KMVA 7759

Saken gjelder: 1) Etterberegning av av inngående merverdiavgift etter kontroll av   omsetningsoppgave. 2) 20 % tilleggsavgift vedrørende tilbakeføring av fradragsført inngående avgift (ved kjøp av tjenester)

Samlet påklaget beløp inkl. tilleggsavgift utgjør kr 8 045

Stikkord:  Inngående merverdiavgift nektes  - adressert til annen virksomhet.    - tilleggsavgift

Bransje:  Utleie av bygg

Mval:   § 15 § 15-11    § 21-3

Bl:   § 10, og tilhørende forskrift §§ 5-1-1 og 5-1-2

Skatteetaten.no:  Omsetningsoppgave og dokumentasjonsplikt    Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den 14. juni 2013 i sak KMVA 7759 vedrørende Klager, org.nr. xxx xxx xxx.

Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, og klagen avgjøres derfor av Skattedirektoratet, jf merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

Saken ble oversendt Skattedirektoratet  18. april 2013. Skattekontorets redegjørelse for saken har vært forelagt klager. Det har ikke innkommet merknader til denne.

Klager ble registrert med sitt enkeltpersonforetak fra 1986, og registrert som frivillig utleier fra 1. termin 2010 i Merverdiavgiftsregisteret.

Selskapet driver vanlig utleie av eiendom og drift av campingplass.

På bakgrunn av avgrenset rutinekontroll av omsetningsoppgaven for 4. termin 2012, fattet skattekontoret  11. desember 2012 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kr 6704 og ileggelse av 20 % tilleggsavgift, kr 1340.

Klage fra regnskapsfører A er mottatt 19. desember 2012. Klagefristen er overholdt.

Da klager ikke har hatt innsigelser mot skattekontorets saksfremstilling, siteres i det følgende fra denne:

"Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende to forhold: 1. Fradrag for inngående merverdiavgift på kostnader som ikke er legitimert korrekt. 2. Tilleggsavgift "  

1. Etterberegning av merverdiavgift 1.1 Sakens faktum Klager leier ut fast eiendom/restaurantbygg fra enkeltpersonforetaket Klager, og leier dette ut i sin helhet til B AS. Klager var hovedaksjonær og daglig leder i B frem til 29. september 2012. Nå er han kun styremedlem i selskapet. Klager er frivillig registrert fra 1. termin 2010.

Under en avgrenset rutinekontroll av omsetningsoppgave for 4. termin 2012 ble det bedt om dokumentasjon av bilag, bilagsjournal og kopi av spesifisert hovedbok. På bakgrunn av varsel om materiell oppgavekontroll sendte klager den 8. november 2012 tilsvar med de forespurte bilagene. Skattekontoret fant ved gjennomgang av bilagene, bilag med ukorrekt adresse og bilag til bruk i annen virksomhet. Skattekontoret sendte varsel om etterberegning av bilag nr 203 pålydende kroner 6 704 den 12. november 2012.

Skattekontoret mottok ingen nye eller ytterlige forklaringer på faktura nummer 203 etter varsel om etterberegning er sendt ut, og fattet vedtak om etterberegning 11.desember 2012.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket:

"Skattekontoret har etter beregnet avgift med kr. 6 704 samt tilleggsavgift på 20 % med   kr. 1 340".

Begrunnelse siteres fra vedtaket:

"Virksomhetens bilag 203 er adressert til en annen virksomhet (B)

Merverdiavgiftsloven § 8-1 sier at: et registrert avgifts subjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.

Ettersom bilaget er adressert til en annen virksomhet anser skattekontoret det som ikke til brukt i virksomheten.

Skattekontoret godkjenner derfor ikke inngående merverdiavgift med kr. 6 704".

1.3 Klagers innsigelser

Klager ved regnskapsfører A er uenig i etterberegningen av faktura nummer 203 fra C AS og ileggelse av tilleggsavgift. Det blir forklart at Klager satt opp et restaurantbygg på sin eiendom. En av leverandørene av tjenester til restaurantutbyggingen har feilaktig fakturert til B AS. Fakturaen for denne tjenesten skulle vært fakturert til Klager.

