KMVA 7713

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 1. Skattekontorets tilbakeføring av uriktig fradragsført inngående         merverdiavgift.  2. Skattekontorets ileggelse av 30 % tilleggsavgift.

Samlet påklaget beløp inkludert renter og tilleggsavgift utgjør kr 94 481.

Stikkord:  Inngående avgift, tilleggsavgift.

Bransje:  Engroshandel.

 Mval:   § 55 første ledd nr. 2  § 21, § 25    § 73

 Skatteetaten.no: Fradrag

 

 

Innstillingsdato: 16. mai 2013

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse ved skriftlig votering 5. juni 2013 i sak KMVA 7713 - Klager.

Skatt x har avgitt slik

     I n n s t i l l i n g:

Klager, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 6. termin 2008.

Virksomheten er registrert under næringskode 46.900 i Enhetsregisteret (uspesifisert engroshandel). Virksomheten selger papir, etiketter og kontorrekvisita til butikker.

På bakgrunn av bokettersyn for 2009, jf. bokettersynsrapport av 23.09.2011, fattet skattekontoret den 28.12.2012 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.

Klage fra innehaver A er mottatt 18.01.2013. Klagefristen er overholdt. Påklaget beløp utgjør:

 

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Forholdet er ikke anmeldt.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager. Skattekontoret har ikke mottatt noen kommentarer til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument  Dato 1 Bokettersynsrapport 23.09.2011 2 Varsel om endring 06.10.2011 3 Vedtak om endring 28.12.2012 4 Klage 18.01.2013 5 Anmodning om begrunnelse av klage 25.03.2013

 

Klagen gjelder Klagen omfatter følgende 2 forhold: 1) Skattekontorets tilbakeføring av uriktig fradragsført inngående merverdiavgift. 2) Skattekontorets ileggelse av 30 % tilleggsavgift for overtredelsene av fradragsreglene.

1. Uriktig fradragsføring av inngående merverdiavgift 1.1 Sakens faktum Virksomheten er et enkeltpersonforetak. Bokettersynet har vært avgrenset til å gjelde kostnadssiden i regnskapet både vedrørende ligning og merverdiavgift. Skattekontoret mener å ha avdekket under kontrollen at enkelte kostnader er av privat karakter i tillegg til at mange av bilagene mangler i regnskapet. Enkelte kostnader er av denne grunn nektet fradrag. Dette gjelder 3 typer kostnader: Konsulentbistand (rapportens punkt 5.2), naturalytelser (rapportens punkt 5.3) og samt kostnader tilknyttet en annen virksomhet (rapportens punkt 5.6).

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Da vedtakets behandling av kostnadene på henholdsvis ligning og merverdiavgift hører tett sammen, vil det for sammenhengens skyld siteres fra begge delene av vedtaket for å gi en mer fullstendig fremstilling av saken. Det siteres fra vedtaket:

"Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 (tidligere § 21) har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.

Kontrollen har avdekket at det bl.a. foreligger bilag som viser at virksomheten har ført til fradrag kostnader som ikke kan knyttes til næringen."

Fra vedtakets punkt om konsulentbistand hitsettes: "Kostnader til fremmedtjenester, herunder konsulentbistand er fradragsberettiget etter skattelovens § 6-1, dersom næringstilknytningen er til stede.

Det framgår av rapportens pkt. 5.2 at det mangler en rekke bilag for denne posten i regnskapet. Det er heller ikke orden i nummerrekkefølgen, noe som går ut over sporbarheten mellom regnskapet og bilagene. Det er videre beskrevet at enkelte kostander er ført inklusive merverdiavgift, men andre er uten avgift. Det er i rapporten satt opp en beregning der foreslått innrømmet fradrag fremkommer etter at fakturert merverdiavgift er fratrukket brutto kostnader. Det er også korrigert for kostnad vedrørende bilag som ikke er funnet og dermed ikke sannsynliggjort.

Skattekontoret finner at de foreslåtte korrigeringer med kr 96 886 bringer skattemessig resultat i retning av hva som fremstår som mer korrekt. Den foreslåtte endringen legges derfor til grunn." ........ "Det er i rapportens pkt. 5.2 foreslått å tilbakeføre inngående merverdiavgift på oppførte kostnader vedrørende konsulentbistand. Kontrollen har avdekket at det for noen av kostnadene er fakturert uten avgift, men det i andre tilfeller er fakturert med avgift (IF-bilag). Det er også foreslått å tilbakeføre avgift vedrørende kostnader det ikke foreligger bilag for. Det henvises til merverdiavgiftslovens § 15-10 vedrørende dokumentasjon.

