KMVA 7573

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

 Saken gjelder: Ileggelse av 20 % tilleggsavgift. Virksomheten sendte innen oppgavefristen for 2. termin 2012 inn en null-oppgave. Skattekontoret  varslet kontroll av omsetningsoppgaven, og virksomheten sendte inn en korrigert oppgave.

Påklaget beløp: Tilleggsavgift med kr 34 410.

Stikkord:  Tilleggsavgift

Bransje: Bygningsarbeid og det som står i naturlig forbindelse med dette.

 Mval:   § 21-3

Innstillingsdato: 28. januar 2013            

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 12. februar 2013 i sak KMVA 7573 - Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 5. termin 2009. Selskapet har i følge Enhetsregisteret til formål å drive ”bygningsarbeid og det som står i naturlig forbindelse med dette.”

På bakgrunn av oppgavekontroll for 2. termin 2012, fattet skattekontoret den 28. august 2012 vedtak om etterberegning av inngående merverdiavgift med kr 37 839, økning i utgående merverdiavgift med kr 209 889 og ila tilleggsavgift med 20 % (kr 34 410). Dette idet skattekontoret la til grunn den korrigerte oppgaven fra virksomheten. Virksomheten hadde innen fristen for innsendelse av omsetningsoppgaven for 2. termin 2012 sendt inn en null-oppgave, men sendte inn en korrigert oppgave etter at skattekontoret hadde varslet kontroll.

Klage fra regnskapsfører A hos B BA er datert 1. oktober 2012. Klagefristen er overholdt. Påklaget beløp utgjør:

Termin Tilleggsavgift 2/2012 34 410 Sum 34 410

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken. Innstilling til klagenemnda er sendt ut til avgiftspliktige, men det har ikke kommet merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel om fastsettelse av avgift 20.juli 2012 2 Vedtak om fastsettelse av avgift 28.august 2012 3 Klage fra avgiftspliktige 1.oktober 2012 4 KMVA-2010-6774 10. september 2010 5 KMVA-2010-6678 23. april 2010 6 KMVA-2008-6250 20. oktober 2008 Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: 1) Ilagt tilleggsavgift med 20 %. Virksomheten innberettet utgående og inngående merverdiavgift mv. på en korrigert omsetningsoppgave etter at skattekontoret hadde varslet kontroll av omsetningsoppgaven (en null-oppgave) innsendt innen oppgavefristen.

1. Ilagt tilleggsavgift 1.1 Sakens faktum Selskapet har innen fristen for levering av omsetningsoppgave for 2. termin 2012 levert en null-oppgave. Skattekontoret har tatt oppgaven ut til oppgavekontroll. Selskapet har senere levert en korrigert omsetningsoppgave som er i tråd med innsendt regnskap for 2. termin 2012. Skattekontoret har foretatt fastsettelse lik differanse i utgående- og inngående merverdiavgift mellom hovedoppgaven og den korrigerte oppgaven (jf. innsendt regnskap). Skattekontoret har lagt til grunn at det er tidspunktet for mottatt omsetningsoppgave (ordinær oppgave, levert innen oppgavefristen) som er utgangspunktet for oppgavekontrollen.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket av 28. august 2012 i tilknytning til tilleggsavgift:

”Det følger av mval. § 21-3 at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har påført staten tap, kan ilegges inntil 100 % avgift i tillegg til merverdiavgift etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd.

Det er ikke tvil om at selskapet har innberettet for lite merverdiavgift på omsetningsoppgaven for 2. termin 2012, noe som er en overtredelse av loven. Staten kunne lidt tap som følge av dette.

De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er således til stede.

Det er ikke et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at avgiftspliktige har hatt til hensikt å unndra avgift. Simpel uaktsomhet er tilstrekkelig. Avgiftspliktige er også ansvarlig for eventuelle medhjelperes feil og forsømmelser, jf. § 21-3 annet ledd. En avgiftspliktig kan således ikke fraskrive seg ansvar etter merverdiavgiftsloven ved for eksempel å kjøpe seg regnskaps- og revisjonstjenester fra andre. Overfor skattekontoret vil det uansett være den avgiftspliktige som er ansvarlig.

Selskapet har ikke opplyst hva som er årsaken til den feilaktige innleveringen.

Skattekontoret legger til grunn at den tilsiktede virkning med dette må ha vært å unngå purringer og forsinkelsesavgift. Selv om selskapet har hatt til hensikt å sende inn en korrigert omsetningsoppgave straks regnskapet for 2. termin 2012 var ført, er en slik fremgangsmåte klart i strid med grunnleggende prinsipper. Selv om skattekontoret ikke har fullmakt til å gi utsettelse med innlevering av oppgaven kunne forholdet enkelt ha vært løst ved en telefon fra regnskapsfører med orientering om forholdet og angivelse av når oppgaven ville bli levert. En reaksjon i form av forsinkelsesavgift ville da vært påregnelig.