Klager anfører i denne forbindelse at Klager, som også er en av hovedaksjonærene i B AS betalte regningen i god tro da han oppfattet tjenesten som levert til egen virksomhet og ikke merket feil navn på faktura.  Fakturaen ble viderefakturert fra B AS til Klager slik at avgiften til slutt blir rettmessig fradragsført.

Klager har også anført at regnskapskontoret burde ha sett dette, men beklager at dette ikke ble oppdaget. Klager konkluderer med at staten ikke er blitt påført noe tap, og at det ikke medfører riktighet og at grunnlaget for å ilegge tilleggsavgift må frafalles.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Det vises til Gulating lagmannsrett av 16. september 2005, ettersom skattekontoret har lagt til grunn et nytt rettslig grunnlag ved behandling av klagen. 

I saken fra Gulating lagmannsrett hadde Staten anført et nytt rettslig grunnlag under rettsforhandlingene og lagmannsretten fant å kunne prøve saken i stedet for at saken måtte gå gjennom en ny behandling i forvaltningen med samme resultat. Skatt x antar etter dette at det er adgang for forvaltningen til å anføre en ny/utvidet begrunnelse under klagebehandlingen, så lenge resultatet er det samme.

Merverdiavgiftsloven § 15-10:

"Inngående merverdiavgift må dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget".

I tillegg til at den som krever fradrag må være materielt berettiget, er det altså visse formkrav til legitimasjon for å kunne fradragsføre inngående merverdiavgift.  Merverdiavgiftsloven § 15-10 og bokføringsloven § 10 oppstiller som vilkår for fradragsrett for inngående avgift at avgiften kan legitimeres ved bilag.

Med bilag forstås salgsdokumentasjon som er i samsvar med bokføringsforskriftens bestemmelser. Det følger av forskriftens §§ 5-1-1 og 5-1-2 at salgsdokumentet:

”skal minst inneholde kjøpers navn, og adresse eller organisasjonsnummer...”

Det vises til skattedirektoratets avgjørelse av 2008 saksnummer 241805 der de aktuelle salgsdokumentene var utstedt til en annen enn klager. Det ble ikke ansett som gyldig legitimasjon, og inngående avgift ble nektet fradragsført.

I dette konkrete tilfellet er de aktuelle salgsdokumentene utstedt til en annen enn klager. Klager har av denne grunn ikke gyldig legitimasjon, og inngående avgift kan følgelig ikke fradragsføres.

Skattekontoret kan heller ikke se at en bekreftelse fra Klagers regnskapsfører, om at tidligere fradragsførte beløp er viderefakturert fra B til enkeltpersonforetaket Klager, endrer dette. Skattekontoret kan ikke se at argumentasjonen om at Klager var i god tro da han betalte fakturaen er relevant etter bokføringsloven § 10 og tilhørende forskrift §§ 5-1-1 og 5-1-2 jf mval § 15. Bestemmelsene om legitimasjon tar sikte på å løse blant annet faren for dobbel fradragsføring, Nord-Hålogaland Tingrett av 2011-161851.  Om man er i god eller ond tro er ikke et relevant moment for legitimasjonsvurderingen.

At regnskapskontoret burde ha oppdaget feilfaktureringen kan ikke vektlegges da ansvaret for korrekt fakturering og aktsomhetsplikten ligger hos klager jf merverdiavgiftsloven §§ 15-1 og 15-11.

2. Tilleggsavgift vedrørende tilbakeføring av inngående avgift 2.1. Sakens faktum Skattekontoret viser til utredning av fakta under punkt 1.1.

Materiell oppgavekontroll viste at virksomheten fradragsførte inngående merverdiavgift på fakturarer som ikke tilhører virksomheten. Fakturanummer 203 fra C AS datert 14. august 2012 er fakturert til B AS og ikke til klager Klager.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Om ileggelse av tilleggsavgift siteres fra vedtaket:

"Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %".