Forslag til tilbakeført inngående merverdiavgift fremkommer slik: 25 % avgift av samlede kostnader (kr 638 511)   kr 159 628 Inngående avgift tilknyttet IF-bilag    kr 127 167 Tidl. ikke fratrukket avg. på bilagene 203, 207, 208  kr     6 300 Tilbakeføring av inngående avgift    kr   26 161"

Fra vedtakets punkt om naturalytelser hitsettes: "Fradragsrett for naturalytelser, dvs. fordeler i form av varer eller tjenester til ansatte i arbeidsforhold, fremkommer av hovedregelen i skatteloven § 6-1. Slike ytelser er i flere tilfeller innberetningspliktige på de ansatte og skal skattemessig behandles som lønn. For arbeidsgiver medfører dette i flere tilfeller også plikt for å svare arbeidsgiveravgift av ytelsen.

Det er i rapportens pkt. 5.3 beskrevet at det er foretatt stikkprøver av regnskapets posteringer for mai, juni og desember. Regnskapet er på aktuell konto belastet med kr 147 297. Bilagene som er gjennomgått viser bl.a. innkjøp av mat og dagligvarer, klær, støvsugere, pynteartikler og klær. Det er ikke innberettet trekk- og skattepliktig naturalytelser på noen av de ansatte.

Som påpekt i rapportens pkt. 5.3 kan ligningsmyndighetene i hht. ligningsloven § 8-2 nr. 1 sette skattyters oppgaver til side og foreta skjønnsmessige fastsettelser dersom oppgavene er feil og regnskapet som oppgavene bygger på ikke er ført i samsvar med lov og forskrifter. Disse forholdene må også ”svekke tilliten til oppgavene eller regnskapet i sin alminnelighet”.

Skattekontoret bemerker at den aktuelle regnskapskontoen er foretatt 916 posteringer, herav mange reverseringer. Selv om det ikke er foretatt kontroll av samtlige bilag, viser et vesentlig antall bilag kjøp av gjenstander som ikke kan anses å falle inn under begrepet naturalytelser i fradragsberettiget skattemessig forstand. Rapportens beskrivelse og forslag er heller ikke bemerket fra skattyters side.

Skattekontoret anser at de beskrevne feil og mangler er av en slik art og av et slikt omfang, at vilkårene er tilstede for å sette oppgavene til side og fastsette fradrag for naturalytelser ved skjønn. Rapporten foreslår å innrømme et skjønnsmessig fradrag til kr 4 000. Skattekontoret anser at enkelte av kostnadene i beskjeden grad kan oppfylle tilknytningsforholdet til næringen, slik at det foreslåtte beløp anses å være et rimelig skjønn. Skjønnet må anses som forsvarlig sett i sammenheng med virksomhetens kostnadsstørrelser ellers."

..........

"Det er i rapportens pkt. 5.3 foreslått å tilbakeføre inngående merverdiavgift på ikke fradragsberettigede kostnader vedrørende naturalytelser. Det henvises til merverdiavgiftsloven § 8-1, ved at det ikke er funnet sannsynliggjort at kostnadene har tilknytning til næringsvirksomheten.

Grunnlaget for avgiften utgjør kr 143 297 og selve avgiften kr 35 824."

Fra vedtakets punkt om kostnader tilknyttet en annen virksomhet hitsettes: "Dersom samme skattyter driver flere ulike næringsvirksomheter, skal det føres eget regnskap for hver virksomhet. Når det drives flere økonomiske aktiviteter som hver for seg tilfredsstiller kravet til å være virksomhet, men hvor det ikke er innholdsmessig og/eller økonomisk nærhet mellom de økonomiske aktivitetene, kan det foreligge atskilte virksomheter, skattemessig sett. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, ut ifra momenter som trekker i ulike retninger mht. temaene innholdsmessig og økonomisk nærhet.

Det er innledningsvis i rapporten beskrevet at kontrollen også har omfattet virksomheten ”B” med org.nr. XX. Skattyter har drevet denne virksomheten tidligere og beskrivelse av faktum indikerer at inntekter og kostnader på et tidlig tidspunkt i 2009 er tilført det nye enkeltpersonforetaket ”Klager”. Det er ikke ført eget regnskap for 2009 for B.

B står oppført i Enhetsregisteret under koden 46.660 ”Engroshandel med maskiner og utstyr til kontor ellers”, mens Klager har koden 46.900 ”Uspesifisert engroshandel”.

