KMVA 7637

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Etterberegning av utgående avgift ved omsetning av transporttjenester 

Påklaget beløp utgjør kr 383 821.

 

Stikkord:  Utgående avgift  - Ikke bokført omsetning    

Bransje:  Transport

 

Mval:   § 18-1 første ledd nr. 2    § 21-3

 

 

Innstillingsdato: 19. mars 2013            

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 17. april 2013 i sak KMVA 7637 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 3. termin 2002.

Selskapet driver transport, hovedsakelig utkjøring av aviser og blader i A.

På bakgrunn av bokettersyn for årene 2008 - 2010, jf. bokettersynsrapport av 8. juni 2012, fattet skattekontoret den 22. oktober 2012 vedtak om etterberegning av avgift og renter.

Klage fra advokat B er mottatt 3. desember 2012. Klagefristen ble i brev av 12. november 2012 utsatt til 30. november 2012 og anses overholdt.

Påklaget beløp utgjør: Termin Utgående avgift 1. - 6. termin 2008 155 866 1. - 6. termin 2009 227 955 Sum 383 821

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Innstillingen er sendt på innsyn til klagers fullmektig, som i e-post av 13. mars 2013 innga enkelte merknader til innstillingen. Det ble videre fremsatt en forespørsel om utsatt tilsvarsfrist. Forespørselen ble ikke etterkommet da klager allerede hadde hatt to uker på å inngi merknader, at det i e-posten var gitt en forklaring på informasjonen klager ønsket mer tid på å redegjøre for, samt at informasjonen baserte seg på en anførsel fremsatt av klager i hans klage av 3. desember 2012. Skattekontoret vurderte det dithen at klager hadde hatt tilstrekkelig tid til å klargjøre og dokumentere sine anførsler.

Det er inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. nr. Dokument Dato 1 Bokettersynsrapport 8. juni 2012 2 Vedlegg til bokettersynsrapport 8. juni 2012 3 Varsel om etterberegning 8. juni 2012 4 Brev fra klagers fullmektig 28. juni 2012 5 Tilsvar fra klagers fullmektig 22. august 2012 6 Vedtak 22. oktober 2012 7 Klage  3. desember 2012 8 Vedlegg til klage 3. desember 2012 9 Oversendelse av innstilling til innsyn 27. februar 2013 10 Merknader til innstillingen 13. mars 2013 11 Vedlegg til merknader 13. mars 2013    A1 Utv. 1994 s. 726 Utv-1994-726 A2 Rt. 1998 s. 383 Rt-1998-383 A3 Utv. 1999 s. 810 Utv-1999-810 A4 Utv. 1999 s. 697 Utv-1999-697 A5 Klagesak nr. 6999/2011 KMVA-2011-6999

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: 1. Skjønnsmessig økning av utgående avgift med kr 383 821 vedrørende ikke bokført omsetning. Økningen er foretatt på bakgrunn av kontantinnskudd og transaksjoner fra navngitte personer inn på klagers konto.

1. Uteholdt omsetning 1.1 Sakens faktum Klager har drevet transport- og renholdsvirksomhet gjennom sitt enkeltpersonforetak. Skatt x sin kontroll for 2008, 2009 og 2010 avdekket at det var foretatt en rekke innbetalinger og kontantinnskudd inn på skattyter sin konto. I sluttmøte med Skatt x erkjente klager at enkelte transaksjoner var avgiftspliktig omsetning, men anførte for de fleste transaksjonene sin del at disse relaterte seg til diverse private lån samt en privat låneordning som han hadde organisert. I vedtak av 22. oktober 2012 la skattekontoret til grunn at transaksjonene i all hovedsak vedrørte omsetning av avgiftspliktige tjenester.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: "Bankoverføringer 2008: En gjennomgang av bankkonto nr 6473 XX i Nordea Bank Norge ASA og konto nr 0539 XX i DNB ASA viser en rekke innskudd fra navngitte personer som ikke er ført i regnskapet eller i næringsoppgaven/selvangivelsen. Skattyter har i møte på skattekontoret forklart at han ikke har solgt private eiendeler og lignende som har ført til private innskudd/overføringer til hans konti. Han har videre opplyst at han i liten grad har benyttet seg av kontanter både privat og i næringen. Det meste av transaksjoner inn og ut av kontiene ble gjort via nettbank eller via kort. 

I møte på skattekontoret ble skattyter forevist en liste med navn på personer som har overført pengebeløp inn på hans bankkontoer i 2008, og han ble bedt om å redegjøre for årsaken til at løpene ble satt inn på hans konto.                                                                    - C (D)        kr  79 385      - E               kr  33 000

C har overført i alt kr 146 885 for 2008 og 2009. Skattyter opplyste først at dette var tilbakebetalinger på et lån på kr 125 000. Etter oppfordring om flere detaljer om utbetalingene begynte han å fortelle om en spareordning som kalles Komitè. Etter hvert innrømmet han at det gjaldt betaling for utførte transportoppdrag og ikke tilbakebetaling av lån. Skattyter opplyste da samtidig at også E var en oppdragsgiver og at innbetalingen fra ham også skulle ha vært ført i regnskapet.

Det er bekreftet i advokat Bs brev av 22.08.2012 at ovenenvnte beløp gjelder inntekt av næringsvirksomhet. For 2008 dreier det seg om kr 79 385 + kr 33 000 = kr 112 385 som er å anse som næringsinntekt, eksklusive merverdiavgift utgjør beløpet kr 89 908.

Det fremgår videre av brev av 22.08.2012 at skattyter aksepterer et inntektstillegg på kr 834 110 for 2008 slik at samlet omsetning utgjør kr 4 023 184. Dette tilsier at det er ytterligere kr 40 000 som er å anse som næringsinntekt. Skattekontoret har kommet til at dette må være innbetaling fra F på kr 50 000, eksklusive merverdiavgift kr 40 000. Innbetalingen fra F ble i møtet på skattekontoret forklart med at SVN også drev med transport og at han var en underleverandør. Da skattyter fikk vite at dette var innbetaling til hans konto mente han at dette måtte være et lån han hadde fått av G (innehaver av F). Lånet var ifølge skattyter ikke tilbakebetalt. Skattekontoret finner det lite troverdig at man ikke husker at man har mottatt et så stort beløp, og legger til grunn at beløpet er inntekt av næringsvirksomhet. -- Nedenfor følger flere navngitte personer som har foretatt innbetalinger til skattyters konto i 2008. Skattyter ble i møte på skattekontoret bedt om å forklare hva beløpene gjaldt:

                               2008             - H (I)   kr   52 000      - J                              kr   69 309      - K                         kr   66 039 (9 innbetalinger)     - L              kr   10 000 en innbetaling - M         kr   55 074 (8 innbetalinger fra kr 6000 til kr 7 500)                  Sum               kr 252 422

Skattyter forklarte i møtet at han kjente alle disse personene/virksomhetene. Han opplyste at han har lånt ut penger til K og L. For øvrig kunne han ikke gi noen forklaring på hvorfor de andre personene hadde overført penger til hans konti. Han har tidligere forklart at alle overføringer til hans konti unntatt lånetransaksjoner og innbetalinger i forbindelse med spareordningen sittu var næringsrelatert.

