KMVA 7746

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 1) Etterberegning av utgående merverdiavgift ved utleie av campingbiler og annen virksomhet knyttet til turisme. Ikke innkrevd merverdiavgift ved utleievirksomheten.  2)  60 % tilleggsavgift vedrørende pkt. 1.

Samlet etterberegnet merverdiavgift utgjør kr 9 594 639, og ilagt tilleggsavgift utgjør kr 5 756 783.

Stikkord:  Utgående avgift  - Manglende beregning av utgående merverdiavgift.  - Tilleggsavgift.

Bransje:  Utleie av campingbiler og annen virksomhet knyttet til turisme.

Mval:   § 18-1 første ledd nr. 1 bokstav b.    § 21-3.

Skatteetaten.no: Beregning og betaling, fradrag, samt tilleggsavgift.

 

 

Innstillingsdato: 29. mai 2013            

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 17. juni 2013 i sak KMVA 7746 – Klager AS.

Skatt X  har avgitt slik i n n s t i l l i n g:

A AS med org. nr. xxx xxx xxx og adresse Dveien 28 på B, ble registrert i Norge 17.3.2006. Selskapet ble registrert i merverdiavgiftsmanntallet fra og med 3. termin 2006. Selskapet skiftet navn til Klager AS, 15.1.2013.

Selskapet driver med utleie av campingbiler og annen virksomhet knyttet til turisme, og er 100 % eid av selskapet C, i Land. Det xxxxx morselskapet er 90 % eid av D (D-nr. xxxxxx xxx xx) og hun er også daglig leder og styreleder i det norske selskapet. Resterende 10 % av morselskapet er eid av en xxxxx advokat.

Virksomheten i Norge har i stor grad benyttet xxxxxregistrerte bobiler for utleien i Norge. Disse xxxxxregistrerte bilene er enten registrert på det xxxxx morselskapet C , eller leid inn av det xxxxx morselskapet fra privatpersoner. I tillegg har Klager AS  kjøpt inn 11 norskregistrerte biler som er registrert på Klager AS . Hovedmengden av de som har leid bobiler i Norge er utenlandske statsborgere som kommer hit for å reise rundt i Norge og Skandinavia.

Bobilene som blir leid ut fra Norge blir i det alt vesentlige hentet av kundene på Klager AS’ adresse på B. Kundene blir hentet på Gardermoen eller andre flyplasser i Oslo-området med minibuss og fraktet til B av selskapet selv. De blir også transportert tilbake til flyplassen av selskapet. Selskapet har eget verksted og kontor på B. Selskapet har ingen ansatte, men leier inn personell fra en underentreprenør. Tidligere hadde selskapet egne ansatte på B.

På bakgrunn av bokettersyn for årene 2006-2012, jf. bokettersynsrapport av 14.11.2012, fattet skattekontoret 25.1.2013 vedtak om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift.

Klage fra advokatfirmaet E er datert 18.3.2013 og er fremsatt på engelsk. Det er innvilget utsatt klagefrist i saken og klagen må anses rettidig innkommet. Etterberegnet beløp utgjør følgende:

 

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig i brev fra skattekontoret av  25.4.2013 med svarfrist 10.5.2013. Merknader til skattekontorets innstilling er inngitt i brev av 22.5.2013 og er vedlagt innstillingen i sin helhet. Merknadene til innstillingen har ikke foranlediget endringer i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. nr. Dokument Dato 1 Bokettersynsrapport  14.11.2012 2 Varsel om endring 12.11.2012 3 Tilsvar til varsel om endring 17.12.2012 4 Tilsvar til varsel om tilleggsavgift 10.01.2013 5 Vedtak 25.01.2013 6 Klage 18.03.2013 7 Merknader til skattekontorets innstilling 22.05.2013

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: 

1. Det anføres at kostnader som morselskapet har hatt i Land knyttet til utleievirksomheten i Norge må hensyntas ved etterberegningen, slik at etterberegningen blir i samsvar med oppnådde fortjenestemarginer.   2. For årene 2006 og 2007 var A AS (nå Klager AS ), ikke en del av konsernet med det xxxxx morselskapet, men direkte eid av D. Det anføres at Klager AS  ikke kan holdes ansvarlig for avgiftsmyndighetenes krav for disse to årene da klager har allokert inntekten/omsetningen til morselskapet i Land. 

3. Det anføres videre at det ikke er grunnlag for ileggelse av tilleggsavgift, subsidiært med en lavere sats enn 60 % som er anvendt i skattekontorets vedtak.