Det foreligger ikke opplysninger ellers mht. hvilken grad av innholdsmessig og økonomisk nærhet som har vært tilstede mellom virksomhetene. Det foreligger heller ikke opplysninger om hvorfor skattyter har slettet et enkeltpersonforetak, for så å starte opp et nytt.

Skattekontoret vurderer imidlertid dette til å være av begrenset betydning for den skjønnsmessige fastsettelsen av inntekten for 2009, idet målet er å finne mest mulig korrekt nettoinntekt samlet for skattyters virksomhet. Som beskrevet i pkt. 5.6 i rapporten er det fremlagt en datafil som inneholder opplysninger om at det er utstedt fakturaer med til sammen kr 354 655. Kostnader fremkommer av to poster – driftskostnader med kr 45 600 og bilkostnader med kr 93 058. Innlevert utskrift viser at disse kostnadene er ført i næringsoppgaven. Siden skattyter ikke har etterkommet spørsmål om å få avklart hvorvidt noen av disse kostnader som er ført i næringsoppgaven fra før, vanskeliggjør dette fastsettelsen av korrekte kostnader. Skattekontoret anser det for viktig å få dette avklart, siden dette kan være kostnader som fremkommer av bilag tilhørende og fradragsført i Klager sitt navn. Sporbarheten blir her umuliggjort.

Ligningsmyndighetenes skjønnsadgang fremgår da tydelig av ligningsloven § 8-2, nr 2, idet skattyter har unnlatt å medvirke til undersøkelsen.

I mangel på bilag foreslår rapporten å fastsette andelen kostnader fra datafilen vedrørende B som ikke er fradragsført tidligere, ved skjønn. Vedrørende driftskostnadene er det tatt utgangspunkt i terminoppgavene for merverdiavgift tilhørende B, som viser hva virksomheten har fått fradrag for i inngående avgift. Oppgrosset utgjør dette kr 45 600 ekskl. mva. Rapporten foreslår å sette ikke tidligere fradragsførte driftskostnader til kr 15 000, slik at oppført fradrag reduseres med kr 30 600.

Kostnader til bilhold er fradragsberettiget etter sktl § 6-12, jfr. § 6-1. Dersom bilen brukes så mye i yrket at den i samsvar med ligningspraksis er å anse som yrkesbil, gis det i utgangspunktet fradrag for alle kostnader. Det skal i slike tilfeller imidlertid tilbakeføres av det beløp som faller på bruk av bilen til privat kjøring, jfr. sktl § 5-13. Det må da føres eget bilregnskap.

Dersom bilen er å anse som privatbil, dvs. at den ikke godkjennes som driftsmiddel i næring, gis det fradrag for en standardsats multiplisert med antall kilometer. I vurderingen av yrkesbil/privatbil, skilles det mellom kjøretøy som i sin konstruksjon ikke er egnet og ment til privatkjøring og andre biler.

Vedrørende oppførte bilkostnader er det beskrevet at det synes som om disse er beregnet ut ifra at kr 2,4 er multiplisert med 38774 km = kr 93 058. Det antas at det ikke er fratrukket merverdiavgift av beløpet. Det er ikke fremlagt bilregnskap eller andre opplysninger om bilkjøringen. Rapporten foreslår å fastsette bilkostnader ikke medtatt tidligere i næringsoppgaven skjønnsmessig til kr 14 000. Dette er beregnet ut ifra 4 000 km multiplisert med gjeldende sats for bruk av privatbil i næringen: kr 3,50.

Skattekontoret bemerker at skjønnsfastsettelsen vil bli preget av den usikkerhet som er en følge av manglende opplysninger og dokumentasjon fra skattyter. Det er likevel søkt å tilnærme seg et fornuftig skjønn ut ifra størrelsen på de beløp som skattyter selv har ført og satser for bilbruk som er fastsatt i Skattedirektoratets takseringsregler.

Skattekontoret finner å legge rapportens forslag til grunn vedrørende skjønnsmessig fastsatte kostnader fra B, slik:

Fratrukne driftskostnader    kr   45 600 Fratrukne bilkostnader    kr   93 058 Sum      kr 138 658 Innrømmet fradrag driftskostnader kr 15 000 Innrømmet fradrag bilkostnader   kr 14 000 kr   29 000 Reduksjon av oppførte fradrag   kr 109 658"

....................

"Det er i rapportens pkt. 5.6 foreslått å tilbakeføre inngående merverdiavgift på oppførte kostnader vedrørende skattyters andre virksomhet – B. Dette gjelder kostnader til bilbruk og andre driftskostnader.