Det er i brev av 22.08.2012 forklart at innskudd fra I kr 52 000 og fra L kr 10 000 representerer tilbakebetaling av lån. L er en slektning av skattyter, de låner penger av hverandre. Kr 10 000 gjaldt lån i forbindelse med søsters bryllup. Skattyter har i møte på skattekontoret opplyst at innehaver av I er en slektning av ham og medeier i aksjeselskapet. Han husket ikke under kontrollen hvorfor han hadde mottatt beløpet på kr 52 000, men forklarer i tilsvar til varselet om endring av ligningen at det er et lån. Pengene ble betalt over tre uker i januar/februar 2008 med henholdsvis kr 17 000, kr 25 000 og kr 10 000. Skattekontoret finner det lite trolig at skattyter ikke husker at han har lånt ut penger til en slektning.

Det opplyses videre i brev av 22.08.2012 at innskuddene fra K, J og M er innskudd i forbindelse med spareordningen sittu. Vedlagt brevet følger likelydende bekreftelser fra K og M på at de var medlem av sparesystemet som pågikk i årene 2008 og 2009. De bekrefter også at skattyter ikke har jobbet for dem og fått disse beløpene til egen fordel som inntekt. Bekreftelsene er ikke datert, men skattekontoret finner det sansynlig at disse er skrevet i forbindelse med tilsvaret av 22.08.2012 til skattekontorets varsel om endring av ligningen.                                                                          Det fremgår av advokat Bs brev og ved skattyters møte på skattekontoret at han har lånt ut penger ved mange anledninger, og han har lånt mye penger selv fra andre. Det er ikke skrevet ut låneavtaler mellom partene og det er ikke avtalt sikkerhet, renteberegning eller nedbetalingsplan for lånebeløpene. Skattyter har heller ikke kunnet dokumentere på noen måte at mange av beløpene som er innbetalt på hans konto er lån som er tilbakebetalt. Skattyter opplyste i møte på skattekontoret at K har lånt kontant ca kr 60 000 – kr 65 000 i 2007. Beløpene er tilbakebetalt med mindre beløp i 2008 og 2009. Dette stemmer ikke med de beløpene som vises ovenfor hvor i alt kr 66 039 er innnbetalt på skattyters konto i 2008. I 2009 er det tilbakebetalt kr 105 291. Skattyter er tidligere bedt om å oppgi navnene på de personenen han har hatt utlånsavtaler med. Da ble C og K nevnt. Senere endret han forklaring og bekreftet at innbetalinger fra C var næringsinntekt. Låneforholdene er ikke ført i selvangivelsen som fordringer eller gjeld.

Når det gjelder spareordningen er det i møte på skattekontoret forklart at mange av innbetalingene ble foretatt kontant, og innsamlet beløp ble betalt kontant til den som skulle motta månedens sparebeløp. Det var bare K og M som innbetalte sparebeløp til bankkonto. Det er opplyst at alle sparte samme beløp, men innbetalinger til konto viser ingen likelydende beløp.

Skattyter har i sine forklaringer vedrørende ovennevnte beløp gitt uttrykk for at han ikke husker alle beløpene, men mener likevel at flere innbetalinger dreier seg om tilbakebetaling av lån. Senere er det forklart at det i noen tilfeller dreier seg om næringsinntekt, og flere innbetalinger er foretatt i forbindelse med spareordning. Skattekontoret finner at skattyters forklaringer ikke er troverdige, han husker lite men er likevel klar på at det dreier seg om lån og innskudd til spareordningen. Han har for noen av beløpene endret forklaring flere ganger inntil han til slutt innrømmer at det er næringsinntekt. Skattekontoret finner derfor at hans forklaringer ikke kan legges til grunn. Samlet sett fremstår disse transaksjonene mer som betaling for utførte tjenester enn utlån/innlån. Det foreligger ingen dokumentasjon i forbindelse med lån som er gitt og tilbakebetalt. Den innsendte dokumentasjonen for innskudd på spareordningen er likelydende og udatert, og angir ikke hvilke beløp som settes inn i spareordningen. Det legges derfor til grunn at beløpene er betalinger for arbeidsoppdrag og dermed skattepliktig inntekt. Innskudd fra navngitte personer utgjør kr 252 422 i 2008. Eksklusive merverdiavgift utgjør beløpet kr 252 422 /1,25 = kr 201 937.

2009: En gjennomgang av innhentede bankutskrifter viser at det også i 2009 er flere innbetalinger til skattyters bankkonti fra navngitte personer. Skattyter ble i møte med skattekontoret forelagt listen for å gi sine kommentarer til innskudddene.

Følgende personer har foretatt flere innbetalinger til skattyters konti i 2009:

 

 

Når det gjelder innbetalingen fra C blir det i brev av 22.08.2012 opplyst at dette er inntekt som er opptjent av aksjeselskapet Klager AS. Beløpet burde anses som lønn for skattyter. Til dette er å bemerke at det ikke er dokumentert at beløpet er opptjent av Klager AS. At han har overdratt sin virksomhet til et aksjeselskap utelukker ikke at han også kan drive egen virksomhet i tillegg til selskapets virksomhet. Beløpet er gått inn på skattyters konto og skattekontoret legger til grunn at beløpet er hans næringsinntekt for 2009.

Det er videre opplyst at P er skattyters sønn. Innskuddene på i alt kr 16 000 er overførsel fra sønnens konto, hvor barnetrygden går inn. Skattekontoret legger skattyters forklaring til grunn og beløpet medtas ikke som inntekt av næringsvirksomhet.

I møte på skattekontoret kjente skattyter ikke til Vs navn. I brev av 22.08.2012 blir det nå opplyst at innskuddet fra V er tilbakebetaling av lån skattyters familie ga Vs familie i AA, dette ble gjort opp ved at V tilbakeførte beløpet til skattyter. 

Skattyter har tidligere opplyst at han ikke kunne huske hvorfor han hadde mottatt penger av N. I møte på skattekontoret ble dette navnet ikke nevnt da låneforholdene ble gjennomgått. Det er nå i advokat Bs tilsvar opplyst at innskuddene fra N/ O representerer tilbakebetaling av lån, og at dokumentasjon vil bli ettersendt. Det er ikke gitt noen opplysninger om hva et eventuelt lån skal være benyttet til, og det er ikke ettersendt noen dokumentasjon på lånet.

Innskudd fra S gjelder også tilbakebetaling av lån ifølge advokat Bs tilsvar. Det er tidligere forklart av skattyter at dette var utbetaling fra en annen spareordning som skattyter var med på. Det dreier seg om kr 14 800 hvilket synes lavt i forhold til de opplysningene skattyter har gitt vedrørende spareordninger han er med i.       De beløpene som ovenfor er oppgitt å være lån er ikke dokumentert ved låneavtaler, det foreligger ingen opplysninger om hva lånene er brukt til, lånenes størrelse eller avtaler om tilbakebetaling. Skattekontoret finner skattyters forklaringer lite troverdige med stadige endringer og legger derfor til grunn at det dreier seg om inntekter av næringsvirksomhet.

Innskudd fra de øvrige personene i ovennevnte liste gjelder ifølge advokat B spareordningen som skattyter er leder for. Da skattyter ble forelagt listen i møte på skattekontoret var det flere navn han kjente, men han visste ikke hvorfor de hadde overført penger til hans konto. Etter hvert forandret han forklaring til at de var med i spareordningen.