1 Spørsmål om etterberegningen av merverdiavgift skal skje i samsvar med oppnådde fortjenestemarginer

1.1 Sakens faktum

Klager AS har all sin virksomhet i Norge på B, både i form av kontorer, verksted og selve utleien skjer fra disse lokalene. 

Bobilene blir klargjort og utlevert fra Dveien 28 på B. Kontraktene inngås elektronisk med det xxxxx morselskapet. All bestilling av bobiler skjer via internett eller reisebyråer i det enkelte land kunden kommer fra. Reisebyrået bestiller så via selskapets  hjemmeside på internett. All bestilling og betaling av bobiler foregår således på internett, og betaling for bilene skjer med kredittkort til xxxxx konto.

All virksomhet i forbindelse med selve utleien, slik som klargjøring av bilene, reparasjoner av bilene og kontakt med kundene foregår fra selskapets lokaler på B. I følge opplysninger fra tollvesenet har selskapet egen bankterminal slik at kundene har mulighet til å betale direkte der for ekstratjenester som de har bestilt.

Driftskostnadene både for xxxxxregistrerte og norskregistrerte biler er fradragsført i klagers regnskap. Dette gjelder reparasjoner, service, klargjøring av biler, kjøp av biler, bompenger mv. Selskapet leier inn ansatte fra en underentreprenør til å foreta den daglige ledelse og arbeidsoppgaver i Norge. Inntektene fra utleien av bobilene er ikke blitt bokført i Norge. Selskapet har i stedet fakturert ”management fee” til C, og selskapet mottar også leieinntekter fra morselskapet som kompensasjon for at morselskapet leier ut de norskregistrerte bilene. Dette utgjør kun små beløp.

Inntektene fra utleie i Norge er bokført i Land for hele kontrollperioden, mens mye av kostnadene og den tilhørende inngående merverdiavgift er fradragsført i klagers regnskap i Norge. Samlet fradragsført inngående merverdiavgift i kontrollperioden utgjør nesten kr 3 500 000.

Selskapets samlede innrapporterte utgående merverdiavgift i kontrollperioden utgjør i underkant av kr 650 000, og knytter seg slik skattekontoret forstår det, til salg av tilleggsutstyr og gass mv., samt noen norske kunder som det er innrapportert utgående merverdiavgift på.

1.2  Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra skattekontorets vedtak hitsettes:

"Kontrollen har avdekket at omsetningen knyttet til utleie av xxxxx bobiler med tilbehør ikke er medtatt på omsetningsoppgavene til selskapet. Imidlertid er denne omsetningen regnskapsført i det xxxxx morsselskapet (C ), men da med 0-sats. Selskapet har forklart at man anså omsetningen fra Norge som Cs inntekter fra utleie utenfor EU, slik at beløpene ikke var mva-pliktige i Land. Slik skattekontoret ser saken er det åpenbart at omsetningen fra utleie av bobiler i Norge er skjedd i regi av A AS, og beløpene skulle således ha vært innrapportert til skattekontoret. (...)

Skattekontoret har innhentet regnskapet til morselskapet C, i form av hovedbøker for perioden 2006 til og med 01.10.2012. Dette har avdekket at inntektene fra utleie av bobiler i Norge er blitt inntektsført i det xxxxx morselskapet, og at omsetningen ikke er medtatt på det norske selskapets omsetningsoppgaver."

1.3  Klagers innsigelser

I klagen anføres det at morselskapet i Land har betalt en stor del av utgiftene knyttet til utleievirksomheten i Norge. For eksempel nevnes markedsføringstiltak, undersøkelser og utviklingskostnader for å få kunder til datterselskapene. Alle disse kostnadene påløper for å skaffe kunder til datterselskapene. Den manglende fradragsføringen av disse kostnadene gjør at avgiftsberegningen blir altfor høy i Norge og fremstår som uakseptabel.

Beregningen i Norge bør derfor i følge klagen, baseres på beregnede fortjenestemarginer. Det vises i denne forbindelse til tilsvaret av 17.12.2012 hvor det er gjort en beregning av alle inntekter og alle kostnader knyttet til virksomheten i Norge. Dette viser et overskudd på totalt Euro 256 229 i kontrollperioden. En slik beregning vil føre til en drastisk reduksjon av avgiftskravet.