Det er tidligere fradragsført inngående avgift vedrørende disse kostnadene med kr 11 400. Rapporten foreslår å tilbakeføre inngående avgift tilsvarende differansen mellom dette beløpet og avgift beregnet av innrømmet fradrag skattemessig – kr 29 000, dvs. kr 3 750. Differansen blir kr 7 650."

..............

"Fastsettelse av skyldig merverdiavgift Skattekontoret legger til grunn at inngående merverdiavgift reduseres som følger:

 

1.3 Klagers innsigelser Innehaver og daglig leder A har i epost av 18. januar påklaget vedtaket. Klagen er kortfattet, og han bestrider vedtaket i sin helhet og nekter å godta dette. Det siteres fra klagen: "Har gått igjennom vedtaket og bestrider slutningen i sin helhet og nekter og godta dette med untak av det som er gitt under.

Det som er gitt s. 11 i vedtaket så er det satt 437 731/- som er er for mye øk og og ikke korrekt det som det er kommet frem til her. Differansen på 197 264/- som da blir på de 634 955/- som er satt som øk kan være rett og vår feil, men de nevnte 437 731/- er ikke det og bestrides.

Likeså er tallene for mva med et øk på 94 481/- heller ikke rett."

Det gis ingen begrunnelse på hvorfor etterberegningen på kr 94 481 ikke er rett. Det informeres om at dokumentasjon på innsigelsen kan fremlegges ved skattekontorets kostnad.

Da skattekontoret ikke er informert om det nærmere grunnlaget for klagen, ble det den 25.03.2013 sendt en anmodning om at klager i større grad redegjorde for sine påstander og begrunnet hvorfor skattekontorets vedtak er feil (dokument nr. 5). En nærmere begrunnelse for klagen er til tross for dette  ikke mottatt.

  1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Da det i klagen verken er redegjort for hvorfor man mener vedtaket er feil eller sendt inn dokumentasjon for innsigelsen, er det vanskelig for skattekontoret å foreta en fornyet vurdering av vedtaket. Til grunn for skattekontorets tilbakeføring av inngående avgift er det lagt til grunn at mange av de fradragsførte kostnadene har vært av privat karakter uten tilknytning til virksomheten. Videre foreligger det ikke bilag for en rekke av kostnadene. Skattekontoret har derfor foretatt et skjønn og nektet de kostnader som man mener det ikke er sannsynlig har vært til bruk i virksomheten. Kontrollen har vært vanskeliggjort ved at det har vært flere store mangler ved bokføringen. Dette har også medført bokføringspålegg i saken.

I andre tilfeller har virksomheten fradragsført inngående avgift på anskaffelser hvor merverdiavigft ikke har påløpt. I tillegg har innehaver i deler av kontrollperioden drevet 2 likeartede virksomheter hvor det er gjort en rekke fradrag uten at dette kan dokumenteres med bilag. Det er derfor en påvist fare for dobbel fradragsføring ved at kostnader ikke kan identifiseres og kan ha vært fradragsført under begge virksomhetene.

Avgiftspliktige har ikke møtt til sluttkonferanse i forbindelse med avslutningen av kontrollen og varsel om etterberegning er heller ikke besvart. Skattekontoret har derfor ingen andre holdepunkter for å vurderer klagens innsigelser utover klagen selv. Da denne ikke kommer med noen konkrete innsigelser, kan ikke skattekontoret se at det foreligger noe grunnlag for å foreta en nærmere etterprøving av skattekontorets skjønn.

2. Ileggelse av 30 % tilleggsavgift Sakens faktum Se punkt 1.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: "Det følger av merverdiavgiftsloven (mval.) § 21-3 (tidligere § 73) at den som ”forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap” kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 % som en reaksjon på overtredelsen.

Dersom overtredelsen av merverdiavgiftsreglene har vært uaktsom, er beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift klar sannsynlighetsovervekt. Har overtredelsen vært grovt uaktsom eller forsettlig, må både de subjektive og objektive vilkårene for tilleggsavgift bevises utover enhver rimelig tvil.

Både de objektive og subjektive vilkårene i mval. § 21-3 må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges. Beviskravet knytter seg således til begge vilkårene, dvs. faktum, herunder beregningsgrunnlaget og skyldkravet.

Objektive vilkår Det første vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter.

Tilleggsavgift kan kun ilegges dersom overtredelsen ”har eller kunne ha påført staten tap”, jf. mval. § 21-3. Vilkåret er oppfylt dersom overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap. Uttrykket rammer ikke bare de aktive handlinger som for eksempel å føre et annet avgiftsbeløp i omsetningsoppgaven enn det regnskapet viser, men også unnlatelser, som for eksempel unnlatelse av å beregne og innberette utgående avgift ved omsetning eller uttak av varer eller tjenester fra virksomheten.

