KMVA 7563

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 1) Etterberegning av fradragsført inngående avgift med kr 24 865 knyttet til virksomhetens tapsføring av kr 99 462 på omsetningsoppgaven for 5. termin(mai) 2012.

 2) Ileggelse av 20 % tilleggsavgift med kr 4 973 knyttet til forhold under pkt 1.

 Påklaget beløp utgjør samlet kr 29 838, med tillegg av renter.

Stikkord: Tap på krav Tilleggsavgift

 Bransje: Engroshandel med maskiner og utstyr til handel, transport og tjenesteyting ellers  Engroshandel med elektronikkutstyr og telekommunikasjonsutstyr samt deler

Mval: § 4-7 § 21-3 første ledd

 

Innstillingsdato: 23. januar 2013

KLAGNEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 30. januar 2013 i sak KMVA 7563 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org nr xxx xxx xxx MVA, er registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 7. termin (juli) 1992. Virksomheten er registrert under bransje 46.694 – Engroshandel med maskiner og utstyr til handel, transport og tjenesteyting ellers og 46.520 – Engroshandel med elektronikkutstyr og telekommunikasjonsutstyr samt deler.

Det er avholdt avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for mai 2012. På bakgrunn av kontrollen fattet skattekontoret den 06.09.2012, med hjemmel i mval § 18-1 første ledd bokstav b, vedtak om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift med kr 25 368. Det ble videre ilagt tilleggsavgift med 20%, kr 5 073.

Vedtaket ble påklaget ved brev av 11.09.2012 fra virksomheten ved økonomisjef  A. Klagefristen anses overholdt. I telefonsamtale med A den 05.10.2012 ble det bekreftet at klagen gjelder etterberegningen knyttet til tap på krav, mens den del av etterberegningen som omfatter faktura fra B AS ikke er omfattet av klagen.

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Saken er ikke innbrakt for domstolene. Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt virksomheten. Merknader til innstillingen er innkommet fra virksomheten ved A den 16.01.2013.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok.nr. Dokument Dato 1 Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag 19.06.2012 2 Tilsvar 03.07.2012 3 Brev fra skattekontoret vedrørende kontroll av omsetningsoppgave 16.07.2012 4 Tilsvar 19.07.2012 5 Varsel om fastsettelse 21.08.2012 6 Tilsvar 28.08.2012 7 Vedtak om etterberegning 07.09.2012 8 Klage på vedtak 11.09.2012 9 Merknader til innstilling 16.01.2013

Klagen gjelder

1. Skattekontorets vedtak om etterberegning av fradragsført inngående avgift med kr 24 865 knyttet til virksomhetens tapsføring av kr 99 462. 2. Skattekontorets ileggelse av 20 % tilleggsavgift med kr 4 973 knyttet til forhold nevnt under punkt 1.

1.  Etterberegning av fradragsført inngående avgift

Sakens faktum Det er under kontrollen avdekket at virksomheten har tapsført kr 99 746 i hovedboken for 5. termin (mai) 2012.

Virksomheten har opplyst at tapsført beløp med kr 99 462 eks mva gjelder deres første reklamasjonssak for C. Det er opplyst at de fakturerte deler og arbeid på vanlig måte, men at C ikke var villig til å dekke alle kostnadene ved oppdraget. Virksomheten har tapsført differansen mellom deres utgående faktura og det beløp som C godkjente. 

I skattekontorets brev av 21.08.2012 ble det varslet om etterberegning av avgift, samt ileggelse av tilleggsavgift med 20%.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra skattekontorets vedtak av 06.09.2012:

”Skattekontorets vurdering: Selskapet opplyser at det ikke dreier seg om en ettergivelse. Spørsmålet derfor om vilkåret for tap på krav kan tilbakeføres i henhold til merverdiavgiftsloven § 4-7. Selskapet har utført reklamasjonsarbeider for C. For dette utførte arbeidet har selskapet utstedt et salgsdokument (faktura) som det viste seg at det ikke var grunnlag for. C var ikke villig til å dekke alle kostnadene selskapet hadde med dette oppdraget. Det har vært møter mellom partene uten å bli enige og C har dermed vist manglende betalingsvilje. I avgiftsretten er det ikke anledning til å tilbakeføre beregnet merverdiavgift p.g.a. manglende betalingsvilje. Vilkåret for tilbakeføring av merverdiavgift er da ikke oppfylt.