Skattyter har fortalt at han har vært leder for en spareordning blant venner og kjente. Den hadde i snitt 15 medlemmer som møttes en gang i måneden hjemme hos skattyter. Sparebeløpene ble som regel betalt kontant. Den som hadde krav på å få utbetalt månedens sparebeløp fikk også dette utbetalt kontant. Alle betalte et identisk, fast sparebeløp hver måned, og i løpet av en 15-måneders periode vil alle ha fått utbetalt sitt sparebeløp. I brev av 28.06.2012 og 22.08.2012 fra advokat B gis det også en forklaring vedrørende denne spareformen. Det blir der oppgitt at det var 10 deltakere i spareordningen, og det ble oppgitt navn på alle deltakerne. 8 av navnene fremgår også av listen ovenfor.

Skattyter oppga i  møte på skattekontoret navn på 8 medlemmer hvorav følgende to personer betalte sitt sparebeløp over bank: M og K. M har overført 10 beløp i 2009, i alt kr 65 151. Alle beløpene er mellom kr 6 000 og kr 8 000. K har overført 13 beløp i 2009, i alt kr 105 291. Alle beløpene er mellom kr 4 000 og kr 10 000.

Skattyter forklarte at alle betalte like store beløp hver måned. Dette stemmer ikke med de overføringene som er gjort av disse to personene. Beløpene varierer fra måned til måned, og de betaler ikke like store beløp. Ved en felles gjennomgang av kontutskriftene fant skattyter at følgende tre personer også var medlemmer av spareordningen, Q, S og TW. Ingen av disse tre personene ble nevnt da skattyter oppga hvilke personer som betalte over bank. Da han forklarte på forhånd hvilke personer som var med i spareordningen ble kun TW nevnt. Han driver eget transportselskap med mer enn 10 ansatte. Ingen av disse tre personene har betalt like store månedlige sparebeløp.

I møte på skattekontoret hvor flere innbetalinger ble diskutert husket skattyter lite om hva beløpene gjaldt, men det ble stadig oppgitt at det dreide seg om lån. Etter hvert kom forklaringen om spareordningen. Det er i brev av 22.08.2012 fra advokat B vedlagt likelydende bekreftelser fra 5 personer på at de er medlem av spareordningen. Det bekreftes også at skattyter ikke har jobbet for dem og fått disse beløpene som fordel som inntekt. Følgende personer har underskrevet en slik bekreftelse:

 

 

Skattekontoret vil bemerke at bekreftelsene ikke er datert og har likelydende tekst. Alle bekrefter at de har gitt skattyter penger både via bank og kontant. Bekreftelsene gjelder årene 2008 og 2009.

Som for 2008 er det ikke fremlagt noen låneavtaler i forbindelse med de beløpene som hevdes å være lån. Det er heller ikke ettersendt dokumentasjon på noen lån. Lånebeløpene fremgår ikke av noen selvangivelser. Skattekontoret finner det vanskelig å feste lit til skattyters forklaringer da disse stadig endres. Det dreier seg om mange innskudd, og det lyder lite sannsynlig at dette bare gjelder lån og spareordning. Skattekontoret legger til grunn at ovennevnte innskudd med unntak av kr 16 000, ekskl. mva kr 12 800, fra skattyters sønn, er betaling for tjenester utført i næringsvirksomhet og dermed skattepliktig inntekt. Samlede innskudd utgjør kr 431 763 og anses som skattepliktig næringsinntekt for 2009.

Kontante innskudd I tillegg til ovennevnte overføringer til bankkontiene har skattyter hatt hyppige kontantinnskudd på kontiene. Det er registrert 57 kontante innbetalinger med i alt kr 455 781 i 2008 og kr 750 093 i 2009. Innskuddene variere mellom kr 4 000 og kr 120 000 og er foretatt på mange forskjellige steder i A. Skattyter har i møte på skattekontoret forklart at han selv benytter seg i liten grad av kontanter, og at han ikke pleier å ha liggende store beløp i kontanter hjemme. Han har videre forklart at han for det meste benytter kort og at alle betalinger for oppdrag han utfører betales via bank.

Skattyter kunne ikke gi noen annen forklaring på alle de kontante bankinnskuddene enn at dette måtte dreie seg om tilbakebetaling av lån. Han hadde ingen forklaring på hvorfor slike tilbakebetalinger var gjort kontant og ikke via bank som kan anses for å være enklere. Etter hvert har skattyter endret forklaring til at innskuddene er foretatt i forbindelse med ovennevnte spareordning som han har administrert. Her er det også forklart at beløpene ble betalt kontant når de møttes hjemme hos skattyter, og at det samlede sparebeløpet ble betalt kontant til den som skulle ha månedens sparebeløp.

Ut fra skattyters egen bruk av bankkonto og kort og uttalelser på møte finner skattekontoret at forklaringene ikke er troverdige. Skattekontoret finner det tvilsomt at det utelukkende dreier seg om tilbakebetaling av lån og innskudd i forbindelse med spareordningen. Skattekontoret legger derfor til grunn at innskuddene er kontant betaling for utførte tjenesteoppdrag. Ut fra innehavers forklaringer skriver beløpene seg heller ikke fra innskudd av midler som skattyter har hatt liggende eller innskudd som følge av salg av private eiendeler. Skattekontoret legger til grunn at kontante innskudd gjelder inntekter opptjent i næringsvirksomheten.

Det kan likevel ikke utelukkes at noen av kontantinnskuddene kan være innlån eller tilbakebetaling av lån, eller kontante beløp som han har mottatt i forbindelse med spareordningen han administrerte. Det kan også være at enkelte av de mindre innskuddene er sparepenger som skattyter selv har satt inn på konto. På bakgrunn av skattyters forklaringer vil denne typen bankinnskudd likevel ikke være vesentlig sett i forhold til alle innskuddene som er foretatt. Skattekontoret legger derfor til grunn at av kontantinnskuddene fastsettes skattepliktig omsetning ved skjønn til 80 % av samlede kontantinnskudd, beregnet til kr 291 700 for 2008 og kr 480 059 for 2009. Beløpene er eksklusive merverdiavgift.

På bakgrunn av de opplysningene som er fremkommet gjennom kontrollen legger  skattekontoret til grunn at virksomhetens omsetning fastsettes til følgende beløp for inntektsårene 2008 og 2009:

 

-- Omsetning – beregning av grunnlaget for utgående avgift Bokettersynet har påvist at virksomheten omsetter avgiftspliktige varer og/eller tjenester, jf. merverdiavgiftsloven § 3-1 (tidligere § 13).

Det er ved skjønnsutøvelse under avsnittet ligning lagt til grunn at virksomheten har hatt en omsetning på henholdsvis kr 4 516 821 og kr 911 822 for årene 2008 og 2009.  Omsetningen er i sin helhet avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven § 3-1 (tidligere § 13).

Skattekontoret legger til grunn at grunnlaget for beregning av utgående merverdiavgift totalt økes med kr 1 327 747 for 2008 og fastsettes til kr 911 822 for 2009. Utgående merverdiavgift økes med kr 331 937 for 2008, og fastsettes til kr 227 955 for 2009."

1.3 Klagers innsigelser

Det siteres fra klagen: "Klager XX Klage til Klagenemnda for merverdiavgift

På vegne av ovennevnte påklages Skattekontorets vedtak i endringssak for inntektsårene 2008 - 2010 til Klagenemnda for merverdiavgift.

