KMVA 7798

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder:  1) Spørsmål om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift på tjenesteanskaffelser knyttet til juridisk bistand i en voldgiftssak hvor klager ikke var part.  2) 20 % tilleggsavgift vedrørende punkt 1.

Stikkord:  Fradragsrett for inngående merverdiavgift Tilleggsavgift

Bransje:  Handel med og investering i fisk og fiskefartøyer.

Mval:   §§ 8-1 og 21-3

                     KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 26. augugst 2013 i sak KMVA 7798 - Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g :

Klager AS , org nr xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgifts-registeret fra 3. termin 2011. Virksomhetens formål er handel med og investering i fisk og fiskefartøyer.

På bakgrunn av en avgrenset oppgavekontroll av omsetningsoppgaven for 6. termin 2011, fattet skattekontoret den 20. mars 2013 vedtak om vedtak om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift med totalt kr 231 399. Tilleggsavgift ble ilagt med 20 % og utgjør kr 46 279.

Vedtaket ble påklaget i brev av 11. april 2013. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

 

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Det ble ilagt tilleggsavgift

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager som har kommet med kommentarer i brev av 29. juli 2013. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel om oppgavekontroll 01.03.12 2 Tilsvar   09.03.12 3 Forespørsel fra skattekontoret  16.03.12 4 Tilsvar 29.03.12 5 Forespørsel fra skattekontoret 22.08.12 6 Tilsvar 30.08.12 7 Varsel om fastsettelse 01.10.12 8 Tilsvar m/vedlegg 22.10.12 8 a Faktura med timelister 22.10.12 8 b Avtale 22.10.12 8 c Avtale 22.10.12 8 d Avtale om kjøp av aksjer 22.10.12 8 e Provisjonsavtale 22.10.12 8 f Opsjonsavtale 22.10.12 9 Vedtak  20.03.13 10 Oversendesle av klagen  11.04.13 10 a Klagen 11.04.13 11 Oversendelse av merknadene  29.07.13 11 a Merknadene til innstillingen 29.07.13

Klagen gjelder 1: Spørsmål om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift på tjenesteanskaffelser knyttet til juridisk bistand i en voldgiftssak hvor klager ikke var part. Påklaget merverdiavgift utgjør kr 231 399. 2:  Ileggelse av 20 % tilleggsavgift vedrørende det påklagede forholdet. Påklaget beløp utgjør kr 46 279.

1. Tilbakeføring av inngående merverdiavgift

1.1 Sakens faktum

Klager har fradragsført advokatkostnader i forbindelse med en voldgiftssak og mener kostnadene er relevant for virksomheten. Saken gikk mellom saksøker A og saksøkte B, C, D og E. Klager var ikke part i saken.

Den 9. mai 2008 inngås følgende avtaler: • Avtale om kjøp av aksjer mellom A (selger) og F AS (kjøper) for kr 750 000. Avtalen vedrører 32,5 % av aksjene i G Lda.  • Avtale om årlig provisjonsutbetaling mellom G Lda og A. Avtalen sier at A har krav på årlig utbetaling av kr 1 mill i maks 10 år, dersom G Lda har driftsmessig grunnlag for en slik utbetaling. • Avtale om fortrinnsrett for kjøp av aksjer mellom F AS og A. Avtalen sier at A har fortrinnsrett til å erverve inntil 20 % av aksjene i G Lda, eid av F AS, dersom selskapet ønsker å selge sine aksjer. Før klager ble stiftet den 20. november 2010, blir følgende gjennomført:

• F AS gjennomfører en proforma overdragelse av 51 % av aksjene i G Lda til en lokal advokat i H, for å tilfredsstille landets krav om lokalt eierskap. • A går til sak mot de fire personene (B, E, C og D) bak selskapet, F AS, med krav om å få tilbakeført 20 % av aksjene i G Lda pga avtalen om fortrinnsrett (stevning inngitt 17. mars 2010). • Samtidig reiste de fire personene selskapet, F AS, motkrav om heving av avtalene inngått i mai 2008, herunder avtalen om fortrinnsrett og provisjon (tilsvar og motsøksmål 7. mai 2010).

