Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.
Klagenemnda for merverdiavgift
KMVA 7649
Klagenemndas avgjørelse ved skriftlig votering 16. april 2013.
Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.
Saken gjelder: Tap på krav Tilleggsavgift ilagt med 20 %
Påklaget beløp: Samlet påklaget beløp inkl. tilleggsavgift utgjør kr 71 054. I tillegg kommer renter. Stikkord: Etterberegning av inngående merverdiavgift Tilleggsavgift
Bransje: Driftsløsninger for informasjonsteknologi, samt virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette.
Mval: § 18-1 første ledd pkt. b § 4-7 § 21-3
KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT
Avgjørelse ved skriftlig votering 16. april 2013 i sak KMVA 7649 – Klager AS.
Skatt x har avgitt slik
I n n s t i l l i n g:
Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i avgiftsmanntallet fra 1. termin 2004.
Selskapet omsetter konsulenttjenester tilknyttet informasjonsteknologi.
På grunnlag av innsendt terminoppgave for 6. termin 2011, fattet skattekontoret den 20. november 2012 vedtak om etterberegning av avgift og tilleggsavgift med tilsammen kr 71 054.
Klage fra daglig leder A er mottatt 11. desember 2012. Klagefristen er overholdt.
Påklaget beløp utgjør:
Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken. Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager. Det er ikke innkommet merknader til innstillingen.
Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:
Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel om fastsettelse 23. oktober 2012 2 Vedtak 20. november 2012 3 Fastsettelse 20. november 2012 4 Klage m/9 vedlegg 8. desember 2012 4a k-notat B 4b k-notat C 4c k-notat D 4d k-notat E 4e k-notat F ANS 4f k-notat G 4g k-notat H 4h k-notat It 4i k-notat J
Klagen gjelder
Klagen omfatter følgende forhold: 1. Tap på krav. Etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift på kr 59 212. 2. Tilleggsavgift vedrørende tap på krav, 20 % kr 11 842.
1.Tap på krav
1.1 Sakens faktum Virksomheten har ført kr 59 212 som tap på krav i omsetningsoppgaven for 6. termin 2011. Skattekontoret har ikke mottatt forklaring på tapsføringen. Det er derfor uklart hva som er grunnlaget for fradragsførte kundefordringer. Det foreligger ikke opplysninger i regnskapet om fordringene er forsøkt inndrevet eller om skyldneren er insolvent. Skattekontoret har heller ikke mottatt dokumentasjon på at utestående fordringer er forsøkt innfordret eller at det er gitt betalingsutsettelse, slik at manglende betaling stilltiende er akseptert fra kreditors side. Så vidt skattekontoret har forstått har fordringshaveren blitt møtt med en viss motvilje fra skyldnerens side når det gjelder berettigelsen av kravet. Skyldneren skal dels ha ment at kravet ikke var berettiget og fordringshaveren skal derfor ha gitt opp videre innfordring uten å vise til at skyldneren ikke er søkergod.
1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra vedtaket siteres: "Regelverk og skattekontorets vurdering Et avgiftssubjekt skal uten opphold legge frem, utlevere eller sende inn registrerte og dokumenterte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriell og andre dokumenter av betydning for avgiftskontrollen når avgiftsmyndighetene krever det, jf. mval. § 15-11.
Beregningsgrunnlaget kan korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående avgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt jf. merverdiavgiftsloven (mval.) § 4-7.
I forskrift til merverdiavgiftsloven § 4-7 er det angitt vilkår for når en utestående fordring kan anses som endelig tapt:
a) foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves b) fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier c) offentlig gjeldsmegling, konkurs, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldneres bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning, eller d) fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig.
En fordring anses likevel ikke tapt i den utstrekning den er tilstrekkelig sikret ved pant, kausjon eller ligningen.
Det klare utgangspunktet for å kunne fradragsføre tap på utestående fordringer er at kreditor må kunne sannsynliggjøre at det foreligger er reelt tap. Det er ikke nødvendig å godtgjøre at debitor faktiske er insolvent, men for betydelige krav er det samtidig krevd at det i hvert fall må være gjort forsøk på tvangsinndriving.