Vedtaket påklages idet det ikke har funnet sted avgiftspliktig omsetning utover hva som er erkjent av den avgiftspliktige. Det vises i denne forbindelse til vedlagte klage til Skatteklagenemnda av i dag. -- Næringsinntekt og personinntekt for inntektsåret 2008 I vedtaket er lagt til grunn at bankinnskuddene på til samme kr. 252.422 representerer næringsinntekt. Vedtaket påklages på dette punkt.

Innbetalingene fra J, K og M referer seg til spareordningen seedu, jfr. nedenfor.

Innbetalingen fra L på kr. 10.000 representerer tilbakebetaling av lån, jfr. hennes vedlagte bekreftelse datert 20. d.m..

Skattyteren husker ikke bakgrunnen for overføringen fra I på kr. 52.000. Han har imidlertid ikke utført oppdrag for forannevnte og hevder følgelig at innskuddet ikke representerer næringsinntekt. Skattyteren har vært i kontakt med I som skulle undersøke om han hadde nærmere dokumentasjon på låneforholdet, men skattyteren ikke fått noen tilbakemelding.

I vedtaket er på side 13 lagt til grunn at det i 2008 var kontante innskudd på i alt kr. 455.781. I henhold til vedlegg 1 til rapporten utgjorde imidlertid innskuddene kr. 364.625. Jeg antar at det er "samme" beløp. Det ser ut som om kontantinnskuddet ved en inkurie er tillagt merverdiavgift (364.625 x 1,25 = 455.781). - Under enhver omstendighet påklages vedtaket på dette punkt idet kontantinnbetalingene refererer seg til spareordningen, se nedenfor.

Næringsinntekt og personinntekt for inntektsåret 2009 Skattyteren drev ikke næringsvirksomhet i 2009 idet virksomheten ble overdratt til Klager AS i slutten av 2008. Med unntak av innskuddet fra C på kr. 67.500 referer innbetalingene seg enten til spareordningen eller til tilbakebetaling av lån.

Innskuddene som gjelder tilbakebetaling av lån er gjort av N/ O på kr. 13.000 og kr. 35.000.

Innskuddet på kr. 9.000 fra V refererer seg til tilbakebetaling av lån skattyterens familie ga Vs familie i AA, dette ble gjort opp ved at V tilbakeførte beløpet til skattyteren.

Innskuddet fra S på kr. 14.800 refererer seg også til tilbakebetaling av lån.

Øvrige innskudd refererer seg til spareordningen.

I vedtaket er på side 13 lagt til grunn at det i 2009 var kontante innskudd på i alt kr. 750.093. I henhold til vedlegg 2 til rapporten utgjorde imidlertid innskuddene kr. 600.074. Jeg antar at det er "samme" beløp. Det ser ut som om kontantinnskuddet ved en inkurie er tillagt merverdiavgift (600.074 x 1,25 = 750.093). - Under enhver omstendighet påklages vedtaket på dette punkt idet kontantinnbetalingene refererer seg til spareordningen, se nedenfor.

Spareordningen I henhold til vedtaket har skattyteren gitt avvikende forklaringer. Dette skyldes bl.a. misforståelser grunnet språkproblemer. For å unngå ytterligere misforståelser har jeg hatt møte med skattyteren hvor tolk ble benyttet.

Spareordningen seedu har lange tradisjoner fra distriktet skattyteren kommer fra.

Spareordningen kan deltagerne benytte både som en spareinnretning og en låneinnretning.

Ordningen gikk ut på at 25 deltakerne forpliktet seg til å spare/innbetale i utgangspunktet kr. 10.000 hver måned i 25 måneder, innbetalingene skulle finne sted i tiden 10 -20 hver måned. Betalingene skjedde til administratoren som var skattyteren. Første innbetaling fant sted i desember 2007.

En deltakers rettigheter/forpliktelser kunne overføres til en annen person.

Hver måned var det én deltaker som mottok samtlige innskudd. Etter 25 måneder skulle da alle ha mottatt et samlet månedsinnskuddet. Rekkefølgen med hensyn til når et medlem skulle motta sin utbetaling er ikke fastsatt på forhånd, men bestemmes av en slags auksjon. Første "månedspott" tilfaller dog administrator.

Fra og med januar 2008 ble det første søndag i hver måned avholdt møte hos skattyteren. Agendaen var hvem som skulle motta månedens "pott".

En noenlunde tilsvarende ordning er beskrevet slik i dom avsagt av Borgarting lagmannsrett LB-1995-866

" Saken gjelder rettigheter og plikter for vietnamesiske innvandrere som har deltatt i et såkalt « Hui »-system i Oslo. « Hui » kan beskrives som en kombinert låne- og spareordning etter gammelt mønster fra landsbygda i Vietnam. Ordningen løper i samme antall måneder som den har deltakere og går i korthet ut på at disse innbetaler månedlige « innskudd » for så i tur og orden å få låne den samlede månedspotten. Hver måned melder de interesserte låntakere seg og tilbyr lånerente under lukket budrunde, og den som gir høyeste rentebud, får månedens lånetilslag. Rentebudet fremkommer som differanse mellom et generelt fastsatt tilbakebetalingsbeløp (her kr 3000,- pr. måned), og det lavere beløp som de øvrige deltakere angjeldende måned skal legge i « lånepotten ». Ordningen løper til samtlige medlemmer har fått låne. Den deltaker som låner først, vil utelukkende opptre som låntaker gjennom hele perioden, mens den som låner sist, utelukkende vil opptre  som sparer. De øvrige vil dels være sparere og dels låntakere. Ordningen administreres av en leder/eier, som verver og godkjenner deltakerne, og sørger for at alle inn- og utbetalinger hele tiden går som de skal."

Skattyteren var administrator i spareordningen som hadde 25 deltakere.

Vedlagt følger en oversikt med hensyn til deltakerne i spareordningen som jeg har mottatt av skattyteren.

Første innbetalinger skjedde i løpet av desember 2007. Samtlige deltagere innbetalte da kr. 25.000 slik at skattyteren mottok kr. 250.000 med fradrag av "eget" innskudd. Som det fremgår av bankutskriftene satte skattyteren inn kr. 120.000 2. januar 2008, dette var innsamlede penger fra spareordningen.

Første søndag i januar 2008 ble avholdt møte hos skattyteren. De medlemmene som møtte var de som var interessert i å få utbetalt "potten" for januar 2008. Med andre ord møtte de deltagerne som hadde mest behov for lån.

Skattyteren husker ikke hvor mange deltakere som møtte, men antar at det var 3-4 stykker.

Hvem av de fremmøtte som skulle motta potten for januar ble bestemt ved "negativ auksjon". Potten skulle i utgangspunktet utgjøre kr. 250.000, men den av de fremmøtte som aksepterte lavest utbetaling ville motta potten.

"Budet" endte på kr. 159.250. Skattyteren ga deretter de andre deltakerne beskjed om at månedsbeløpet for januar 2008 var kr. 6.370 (159.250 : 25). Beskjeden ble stort sett gitt pr. sms.

Innbetalingene for januar måned skjedde løpende de to neste uker. Dels over bank, men mesteparten kontant. Skattyteren utbetalte beløpene til "vinnerne av auksjonene", med et par unntak, i kontanter. Beløpet ble utbetalt i flere rater, dette fordi skattyteren ikke ønsket å ha kontanter i sin besittelse lengre enn nødvendig. Man finner også eksempler på at utbetalinger har funnet sted etter "ordinær" forfallstid.