I november 2010 blir klager (Klager AS) stiftet.   I januar 2011 inngås en avtale om overføring av eierrettigheter og forpliktelser i G Lda mellom B, E, C og D på den ene siden, og klager på den andre siden.

Klager blir den 8. februar 2011 registrert i foretaksregisteret for handel med og investering i fisk og fiskefartøyer. Den 7. november 2011 blir klager registrert i Merverdiavgiftsregisteret på bakgrunn av en faktura til G Lda (konsulenttjenester med kr 52 800, datert i 3. termin 2011). Om virksomheten opplyses det i registreringspapirene at klager gjennom G Lda, hvor en eier 49 %, har investert i 2 fiskebåter. Når båtene er i full drift, vil salg av tunfisk skje både i det lokale markeder og ved import til det norske marked. Klager vil også drive rådgivning / konsulentvirksomhet mot andre norske fiskeriselskaper.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak av 20. mars 2013:

”Begunnelse for vedtaket Innberettet inngående merverdiavgift for 6. termin 2011 knytter seg i hovedsak til advokatutgifter i forbindelse med en rettssak i Voldgiftsretten, som har sin bakgrunn i en proforma overdragelse av 51 % avaksjene i datterselskapet G LDA. Inngående merverdiavgift i fremlagte bilag nr 69, 70og 71 er fradragsført med henholdsvis kr 20 376,75, 210 431,88 og 591,09, totalt kr 231 399,72. Bilageneer utstedt av I Advokatfirma

Inngående merverdiavgift på kostnader i tilknytning til Klagers AS' virksomhet med salg av fisk og rådgivning/konsulentvirksomhet vil i utgangspunktet være fradragsberettiget etter merverdiavgiftsloven § 8-1. Finansielle tjenester, herunder salg/overdragelse av aksjer, er unntatt fra loven,jf. merverdiavgiftsloven § 3-6.

En eierposisjon eller proforma overdragelse av aksjer i et datterselskap blir etter skattekontorets vurdering, ikke å anse som en disposisjon som angår den avgiftspliktige virksomheten, men må ses på som en investering av finansiell karakter. Skattekontoret legger til grunn at kostnader som utelukkende knytter segtil aksjeposten isolert er unntatt avgiftsplikt etter merverdiavgiftslovens § 3-6.

En bedriftsøkonomisk tilknytning vil normalt ikke være tilstrekkelig til å oppnå fradragsrett. At det kan tenkes lønnsomt for selskapet at datteselskapets økonomi styrkes, ved at rettssaken vinnes, vil etter skattekontorets vurdering være en slik bedriftsøkonomisk tilknytning, som ikke skaper tilstrekkelig relevans mellom anskaffelsene og den avgiftspliktige virksomheten.

I brev av 29.03.2012 opplyses det at voldgiftssaken vedrører et krav på opptil kr 10 mill. som ville ha medført at selskapet hadde måtte gått til det skritt og begjære oppbud slik at selskapet ikke hadde kommet i gang på H. Vi viser til avtale om årlig provisjonsutbetaling datert 09.05.2008, hvor det fremkommer at årlig utbetaling av kr 1 million i maks 10 år, kun skal skje dersom selskapet har driftsmessig grunnlag for en slik utbetaling. Skattekontoret legger derfor til grunn at voldgiftssaken ikke vil ha nær tilknytning til selskapets virksomhet.