Når en bevisst leverer en uriktig oppgave for å unndra seg oppfølging fra skattekontoret inntil en er a jour med regnskapet, tilsier dette en reaksjon i form av tilleggsavgift.

Skattekontoret anser forholdet for å være uaktsomt og ilegger tilleggsavgift med 20 %, kr 34 410.”

 1.3 Klagers innsigelser Klager viser innledningsvis til at regnskapsfører sendte inn null-oppgave den 11.06.2012, selv om firmaet ellers er i full drift. Den 14.06.2012 ble det varslet kontroll og den 21.06.2012 ble det sendt korrigert omsetningsoppgave. Avgiftspliktige betalte i samsvar med den korrigerte omsetningsoppgaven.

Regnskapsfører har opplyst at grunnet en ulykke i nær familie, var ikke vedkommende til stede før oppgavefristen for 2. termin 2012. Det anføres at det kan legges frem legeattest som dokumenterer dette forholdet. Videre er det opplyst at i og med at det var midt i årsoppgjøret, var det heller ikke kapasitet for øvrig på regnskapskontoret for å gjøre ferdig regnskapet. Regnskapsfører opplyser at mesteparten av bilagene var ført, men litt bilagsføring og avstemming gjenstod på tidspunktet for oppgavefristen. Dette gjaldt også to andre kunder med samme regnskapsfører.

Fra klagers side vises det til at skattekontoret anfører at staten kunne ha vært påført tap siden selskapet i utgangspunktet leverte en omsetningsoppgave som ikke var i samsvar med regnskapet. Det legges til grunn at det er tidspunktet for mottatt omsetningsoppgave som er avgjørende for tapsvilkåret. Selskapet ble i forbindelse med kontrollen varslet om etterberegning tilsvarende den korrigerte omsetningsoppgaven. Videre ble det fra skattekontorets side lagt til grunn som mest sannsynlig at selskapet hadde handlet uaktsomt, og det ble ilagt 20 % tilleggsavgift. Ved vurderingen la skattekontoret vekt på avgjørelse i klagenemnda datert 10. september 2010. Klager anfører at det er ulikt faktum mellom denne saken og klagesaken. Videre anfører klager at i praksis har feil blitt rettet ved korrigert omsetningsoppgave.

Klager anfører at i forhold til gjeldende sak kunne det ikke være vanskelig for skatteetaten å se at dette var en foreløpig omsetningsoppgave. I dette tilfellet ble det gitt signal i form av en null-oppgave, som klart viste at det var en foreløpig omsetningsoppgave. Regnskapsfører legger til grunn at selskapet hadde og har hatt, både vilje og evne til å betale merverdiavgift. Tapsrisikoen for staten i angjeldende sak er svært diskutabel. I klagenemndssaken ble det brukt over to måneder på å korrigere omsetningsoppgaven, i angjeldende sak syv dager.

Regnskapsfører stiller seg kritisk til måten skatteetaten la opp denne kontrollen. Det er varslet kontroll på en oppgave som åpenbart er foreløpig, og så blir den korrigerte omsetningsoppgaven lagt til grunn for etterberegningen. Det bør være kjent for skatteetaten at dette er det mest kritiske tidspunktet på året. De er et autorisert regnskapskontor som går inn for å etterleve frister og oppgaver i en travel hverdag. I denne saken kan det virke som at skatteetaten sitter klar for å slå ned på feil så snart de dukker opp. Ikke blir det avventet litt tid, og ikke blir de kontaktet på telefon for å avklare om det skal komme en korrigert omsetningsoppgave. Dersom målet er å vise gode kontrollresultat er nok denne formen for kontroll effektiv. I forhold til tapsrisiko for staten, samarbeid med oppgavepliktig og preventiv effekt, synes verdien å være mer begrenset.