Forøvrig har skattyteren vært "fleksibel» med hensyn til tidspunkt for innskudd, deltagere som har hatt stram økonomi har fått utsatt innbetalingsfristen. Fleksibiliteten har vært en nødvendighet for å få gjennomført spareordningen. Skattyteren har som administrator vært økonomisk ansvarlig for ordningen, og har strengt tatt ikke hatt annet valg enn å vise "fleksibilitet". Det fantes ingen skriftlige avtaler, alt gikk på tillit.

Det ble ikke utferdiget noen kvitteringer for inn- og utbetalinger. Skattyteren førte oversikt i en egen bok, denne ble dessverre kastet da ordningen var gjennomført. Uten at det har vært utrykkelig uttalt fra skattyterens side har nok dette sammenheng med at det "i miljøet" etterhvert oppsto usikkerhet med hensyn til om ordningen var lovlig. Etter hva jeg forstår er seedu omtalt i senere rettspraksis. Det har bl.a. vært reist spørsmål om ordningen var i strid med finansieringsvirksomhetsloven.

K var en deltager som innbetalte sine innskudd pr. bankgiro, og den deltageren som i det alt vesentligste innbetalte "riktig" beløp hver gang. Som det fremgår av vedlagte regneark var innbetalingene lavest i startperioden. Dette har sin forklaring i at de som hadde mest behov for lån "vant potten".

Med hensyn til deltagerne som innbetalte innskuddene over bank bemerkes M fikk økonomiske problemer i begynnelsen av januar 2009 og reduserte sin innskyterandel til 75 %. Skattyteren overtok den resterende del.

Som det fremgår av navnelisten, er alle deltakere opprinnelig fra AA. Noen av innskuddene er derfor a konto innskudd idet deltagerne avvikler ferie i AA.

Ut i fra vedlagte regneark er det etter mitt skjønn i vesentlig grad sammenheng mellom innbetalingenes størrelse slik at det viser at skattyteren har vært administrator i seedu. All den stund antall innbetalinger er samsvarende med antall andeler i ordningen, kan det heller ikke være tvil om antall deltagere. Det har til sammen vært 25 innbetalinger over 25 måneder og da må antall andeler ha vært 25.

For øvrig bemerkes at det må ha formodningen mot seg at vanlige lønnsmottagere/folk med alminnelig inntekt skulle ha kjøpt tjenester fra skattyteren i form av transport. Deltagerne er stort sett sparsommelige folk, de kan ha flere jobber, og sender penger til sitt opprinnelige hjemland. At de da selv betaler månedlige beløp i størrelsesorden kr. 6.300 til kr. 10.000 for transportoppdrag faller på sin egen urimelighet.

Det er visse uoverensstemmelser med min og rapportens tall uten at jeg kan se at det har noen praktisk betydning for vårt formål. I rapporten er tall summert uten at enkeltinnskudd er angitt, avstemning er følgelig ikke mulig.

Skattyteren hadde selv utformet erklæringer hvor deltagere hadde bekreftet sitt deltagerforhold i spareordningen. Da det kan synes som om ferdigskrevne erklæringer uansett ikke kan påregnes å bli tillagt avgjørende vekt, ber jeg om at det tas et møte hvor deltagere av spareordningen kan bekrefte sin deltagelse i ordningen."

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Klagers anførsler er i det vesentlig de samme som fremkommer i tilsvar til varsel om etterberegning av merverdiavgift og det vises hovedsakelig til de vurderinger som er gjort i skattekontorets vedtak av 22. oktober 2012. Enkelte punkter vil likevel fremheves. Videre er klagers anførsler korrigert på enkelte punkter og vil bli kommentert av skattekontoret i det følgende.

I sin klage fremholder avgiftssubjektet at transaksjoner og innskudd på konto i all hovedsak relaterer seg til en privat spare-/låneordning, med enkelte unntak som består av lån til familie og bekjente.

Skattekontoret vil innledningsvis bemerke klagers kommentar vedrørende avvikende beløp for kontantinnskuddene i henholdsvis rapport og vedtak, da dette ikke medfører riktighet. På side 13 i vedtaket er det referert til den totale sum av samtlige innskudd på klagers konto, som utgjør kr 455 781 og kr 750 093 for 2008 og 2009. For å ta høyde for eventuelle usikkerhetsmomenter, har skattekontoret lagt til grunn 80 % av kontantinnskuddene som avgiftspliktig omsetning. Dette utgjør henholdsvis kr 364 625 og kr 600 075 for 2008 og 2009, og er det beløpet som er lagt til grunn for etterberegning i både skattekontorets rapport og vedtak.

Private lån Det anføres at innbetalingene fra L og I / H i 2008, samt N / O, V og S i 2009 er tilbakebetaling av lån. Når det gjelder overføringer fra disse personene, bemerker skattekontoret at klager på direkte spørsmål i avslutningsmøte 25. april 2012, med unntak av overføringen fra S, ikke hadde noen forklaring på noen av transaksjonene. Det ble imidlertid nevnt at han og S tidvis hadde lånt penger av hverandre. Når det gjelder V vedkjente han overhodet ikke kjennskap til navnet. Videre oppga klager at O var en underleverandør, men han kjente ikke til at han hadde mottatt noen penger fra ham. I tilsvar til skattekontorets varsel om etterberegning av merverdiavgift datert 22. august 2012 er det imidlertid fremsatt en forklaring om at transaksjonene vedrører tilbakebetaling av private lån. Når det gjelder transaksjonen fra S hevdet klager i avslutningsmøte at dette gjaldt utbetaling fra en annen spare-/låneordning hvor klager var deltager og som S var ansvarlig for. Beløpet utgjør imidlertid kun kr 14 800, hvilket gjør at anførselen ikke fremstår som sannsynlig med tanke på beløpets størrelse og den forklaring klager har gitt vedrørende slike spare-/låneordninger. I tilsvar av 22. august 2012 er imidlertid klagers forklaring vedrørende også denne transaksjonen forandret da det er angitt at også dette gjelder privat lån.

Det følger av dom inntatt i Utv. 1999 s. 697 at i tilfeller hvor det hevdes at det er ytt lån mellom venner eller bekjente og dette ikke er oppgitt i selvangivelse, vil vedkommende ha bevisbyrde for at det faktisk er et lån som foreligger. Videre følger det av Utv. 1999 s. 810 at det ved transaksjoner mellom venner og bekjente må stilles strenge beviskrav til dokumentasjon av forholdet. Som dokumentasjon for låneforhold har klager kun fremskaffet en bekreftelse vedrørende ett av de fem anførte låneforholdene og denne er utarbeidet i etterkant av transaksjonen. I Rt. 1998 s. 383 (Vrybloeddommen) er det antatt at et låneforhold normalt må ”kunne etterspores ved at det før likningsmyndigheten reiser spørsmål om grunnlaget for uttaket, foreligger en skriftlig låneavtale eller annen skriftlig dokumentasjon om lånet, og herunder særlig om den som har mottatt utbetaling personlig hefter for beløpet og når tilbakebetaling skal finne sted”. Videre påpekes at dette særlig må gjelde der låneforholdet foreligger mellom nærstående. Tilsvarende er det i Utv. 1994 s. 726 lagt vekt på at det ikke forelå noen skriftlig låneavtale før en avtale ble utformet etter at bokettersyn var igangsatt. I Vrybloeddommen var det i forhold til ”nærstående” snakk om aksjonær, daglig leder eller styremedlem i et AS, men betraktningene vil også måtte kunne få anvendelse på et forhold hvor de nærstående består av venner og bekjente, slik som lagt til grunn i klagesak nr. 6999/2011 (KMVA-2011-6999). Dette er også i tråd med nevnte dom i Utv. 1999 s. 810 om strenge beviskrav. Klager har ikke fremskaffet noen skriftlig låneavtale, men kun en ettertidig bekreftelse fra en av de anførte låntagerne som er utarbeidet i forbindelse med klagebehandlingen.

