KMVA 7812

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Ilagt tilleggsavgift med 20 % knyttet til etterberegning av fradragsført inngående avgift på grunnlag av dokumentasjon som ikke tilfredsstiller kravene i mval § 15-10 første ledd, jf. bokføringsforskriften § 5-1-1.

Påklaget beløp utgjør kr 45 775

Stikkord: Tilleggsavgift

Bransje: Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers

Mval: § 21-3

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

         Innstillingsdato: 2. septemmber 2013 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 16. oktober 2013 i sak MVA 7812 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

     I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org nr xxx xxx xxx, er registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 2. termin 1992. Virksomheten er registrert under bransje 68.209 – Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers.

På bakgrunn av oppgavekontroll av omsetningsoppgaven for 6. termin 2012 fattet skattekontoret den 17.04.2013, med hjemmel i merverdiavgiftsloven (mval) § 18-1 første ledd bokstav b, vedtak om etterberegning av avgift med kr 234 599. Det ble videre ilagt tilleggsavgift med 20 % (kr 46 810).

Vedtaket ble påklaget ved brev av 07.05.2013 fra advokat A på vegne av virksomheten. Klagefristen er overholdt.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt virksomheten. Det er ikke mottatt merknader til innnstillingen.

Påklaget beløp utgjør: Termin/år Utgående avgift Inngående avgift Tilleggsavgift Renter 6/2012   45 775  Sum   45 775 

Saken er ikke innbrakt for domstolene. Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen Dok.nr. Dokument Dato 1 Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag 06.02.2013 2 Tilsvar  13.02.2013 3 Bilag  4 Bokføringsspesifikasjon  5 Kontospesifikasjon  6 Varsel om fastsettelse 25.02.2013 7 Tilsvar til varsel 13.03.2013 8 Tilsvar til varsel fra advokat 11.04.2013 9 Vedtak om etterberegning 17.04.2013 10 Klage 07.05.2013

Klagen gjelder Klagen gjelder ilagt tilleggsavgift med kr 45 775 (20 %) knyttet til etterberegning av fradragsført inngående avgift på grunnlag av dokumentasjon som ikke tilfredsstiller kravene i mval § 15-10 første ledd, jfr. bokføringsforskriften § 5-1-1.

Sakens faktum Etter en gjennomgang av innsendt dokumentasjon under oppgavekontrollen avdekket skattekontoret at klager har krevd fradrag for følgende fakturaer som ikke er utstedt til deres registrerte virksomhetsnavn: Bilagsnr Bilagsdato Leverandør Faktura utstedt til  Mva 10046 04.09.2012 AS B G AS 1 330 10015 04.06.2012 C G AS 6 700 10021 23.05.2012 C G AS 6 100 10031 05.07.2012 C G AS 8 600 10053 26.09.2012 C G AS 2 100 10040 31.07.2012 D AS G AS 1 685 10061 10.11.2012 E AS G AS 12 500 10070 30.11.2012 F AS H AS 167 209 10076 31.12.2012 F AS H AS 22 650 Sum    228 874

Klager er registrert i  Merverdiavgiftsregisteret fra 2. termin 1992. Virksomheten er registrert med I som daglig leder og styreformann, og med postadresse: Postboks XX.

Det er videre registrert et selskap som heter G AS, org nr XX. Dette selskapet er registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 1. termin 2005. I er også daglig leder og styreformann for dette selskapet, og selskapet er registrert med samme postadresse som klager.

To av fakturane er stilet til "H AS". Det er ikke registrert noe selskap med dette foretaksnavnet. 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra skattekontorets vedtak av 17.04.2013: "Vedtak om tilleggsavgift: Etter merverdiavgiftsloven (mval.) § 21-3 kan det ved forsettlig eller uaktsomt overtredelser av merverdiavgiftsloven, som har eller kunne ha påført staten tap, ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.

I Høyesteretts dom av 29. oktober 2008 om tilleggsskatt er det fastslått at Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr. 2 inneholder krav til bevisets styrke i saker som er straff etter konvensjonen artikkel 6. Tilleggsavgift må i likhet med tilleggsskatt anses som straff etter EMK artikkel 6 nr. 1 og Protokoll 7 artikkel 4, jfr. Høyesteretts dom av 13. oktober 2003. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også for ileggelse av tilleggsavgift. Dette innebærer et strengere krav til bevis enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke et så sterkt krav som strafferettslig sannsynlighet.