Skattekontoret vil for øvrig vise til at selskapet har ført tilbakeføringen av salgsdokumentet (fakturaen) på konto tap på fordringer. Selskapet har ikke utstedt kreditnota i denne perioden. C har derfor legitimert fradragsrett for inngående merverdiavgift i sitt merverdiavgiftsregnskap på tilsendt salgsdokument (faktura). Dersom det var utstedt kreditnota må her C tilbakeføre den fradragsførte merverdiavgiften. Staten vil dermed ha et tap av merverdiavgift når kreditnotaen ikke er utstedt.

Skattekontoret har på bakgrunn av ovennevnte opplysninger vurdert at kravet er omstridt og ikke endelig tapt og vi har fattet vedtak om å tilbakeføre fradragsført inngående merverdiavgift med kr 24 865.”

Klagers innsigelser til vedtaket Klager anfører at skattekontorets vedtak bygger på feil faktum. Det er i den forbindelse vist til at vedtaket er begrunnet med at klager ved sin handlemåte har gitt C AS muligheten til å fradragsføre mer inngående avgift enn det de hadde rett til. Klager har i klagen gitt følgende beskrivelse av papirflyt og transaksjoner ved reklamasjonssaker:

1. Klager AS mottar en forespørsel fra C, som er en av deres hovedleverandører. 2. Selskapet aksepterer reklamasjonsjobben, og går i gang med arbeidet. 3. Arbeidet ferdigstilles, og selskapet utsteder en utgående faktura som de sender til C. 4. C mottar fakturaen, men foretar ingen bokføring. Fakturaen kontrolleres i forhold til reklamasjonsreglene hos C. 5. Når C har kontrollert kostnadene utsteder de kreditnota som sender Klager AS, samt at de returnerer selskapets faktura. Klager AS lager så en intern kreditnota på den opprinnelige utgående faktura, og bokfører mottatt kreditnota fra C.

Klager oppgir at denne konkrete saken var selskapets første reklamasjonssak for C, og at en istedenfor å lage intern kreditnota tapsførte differansen mellom selskapets utgående faktura og mottatt kreditnota fra C. Klager anfører at C AS aldri har fradragført inngående merverdiavgift som fremgår av Klager ASs faktura. Det vises til at de imidlertid har fått redusert sin inngående merverdiavgift ved at de har utstedt kreditnota til Klager AS når reklamasjonskostnadene er godkjent. Klager anfører at deres rutine, enten de hadde laget intern kreditnota eller tapsførte differansen slik det ble gjort, ikke ville påført staten tapte avgiftskroner. Vedlagt klagen fulgte dokumentasjon vedrørende den konkrete reklamasjonen. 

Klagers merknader til innstillingen: Klager har i e-post av 16.01.2013 kommet med merknader til skattekontorets innstilling. Det anføres at skattekontorets vedtak er urimelig og ikke tjener noen hensikt, og en ber om at det revurderes.

Skattekontorets vurdering av klagen Skattekontoret har vurdert de fremsatte anførsler, men kan ikke se at klagen kan føre frem.

Etter merverdiavgiftsloven § 4-7 kan beregningsgrunnlaget for merverdiavgift korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående avgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt.

De nærmere vilkår for når slikt endelig konstatert tap kan anses å foreligge, fremgår av merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1. 

Skattekontoret viser til at det er opplyst at den manglende innfrielsen av det opprinnelige kravet skyldes at C ikke var villig til å dekke alle kostnadene ved det konkrete reklamasjonsoppdraget. Dette fremgår også av klagers oppstilling over hvordan tapsførte beløp fremkommer. Klager har under kontrollen vist til at de skulle ha utstedt en kreditnota, istedenfor å tapsføre rest av fordring som tap.

Manglende betalingsvilje som følge av uenighet om kravet er imidlertid ikke tilstrekkelig til at avgiften kan tilbakeføres. Etter skattekontorets syn er det ikke dokumentert manglende betalingsevne.

Skattekontoret viser til at omsetning og merverdiavgift skal oppgis i omsetningsoppgaven for den terminen salgsdokumentasjonen er utstedt, jf mval § 15-9(1). Hovedregelen er at salgsdokumentasjon skal utstedes snarest mulig og senest en måned etter levering, jfr bokføringsforskriften § 5-2-2. Av bokføringsforskriftens § 5-2-1 første ledd følger det at salgsdokumentasjon skal utstedes av selger, med mindre annet er bestemt i lov eller forskrift.

Videre viser skattekontoret til at det fremgår av forskrift om bokføring § 5-2-8 at når det utstedes nytt salgsdokument til erstatning for allerede sendt salgsdokument, skal det også utstedes en kreditnota som reverserer opprinnelig salgsdokument. Kreditnotaer representerer i avgiftsmessig henseende korreksjonsbilag med henhold til utsteders utgående avgift og mottakers inngående avgift. En kreditnota er et negativt salgsdokument. Beregnet merverdiavgift på kreditnotaen skal behandles som tilbakeført, altså negativ utgående avgift.