På bakgrunn av det ovenstående vedrørende føring av inngående avgift til fradrag på kostnader som ikke har virket i virksomheten, anses vilkåret for oppfylt.

Det subjektive vilkåret I tillegg til at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes. Ved vurderingen av om tilleggsavgift skal anvendes, er det ikke nødvendig å ta stilling til graden av skyld, så lenge det foreligger uaktsomhet hos avgiftssubjektet. Skyldgraden er imidlertid et forhold av betydning ved fastsettelsen av satsen for tilleggsavgift.

Skyldkravet referer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke følgen – ”har eller kunne ha påført staten tap”.

Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

Det foreligger grov uaktsomhet der overtredelsen av lov eller forskrift anses som kvalifisert klandreverdig og avgiftssubjektet er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Grov uaktsomhet er typisk aktuelt der det ikke foreligger dokumentasjon for forsettlig overtredelse, men den avgiftspliktige måtte forstå at handlingen/unnlatelsen medførte overtredelse av lov eller forskrift.

Forsett foreligger når avgiftssubjektet er klar over at han har overtrådt loven ved for eksempel enten å ha sendt en uriktig oppgave, eller ved at han er klar over at han ikke har sendt inn oppgave for en eller flere terminer.

I denne saken har etterkontrollen avdekket at avgiftssubjektet har ført til fradrag inngående merverdiavgift på kostnader som ikke kan knyttes til næringen.

Skattekontoret anser dette som klart kladreverdig. Avgiftssubjektet burde ha sett at fradragsføringen av inngående avgift på de private kostnadene ville medføre fastsettelse av for lav merverdiavgift.

Skattekontoret vurderer forholdet slik at det foreligger grov uaktsomhet, i det den avgiftspliktige måtte forstå at handlingen/unnlatelsen medførte overtredelse av loven.

Unntak fra tilleggsavgift Mval. § 21-3 er en ”kan” bestemmelse. Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klandreverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan således ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt.

Skattekontoret finner ikke at det foreligger omstendigheter i denne saken som berettiger noe unntak for ileggelse av tilleggsavgift. Overtredelsen av regelverket er så klandreverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass.

Satser for tilleggsavgift Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som er eller kunne vært påført staten tap. Satsen skal vurderes særskilt for det enkelte forhold.

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 12. oktober 1987 at dersom den avgiftspliktige har gjort fradrag for inngående merverdiavgift for anskaffelser som er til privat bruk brukes i alminnelighet tilleggsavgift med en sats på 30 - 50 %.

Skattekontoret finner etter dette å ilegge 30 % tilleggsavgift.

Ilagt tilleggsavgift Grunnlaget for tilleggsavgiften er det beløp som skattekontoret med klar sannsynlighetsovervekt kan fastsette etter mval. § 18-1 eller § 18-4 første og andre ledd.

Som det fremgår over under tilleggsskatt er det en viss usikkerhet når det gjelder kostnader vedrørende B. Det ilegges ikke tilleggsavgift på dette forholdet.

Skattekontoret finner at det for kontrollperioden med klar sannsynlighetsovervekt er bevist at virksomheten har unnlatt å innberette netto fastsatt avgift med kr 61 985 for 2009.

Overtredelsen av regelverket har vært grovt uaktsomt og det ilegges derfor 30 % tilleggsavgift for forholdet, jf. foregående punkt. Ilagt tilleggsavgift for dette forholdet utgjør med dette kr 18 595."

Klagers innsigelser Klager har ikke spesifikt påklaget tilleggsavgiften, men klagen forstås slik at hele vedtaket er påklaget.

Skattekontorets vurdering av klagen Som anført under punkt 1, er det vanskelig for skattekontoret å foreta en fornyet vurdering av vedtaket da klagen ikke er begrunnet. Vedtaket er vurdert, men det er ikke funnet grunnlag for å foreta noen endringer til gunst for klager. Vedtaket fremstår grundig og gjennomtenkt ved at det ikke er ilagt tilleggsavgift på de forhold man mener ikke kan sannsynliggjøres med klar sannsynlighetsovervekt. Likeså har man lagt seg i nedre del av det intervallet på 30 til 50 % tilleggsavgift som skissert i retningslinjene fra 1987 for bruk i tilsvarende saker. Skattekontoret ser derfor ikke noen grunn til å foreta noen endringer i vedtaket.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.