Videre siteres fra vedtaket:

"Kontrollen viser at virksomheten fradragsfører inngående merverdiavgift som virksomheten ikke har krav på. Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurderes ut fra et subjektivt grunnlag.

Skattekontoret finner ut fra sakens opplysninger at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført avgift som ikke tilhører virksomheten, med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap. Videre finner vi at det med klar sannsynlighetsovervekt er framkommet at det er utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet/forsett knyttet til denne overtredelse av merverdiavgiftsloven. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt".

2.3. Klagers anførsler Skattekontoret viser til fullstendig gjengivelse av anførsler under punkt 1.3.

Klager ved regnskapsfører A anfører at Klager, som også er en av hovedaksjonærene i B AS betalte faktura 203 i god tro da han oppfattet tjenesten som levert til egen virksomhet og ikke merket feil navn på faktura.

Fakturaen ble viderefakturert fra B AS til Klager slik at avgiften til slutt blir rettmessig fradragsført.

Klager konkluderer med at staten ikke er blitt påført noe tap, og at det ikke medfører riktighet og at grunnlaget for ileggelse av tilleggsavgift må frafalles.

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen Etter merverdiavgiftsloven § 18-4 kan tilleggsavgift ilegges som følge av oppgavekontroll.

Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan tilleggsavgift med inntil 100 % ilegges dersom noen

”… forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, …”

Det objektive vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrift, og at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap,  jf Skattedirektoratets retningslinjer av 23. august 2012. Klager erkjenner å ha foretatt uriktig fradragsføring av inngående merverdiavgift.

Imidlertid anfører klager at den uriktige fradragsføringen av inngående avgift på faktura nummer 203 skyldes en ren glipp, og at dette ikke bør kvalifisere for tilleggsavgift da fakturaen er viderefakturert fra B til Klager. Det anføres derfor at avgiften er rettmessig fradragsført og at staten er ikke påført noe tap.

Skattekontoret viser til skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift og at vilkåret anses oppfylt dersom overtredelsen objektiv sett kunne ha påført staten tap. Skattekontoret er av den oppfatning at staten ville vært påført tap dersom det ikke hadde vært foretatt en avgrenset materiell oppgavekontroll, og anser det objektive vilkåret i merverdiavgiftsloven § 21-3 som oppfylt.

I tillegg til at overtredelsen kunne ha medført tap for staten, må det foreligge fortsett eller uaktsomhet fra avgiftssubjektet.

Det foreligger uaktsomhet når "... avgiftssubjektet burde forstå at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift".

Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i regelverket, og enhver overtredelse av regelverket er å anse som uaktsom, jf HR 2012- 1939 -Norwegian Claims Link AS avsnitt 48.

Skattekontoret finner at virksomheten med klar sannsynlighet har opptrådt uaktsomt. Dette spesielt da det gjelder sentrale avgiftsrettslige regler som reglene om fradragsrett for inngående merverdiavgift samt legitimasjonsplikten etter bokføringsloven og tilhørende forskrift. Skattekontoret vil også trekke frem at avgiftssubjektet svarer for medhjelpere sine handlinger, herunder regnskapsfører, jf merverdiavgiftsloven §§ 15-1 og 15-11.

Etter retningslinjene fra skattedirektoratet er prosentsatsen ved ileggelse av tilleggsavgift for uaktsomhet på 20% , jf  Skattedirektoratets retningslinjer av 23. august 2012. Ved valg av sats har skattekontoret tatt hensyn til at feilen skyldes enkeltstående feilføring av inngående avgift i et ellers omfattende regnskap med mange bilag.

Skattedirektoratet skal bemerke: Etter å ha gjennomgått saken, slutter Sattedirektoratet seg til skattekontorets begrunnelse og konklusjon.

Skattedirektoratet har etter dette fattet slik                         

V e d t a k:

Det påklagede vedtak stadfestes.