Skattekontoret bemerker etter dette at når klager utsteder en utgående faktura og deler av denne senere utgår på grunn av at C ikke ønsker å dekke hele kravet i henhold til reklamasjonsregler, må klager utstede en kreditnota på dette beløpet. Kreditnotaen må klart henvise til opprinnelig utstedt faktura.

Skattekontoret fastholder at klager ikke har anledning til å tapsføre beløpet (fradragsføre den inngående avgiften), da fordringen ikke anses som endelig konstatert tapt i merverdiavgiftslovens forstand, og opprettholder på bakgrunn av ovennevnte etterberegningen av utgående merverdiavgift med kr 24 865.

Skattekontorets vurdering av klagers kommentarer til innstillingen: Skattekontoret har vurdert klagers kommentarer til innstillingen, men kan ikke se at klagen kan føre frem på dette punkt. Det vises til våre tidligere merknader som fremgår over under skattekontorets vurdering av klagen.

Skattekontoret opprettholder på grunnlag av det ovennevnte etterberegningen av utgående merverdiavgift med kr 24 865.

2. Tilleggsavgift med 20 % knyttet til tapsføring

Sakens faktum Det vises til tilsvarende punkt vedrørende etterberegningen.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra skattekontorets vedtak av 06.09.2012: ”Etter merverdiavgiftsloven (mval.) § 21-3 kan det ved forsettlig eller uaktsomt overtredelser av merverdiavgiftsloven, som har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %. Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. I Høyesteretts dom av 29. oktober 2008 om tilleggsskatt er det fastslått at Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr. 2 inneholder krav til bevisets styrke i saker som er straff etter konvensjonen artikkel 6. Tilleggsavgift må i likhet med tilleggsskatt anses som straff etter EMK artikkel 6 nr. 1 og Protokoll 7 artikkel 4, jf Høyesteretts dom av 13. oktober 2003. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også for ileggelse av tilleggsavgift. Dette innebærer et strengere krav til bevis en alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke et så sterkt krav som strafferettslig sannsynlighet.

I brev fra selskapet mener selskapet at bruken av tilleggsavgift i denne saken er meningsløs. I den forbindelse har da sett på retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift 10. januar 2012 ”staten kunne ha vært unndratt avgift”. Her slår skattekontoret sammen tapsføring og kantinekostnader. Det blir feil. Det er mulig at selskapet har vurdert kantinekostnader feil, med en avgiftsmessig konsekvens. Når det gjelder tapsføringen, så er bokføringen sannsynligvis feil, men uten at det har avgiftsmessig konsekvens. Avgift i dette tilfellet ikke har vært inndratt staten.

Selskapet har fradragsført inngående merverdiavgift i forbindelse med føring på tap på fordring. I dette tilfellet får selskapet betalt tilbake merverdiavgiften fra staten uten at kjøper mister sin fradragsrett. Når selskapet har utstedt kreditnota får selskapet betalt tilbake merverdiavgiften fra staten, i tillegg til at C må selskapet tilbakeføre fradragsført inngående merverdiavgift. Staten ble dermed unndratt avgift.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført tap krav i sin avgiftsoppgave og fradragsført inngående merverdiavgift på kantinekostnader med det resultat at staten er eller kunne ha vært unndratt avgift.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin virksomhet.

Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale i merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftspliktige har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet ved å fradragsføre inngående merverdiavgift når det gjelder tap på fordringer og når det gjelder kantinekostnader

Skattekontoret har på denne bakgrunn fattet vedtak om å ilegge 20 % tilleggsavgift for tilfellet i tråd med retningslinjer og praksis. Tilleggsavgiften utgjør kr 5 073 (20 % av kr  25 368)"

Klagers innsigelser til vedtaket Det vises til tilsvarende punkt vedrørende etterberegningen.

Klagers merknader til innstillingen: Klager anfører at skattekontorets vedtak er urimelig og ikke tjener noen hensikt, og en ber om at det revurderes.

Videre anfører klager at en hadde håpet at realitetene i saken ville være avgjørende, og ikke formalitetene. Det vises til at skattekontoret sin innstilling gir uttrykk for at man ikke tror det var virksomhetens hensikt å unndra avgiftskroner, men at virksomhetens dokumenterte beskrivelse av saken likevel ikke vektlegges. Klager gjør gjeldende at de ikke får muligheten til å rette bokførselen med avgiftsmessig virkning, men straffes.