Ordningen med korreksjon for tapte krav er et unntak fra symmetrisystemet og velter et avgiftstap over på staten fordi manglende betaling av kravet ikke fratar debitor fradragsrett for inngående avgift. Staten er da med på å dekke en del av tapet når kreditor ikke får oppgjør fra sin skyldner. Ordningen med korreksjon for tapte krav er begrunnet i hensynet til avtalens kreditor. Det er mindre rimelig at han skal svare avgift av krav som han uforskyldt påføres av skyldner. Den manglende betalingen må ha karakter av betalingsmislighold og ikke være for eksempel kapitaltilførsel eller gave. Videre må kreditor ta skritt for å drive inn kravet fra den som primært skal gjøre opp. Hvilke tiltak som må iverksettes avhenger av kravets størrelse og av om det er åpenbart at skyldner er uten betalingsevne. Manglende betalingsevne og betalingsvilje flyter ofte sammen. Det sentrale er at kreditor etter en totalvurdering har gjort det som er rimelig å kreve, for at staten skal bære en del av avgiftstapet.
Det er ikke tilstrekkelig for tilbakeføring av avgift at kreditor uten nærmere begrunnelse mener at fordringen ikke lar seg inndrive, uten at utestående krav er endelig konstatert tapt. Oppgivelse av en fordring kan i slike tilfeller innebære en ettergivelse som ikke gir rett til tilbakeføring og korrigering av beregningsgrunnlaget for merverdiavgift. Manglende betalingsvilje som følge av en uenighet om kravet har således i praksis ikke blitt ansett tilstrekkelig til at avgiften kan tilbakeføres. Hvis det er slik at fordringshaver gir opp innfordringen på grunn av at skyldner avviser kravet som uberettiget, kan det ikke uten videre foretas en fradragsføring som tap på fordringer. Det må da fra leverandørs side utstedes en kreditnota. På den måten får kjøper en forpliktelse til å tilbakeføre kjøpet og eventuell korrigere tidligere fradragsført inngående avgift.
Skattekontoret har ikke mottatt noen dokumentasjon på at utestående fordringer er forsøkt innfordret. Det foreligger heller ikke noen dokumentasjon på at det er gitt betalingsutsettelse og manglende betaling er stilltiende akseptert fra kreditors side. Skattekontoret mener det ikke er riktig at staten skal påføres et avgiftstap som følge av at utestående fordringer ikke er endelig konstatert tapt, jf. mval. § 4-7.
Med hjemmel i mval. § 18-1 første ledd bokstav b foretar skattekontoret en netto etterberegning av inngående merverdiavgift med kr 59 212."
1.3 Klagers innsigelser Selskapet klager på skattekontorets vedtak av 20. november 2011. I følge med klagen er det lagt ved kopier av utsendte kreditnotaer på de kundefordringene som er nevnt i skattekontorets brev.
Klager anfører at Klager AS befant seg i en klemme regnskapsmessig fra slutten av 2010. Uoverensstemmelser med daværende regnskapsfører medførte at sistnevnte trakk seg fra oppdraget. Regnskapsfører var firmaets største kunde, og uenighet om fakturering for tjenester levert fra Klager AS medførte at regnskapsføreren ikke ønsket å fortsette oppdraget for klager.
Videre vises til at det regnskapskontoret som tok over, utførte en dårlig jobb og at K har hjulpet virksomheten med å få oversikt over regnskapet for de siste årene. Dette er i seg selv ingen unnskyldning for feilaktig fakturering, men en forklaring på hvorfor det har tatt lang tid å få oversikt over regnskapet.
Virksomheten gjør også oppmerksom på at faktura nr. 20762/kreditnota 21402 er ført feil. Faktura er ført med kr 30 212 inkl. merverdiavgift og kr 6 062, 50 i avgift. Riktig beløp skal være disse to beløpene lagt sammen, d.v.s kr 35 374,50. Nettosum beløper seg til kr 29 100 og kr 7 275 i avgift.
1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen I henhold til mval § 4-7 første ledd kan beregningsgrunnlaget for merverdiavgift korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående avgift av, anses endelig tapt på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne.
Ordningen med at beregningsgrunnlaget kan korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunnlag av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt, er så fordelaktig for de avgiftspliktige at denne tilbakeføringsadgangen er forbeholdt de reelle kundefordringene. Det er den avgiftspliktige som må bevise at kundefordringene er endelig tapt.
Som hovedregel kreves at det er gjort forsøk på tvangsinndriving. Det er ikke tilstrekkelig at kravet er bestridt av debitor. Manglende betalingsvilje har i praksis ikke blitt ansett tilstrekkelig til at kravet kan tapsføres. Det kreves med andre ord en viss aktivitet fra kreditors side før kravet kan anses tapt.
I dette tilfellet foreligger det ingen opplysninger fra klager på hvilket grunnlag tapsføringen er foretatt. Skattekontoret har ikke mottatt dokumentasjon på at utestående fordringer er forsøkt inndrevet eller at skyldner mangler betalingsevne jf. mval § 4-7.