Selskapets kommentar:

Selskapet mener at kun de poster hvor det skulle vært brukt fordelingsnøkkel, som skulle tilsi at staten taper penger. Salgsdokumenter med uriktig på navn på salgsdokumentene, er fradragsført i god tro siden de var akseptert i fra revisor.

Advokatens kommentar:

Advokaten viser til merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd første punktum som har følgende ordlyd:

"Den som forsettlig eller uaktsom overtrer eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 5 avgift i tillegg til merverdiagift fastsatt etter § 18-1 og § 18-3 første og annet ledd."

Det er et objektivt vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at disposisjonen har eller kunne påført staten tap.

Leveransene fra leverandørene er bestilt av Klager AS, og alle anskaffelsene er til bruk i selskapets avgiftspliktige virksomhet. På denne bakgrunn ville Klager AS ha full fradragsrett for inngående merverdiavgift på leveransene.

Feilen som dessverre ble begått var at leveransene påførte salgsdokumentene feilt navn (overtredelse av bokføringsforskriften § 5-1-1 nr. 2). Advokaten kan ikke se at denne feilen som var en beklagelig sammenblanding av navn har påført staten tap etter som anskaffelsen fullt ut var til bruk i selskapets virksomhet.

Selv om både de objektive og subjektive vilkår for bruk av tilleggsavgift skulle vært oppfyllt, må skattekontoret likevel foreta en vurdering i den enkelte sak om uaktsomheten er så klanderverdig at en påminnelse i form av tilleggsavgift er på sin plass, jfr. ordene "kan ilegges" i merverdiavgiftsloven § 21-3(1) første punktum.

Et sentralt moment ved denne vurderingen er utvist skyld. Klager AS er innforstått med at en bedre "navnekontroll" skulle vært gjennomført, men denne beklagelige glippen er ikke så klanderverdig at ileggelse av 20 % tileggsavgift er på sin plass. Salgsdokumentene ble regnskapsført i riktig selskap selv om de var skrevet ut til "søsterselskapet". Det er ikke gjort noen forsøk på å skjule det faktiske forholdet som dessverre skyldes en beklagelig sammenblanding av selskapsnavn.

På denne bakgrunn anmoder advokaten om at tilleggsavgift for ovennevnte forhold ikke ilegges.

Skattekontorets vurdering:

Skattekontoret viser til at avgiftssystemet er basert på at avgiftssubjektet selv beregner og innberetter skyldig merverdiavgift. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektet foretar en korrekt beregning og inneberetning av merverdiavgiften. Tilleggsavgiften kan kun ilegges dersom overtredelse av loven eller dens forskrifter "har eller kunne påført staten tap", jfr. merverdiavgiftsloven §21-3.

Overtredelse anses skjedd når omsetningsoppgaven er registrert i merverdiavgiftssystemet. I praksis vil det si når en oppgave er kommer inn via elektroniske kanaler, eller papiroppgave er maskinellt lest eller kodet i systemet.

Selskapet har feilaktig fradragsført inngående merverdiavgift på en rekke salgsdokumenter som var mangelfull etter merverdiavgiftsloven § 15-10 og forskrift til bokføring § 5-1-1 nr. 2. det er således på det rene at selskapet har overtrådt merverdiavgiftloven og forskrift til bokføring. Spørsmålet blir dermed hvorvidt de ved dette har eller kunne ha påført staten tap. Selskapets daglige leder, I, er daglig leder og medlem i andre virksomheter med samme adresse. Det er en reell fare for dobbel fradragsføring når en fradragsfører bilag som ikke inneholder korrekt adressat.

...

I ovennevnte tilfeller ble feilene oppdaget av skattekontoret i forbindelse med avgrenset kontroll av omsetningsoppgave for 6. termin 2012. Feilene ble rettet opp etter at skattekontoret varslet om etterberegning av merverdiavgift. Det var dermed fare for at staten kunne ha vært påført tap i forbindelse med innlevering av omsetningsoppgaven 6. termin 2012.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder avgiftsbehandlingen for sin virksomhet.

Skattekontoret viser til at reglene legitimering av kjøper og fradragsføring av merverdiavgift til boligformål er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten.

Det er usikkert om feilen ville blitt oppdaget, korrigert og rapportert inn hvis skattekontoret ikke hadde varslet om kontroll av omsetningsoppgaven.