Klager har heller ikke fremlagt noen dokumentasjon på når pengene er blitt overført til de anførte låntakerne, og for fire av de fem anførte låneforholdene er det heller ikke fremlagt noen opplysninger om når lånene skal være ytt til den enkelte. I den refererte dommen inntatt i Utv. 1994 s. 726 ble det vektlagt at det ikke forelå noen form for dokumentasjon for at en overføring var foretatt.

I henhold til Vrybloeddommen må det normalt kreves at ligningsoppgavene inneholder riktige opplysninger om forholdet for at det skal legges til grunn. Verken klager eller de anførte låntakerne har oppgitt dette i sine selvangivelser.

Det er på det rene at klager i løpet av bokettersynet har endret sin forklaring vedrørende de nevnte transaksjoner. Han hevdet videre i møte med skattekontoret at to andre transaksjoner gjaldt private lån. Det ene var et lån på kr 125 000 som skal ha blitt ytt til C i 2005 og tilbakebetalt i 2009, mens det andre lånet skulle vært gitt til K. Lånebeløpet ble oppgitt å være på mellom kr 60 000 og 65 000 og ble ytt i 2007 fordi K trengte midlene til å kjøpe seg bolig. Klager gikk imidlertid tilbake på disse forklaringene og erkjente at beløpene fra C var avgiftspliktig omsetning. Den andre transaksjonen ble anført å gjelde den private spare-/låneordningen seedu. At avgiftspliktige har endret forklaring vedrørende disse transaksjonene svekker etter skattekontorets syn også troverdigheten til hans forklaring vedrørende de private lånene.

Klagers fullmektig har i forbindelse med avvikende forklaringer vedrørende spare-/låneordningen forklart dette med at klager har hatt språkproblemer og at fullmektig for å unngå ytterligere misforståelser har hatt møte med klager hvor tolk ble benyttet. Til dette vil skattekontoret påpeke at tolk også ble benyttet i forbindelse med skattekontorets avslutningsmøte og at de avvikende anførslene således ikke kan forklares med utgangspunkt i klagers språkproblemer.

Tatt i betraktning at det ikke er fremlagt noen dokumentasjon for de anførte lånene med unntak av en bekreftelse utarbeidet i ettertid av bokettersynsåpning for ett av de fem anførte låneforholdene, at det kun finnes sporbarhet knyttet til en transaksjon, den anførte tilbakebetaling, og ikke utbetaling av noe lånebeløp samt klagers avvikende forklaring rundt forholdene, finner ikke skattekontoret at klager har sannsynliggjort at det foreligger reelle låneforhold.

Spare-/låneordning Når det gjelder den anførte spare-/låneordningen "seedu" anførte klager i avslutningsmøte med skattekontoret at en rekke av banktransaksjonen på hans konto fra navngitte personer vedrørte et sparesystem han hadde administrert, med 10-15 medlemmer. Samtlige medlemmer betalte et identisk, fast beløp hver måned og i løpet av 15 måneder ville de 15 deltagerne hver ha fått utbetalt sitt sparebeløp. Når det gjaldt transaksjonene i 2008/2009 listet klager opp 10 personer, inkludert ham selv, som var deltagere av denne runden og hadde foretatt innbetalinger til ham i denne forbindelsen. I brev av 28. juni 2012 har klager ved sin fullmektig, advokat B, imidlertid endret forklaring vedrørende ordningen, da det her hevdes at de månedlige innbetalingene ikke er identiske, men bestemmes av størrelsen på månedens "pott" som avgjøres av en auksjon. I tilsvar av 22. august 2012 fremholdes denne forklaringen og det anføres videre at det var 10 deltagere i spareordningen. Deltagerne angis å være J, K, M, T/W (ektefeller), Z, Q, V, R, BB og klagers ektefelle. Vedlagt tilsvaret fulgte bekreftelser på deltagelse i ordningen fra J, K, M, T og Z, alle utarbeidet i forbindelse med bokettersynet.

Når det gjelder J, K, Z, V og R, ble ingen av disse ikke nevnt som deltagere av spareordningen av klager i avslutningsmøtet. På forespørsel anførte klager tvert imot at han ikke kjente navnet V og at R hadde kjøpt en bil av ham, men at betaling for denne gikk direkte til banken for nedbetaling av lån. Klager hadde ingen forklaring på hvorfor R hadde overført penger til ham.

I forbindelse med klagen har avgiftspliktige imidlertid igjen endret sin forklaring vedrørende ordningen "seedu" i forhold til hva som fremgår av advokat B sitt tilsvar av 22. august 2012. I klagen anføres nå at det ikke var 10, men 25 deltagere i denne seedu-runden, hvilket fraviker hva som tidligere er anført både av avgiftspliktige i møte med skattekontoret og i tilsvar skrevet av advokat B. Det er videre fremlagt en liste med navn på de 25 anførte deltagerne, som igjen avviker fra det som tidligere er anført. I tillegg til at det er oppgitt navn som ikke er anført tidligere, er det også to navn som klager gjennom sin fullmektig tidligere har anført som deltagere, som ikke er å gjenfinne på listen. Dette gjelder Z og V. Når det gjelder Z er det i tillegg tidligere levert en skriftlig bekreftelse hvor vedkommende stadfester sin deltagelse i spare-/låneordningen. Etter skattekontoret sitt syn svekker det klager sin troverdighet at det stadig endres forklaring vedrørende denne ordningen. Dette må i særdeleshet gjelde når det tidligere er fremlagt en skriftlig bekreftelse og man deretter går tilbake på de bekreftede opplysningene.

Videre er det av klagers fullmektig fremsatt en anførsel om at all den tid antall delinnbetalinger samsvarer med antall deltagere, kan det ikke være tvil om antall deltagere. Det har vært 25 delinnbetalinger over 25 måneder, hvilket tilsier at antall andeler må ha vært 25. Til dette vil skattekontoret påpeke at en gjennomgang av klagers bankkonto viser at flere av de anførte deltagerne i spare-/låneordningen har overført penger til klager både forut for og etter perioden for den anførte spareordningen. Dette gjelder M som har overført penger i tilsvarende størrelsesorden til klager gjennom hele 2007, samt januar, februar, mars og mai i 2010. K har foretatt tilsvarende transaksjoner også i januar, mars og april 2010, mens for R gjelder dette februar, mars og april 2010. Etter skattekontorets mening er dette motstridende i forhold til klagers anførsler og indikerer at transaksjonene inn på klagers konto ikke vedrører en slik spare-/låneordning.