Selskapet har i brev av 14.11.2011, ved søknad om registring i Merverdiavgiftsregisteret, opplyst at virksomheten vil bestå av import og salg av fisk, samt rådgivning/konsulent-virksomhet mot andre norske fiskeriselskaper. Selskapet har kun innberettet kr 52 800 i omsetning i perioden 3. termin 2011 – 6. termin 2012, til tross for budsjettert årlig omsetning på kr 2 millioner. Omsetningen på kr 52 800 vedrører prosjektledelse og økonomistyring til datterselskapet, og utgjorde grunnlaget for registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Skattekontoret kan ikke se at det er mottatt betaling for denne fakturaen.

Skatteetaten presiserer også at voldgiftssaken hadde sitt utgangspunkt i tre avtaler inngått 9.mai 2008, før Klager AS ble stiftet. Tvisten ble på bakgrunn av dette ført mot eierne privat, og saksøker var ikke villig til å endre saksøkteposisjonen etter at rettighetene var transportert til Klager AS.

Bilag nr 69, 70 og 71 fra I Advokatfirma vedrører advokatutgifter som er knyttet til selskapets eierposisjon eller proforma overdragelse av aksjer i datterselskapet.

Skattekontoret legger til grunn at rettssaken i Voldgiftsretten ikke knytter seg til avgiftspliktig virksomhet gjennom import og salg av tunfisk / salg av rådgivnings-/konsulenttjenester, men til proforma overdragelse av 51 % av aksjene i datterselskapet, som faller utenfor merverdiavgiftloven. Inngående merverdiavgift ved kjøp av advokattjenester vedrørende rettssaken i Voldgiftsretten er dermed ikke fradragsberettiget."

1.3 Klagers anførsler

Det fremgår av klagen, at klager er av den oppfatning, at skattekontoret ikke har forstått hva saken gikk ut på og hvilken interesse saken har for den virksomhet klager driver.

I klagen vises det til de avtaler som er inngått, og fra klagen gjengis følgende:

"De avtaler som ble inngått 9. mai 2008 er:

1: avtale om salg av 32,5 % av aksjene i det X selskapet.

2: en provisjonsavtale som gir grunnlag for et krav fra tidligere eier på inntil kr 10 mill pr år i 10 år dersom driften tillater dette.

3: Avtale om opsjon på inntil 20 % av aksjene som en sikkerhet for at opsjonsavtalen skulle bli oppfylt (jfr opsjonsavtalens pkt. 12.ledd).

I tillegg ble gitt en forkjøpsrett for tilfelle «selskapets» (pr dette tidspunkt eierne )salg av sine aksjer i det X selskapet, jfr. avtalens pkt 24.1edd."

  Klager påpeker at det fremgår av avtalen om overdragelse av de 32,5 % av aksjene at dette skulle skje først etter at de innkjøpte fiskebåtene hadde ankommet H og når garantiene vedrørende lisenser, heftelser og eierskap var innfridd. Endelig overdragelse ble derfor først gjennomført ved avtalen datert 24. juli 2008. Videre forklarer klager at forut for denne overdragelsen av aksjene, hadde kjøperne, som i dommen blir kalt "partnerne", hevet kjøpsavtalen. De fragikk dette i og med avtalen datert 24. juli 2008.

Videre opplyser klager at den utløsende årsaken til voldgiftssaken, er som det fremgår av side 13 i dommen, en proforma overdragelse av 51 % aksjene i det X selskapet som ble gjennomført for å oppfylle landets krav til utlendingers eierskap, og selgers krav om fortrinnsrett (til antatt lav pris) som følge av dette. Dette krav ble imidlertid besvart av kjøperne med et motkrav om at overdragelsesavtalen datert 24. juli 2008 var ugyldig som følge av bristende forutsetninger. Samt at de tilknyttede provisjons og opsjons/ forkjøpsrettsavtale under enhver omstendighet ikke kunne gjelde på grunn av den forutgående skrift/mailutveksling og endelige avtalen om overdragelse.

