KMVA 7629

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Skattyter har påklaget vedtaket om tilleggsavgift på kr 35 400

Stikkord:  Tilleggsavgift

Bransje:  Håndverkertjenester

Mval.:   § 21-3    

Innstillingsdato: 15. mars 2013            

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 15. april 2013 i sak KMVA 7629 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, organisasjonsnummer xxx xxx xxx, ble registrert i avgiftsmanntallet fra andre termin 2012.

Selskapet driver innen snekker- og byggetjenester.

I forbindelse med kontroll av selvangivelsen for 2010 fattet skattekontoret den 6.8.2012 vedtak om etterberegning av avgift og tilleggsavgift.

Klage fra merverdiavgiftspliktig er mottatt 28.8.2012. Klagefristen er overholdt. Merverdiavgiftspliktig har påklaget tilleggsavgift på kr 35 400.

Det er ikke beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. nr. Dokument Dato 1 Anmodning om opplysninger om privatforbruk 02.12.2011 2 Svar på anmodning fra klager 16.12.2011 3 Varsel om endring av inntekt 27.01.2012 4 Bekreftelse om registrering fra klager 14.02.2012 5 Varsel om endring av avgift og ligning 07.03.2012 6 Tilsvar fra klager 05.04.2012 7 Anmodning om ytterligere opplysninger 19.04.2012 8 Svar på anmodning fra klager 29.05.2012 9 Vedtak om endring av avgift og ligning 06.08.2012 10 Klage på fastsatt tilleggsavgift 28.08.2012 11 Anmodning om tilleggsopplysninger 26.11.2012 12 Tilleggsopplysninger fra klager 07.01.2013 Klagen gjelder Klagen omfatter følgende forhold: Tilleggsavgift på 40 prosent på skjønnsmessig økning av omsetningen, fastsatt til kr 35 400.

1. Ikke-innrapportert omsetning 1.1 Sakens faktum Klager er i enhetsregisteret registrert med enkeltpersonforetaket Klager innen snekker- og byggetjenester. Han leverte ingen terminoppgaver for innberettelse av merverdiavgift i 2010.

Han ble lignet i samsvar med forhåndsutfylt selvangivelse, ettersom selvangivelsen ble levert ved stille aksept: Ifølge denne hadde han kun kr 1 254 i lønnsinntekt og kr 94 i renteinntekt fra bankinnskudd. Alminnelig inntekt ble etter dette beregnet til kr 91.

I forbindelse med kontroll av selvangivelsen ble det innhentet opplysninger fra skattyters bank. Etter dette ble skattyter varslet i brev fra skattekontoret, datert 27.1.2012, om at ligningen og beregningsgrunnlaget for merverdiavgift ville bli tatt opp til endring. Samtidig ble han bedt om å sende inn Samordnet registermelding til Brønnøysundregistrene. Virksomheten ble registrert i enhetsregisteret og merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 14.2.2012.

I brevet varslet skattekontoret om at de vurderte å øke avgiftspliktig omsetning med kr 400 000. Inngående merverdiavgift ble skjønnet til kr 40 000, og utgående avgift kr 144 900. Skyldig merverdiavgift ble etter dette kr 104 900.

Skattyter svarte i brev av 14.2.2012 at foretaket var registrert, og at han ville gjøre opp sine skatteforpliktelser.

I brev av 7.3.2012 ble skattyter varslet om at skattekontoret dessuten vurderte å ilegge tilleggsavgift, og ba dessuten om tilbakemelding på eventuelle unnskyldelige forhold. Dette ble besvart i brev, datert 12.4.2012, der det blant annet ble anført at han var ansatt hos en annen person, og utbetalingene fra vedkommende var lønn. Ansettelsesforholdet ble imidlertid avkreftet av oppdragsgiver da skattekontoret tok telefonisk kontakt med ham.

Skattekontoret fattet vedtak i saken, 6.8.2012, der skyldig merverdiavgift utgjorde kr 104 900. Det ble samtidig lag til grunn at det var hjemmel for å ilegge tilleggsavgift. I utgangspunktet er beregningsgrunnlaget for tilleggsavgift ikke-innrapportert merverdiavgift. Skattekontoret holdt imidlertid utenfor bankinnskudd uten navngitt oppdragsgiver fra beregningsgrunnlaget. Dette utgjorde samlet kr 82 000, og merverdiavgiften på dette er dermed kr 16 400. Det ble etter dette ilagt tilleggsavgift med 40 prosent på kr 88 500.

Vedtaket fra skattekontoret ble påklaget i brev, datert 28.8.2012.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: ”Av merverdiavgiftslovens § 21-3 fremgår det at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrift gitt i medhold av denne loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %. Manglende kjennskap til regelverket anses i seg selv som uaktsomt. Fra merverdiavgiftloven § 21-3 siteres:

”(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 % avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-3 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.”