1.4  Skattekontorets vurdering av klagen

På bakgrunn av de foreliggende opplysningene legger skattekontoret til grunn at utleievirksomheten som er blitt drevet i Norge i kontrollperioden må anses som avgiftspliktig virksomhet da all virksomhet i forbindelse med selve utleien, slik som klargjøring av bilene, reparasjoner av bilene og kontakt med kundene mv. har foregått fra selskapets lokaler på B. Klager synes ikke å bestride at selskapet skulle ha innberettet utgående merverdiavgift av leievederlagene, men anfører at beregningen må baseres på oppnådde fortjenestemarginer.

Skattekontorets etterberegning baserer seg på omsetningstall hentet fra morselskapet i Land og det synes ikke å være uenighet rundt disse tallene. Den utgående merverdiavgiften må nødvendigvis beregnes på bakgrunn av den avgiftspliktige omsetningen i virksomheten, jf. merverdiavgiftsloven § § 4-1 flg.

Skattekontoret forstår selskapets anførsel slik at det ikke er beregningen av utgående merverdiavgift som bestrides, men at det skulle vært gitt fradrag for inngående merverdiavgift knyttet kostnadene pådratt i Land slik at beregningen av netto betalbar avgift baserer seg på oppnådd fortjeneste. Til dette bemerker skattekontoret at fradrag for inngående merverdiavgift gis i den grad den inngående merverdiavgiften dokumenteres med bilag, jf. merverdiavgiftsloven § 15-10.

Selskapet har ikke fremlagt dokumentasjon knyttet til inngående merverdiavgift som foreskrevet i merverdiavgiftsloven § 15-10 og det kan dermed ikke innrømmes fradrag for inngående merverdiavgift.

Skattekontoret kan således ikke se at anførselen om beregning basert på oppnådde fortjenestemarginer kan føre frem. 

2 Etterberegning av utgående merverdiavgift for årene 2006 og 2007 – spørsmål om betydningen av manglende konserntilknytning i 2006 og 2007 2.1 Sakens faktum

I klagen anføres det at Klager AS i årene 2006 og 2007 ikke var en del av konsernet med C  som morselskap, men direkte eid av D. Spørsmålet er hvilken betydning for etterberegningen av merverdiavgift det har at Klager AS  ikke var konserntilknyttet i 2006 og 2007.

2.2  Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Anførselen om selskapets manglende konserntilknytning i 2006 og 2007 er ikke behandlet særskilt i skattekontorets vedtak, da denne anførselen først har kommet opp i forbindelse med klagen.

2.3  Klagers innsigelser

I klagen understrekes det at Klager AS  ikke var en del av konsernstrukturen i 2006 og 2007. Etter klagers mening kan Klager AS  ikke bli tildelt inntekter/ omsetning som klager har tilordnet morselskapet for disse årene. Det understrekes at Klager AS, og C er juridiske forskjellige enheter, og en kan ikke se hvordan Klager AS kan holdes ansvarlig for avgiftsmyndighetenes krav for 2006 og 2007. I merknadene til skattekontorets innstilling til Klagenemnda for merverdiavgift anføres det at det var C som foresto utleiedriften i Norge i 2006 og 2007, og at det var dette selskapet som kundene inngikk avtale med og som kundene betalte til.

Kravet på utgående merverdiavgift for 2006 og 2007 utgjør henholdsvis NOK 917 427 og NOK 1 057 454.

2.4  Skattekontorets vurdering av klagen

Slik skattekontoret vurderer det, så har utleien av bobiler i Norge skjedd gjennom det norske selskapet Klager AS og merverdiavgiften skulle således vært innrapportert og betalt av Klager AS uavhengig av om leievederlagene ble overført til selskapet C. Skattekontoret kan ikke se at det er knyttet spesielle forhold til driften i 2006 og 2007 som gjør at tilordningsspørsmålet skiller seg ut fra de øvrige årene. Det at selskapet ikke var konserntilknyttet i 2006 og 2007 kan ikke ha noen betydning i forhold til tilordningen.

Skattekontoret kan ikke se at eierforholdene til selskapet Klager AS er relevant i forhold til avgiftsplikten.

3 Tilleggsavgift

3.1 Sakens faktum

Av skattekontorets vedtak fremgår det at det er ilagt 60 % tilleggsavgift.

3.2  Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra skattekontorets vedtak hitsettes:

"Skattekontoret finner det bevist utover enhver rimelig tvil at selskapets unnlatelser har vært gjort forsettlig. Det vises her til at selskapets styreleder D under de muntlige forhandlingene i tingretten 17.12.2012 forklarte at selskapet ikke hadde undersøkt om det skulle svares merverdiavgift på utleieinntektene i Norge. Det siteres fra kjennelsens side 3:

"Retten finner det sannsynliggjort at Skatt X har et krav mot A på kr 15 351 422,-, noe som forutsetter en tilleggsavgift på 60 %. Retten har lagt vekt på at A har startet næringsvirksomhet i Norge, og styreleder D har opplyst at selskapet ikke har undersøkt om det skal betales utgående merverdiavgift av utleievirksomheten i Norge."