Klager viser til voldgiftsdommens innledende bemerkninger på side 13, hvor det fremgår at retten anser hovedavtalens gyldighet og virkningene av provisjonsavtalen etter overdragelsen, som hovedspørsmålet i saken. I den forbindelse viser klager til siste side i dommen, hvor retten uttaler at partnernes saksomkostninger i saken har vært nødvendige for å imøtegå selgers krav. Klager er derfor av den oppfatning at det alt vesentlige av de saksomkostninger kjøperne (kalt "partnerne" i dommen) har hatt, knytter seg følgelig til hovedspørsmålet i saken om overdragelsesavtalens gyldighet og selgers provisjonskrav overfor det X selskapet. Det opprinnelige krav om fortrinnsrett fremsto for retten etter klagers oppfatning som et mindre spørsmål, som retten også brukte svært få linjer på å avgjøre til fordel for partnerne. Klager påpeker at dette også trolig gjelder for partnernes prosessfullmektige, slik at det meste av omkostningene knytter seg til hovedspørsmålet i saken. Videre anfører klager at det også er slik at partnerne godt kunne leve med at overdragelsesavtalen var gyldig dersom provisjonsavtalen var bortfalt. Provisjonsavtalen innebar imidlertid en meget stor belastning for det X selskapet og for partnerne var det avgjørende spørsmålet i saken derfor om provisjonsavtalen fortsatte var gyldig etter overdragelsen den 24. juli 2008.

Klager mener derfor at det på denne bakgrunn må fremstå som rimelig klart at saken og dens omkostninger som hovedsak har knyttet seg til det X selskapets drift. Klager viser i den forbindelse til de aktuelle fakturaene og tilhørende timelister, hvor det fremgår at samtlige fakturaer gjelder tiden etter stiftelsen og registreringen av holdingselskapet (klager) i Norge.

Videre anføres det av klager at klager (Holdingselskapet) er stiftet av partnerne med eneste formål å eie det X selskapet og selge fisk innkjøpt fra dette selskapet. Omkostningene til driften av det X selskapet er på denne måte uløselig knyttet til driften av klager. På denne bakgrunn fremstår det forhold at eierne har måttet opptre som parter i saken å være av underordnet betydning etter klagers mening.

Når det gjelder skattekontorets anførsel vedrørende den fordring som klager har mot sitt datterselskap, forstår ikke klager hva dette har med fradragsretten for advokatkostnadene å gjøre.

På denne bakgrunn fremstår de fradragsførte saksomkostningene som tilstrekkelig knyttet til driften av det norske selskapet og det bes om at klager gis medhold.

Under klagebehandlingen tok skattekontoret telefonisk kontakt med klagers prosessfullmektig, og ba om at oppdragsavtalen og voldgiftsdommen ble fremlagt.

I brev av 28. juni 2013 ble voldgiftsdommen fremlagt, og i tillegg ble følgende opplyst i forhold til oppdragsavtalen:

"Jeg har nå vært i kontakt med advokat K som sier han overtok saken fra Advokatfirmaet J. Han har vært i kontakt med advokatfirmaet J vedrørende oppdragsavtalen, men denne har visstnok ikke vært mulig å finne pga omlegging av systemet(?) Advokat K mente å ha trådt inn i den oppdragsavtalen som fantes i det forrige firmaet og bekreftet bare denne gjennom mailer med nye betingelser. Underveis forsøkte han å få motparten til å akseptere aksjeselskapet som part i saken, men dette var motparten ikke villig til å akseptere."

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret har vurdert klagers anførsler, men kan allikevel ikke se grunnlag for å omgjøre skattekontorets vedtak.

Hovedregelen om fradragsrett for inngående merverdiavgift er gitt i merverdiavgiftsloven (mval) § 8-1. Bestemmelsen er utformet som en generell fradragsbestemmelse som gir et registrert avgiftssubjekt fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som avgiftssubjektet gjør til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, dvs i virksomhet som har omsetning som ikke er unntatt etter noen av bestemmelsene i mval §§ 3-2 til 3-20. 