Begge de ovennevnte selskapene har samme daglige leder og eier. Muligheten til å fradragsføre inngående merverdiavgift i begge selskaper er tilstede. Det er derfor viktig med god "navnekontroll".

Skattekontoret gjør oppmerksom på at selskapet selv er ansvarlig for å behandle og rapportere inn korrekt merverdiavgift. Dette endres ikke av at revisor har akseptert fradragsføringen, da den avgiftspliktige også svarer for medhjelpers feil, jfr. merverdiavgiftsloven § 21-3 annet ledd.

Spørsmålet blir om selskapet har opptrådt forsettelig eller uaktsomt ved fradragsføringen. Selskapet har fradragsført merverdiavgift på salgsdokumenter som stilet til G AS og H AS. Virksomheten skulle bedt om kreditnota som reverserer opprinnelig salgsdokument og nytt salgsdokument. Selskapet skulle ikke fradragsført merverdiavgift på salgsdokument som gjaldt feil navn. Dette gjelder flere salgsdokumenter og er ikke et enkeltstående tilfelle. Selskapet kan ikke innrette bokføringen sin slik at staten må kontrollere om bilagene er fradragsført i flere virksomheter. Selskapet har selv et ansvar for å følge bokføringsreglene slik at regnskapet er kontrollerbart.

...

Skattekontoret finner på bakgrunn av ovennevnte punkt at det er klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftspliktige har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet vedrørende fradragsføring av kostnader som ikke er tilfredstillende legitimert.

Skattekontoret gjør oppmerksom på at vi følger retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift slik at like saker behandles likt. I praksis innebærer dette at det for "navnefeil" og kostnader tilhørende drift av fasteiendom som blir brukt til boligformål, vanligvis ilegges 20 % tilleggsavgift. Årsaken til dette er faren for dobbel fradragsføring av merverdiavgiften, noe som ikke minsker selv om dette er kostnader som angår selskapet. Videre vurderer skattekontoret overtredelsen på overtredelsestidspunktet. At selskapet har samarbeidet i ettertid, innebærer ikke at selskapet ikke var uaktsomt på overtredelsestidspunktet. Skattekontoret kan ikke se at det er noe i den foreliggende sak som tilsier at tilleggsavgiften skal settes ned.

Skattekontoret har på denne bakgrunn fattet vedtak om å ilegge 20 % tilleggsavgift for tilfellet i tråd med retningslinjer og praksis."

Klagers innsigelser til vedtaket Det fremgår at klagen gjelder ilagt tilleggsavgift på de fakturaene hvor feil navn er påført.

Klager anfører at de aktuelle fakturaene skulle vært stilet til Klager AS, men at de ved en feil ble stilet til selskapene G AS, org nr XX, og H AS. Sistnevnte er et ikke eksisterende selskap. Det vises videre til at fakturaene ble regnskapsført hos klager, der de faktisk hørte hjemme. Etter det opplyste er forholdet så langt rettet opp ved at leverandørene F, E AS og AS B har sendt kreditnotaer og nye fakturaer.

I tilknytning til vilkåret om at disposisjonen har eller kunne ha påført staten tap, anfører klager at leveransene fra leverandør er bestilt av Klager AS og at alle anskaffelsene er til bruk i klagers avgiftspliktige virksomhet. Klager ville på denne bakgrunn hatt full fradragsrett for inngående avgift på leveransene. Feilen som ble begått var at leverandørene påførte feil navn på fakturaene. Det anføres at en ikke kan se at denne feilen, som var en beklagelig sammenblanding av navn, har påført eller kunne ha påført staten tap ettersom anskaffelsen fullt ut var til bruk i selskapets avgiftspliktige virksomhet.

Klager viser til at skattekontoret begrunner ileggelsen av tilleggsavgift med at det er risiko for at inngående avgift ville bli fradragsført både i Klager AS og G AS fordi I er daglig leder i begge selskapene. Til dette anfører klager at det er slike anførsler som medfører at avgiftspliktige, som gjør sitt beste for å overholde regelverket, mister troen på systemet og forvaltningen av dette. Det bemerkes at hvis en legger til grunn at alle avgiftspliktige er potensielle kjeltringer vil det være grunnlag for å ilegge tilleggsavgift ved de fleste feil, men at dette ikke var intensjonen bak reglene om tilleggsavgift.