Klager har anført at en sammenligning av innbetalingene viser at det i vesentlig grad er sammenheng mellom innbetalingenes størrelse og at dette viser at han har vært administrator i denne spare-/låneordningen.  Som det fremgår av oversikten vedlagt klagen, er det for enkelte måneder samsvar mellom beløpenes størrelse. Dette gjelder enkelte av transaksjonene fra K, M, K og for første halvdel av 2008 også CC. Siste del av 2008 utgjør imidlertid transaksjonene fra sistnevnte tilnærmet det dobbelte av andre transaksjoner. Det fremstår for skattekontoret ikke som sannsynlig at CC for flere påfølgende måneder skal betale det dobbelte av hva han er forpliktet til. For enkelte måneder i 2009 øker avvikene og utgjør på det meste 4,5 ganger så mye som det anførte månedsbeløpet. Transaksjonene som er utført av de resterende personene avviker også i vesentlig grad fra det som er anført av klager. I avslutningsmøte med skattekontoret forklarte klager at månedsbeløpet aldri utgjorde mer enn kr 10 000, dette samsvarer ikke med de mange innbetalinger på både rundt kr 20 000, kr 30 000 og kr 40 000. Det er tidligere anført at K og M var de eneste personene som fast overførte penger til klager per bank. En gjennomgang av beløpenes størrelse viser imidlertid at det er avvik mellom de transaksjonene som er foretatt av disse personene. Det er i avgiftspliktiges klage anført at en deltagers rettigheter/forpliktelser kunne overføres til en annen person og avviket er forklart med at M fikk økonomiske problemer i januar 2009, reduserte sin andel til 75 % og at klager overtok den resterende delen. Skattekontoret påpeker at klager ikke tidligere har nevnt verken muligheten for slik overføring av rettigheter eller at dette faktisk er blitt gjort. Etter endt periode skal deltagere i en slik spare-/låneordning ha betalt inn identiske beløp til administrator. En gjennomgang av overføringene til klager viser imidlertid at dette ikke er tilfellet, da det er avvik mellom transaksjonene fra K og M, som i henhold til klagers forklaring betalte samtlige beløp over bank. Selv om man hensyntar klagers anførsel om at en del av M sine forpliktelser ble dekket av ham, er det ikke samsvar mellom beløpene. Videre er det fra klager anført at K er den eneste som har betalt korrekt beløp, per bank, hver måned. I løpet av 2008 og 2009 har han overført totalt kr 171 330, hvilket i henhold til klagers anførsler vil være det "korrekte" beløpet. Av den oppstilling som er vedlagt klagen, fremgår imidlertid at CC i løpet av 2008 og 2009 har betalt kr 223 644 inn til spareordningen. Etter skattekontoret sitt syn viser dette at det ikke er samsvar mellom klagers anførsler, hvilket svekker tilliten til hans fremstilling av faktum.

Det er av klager anført at samtlige kontantinnskudd som er lagt til grunn som avgiftspliktig omsetning i skattekontorets vedtak, i realiteten knytter seg til spare-/låneordningen seedu. Klager har videre forklart at de fleste av deltagerne betaler de månedlige delbeløpene kontant og at månedens pott hovedsakelig også utbetales kontant. Dersom det skulle medføre riktighet at samtlige kontantinnskudd på klagers konto skulle relatere seg til seedu, må dette bety at klager i de påfølgende ukene etter hvert møte, som er angitt å være den første søndagen i måneden, kontinuerlig setter disse kontantene innpå sin konto i banken etter hvert som deltagerne betaler ham. Videre må han da ved tidspunkt for utbetaling, igjen gå tilbake til banken for å ta ut igjen kontantene som han for bare kort tid siden, satte inn på sin konto. Skattekontoret finner ikke dette sannsynlig. De kontantinnskuddene som er gått inn på bankkonto er foruten to transaksjoner 2. januar 2008 og 10. november 2009 på henholdsvis kr 120 000 og kr 140 000, relativt små av størrelse. De 57 innskuddene består hovedsakelig av beløp på mellom kr 5 000 og rundt kr 30 000 og en rekke av innskuddene er lavere enn det angitte månedsbeløpet for deltagerne. Dersom deltagernes sparebeløp virkelig ble satt inn på klagers konto, måtte han som nevnt deretter ta ut igjen pengene ved utbetaling. En gjennomgang av klagers bankkonti viser imidlertid at det med unntak 2. januar 2008 hvor det er gjort et uttak på kr 100 000, kun er gjort en rekke mindre uttak hvor enkelte beløper seg opp mot kr 25 000. Det er ikke gjort kontantuttak i den samme størrelsesorden som de kontante innbetalingene fra deltagerne må ha beløpt seg til. Klager har anført at utbetalingene er foretatt i flere rater fordi klager ikke ønsket å ha kontanter i sin besittelse lenger enn nødvendig. Siden det er anført at klager satte pengene inn på bank, må det ved "besittelse" siktes til perioden mellom uttak fra bank og til pengene ble overlevert den aktuelle deltager. Skattekontoret er av den oppfatning at det ikke fremstår som naturlig at klager både skal foreta en rekke besøk i banken for å sette inn disse pengene, for deretter å foreta enda flere besøk for å ta ut pengene i flere omganger. Det ville fremstått som mer naturlig at klager ville tatt ut hele beløpet ved en anledning for deretter umiddelbart levere dette til deltageren.

Som det fremgår ovenfor, er det av klager anført at samtlige kontantinnskudd samt en rekke transaksjoner inn på bank gjelder seedu. Det er også anført at de beløp K har overført i all hovedsak er det "korrekte" sparebeløpene. Dersom man ganger opp summen av alle innbetalinger fra K i henholdsvis 2008 og 2009 med antall deltagere (25 i henhold til klagers nye anførsel) får man et beløp på henholdsvis kr 1 650 975 og kr 2 632 275. Dette vil da utgjøre det beløp man samlet må legge til grunn at klager som administrator av seedu-ordningen vil ha mottatt i 2008 og 2009. Ved å summere de identifiserte transaksjoner samt alle kontantinnskudd som er foretatt inn på klagers bankkonti og som klager hevder at gjelder seedu, får man en differanse på over kr 980 000 for 2008 og kr 1 400 000 for 2009. Etter skattekontorets fremstår det ikke som troverdig at klager har valgt kun å sette halvparten av de mottatte kontantbetalingene inn på bank, særlig med tanke på hans anførsel om at utbetalingen skal ha foregått i rater da han ikke ønsket å ha kontanter i sin besittelse. I henhold til klagers anførsler er desember 2009 den siste måneden i denne runden med seedu, hvilket tilsier at alle deltagerne unntatt en person, har mottatt et samlet månedsbeløp. Tatt i betraktning at K sine innbetalinger må anses å være riktige, er beløpet for denne måneden kr 9 560, hvilket medfører at den totale månedspotten må ha utgjort kr 239 000. Da det kun er en deltager igjen og ingen andre å inngå budrunde med, kan ikke skattekontoret se noen grunn til at siste deltager skulle nøye seg med en pott som var kr 11 000 mindre enn vedkommende hadde rett på, da deltagerne hadde forpliktet seg til å betale kr 10 000 hver måned.

Skattekontoret er på bakgrunn av det som er beskrevet ovenfor, av det syn at klagers anførsler ikke samsvarer med de faktiske forhold i saken.