Det fremgår av mval § 3-6 første ledd bokstav e, at omsetning av finansielle tjenester, herunder finansielle instrumenter og lignende meglertjenester ved slik omsetning, er unntatt fra mval. Dette medfører at både ervervs- og realisasjonskostnader knyttet til aksjer er å anses som anskaffelser til bruk i unntatt virksomhet, og det derfor ikke foreligge fradragsrett for inngående merverdiavgift på slike anskaffelser, jf mval § 8-1. Når det gjelder fradragsretten for et holdingsselskap vil denne avhengig av om anskaffelsen er til bruk i selskapets avgiftspliktige virksomhet eller i den unntatte delen som består av å eie aksjer. Tjenesteanskaffelser til eierposisjonen (funksjon som holdingselskap) anses å være til bruk i aktivitet utenfor avgiftsområdet, og omfattes derfor ikke av fradragsretten etter mval § 8-1.

Fradragsretten etter mval § 8-1 knytter seg til anskaffelser som er relevante for den delen av den registrerte virksomheten som har omsetning som omfattes av mval. Det er imidlertid omdiskutert hvor langt denne fradragsretten går. Begrepet "til bruk i (registrert) virksomhet" kan i hvert fall avgrenses i to forskjellige retninger, og for å få rett til fradrag er det et krav at anskaffelsene både er til den næringsdrivendes egen virksomhet (tilordningskravet – hvem som har anskaffet tjenesten), og til faktisk bruk i denne virksomheten (relevanskravet).

Skattekontoret legger til grunn at tilordningskravet i klagers tilfelle er oppfylt. Spørsmålet blir dermed om de aktuelle anskaffelsene er til faktisk bruk i klagers egen, registrerte virksomhet (relevanskravet).

Vilkåret om at en vare eller en tjeneste må være anskaffet til bruk i avgiftspliktig virksomhet, er i rettspraksis tolket slik at anskaffelsen må være relevant for denne virksomheten. Kort sagt er det lagt til grunn at anskaffelsene skal innebære en oppofrelse med naturlig og nær tilknytning til avgiftssubjektets avgiftspliktige virksomhet. Relevanskravet innebærer ikke at enhver oppofrelse som den næringsdrivende påtar seg, vil gi fradrag for inngående merverdiavgift, og i henhold til praksis synes det klart at det ikke er tilstrekkelig for fradragsrett at det kan påvises at anskaffelsen faktisk frembringer avgiftspliktig omsetning. Det må i realiteten kunne sannsynliggjøres at den aktuelle anskaffelsen er et nødvendig vilkår/forutsetning og/eller innsatsfaktor for den avgiftspliktige virksomheten. Det skal men andre ord foretas en samlet vurdering av den konkrete anskaffelsens tilknytning til angjeldende virksomhet.

I foreliggende tilfelle krever klager fullt fradrag for inngående merverdiavgift på advokattjenester knyttet til voldgiftssaken som i hovedsak knytter seg til driften av et X selskap, ettersom advokattjenestene er anskaffelser til bruk i klagers avgiftspliktige virksomhet, jf mval § 8-1. Klager anfører i den anledning at klager (Holdingselskapet) er stiftet av partnerne med eneste formål å eie det X selskapet og selge fisk innkjøpt fra dette selskapet. Omkostningene til driften av det X selskapet er på denne måte uløselig knyttet til driften av klager. På denne bakgrunn fremstår det forhold at eierne har måttet opptre som parter i saken å være av underordnet betydning etter klagers mening.

Overført til vår sak blir dermed spørsmålet etter skattekontorets oppfatning om en tvist om et aksjesalg som klager ikke var direkte part i har en naturlig og nær tilknytning til klagers avgiftspliktige virksomhet.

Hvorvidt relevanskriteriet i mval § 8-1 i klagers tilfelle er oppfylt eller ikke, beror på en konkret vurdering, jf ovenfor.