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift har både en objektiv og en subjektiv side. Det objektive vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven som har eller kunne ha medført tap for statskassen. Videre er det krav til skyld ved at den avgiftspliktige i det minste må ha utvist uaktsomhet, det subjektive vilkår. Tilleggsavgift skal ilegges med en sats på 20 % ved uaktsomhet hos avgiftssubjektet. Der avgiftssubjektets uaktsomhet anses som forholdsvis liten og tilleggsavgift beregnet i prosent medfører en uforholdsmessig streng reaksjon kan skattekontoret utmåle tilleggsavgiften med et bestemt beløp. Der avgiftssubjektet har utvist grov uaktsomhet eller forsett skal satsen være 40 % eller 60 %.

Grunnlaget for beregning av tilleggsavgiften er det beløp som skattekontoret med klar sannsynlighetsovervekt kan fastsette etter mval § 18-1 eller § 18-4 første og annet ledd. Ved bruk av 40 % eller 60 % tilleggsavgift må beløpets størrelse være bevist utover enhver rimelig tvil.

I denne saken har skattekontoret dokumentert at skattyter har mottatt en avgiftspliktig omsetning på brutto kr 579 600 eks. mva. uten å beregne og innberette avgiften til skattemyndighetene. Denne overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, og det objektive vilkåret for ileggelse av tilleggsavgift er således til stede. Skattyter burde ha forstått at han skulle ha beregnet og innberettet avgiften, og skattekontoret legger derfor til grunn at skattyter har handlet uaktsomt. Det er ved denne vurderingen lagt til grunn følgende: Det er dokumentert fra skattekontorets side at skattyter har utført arbeide i betydelig omfang, omsetningen er dokumentert med innskudd på bankkonto, omsetning stor kroner 724 500 inklusiv merverdiavgift. Han har utført arbeide for en rekke ulike oppdragsgivere. Skattekontoret er av den oppfatning at skattyter ikke har vært så aktsom som han burde når han ikke opplyser noe om at han i løpet av inntektsåret har hatt omsetning av slik størrelse, men derimot bekrefter helt ubetydelige inntekter, dvs 1 254 i lønnsinntekter og kr 94 i renteinntekter fra bank. Skattekontoret finner det derfor bevist med klar sannsynlighetsovervekt at de påståtte unnskyldelige forhold ikke har vært årsak til opplysningssvikten.

Skattekontoret har fastsatt avgiftspliktig omsetning kun til de beløpene som er innkommet på skattyters bankkonto. Det er ikke foretatt skjønnsmessig tillegg utover dette. Skattekontoret har gitt skjønnsmessig fradrag for inngående merverdiavgift selv om det ikke foreligger noen dokumentasjon for eventuelle utgifter. Skyldig merverdiavgift er etter dette fastsatt til kr 104 900, og dette beløpet er grunnlaget for beregning av tilleggsavgiften. Basert på de ovenstående vurderingene, finner skattekontoret at det er klar sansynlighetsovervekt for at skattyter skulle ha beregnet og innberettet skyldig merverdiavgift minst med dette beløpet. Tilleggsavgift ilegges etter dette med 40 %.

Skattekontoret legger til grunn at skattyter ikke har ført tilfredsstillende regnskap samt at det er avdekket uteholdt omsetning i virksomheten. Skattekontoret er av den oppfatning at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt, og tilleggsavgift ilegges med 40 %. Det ilegges ikke tilleggsavgift på beregnet merverdiavgift av bankinnskudd uten navngitt oppdragsgiver. Slike innskudd utgjør kr 82 000, og merverdiavgift utgjør kr 16 400. Tilleggsavgift ilegges på kr 88 500.”

1.3 Klagers innsigelser I klagen fremgår blant annet:

"Another reason I ask You to evaluate is that, because we dont speak norwegian fluently and dont know all the accountant and taxation regulation, we have paid for one accountant company, here in Norway, to help me to solve the situation with 2010 taxes, but they do almost nothing. I asked that company to present me about all law You mentioned in the letter I got, but I received nothing. I was waiting for the accountant company suggestions how to solve the situation, but there is just running time and nothing happen. Now I am trying to do my best to finish all of that and hope it definitely comes to the end".

Skattyter ble i brev av 26.11.2012 bedt om å utdype om han ønsket å påklage vedtaket til overordnet klageinstans, og i så fall presisere nærmere hva han er uenig i. Skattyter skrev i e-post, datert 7.1.2013 at han var enig i beregnet grunnlag for og omfang av skatt og merverdigavgift. Han bestred imidlertid grunnlaget for å ilegge tilleggsskatt og tilleggsavgift.