Å unnlate å sette seg inn i reglene for næringsvirksomhet i et land man etablerer selskap og virksomhet i, må man forstå vil kunne føre til alvorlige regelbrudd. Skattekontoret er dermed ikke enig i selskapets fremstilling av faktum, der det heter at "A og C har forsøkt å drive sin virksomhet i samsvar med merverdiavgiftsreglene."

Det vises også til at selskapet helt unnlot å følge opp brevene fra tollvesenet i 2005 og 2006 vedrørende plikten til å beregne innførselsmoms. Slik skattekontoret ser det skulle brevene fra tollvesenet ytterligere ha tilskyndet selskapet til å foreta de nødvendige undersøkelser rundt den alminnelige mva-plikten for virksomheten. Når dette ikke er gjort må forholdet bli å betrakte som forsettlig.

Lovens skyldkrav er simpel uaktsomhet, og dette kravet er dermed oppfylt.

Selv om både de subjektive og objektive vilkårene i bestemmelsen er oppfylt må skattekontoret foreta en vurdering i den enkelte sak om ”uaktsomheten er så vidt klanderverdig at en påminnelse i form av tilleggsavgift er på sin plass, jf. formuleringen ”kan ilegges”. Sentrale momenter er utvist skyld, størrelsen på de unndratte beløp og den konkrete fare for tap i den aktuelle sak.

I denne saken foreligger det som nevnt etter skattekontorets oppfatning forsett på selskapets side. Det unndratte merverdiavgiftsbeløpet er på over kr 9 millioner, og er dermed betydelig. Forholdet strekker seg over en femårsperiode.  Ved at all bestilling og betaling av bobiler har foregått på nettet og direkte til konti i Land har det vært vanskelig for skattekontoret å avdekke virksomhetens fulle omsetning i Norge. Sammen tilsier disse momentene at selskapets forhold er så klanderverdige at det bør ilegges tilleggsavgift.

Tilleggsavgift kan ilegges med 40 – 60 % der overtredelsen anses som grovt uaktsom eller forsettlig, og i særlige tilfeller kan det benyttes en høyere sats enn 60 %. Vurderingen er konkret, og skjerpende omstendigheter vil være forhold som referer til overtredelsens art, omfang og utførelse.

Som nevnt ovenfor finner skattekontoret det sannsynliggjort utover enhver rimelig tvil at selskapet har opptrådt forsettlig, at det dreier seg om betydelige beløp, og over en lang periode. Skattyter har anført at en ileggelse av tilleggsavgift vil ramme selskapet unødig hardt, og vil kunne medføre konkurs.

At selskapets økonomi vil rammes hardt av et tilleggsavgiftsvedtak utgjør ikke et relevant hensyn som det skal legges vekt på i vurderingen av sats for tilleggsavgiften.

Selskapet har bedt om at tilleggsavgift ilegges med en så lav prosentsats som mulig, eventuelt med et lavt, bestemt beløp. Dette fordi man mener selskapet ikke har økonomi til å bære kravet, og at det klanderverdige forhold ikke vil stå i samsvar med straffen i form av en høy sats for tilleggsavgiften.

Som drøftelsen av skyldgraden ovenfor viser, er skattekontoret ikke enig i at de klanderverdige forhold på selskapets side er beskjedne, og ikke står i forhold til bruk av en høy sats for tilleggsavgiften.

Skattekontoret finner på denne bakgrunn å benytte en sats med 60 %."

3.3  Klagers innsigelser

Det anføres at Klager AS  har forsøkt å handle i samsvar med alle regler og forskrifter, og har søkt råd for å sørge for at det var tilfelle. De skatte- og avgiftsmessige problemene har dermed kommet som en stor overraskelse for selskapet. Det anføres at selskapet og D har gjort sitt beste for å samarbeide med myndighetene i håndteringen av saken.