Her vil skattekontoret innledningsvis bemerke at klagen ikke inneholder noen nye eller supplerende opplysninger vedrørende sakens faktum. Skattekontoret kan heller ikke se at det i klagen fremkommer andre anførsler eller argumenter enn de som tidligere er fremsatt. Advokatkostnadene saken gjelder, er knyttet til en tvist som ikke klager er part i, men derimot de aksjonærene som tidligere eide klagers aksjer i det X selskapet (G Lda).  Skattekontoret vil i den forbindelse vise til voldgiftsdommen side 1, hvor det fremgår at saksøker i saken er A og saksøkte er B, C, D og E.

Videre fremgår det av voldgiftsdommen at tvisten bl a gjelder om tidligere aksjeeieres "proforma-salg" av 51 % av aksjene til L utløste fortrinnsrett for A. Skattekontoret kan ikke se at inngående merverdiavgift i forbindelse med dette skal være fradragsberettiget hos klager som ikke er part i saken.

Skattekontoret er derfor av den oppfatning at både det forhold at det er tidligere aksjeeiere som er saksøkte og part i tvisten, samt det forhold at tvistetema i saken bl a var om eierskap og forkjøpsrett til aksjer pga tidligere aksjeeieres proformatransaksjon av 51 % av aksjene, medfører at det ikke foreligger tilstrekkelig nærhet til klagers avgiftspliktige virksomhet. Den eneste tilknytningen mellom selskapene i dette tilfellet synes således å være klagers nåværende eierposisjon med 49 % i det X selskapet, G Lda.

Det kan ikke utledes noen avgiftsplikt og derigjennom fradragsrett for inngående merverdiavgift gjennom en eierposisjon i et annet selskap. Det er ingen forbindelse mellom de pådratte advokatkostnadene vedrørende tvisten og den avgiftspliktige virksomhet klager driver. At klager i registreringspapirene har opplyst at han gjennom eierskapet i selskapet, G Lda, bl a skal selge tunfisk både i det lokale markeder og ved import til det norske marked, er etter skattekontorets oppfatning uten betydning.

Når det gjelder klagers anførsel om at det må være av underordnet betydning at det var de tidligere aksjeeierne som måttet opptre som parter i saken, skal skattekontoret bemerke følgende:

Det forehold at det er de tidligere aksjeeierne som er saksøkt og som gikk til motsøksmål, medfører etter skattekontorets oppfatning at det er disse  tidligere aksjeeierne som er rette tilordningssubjekter for advokatkostnaden.  

På denne bakgrunn kan anskaffelsen av advokattjenester fra I Advokatfirma følgelig ikke anses å være til bruk i klager sin avgiftspliktige virksomhet, og det kan således ikke innrømmes fradragsrett for fradragsført inngående merverdiavgift med kr 231 399.

Etter dette opprettholdes vedtaket om etterberegning av merverdiavgift.

1.5 Klagers merknader til innstillingen 

Klager har i sine merknader til innstillingen anført at det var tvisten vedrørende proformatransaksjonen på 51 % av aksjene, som var den utløsende faktor i saken.  Uten dette søksmålet hadde saken ikke vært holdt. Spørsmålet om avtalenes gyldighet ble reist som innsigelse mot spørsmålet om fortrinnsretten og var følgelig også en del av saken vedrørende fortrinnsretten., selv om det også ble reist som selvstendig motsøksmål. Dette er også grunnlaget for saksomkostningsavgjørelsen. På denne bakgrunnen angår samtlige omkostninger i saken tvisten vedrørende fortrinnsretten.

Klager hevder videre at spørsmålet om As fortrinnsrett var helt avgjørende for selskapets videre virksomhet. Dette fordi det var helt avgjørende at aksjene var proforma overdratt til en stedlig representant. Uten dette ville selskapet ikke hatt mulighet for å drive sin virksomhet på stedet. Samme skjebne ville også gjelde klager, og han fastholder følgelig at han har fradragsrett for advokatkostnadene.