Fra klagers brev inntas: "Det fastholdes at det hele skyldes manglende kjennskap til regelverket, slik at det foreligger simpel uaktsomhet. Det er riktig at jeg første gang kom til Norge i 2004. Det er dog slik at jeg ikke bosatte meg fast her, men jobbet først som sesongarbeider og senere pendlet mellom Norge og Litauen. Dette er også en av grunnene til at jeg fortsatt ikke snakker norsk. Når man ikke snakker norsk, får men selvsagt begrensede muligheter til å gjøre seg kjent med gjeldende regelverk. Dette er så klart intet ansvarsbefriende forhold, men jeg mener at det egner seg til å gi et mer nyansert bilde av den faktiske situasjonen. Undertegnede har en familie på fem personer, og har forsørgelsesbyrde for tre mindreårige barn. Min ektefelle er hjemmeværende og har ingen inntekter. Ileggelse av tilleggsavgift og tilleggsskatt vil medføre en uforholdsmessig streng reaksjon overfor hele familien". På bakgrunn av dette anfører han at tilleggsavgiften bør frafalles.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Klager er som allerede nevnt enig i beregnet grunnlag for og omfang av merverdigavgift. Skattekontoret slutter seg derfor til vedtaket på skattekontornivå av 6.8.2012, og legger skjønnet uprøvet til grunn. Etterberegnet merverdiavgift fastsettes til kr 104 900.

2. Tilleggsavgift på tilbakeholdt omsetning 2.1 Grunnlag for tilleggsavgift Det følger av merverdiavgiftsloven (mval.) § 21-3 første ledd at tilleggsavgift kan ilegges dersom noen "forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av loven, og dette "har eller kunne ha" påført staten tap.

Klager har som allerede fastlagt ikke beregnet avgift av merverdiavgiftspliktig omsetning. Det må være hevet over tvil at klagers manglende beregning og innberetning av skyldig merverdiavgift kunne ha påført staten tap.

Tilleggsavgift kan etter dette ilegges om klager uaktsomt unnlot å beregne og innberette merverdiavgift. I klagen fremholder klager at unnlatelsen skyldes manglende kunnskap om regelverket, og at det derfor kun foreligger simpel uaktsomhet. Skattekontoret kom i sitt vedtak til at klager hadde utvist grov uaktsomhet.

Grov uaktsomhet foreligger der klager måtte vite at han overtrådte en bestemmelse, slik at det ikke finnes rimelig unnskyldning for å holde seg uvitende.

Klager har ervervet store beløp gjennom sin virksomhet fra mange ulike oppdragsgivere, noe som tyder på at virksomheten har et betydelig omfang. Han måtte dermed rimeligvis ha en klar oppfordring til få rede på de regler som regulerer hans virksomhet. Dette er dessuten lett tilgjengelig informasjon, også på andre språk enn norsk. Klagers manglende språkkunnskaper kan i så måte ikke virke unnskyldende for at han har holdt seg uvitende om sine forpliktelser. Klager har på tross av dette ikke ført regnskap over omsetningen fra virksomheten, eller innberettet noe av denne til skattemyndighetene. Dette trekker i retning av at klager har opptrådt grovt uaktsomt.

Da klager ble bedt av skattekontoret om å forklare sitt privatforbruk, ble virksomhetsinntektene ikke nevnt, kun utbetalinger fra NAV. Klager ble tilskrevet av skattekontoret igjen, og varslet om at skattekontoret hadde innhentet kontoutskrifter og mente klager hadde en merverdiavgiftspliktig inntekt på kr 400 000. Klager svarte da at han var ansatt hos en annen og mottok lønn. Først i tilknytning til klagen over skattekontorvedtaket vedkjenner han seg at han har drevet virksomhet. Hans etterfølgende opptreden taler etter skattekontorets oppfatning også for at klager måtte vite at han var pålagt å innberette omsetningen.

Skattekontoret har etter dette kommet til at det er hevet over rimelig tvil at klagers unnlatelse av å innrapportere avgiftspliktig omsetning skyldes grov uaktsomhet. Det er med grunnlag i mval. § 21-3 første ledd grunnlag for å ilegge tilleggsavgift.

Det fremstår som rimelig å trekke ut bankinnskudd uten kjent oppdragsgiver fra den avgiftspliktige omsetningen, slik skattekontoret la til grunn i sitt vedtak. Tilleggsavgiften skal dermed beregnes med grunnlag i skyldig merverdiavgift på kr 88 500.

2.2 Tilleggsavgiftens størrelse Fastsettelse av tilleggsavgiftens størrelse skal etter § 21-3 første ledd vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 prosent av det unndratte beløp, avhengig av den utviste skyld og omstendighetene ellers.

Det skal altså foretas en konkret vurdering med hensyn til hvilken sats som skal legges til grunn. For tilfeller der det er utvist grov uaktsomhet, ilegges tilleggsavgift med 40 prosent. Skjerpende omstendigheter kan imidlertid medføre at en sats på 60 prosent legges til grunn.

Skattekontoret vil i denne sammenheng særlig vise til at klager ikke førte regnskap, eller registrerte sin virksomhet i merverdiavgiftsregistreret, som momenter i skjerpende retning. Dessuten utgjør den unndratte omsetningen et betydelig beløp. Dette må være hevet over tvil. Skattekontoret har imidlertid ikke holdepunkter for å legge forsett til grunn, og anser det derfor som urimelig strengt å anvende en sats på 60 prosent.

På bakgrunn av dette legges det til grunn en sats på tilleggsavgiften med 40 prosent av 88 500. Det gir en tilleggsavgift på kr 35 400.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av skattekontorets vedtak stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.