Skattekontoret mener det ikke er sannsynliggjort at kravene er uerholdelige. Det vil således ikke være riktig at staten skal påføres et avgiftstap som følge av at utestående fordringer ikke er endelig konstatert tapt jf. mval § 4-7.
I vedtaket er det opplyst at dersom fordringshaveren gir opp innfordringen på grunn av at skyldneren avviser kravet som uberettiget, må det fra leverandørens side utstedes en kreditnota. Klager har sammen med klagen vedlagt kreditnotaer på kundefordringene som omfattes av vedtaket.
Når avgiftsgrunnlaget, vederlaget etter mval § 4-1, er innberettet oppstilles det klare vilkår for når grunnlaget kan korrigeres. Det er ikke tilstrekkelig å dokumentere at kreditnota er utstedt, etter som kreditnota kan være utslag av flere forskjellige underliggende rettsforhold hvorav alle ikke gir fradragsrett. Det vises til at kreditnota også kan være utslag av en reduksjon av fordringen som ikke gir rett til reduksjon av avgiftsgrunnlaget. Et eksempel på slik fordringsreduksjon er ettergivelse av fordringer. Oppgivelse av kundefordringer uten nærmere begrunnelse for at fordringen ikke lar seg inndrive kan innebære en ettergivelse av fordringen. Systemet er videre slik at det er avgiftspliktige som i utg.pkt. har dokumentasjonsplikt og bevisbyrden for om vilkårene er oppfylt slik at bergningsgrunnlaget kan endres.
Skattekontoret mener avgiftspliktige ikke har dokumentert grunnlaget for kreditnotaene. Det er ikke fremlagt dokumentasjon for at vilkårene etter mval § 4-7 er oppfylt for hver av de 9 fordringene. Det foreligger derfor ikke korrigeringsrett etter mval § 4-7.
I forhold til at avgiftspliktige har vist til feil beløp i faktura nr. 20162/K-nota 21402 legger skattekontoret til grunn de beløp som er ført i regnskapet.
2. Tilleggsavgift vedrørende tap på krav 2.1 Sakens faktum Skattekontoret ila tilleggsavgift med 20 %, pålydende kr 11 842, på bakgrunn av feilaktig føring av tap på krav. Det vises forøvrig til innstillingens punkt 1.1.
2.2 Skattekontorets begrunnelse Fra vedtaket siteres: "Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at det kan ilegges tilleggsavgift når den avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven og staten på grunn av dette er eller kunne ha vært unndratt avgift. Selskapet er også ansvarlig for eventuelle medhjelpere for sine handlinger.
Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet. For å konstatere forsett må den avgiftspliktige være klar over at avgiftslovgivningen blir overtrådt som følge av handlingen eller unnlatelsen. Det er ikke krav om at avgiftspliktige har til hensikt å overtre loven.
Som redegjort for ovenfor, har selskapet ført tap på kundefordringer uten at disse fordringene er endelig konstatert tapt. Det foreligger ingen dokumentasjon som viser at fordringene er forsøkt innfordret eller at skyldner mangler betalingsevne, jf. mval. § 4-7. Den feilaktige tapsføringen har medført at staten kunne ha vært unndratt avgift. Skattekontoret mener det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftspliktige har opptrådt uaktsomt i sakens anledning. Reglene for tapsføring av fordringer er alminnelig kjent og næringsdrivende er selv ansvarlig for å følge gjeldende regelverk. Dersom utestående krav er omstridt mellom partene skal ikke disse tapsføres, da det medfører avgiftstap for staten. Merverdiavgiftssystemet er basert på at næringsdrivende får stor tillit og staten er avhengig av at regelverket blir fulgt lojalt. Aktsomhetskravet til den avgiftspliktige er strengt da eventuelle feil avgiftspliktige gjør kun vil bli oppdaget ved kontroll fra skattekontoret.
Skattekontoret kan ikke se at det foreligger formildende omstendigheter på avgiftspliktige side som tilsier at tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort.
Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er til stede. Tilleggsavgift ilegges med 20 % og utgjør kr 11 842."
2.3 Klagers innsigelser Virksomheten ber om at tilleggsavgiften frafalles. Virksomheten har til nå rett og slett ikke vært i stand til å kunne presentere et korrekt regnskap. Det vises til innstillingens punkt 1.3.
2.4 Skattekontorets vurdering av klagen Skattekontoret kan ikke se at klager har kommet med nye opplysninger som medfører at tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort.
Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt
V e d t a k :
Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.
KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:
Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling
V e d t a k:
Som innstilt.