I sin klage har avgiftspliktige videre anført at deltagerne i seedu-ordningen stort sett er sparsommelige folk og at det har formodningen mot seg at alminnelige lønnsmottagere skulle ha kjøpt tjenester fra ham. Til dette vil skattekontoret kort bemerke at blant de 15 identifiserte personene som har foretatt transaksjoner til klagers bankkonti, var ni registrert som innehaver eller daglig leder av et transportforetak. Ytterligere en person har dessuten vært tidligere registrert med en renholdsvirksomhet. Blant de identifiserte personene var således en vesentlig andel næringsdrivende, hvorav de fleste også drev innenfor samme bransje som klager.

Klager har både tidligere under bokettersynet og i forbindelse med klagebehandlingen, fremlagt dokumenter hvor til sammen seks av de anførte deltagerne i seedu-ordningen bekrefter å ha vært medlem av systemet, som pågikk i perioden 2008 til 2009. Når det gjelder dokumentasjon av en spare-/låneordning som beskrevet av klager, må etter skattekontorets syn de samme betraktninger som er beskrevet under avsnittet om private lån også gjøre seg gjeldende for slike låneordninger. Det er for disse forholdene kun levert bekreftelser fra enkelte av de anførte deltagerne, som er utarbeidet i forbindelse med bokettersynet og klagesaken. Slike bekreftelser vil i henhold til den refererte rettspraksis ikke ha avgjørende bevismessig vekt. Videre svekker det troverdigheten til bekreftelsene da det på et tidligere tidspunkt er levert en likelydende bekreftelse fra en anført deltager i seedu-ordningen som klager i ettertid ikke lenger fremholder at har vært deltagende. Etter skattekontoret sitt syn vil de samme betraktninger gjelde eventuelle muntlige bekreftelser fra anførte deltagere, disse vil ikke ha større bevismessig tyngde enn dokumenter utarbeidet i ettertid for transaksjonene og vil ikke tilføre saken noe ut over de skriftlige bekreftelser som er fremlagt.

På bakgrunn av at klager kun har levert etterfølgende bekreftelser på de anførte forhold, de avvikende forklaringene og at de faktiske forhold ikke samsvarer med klagers anførsler, kan ikke skattekontoret se at klager har sannsynliggjort at de angjeldende kontantinnskudd og banktransaksjoner ikke er avgiftspliktig omsetning.

1.5 Klagers merknader til innstillingen Klager har ved sin fullmektig inngitt enkelte merknader til skattekontorets innstilling i e-post av 13. mars 2013. Det anføres her at Klager har administrert spare-/låneordningen seedu i et større omfang enn hva som tidligere er anført. Fra november 2006 til desember 2008 administrerte han en ordning med 25 deltagere hvor grunnbeløpet var kr 7 500. Deretter administrerte han fra januar 2009 til mars 2010 en ny runde med 15 deltagere, hvor grunnbeløpet var kr 10 000. I den siste runden deltok M med 75 % andel mens CC representerte fire deltagere. Når det gjelder de avvikende forklaringer klager tidligere har gitt, forklares dette med at han da han ble konfrontert med bankinnskuddene på avslutningsmøte med skattekontoret fikk panikk.  Han møtte sammen med en bekjent som behersker norsk bedre enn ham selv, men han er ikke tolk.  I følge klager var det han selv som for det meste førte ordet.

Det anføres videre at målet er å komme frem til riktig faktum og at det må ha formodningen mot seg at privatpersoner skal ha overført månedlige beløp som betaling for transporttjenester i over 3 år. Det påpekes at Skatteetaten må ha hatt mulighet for å se om deltagerne har hatt økonomisk evne til å ha utgifter i denne størrelsesorden. Videre tilbys forklaringer fra medlemmer tilknyttet spareordningen.

Endelig påpekes at saken er anmeldt til politiet, og at klager, dersom saken ikke blir henlagt, vil tro at politiet vil gjennomgå spareordningene og bringe sakens faktum på det rene, fordi spareordningene blant annet kan være straffbare på grunn av at de kan være i strid med finansieringsvirksomhetsloven, jfr. dom vedlagt merknadene, men at spareordningen ikke er noen avgiftspliktig virksomhet.

1.6 Skattekontorets vurdering av klagers merknader Skattekontoret vil først og fremst bemerke at klager i forbindelse med sine merknader igjen har endret sin forklaring. Da det i klagen er anført at det var snakk om kun en runde med seedu som gikk fra desember 2007 til og med desember 2009 med 25 deltagere, anføres nå at det var snakk om to separate runder med henholdsvis 25 og 15 deltagere som strakk seg fra november 2006 til desember 2008 og fra januar 2009 til mars 2010. Som det fremgår ovenfor er denne anførslen også endret i forhold til hva som er oppgitt tidligere. Informasjonen om to runder med seedu fremkommer etter at skattekontoret har påpekt at de aktuelle banktransaksjonene ikke knytter seg til kun perioden mellom desember 2007 til desember 2009, slik som tidligere anført av klager, men at det også er foretatt tilsvarende transaksjoner både forut for og i etterkant av den angitte perioden. Etter skattekontorets mening fremstår troverdigheten til klager sine forklaringer som ytterligere svekket da de igjen endres i hans merknader til innstillingen.

Når det gjelder innbetalinger til klagers konto fra CC anfører klager at vedkommende i den siste runden, fra januar 2009 til mars 2010, har representert fire deltagere i ordningen. Denne anførselen er ikke tidligere fremsatt av klager og kommer først etter at skattekontoret har påpekt at innbetalingene fra CC i stor grad fraviker fra det som klager har anført er det "korrekte" månedsbeløpet. Anførselen samsvarer imidlertid ikke med innbetalingene fra CC for siste halvdel av 2008, hvor de månedlige innbetalingene også fraviker de anførte månedsbeløpet. Denne perioden referer seg i henhold til klagers siste anførsler til den første runden med seedu, før vedkommende skal ha representert de fire andre medlemmene, og det skulle således ikke være noen grunn til at beløpene ikke samsvarer med månedsbeløpet.

Når det gjelder klagers forklaring vedrørende sine avvikende anførsler, vil skattekontoret påpeke at klager selv oppga å ha med seg DD for å bistå ved eventuelle språkproblemer. At klager selv hovedsakelig førte ordet under møtet med skattekontoret kan indikere at han ikke hadde så store språkproblemer som senere anført. Skattekontoret vil også bemerke at dette ikke forklarer de avvikende anførsler som er fremsatt etter at klager fikk bistand av sin advokat, som også hevder å ha benyttet seg av tolk i sine samtaler med klager.

Klager har i merknadene igjen fremsatt anførsel om at det har formodningen mot seg at privatpersoner skulle betale ham for transporttjenester og det er bemerket at skattekontoret har mulighet til å undersøke hvorvidt deltagerne har hatt økonomisk evne til å dekke slike utgifter. Til dette vil skattekontoret vise til tidligere drøftelse hvor det er fremhevet at ni av de 15 personene som er identifisert ved banktransaksjoner, er registrert som innehaver eller daglig leder av et transportforetak.

Når det gjelder klagers bemerkninger vedrørende politianmeldelse med videre, vil skattekontoret kun bemerke at lovligheten av slike spareordninger er denne sak uvedkommende, all den tid det, etter skattekontoret syn, ikke er sannsynliggjort at transaksjonene vedrører en slik ordning.

Skattekontoret er etter dette av den oppfatning at det ikke er fremsatt noen merknader som endrer de vurderinger som er gjort i skattekontorets innstilling.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes. KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.