Det anføres at dette ikke er et tilfelle av planlagt skatte- og avgiftsunndragelse, da det har formodningen mot seg at selskapet skulle fortsette i år etter år med å gjøre noe ulovlig med vilje, bare for å vente på å bli tatt. I følge klager er det således ikke grunnlag for skattekontorets påstand om at det foreligger planlagt skatte- og avgiftssvindel i saken. Saken dreier seg i følge klager om et rent tolkningsspørsmål og det er således ingen grunn til å anvende tilleggsavgift i det hele tatt, og i hvert fall ikke med den sats som skattekontoret har lagt til grunn i sitt vedtak.

På dette grunnlag anmodes det om at tilleggsavgift ikke ilegges overhodet. Subsidiært anføres det at tilleggsavgift ilegges med langt lavere sats enn det som skattekontoret har lagt til grunn.  3.4  Skattekontorets vurdering av klagen

I henhold til merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd kan den som forsettlig eller uaktsomt overtrer loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, ilegges inntil 100 % avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen. For overtredelser begått før 2010 så gjelder gamle merverdiavgiftsloven § 73.

Skattekontoret finner det bevist ut over enhver rimelig tvil at selskapets unnlatelse av å oppgi utgående merverdiavgift på omsetningen har påført staten et tap tilsvarende etterberegnet beløp. Det vises i denne sammenheng til at etterberegningen er basert på morselskapets egne regnskapstall.

Klager har i sine brev anført at Klager AS har begått en unnskyldelig feilvurdering av regelverket, noe som ikke kvalifiserer til tilleggsavgift.

Skattekontoret vil påpeke at det som utgangspunkt legges til grunn at den avgiftspliktige næringsdrivende plikter å kjenne reglene for registreringsplikt, samt beregning og innberetning av avgift, eventuelt engasjere den nødvendige hjelp. Risikoen for å påse at de avgiftsmessige bestemmelser knyttet til det å drive næringsvirksomhet oppfylles, påhviler den avgiftspliktige.

Ved tingretts kjennelse av 18.12.2012 fikk Staten ved Skatt X arrest for inntil kr 15 391 842. Fra kjennelsen hitsettes:

"Retten finner det sannsynliggjort at Skatt X har et krav mot A på kr 15 351 422,-, noe som forutsetter en tilleggsavgift på 60 %. Retten har lagt vekt på at A har startet næringsvirksomhet i Norge, og styreleder D har opplyst at selskapet ikke har undersøkt om det skal betales utgående merverdiavgift av utleievirksomheten i Norge. A har samtidig fradragsført inngående merverdiavgift av betydelige beløp.

Retten har også sett hen til korrespondansen mellom norske tollmyndigheter og A/C Land i 2005-2006. Det ble i denne korrespondansen gjort klart fra norske tollmyndigheter at xxxxxregistrerte bobiler ikke kan innføres avgiftsfritt med sikte på utleie i Norge. A ble i brev fra tollmyndighetene av 4. november 2005 også gjort oppmerksomme på merverdiavgiftsreglene. (...)

Etter rettens oppfatning, er det på bakgrunn av regelbruddene knyttet til tollovgivningen og Merverdiavgiftslovgivningen sannsynliggjort at A vil bli ilagt en tilleggsavgift på 60 %."

På bakgrunn av de foreliggende opplysningene finner skattekontoret det bevist ut over enhver rimelig tvil at selskapet har opptrådt forsettlig eller i det minste grovt uaktsomt når det ikke er beregnet utgående merverdiavgift av omsetningen fra utleievirksomheten i Norge. Det er i denne forbindelse lagt vekt på følgende momenter: 

• D har opplyst at selskapet ikke har undersøkt om det skulle betales utgående merverdiavgift av utleievirksomheten i Norge, jf. kjennelsen av 18.12.2012 hvor det fremgår at hun har forklart dette under de muntlige forhandlingene. • Det dreier seg om betydelige beløp over en lengere periode. • Det knytter seg ikke noe tvil til at det skulle vært beregnet utgående merverdiavigft. Det dreier seg således ikke om et vanskelig tolkningsspørsmål, men om avgiftsspørsmål som selskapet enkelt kunne fått klart svar på. • Brevene fra tollvesenet i 2005 og 2006 burde ha tilskyndet selskapet til å foreta nærmere undersøkelser også rundt den alminnelige merverdiavgiftsplikten, jf. gjengivelsen fra kjennelsen av 18.12.2012 ovenfor, hvor det fremgår at selskapet i brevet av 4.11.2005 fra tollvesenet også ble gjort oppmerksom på merverdiavgiftsreglene.

På denne bakgrunn finner skattekontoret at vedtaket om ileggelse av tilleggsavgift med 60 % må opprettholdes. 

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Skattekontorets vedtak fastholdes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.