Det anføres at regnskapskontoret ble kjent med kontrollen enda senere enn varslingsdatoen. Dette samsvarer med at mesteparten ble etterført og bare mindre ting sto igjen på dette tidspunktet. Regnskapsfører påstår at den korrigerte omsetningsoppgaven hadde blitt sendt til omtrent samme tid uavhengig av varslet kontroll. Her er det ikke snakk om manglende fordeling, men i praksis utsatt levering. Klager gir uttrykk for at det blir feil å bruke samme sats for tilleggsavgift i disse to ulike sakene. Flere spesielle forhold på regnskapskontorets side førte til denne løsningen og saken kunne ha blitt håndtert på en smidigere måte fra skatteetaten, anfører klager.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Etter mval. § 15-1 skal avgiftssubjektene levere omsetningsoppgaver som viser samlet omsetning og uttak, utgående- og inngående merverdiavgift, herunder avregning av merverdiavgift, jf. mval. § 15-1. Avgiftssubjektene skal bidra til at avgiftsplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på eventuelle feil ved avgiftsberegningen, jf. mval. § 15-1 åttende ledd. Hensikten med bestemmelsen er å lovfeste en aktsomhets- og lojalitetsplikt knyttet til avgiftsoppgjøret. Den lovfester derfor en alminnelig opplysningsplikt etter merverdiavgiftsloven for opplysninger som er gitt i omsetningsoppgaven. Videre gir § 15-2 uttrykk for at omsetningsoppgave skal leveres seks ganger i året, samt hvordan terminene er inndelt. Mval. § 15-7 inneholder bestemmelser om levering og signering av omsetningsoppgavene, og § 15-8 har oversikt over oppgavefristene.

Når det gjelder tilleggsavgift, følger det av merverdiavgiftsloven § 21-3 at det kan ilegges tilleggsavgift når den avgiftspliktige forsettelig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven og staten på grunn av dette er eller kunne ha vært unndratt avgift. Avgiftssubjektet hefter også for medhjelperes handlinger. Avgiftssystemet er basert på at det er avgiftssubjektet selv som beregner og innberetter merverdiavgiften, jf. ovenfor. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av merverdiavgiften.

I denne saken leverte selskapet korrigert omsetningsoppgave først etter at skattekontoret hadde varslet kontroll av innkommet hovedoppgave,. Det er selskapets ansvar å holde regnskapsføringen à jour og innlevere omsetningsoppgaver i tråd med gjeldende regelverk. Merverdiavgiftssystemet er bygd opp slik at enhver oppgavetermin anses som en egen, avsluttet periode. Det er derfor svært viktig at de enkelte omsetningsoppgaver som innsendes viser de faktiske bokførte opplysninger i nettopp denne terminen.

Dersom det ikke kunne sendes en omsetningsoppgave basert på løpende ført regnskap innen fristen, kunne man ha ventet med å sende inn oppgaven til den var klar for innsendelse. Dette ville trolig ført til forsinkelsesavgift. Det kunne dessuten blitt opplyst om forholdet på omsetningsoppgaven, pr. telefon eller på annen måte overfor skattekontoret.

Skattekontoret har merket seg anførselen i klagen om at faktum ikke er likt i foreliggende sak og i KMVA-2010-6774. Til tross for at tidsintervallene ikke er helt like i sakene, er skattekontoret av den oppfatning at det i stor grad er tale om de samme prinsipper i sakene. Skattekontoret viser også til KMVA-2008-6250 og KMVA-2010-6678 hvor lignende saker var påklaget. Klagenemnda for merverdiavgift kom i begge disse sakene også til at tilleggsavgift korrekt var ilagt.

Skattekontoret kan altså ikke akseptere at selskapet leverer null-oppgaver, i den hensikt å skaffe seg tid til å kunne fullføre, avstemme og innlevere korrekte omsetningsoppgaver på ett senere tidspunkt, jf. også ovenfor.

Slik skattekontoret ser det er det ikke anledning til å velte risikoen ved en slik måte å innrette arbeidet på over på staten. Skattekontoret mener det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at selskapet ved levering av null-oppgave, i strid med regnskapet for virksomheten for den aktuelle perioden, har opptrådt uaktsomt og at staten på grunn av dette kunne ha vært unndratt merverdiavgift. Det bemerkes forøvrig at det ikke er noe vilkår for å ilegge tilleggsavgift at selskapet eller dets medhjelpere har hatt unndragelseshensikt.

Skattekontoret mener det ikke kan tillegges vekt at regnskapsfører og regnskapskontoret for øvrig på grunn av fravær og stort tidspress, ikke har hatt anledning til å innlevere korrekt omsetningsoppgave innen innleveringsfristen. Skattekontoret kan ikke se at det foreligger noen årsakssammenheng mellom sykdom og innlevering av uriktig null-oppgave. Regnskapsfører hadde heller ikke skrevet noe i merknadsfeltet på hovedoppgaven. Skattekontoret kan ikke se at det er fremkommet formildende omstendigheter på avgiftspliktiges side som tilsier at tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort.

Skattekontoret er dessuten av den oppfatning at tilleggsavgiftssatsen på 20 % er i tråd med gjeldende regelverk, retningslinjer og praksis.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Ilagt tilleggsavgift opprettholdes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Kloster har avgitt slikt votum:

"Enig i etterberegningen. Jeg kan ikke se at det er vedlagt noe legeerklæring. Dersom klager mener sykdom er årsak til manglende innsendelse av omsetningsoppgaven, kan man forsøke å søke ettergivelse av den ilagte tilleggsavgiften."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.