Videre anfører klager at i den utstrekning skattekontoret er av den oppfatning at registreringen av klager har betydning, må i det minste omkostningene etter registreringen være fradragsberettiget.

1.6 Skattekontorets vurdering av klagers merknader til innstillingen

Skattekontoret mener klagers kommentarer til forslag til innstilling ikke inneholder noe nytt som gjør at skattekontoret vil endre konklusjon. Skattekontoret vil imidlertid kommentere noen av de merknadene klager har kommer med.

I sine merknader til innstillingen har klager på nytt vist til at det var proformatransaksjonen på 51 % av aksjene i det X selskapet, G Lda, som var den utløsende faktoren for saken. Spørsmålet om As fortrinnsrett var helt avgjørende for selskapets og således klagers virksomhet.

Til klagers anførsel skal det bemerkes at et helt vesentlig element ved vurdering av fradragsretten er hvorvidt de aktuelle kostnadene kan knyttes til en omsetning som er unntatt fra merverdiavgift eller en omsetning som er avgiftspliktig. Slik skattekontoret ser det er det ingen forbindelse mellom de pådratte advokatkostnadene vedrørende tvisten og den avgiftspliktige virksomhet klager driver.

Når det gjelder klagers anførsel om at i den utstrekning skattekontoret er av den oppfatning at registreringen av klager har betydning, så må i det minste omkostningene etter registreringen være fradragsberettiget, skal det bemerkes at etter skattekontorets oppfatning har tidspunktet for klagers registrering ingen betydning for avgiftsbehandlingen av advokat-kostnadene.

Som skattekontoret tidligere har anført synes den eneste tilknytningen mellom selskapene i dette tilfellet å være klagers nåværende eierposisjon med 49 % i det X selskapet, G Lda. Det kan ikke utledes noen avgiftsplikt og derigjennom fradragsrett for inngående merverdiavgift gjennom en eierposisjon i et annet selskap.

2. Tilleggsavgift

2.1 Sakens faktum

Det vises til tilsvarende punkt 1.1 ovenfor.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket:

"Tilleggsavgift Generelt om vilkårene for og utmåling av tilleggsavgift

Ileggelse av tilleggsavgift er hjemlet i merverdiavgiftslovens § 21-3. Bestemmelsen siteres:

(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.

(2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes,     ektefelles og barns handlinger.

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift.

I merverdiavgiftslovens § 21-3 oppstilles det tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd en overtredelse av loven eller forkrifter gitt i medhold av loven. Videre må overtredelsen ha medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap. Dernest må det konstateres at selskapet har opptrådt uaktsomt eller forsettlig ved den uriktige avgiftsbehandlingen.

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt. Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold.

Merverdiavgiftslovens § 21-3 er en ”kan” bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt. Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som har eller kunne ha påført staten tap.

Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 % tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 % eller 60 % tilleggsavgift. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme. Valg av normalsats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold.

Individuelle forhold kan tilsi at normalsatsene fravikes.

Det legges til grunn med klar sannsynlighetsovervekt at selskapet har gjort uriktig fradrag for inngående merverdiavgift for kostnader som vedrører finansielle tjenester. Den uriktige avgiftsbehandlingen har eller kunne ha påført staten tap.

Skattekontoret finner det videre godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at det er utvist uaktsomhet ved forholdet. Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de reglene som gjelder for fradragsføring av inngående merverdiavgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket og eventuelt unnlatt å sørge for den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er således oppfylt. Skattekontoret kan ikke se at det foreligger omstendigheter som tilsier at det likevel ikke skal ilegges tilleggsavgift. Overtredelsen av regelverket er så klanderverdig at det er riktig å reagere med tilleggsavgift for forholdet.