Klager viser til at det fremgår av forarbeidene til merverdiavgiftsloven at "den blotte mulighet for at avgift kan være unndratt er ikke tilstrekkelig for å ilegge tilleggsavgift." Videre vises det til at Høyesterett har lagt til grunn at det følger av uskyldspresumpsjonen i EMK art. 6 nr. 2 at det stilles krav til klar sannsynlighetsovervekt ved illeggelse av sanksjoner som anses som straff etter EMK. Det vises til at det etter dette kreves klar sannsynlighetsovervekt for at de subjektive og objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Det anføres at fakturaene 1405 og 1406 fra F, hvor merverdiavgift samlet utgjør kr 189 859, er sendt til H AS, som er et selskap som ikke eksisterer. Klager viser til at Skatt x anfører at muligheten for å fradragsføre inngående avgift i "begge selskaper er til stede". Klager anfører i den forbindelse at de nevnte fakturaene er stilet til et ikke eksisterende selskap, og at det på på denne bakgrunn definitivt ikke er noen risiko for at selskapets disposisjon kunne påført staten tap når det gjelder disse fakturaene. For det tilfellet at fakturaene hadde vært stilet til G AS, viser klager til at det kunne vært en risiko for fradragsføring i dette selskapet, men at det er ikke tilfellet.

Det vises videre til at skattekontoret anfører at det er viktig med god navnekontroll. Klager anfører i den forbindelse at det da også må forventes at skattekontoret gjennomfører en god navnekontroll i vedtaket når fakturaene kobles til G AS, og mulighetene for fradragsføring i dette selskapet.

Selv om både objektive og subjektive vilkår for bruk av tilleggsavgift skulle være oppfylt, anfører klager at skattekontoret likevel må foreta en vurdering i den enkelte sak i forhold til om uaktsomheten er så klanderverdig at en påminnelse i form av tilleggsavgift er på sin plass. Herunder vises det til ordene "kan ilegges" som fremgår i mval § 21-3 (1) første punktum. Det vises til at utvist skyld er et sentralt moment i denne vurderingen. Klager er inneforstått med at en bedre navnekontroll skulle vært gjennomført, men anfører at denne beklagelige glippen ikke er så klanderverdig at ileggelse av tilleggsavgift med 20 % er på sin plass. I den forbindelse vises det til at fakturaene ble regnskapsført i riktig selskap, selv om det var stilet til søsterselskapet og et ikke eksisterende selskap. Videre anføres det at det ikke er gjort noen forsøk på å skjule det faktiske forholdet, som skyldtes en beklagelig sammenblanding av selskapsnavn.

Klager anfører primært at tilleggsavgift for det påklagede forholdet frafalles. Subsidiært anføres det at tilleggsavgiften for faktura nr 1405 og 1406 frafalles, da det ikke er noen risiko for at staten kunne lidt tap når det gjelder disse fakturaene.

Skattekontorets vurdering av klagen Skattekontoret har vurdert de fremsatte anførselene, men kan ikke se at klagen kan føre frem.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er at det foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter, og at overtredelsen har medført at staten er eller kunne ha blitt påført et tap.

Etter merverdiavgiftsloven § 15-10 (1) må inngående avgift dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget. Av bokføringsforskriften § 5-1-1 pkt 2, jfr. § 5-1-2 første ledd fremgår det at kjøper skal angis med navn og organisasjonsnummer. I den foreliggende sak avdekket kontrollen at virksomheten har fradragsført ni bilag som er stilet til henholdsvis G AS og H AS, og ikke til virksomhetens registrerte foretaksnavn. Skattekontoret finner på denne bakgrunn at det er klart at vilkåret om at det foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter er oppfylt.

Videre må overtredelsen ha medført at staten er eller kunne ha blitt påført et tap. I denne konkrete saken har klager som nevnt fradragsført inngående avgift knyttet til ni bilag som ikke er stilet til klagers registrerte foretaksnavn. Videre viser skattekontoret til at det i enhetsregisteret er registrert et annet selskap som heter G AS.

