969 § 73, jf. ny merverdiavgiftslov § 21-3, og viser til den begrunnelse som ble gitt i skattekontorvedtaket.

Spørsmålet om det skal ilegges tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte overtredelse av merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Avgiftsmyndighetene må som et utgangspunkt legge til grunn at de næringsdrivende plikter å kjenne reglene for beregning av avgift, og at unnlatelse av å søke opplysninger om regelverket i seg selv er uaktsomt.

Skattekontoret legger til grunn at det kan bevises med klar sannsynlighetsovervekt at klager har opptrådt uaktsomt.

Skattekontoret har i vedtaket knyttet en bemerkning til at det ved innberetningen fremstod som en anskaffelse knyttet til den eksisterende virksomheten med utleie av fast eiendom, ettersom klager ikke har sendt melding om utvidelse av virksomhetsområde.

Det følger imidlertid av de opplysninger klager har gitt i merknadsfeltet i omsetningsoppgaven, at restitusjonsoppgaven blant annet gjelder anskaffelse av båt for utleie.

Skattekontoret legger avgjørende vekt på at aktiviteten med klar margin ikke var egnet til å gi et økonomisk overskudd. Klager måtte på tidspunktet for fradragsføring av den inngående merverdiavgift på anskaffelsen av fritidsbåten, være klar over at aktiviteten ikke kunne anses som næringsvirksomhet, slik at vilkårene for fradragsrett ikke forelå.

Det følger av Skattedirektoratets melding av 12.10.1987, at det i alminnelighet skal reageres med tilleggsavgift på 30-50 % når den avgiftspliktige har gjort fradrag for inngående avgift på anskaffelser som er til privat bruk.

Skattekontoret viser til at satsen på 30 % må anses å være i samsvar med praksis og fastholdes således.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Skattekontorets vedtak fastholdes.  

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.