I henhold til nevnte retningslinjer er normalsatsen for tilleggsavgift ved uaktsomhet 20 %. Dersom det foreligger spesielle omstendigheter kan denne standardsatsen fravikes. Vi kan ikke se at det foreligger omstendigheter ved dette forholdet som tilsier en annen bruk av tilleggsavgift enn det som er angitt som normalsats."

"Tilleggsavgift ilegges derfor med 20% for dette forholdet. Dette utgjør kr 46 279."

2.3 Klagers anførsler

I klagen anføres det at det ikke kan karakteriseres som uaktsomt av klager at han har vært i den tro at han hadde rett til fradrag for den inngående merverdiavgiften for de nevnte advokatkostnadene. Etter klagers mening er det derfor ikke grunnlag for å ilegge tilleggsavgift.

 

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Av mval § 21-3 følger det at tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 % dersom noen " ... forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftslovens bestemmelser eller forskrifter gitt i medhold av denne loven, og statskassen derved er eller kunne ha vært unndratt avgift, ... " 

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 % av det unndratte beløp, avhengig av den utviste skyld og omstendighetene ellers.

Det må foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at de objektive og subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

På bakgrunn av det som er fremkommet under oppgavekontrollen finner skattekontoret at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har bokført og i omsetningsoppgave fradragsført inngående merverdiavgift uten tilknytning til egen avgiftspliktig virksomhet, med det resultat at staten er eller kunne vært unndratt merverdiavgift og dermed kunne lidt et tap. Skattekontoret finner at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at unndratt merverdiavgift i tilknytning til dette forholdet minst utgjør kr 231 399, jf ovenfor.

Vi er derfor av den oppfatning at samtlige vilkår for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt.  Dette gjelder også skyldkravet, som det særlig er reist tvil om i denne sammenhengen.

I tilknytning til vilkåret om at avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådt mval eller forskrifter gitt i medhold av denne, bemerker skattekontoret at det er tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurderingen av det konkrete tilfellet, er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av merverdiavgift for sin egen virksomhet.

Som nevnt ovenfor har klager lagt til grunn en uriktig rettsoppfatning ved sin fradragsføring i forhold til det påklagede forholdet. Dette forhold alene anses normalt ikke tilstrekkelig for å statuere uaktsomhet. Imidlertid legger skattekontoret til grunn at det på tidspunktet for fradragsføringen burde ha fremstått som høyst usikkert for selskapet om det forelå fradragsrett i det konkrete tilfellet. Når så selskapet velger å fradragsføre merverdiavgiften, uten å søke nærmere avklaring av spørsmålet med avgiftsmyndighetene, har selskapet tatt en betydelig og bevisst risiko for at avgiftsbehandlingen kan være feil. Skattekontoret anser det følgelig for å foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftsbehandlingen på denne bakgrunn er uaktsom.

Basert på gjeldende praksis er virksomheten i vedtaket ilagt tilleggsavgift med 20 %.  Skattekontoret er fortsatt av den oppfatning at det er grunnlag for å anvende tilleggsavgift etter mval § 21-3. Skattekontoret kan ikke se at det i klagen fremkommer opplysninger som tilsier at tilleggsavgiften bør reduseres eller falle bort. Etter skattekontorets oppfatning er satsen på 20 % i samsvar med praksis for tilsvarende saker.

På denne bakgrunn opprettholdes vedtaket om ileggelse av tilleggsavgift med 20 %

2.3 Klagers merknader til innstillingen 

Klager har i sine merknader anført at reglene på området er uansett svært generelle og det kan i den aktuelle situasjon ikke klandres klager for at han krevde  fradrag for omkostningene.

2.4 Skattekontorets vurdering av klagers merknader til innstillingen

Skattekontoret mener klagers kommentarer til forslag til innstilling ikke inneholder noe nytt som gjør at skattekontoret vil endre konklusjon.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår at det fattes slikt 

V e d t a k:

Etterberegningen av merverdiavgift og ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.