Skattekontoret har merket seg klagers anførsel om at leveransene fra leverandør er bestilt av klager og regnskapsført i hos dem. Videre er det anført at klager ikke kan se at sammenblandingen av navn har eller kunne ha påført staten et tap ettersom anskaffelsen fullt ut var til bruk i klagers avgiftspliktig virksomhet og klager dermed hadde full fradragsrett for den inngående avgiften på anskaffelsene. Skattekontoret finner ikke at klagers anførsler kan føre til en endret vurdering. Etter skattekontorets vurdering foreligger det fare for dobbel fradragsføring ut fra at klager har fradragsført ni fakturaer som ikke er stilet til klagers registrerte foretaksnavn. Det vises i den forbindelse til at syv av de nevnte fakturaene er utstedt til selskapet G AS, som er et eksisterende selskap som også er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

Klager har subsidiært anført at det ikke er noen risiko for at staten kunne lidt tap når det gjelder fakturaene utstedt til H AS. Etter skattekontorets vurdering foreligger det fare for dobbel fradragsføring også i forhold til disse to fakturaene. Skattekontoret viser til at det eksisterer to registrerte virksomheter med svært like navn som det fakturaene er utstedt til. Navnene på fakturaene er en sammenblanding av klagers registrerte virksomhetsnavn og G AS. På begge fakturaene er kjøpers adresse oppgitt å være Postboks XX. Både klager og G AS er registrert med dette som virksomhetens postadresse.

For at staten kunne ha blitt påført et tap, anses det tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave. Det avgjørende vil være om selskapets handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om selskapet i dette konkret tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse mindre sannsynlig, jf Borgarting lagmannsrettsdom av 31. mars 2008.

Skattekontoret finner det på bakgrunn av det som fremgår ovenfor klart at innsendelsen av omsetningsoppgaven, hvor klager har fradragsført fakturaer uten tilfredsstillende legitimasjon etter mval § 15-10(1), jfr kravet i bokføringsforskriftens § 5-1-1 og § 5-1-2 første ledd om angivelse av kjøper, har eller kunne ha ført til et avgiftstap for staten.

I tilknytning til vilkåret om at avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av denne, er det tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Avgiftspliktige næringsdrivende plikter å kjenne reglene for korrekt avgiftsbehandling, herunder reglene om fradragsføring av inngående avgift og legitimasjon.

Klager har anført at det påklagede forholdet ikke er så klanderverdig at ileggelse av tilleggsavgift er på sin plass. Herunder har klager anført at fakturaene er regnskapsført i riktig selskap, og at det ikke er gjort noe for å skjule det faktiske forholdet, som skyldes en beklagelig sammenblanding av selskapsnavn. Etter skattekontorets oppfatning er det i denne saken fare for dobbel fradragsføring og det anførte fører ikke til en endret vurdering. Skattekontoret har videre merket seg klagers anførsler i tilknytning til at det er risiko for dobbel fradragsføring, herunder at slike anførsler medfører at avgiftspliktige som gjør sitt beste for å overholde regelverket, mister troen på systemet og forvaltningen av dette. Skattekontoret viser i den forbindelse til at det ikke er noe vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at virksomheten har hatt unndragelseshensikt, jf Borgarting lagmannsrettsdom av 31.03.2008. Det avgjørende vil være om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift. Det må anses som uaktsomt å fradragsføre inngående merverdiavgift uten at det foreligger dokumentasjon som tilfredsstiller vilkårene etter merverdiavgiftsloven § 15-10 (1) og bokføringsforskriften § 5-1-1 jfr. § 5-1-2 (2).

Skattekontoret finner at det er sannsynliggjort med klar sannsynlighetsovervekt at klager har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet ved å fradragsføre bilagene uten å ha tilfredesstillende legitimasjon etter mval § 15-10 (1).

Klager har anført at den beklagelige glippen med kontroll av navn ikke er så klanderverdig at ileggelse av tilleggsavgift med 20 % er på sin plass. Herunder er det vist til at fakturaene ble regnskapsført i riktig selskap, samt at det ikke er gjort noe forsøkt på å skjule det faktiske forholdet. Skattekontoret viser til at tilleggsavgiften med 20 % er ilagt i tråd med retningslinjer og praksis. Etter skattekontorets oppfatning foreligger det ikke forhold som tilsier en reduksjon eller bortfall av ilagt tilleggsavgift.

Skattekontoret opprettholder på grunnlag av ovennevnte ileggelsen av tilleggsavgift med           kr 45 775 etter mval § 21-3 første ledd.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

     V e d t a k:

Den påklagede tilleggsavgiften stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.