Klager anfører også at det er vanskelig å forstå skattekontoret sin argumentasjon. Det vises til at skattekontoret hevder at virksomhetens handlemåte ville kunne føre til at staten mistet avgiftskroner. I den forbindelse vises det til at dette forutsetter at C AS fakisk har bokført fakturaen med fradrag for inngående avgift og at de ved avslutningen av saken inntektsførte leverandørgjeld til klager uten å reversere tidligere fradragsført inngående avgift, og at de således har gjort noe ulovlig.

Skattekontorets vurdering av klagen De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er at det foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter, og at overtredelsen har medført at staten er eller kunne ha blitt påført et tap.

I den foreliggende sak avdekket kontrollen at virksomheten har redusert omsetningen relatert til krav som ikke kan anses for å være tap på krav i henhold til mval § 4-7, og det er således klart at vilkåret om at det foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter er oppfylt.

Videre må overtredelsen ha medført at staten er eller kunne ha blitt påført et tap. For at staten kunne ha blitt påført et tap, anses det tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave. Det avgjørende vil være om selskapets handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om selskapet i dette konkret tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse mindre sannsynlig, jf Borgarting lagmannsrettsdom av 31.03.2008. Skattekontoret finner at klagers anførsel om at deres rutine ikke ville påføre staten tapte avgiftskroner, ikke kan tillegges vekt. Klagers anførsel om at skattekontorets vedtak bygger på feil faktum og henvisningen til at C ikke har fradragsført den inngående avgiften som fremgår av klager sin faktura, fører slik skattekontoret ser det ikke til en endret vurdering av vedtaket om å ilegge tilleggsavgift. Skattekontoret viser til at så lenge klager ikke har utstedt kreditnota knyttet til den opprinnelig utstedte fakturaen vil kjøper ha legitimasjon for fradragsrett av hele den inngående avgiften. Det legges til grunn at innsendelsen av omsetningsoppgaven, hvor virksomheten feilaktig fradragsførte inngående avgift som tap på fordringer uten at vilkårene for å fradragsføre fordringer som endelig konstatert tapt ble ansett oppfylt i henhold til mval § 4-7, har eller kunne ha ført til et avgiftstap for staten.

I tilknytning til vilkåret om at avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av denne, er det tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Avgiftspliktige næringsdrivende plikter å sette seg inn i gjeldende regelverk og kjenne reglene for korrekt avgiftsbehandling, herunder reglene om tap på krav. Skattekontoret bemerker at det ikke er noe vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at virksomheten har hatt unndragelseshensikt, jf Borgarting lagmannsrettsdom av 31.03.2008. Det avgjørende vil være om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift. Det må anses som uaktsomt å tapsføre inngående avgift på fordringer uten at vilkårene for dette er oppfylt. Skattekontoret finner at det er sannsynliggjort med klar sannsynlighetsovervekt at klager har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet ved å fradragsføre inngående avgift uten at vilkårene for å fradragsføre fordringer som endelig konstatert tapt i henhold til mval § 4-7 er oppfylt.

Etter skattekontorets oppfatning foreligger det ut fra retningslinjer og praksis ikke forhold som tilsier en reduksjon eller bortfall av ilagt tilleggsavgift.

Skattekontoret opprettholder på grunnlag av ovennevnte ileggelsen av tilleggsavgift med kr 4 973 etter mval § 21-3 første ledd.

Skattekontorets vurdering av klagers kommentarer til innstillingen: I forhold til klagers anførsel om at de ikke får muligheten til å rette bokførsel med avgiftsmessig virkning men straffes, viser skattekontoret til våre vurdering ovenfor under pkt 1 vedrørende etterberening av utgående avgift. Skattekontoret har her vist til at klager må utstede en kreditnota, når deler av faktura utgår på grunn av at C ikke ønsker å dekke hele kravet i henhold til reklamasjonsregler.

I tilknytning til klagers anførsler i forbindelse med at skattekontoret har vist til at virksomhetens handlemåte ville kunne føre til at staten mistet avgiftskroner, henviser skattekontoret til våre merknader ovenfor. Skattekontoret bemerker at det anses som tilstrekkelig at det er innsendt en uriktig omsetningsoppgave, for at staten kunne ha blitt påført et tap. Skattekontoret viser for øvrig til våre tidligere merknader som fremgår over under skattekontorets vurdering av klagen.

På bakgrunn av ovennevnte opprettholder skattekontoret ileggelsen av tilleggsavgift med kr 4 973 etter mval § 21-3 første ledd.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Det påklagede vedtaket stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.