KMVA 7830

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 1) Etterberegning av fradragsført merverdiavgift 2) Ileggelse av tilleggsavgift med 20 prosent

   Samlet påklaget beløp inkl. renter og tilleggsavgift utgjør kr 336 360

Stikkord:  Etterberegning  - Tap på krav

Bransje:  Utleie av fast eiendom

Mval:   § 21-3    § 4-7

Skatteetaten.no:        Avgiftsgrunnlaget. Tilleggsavgift og andre reaksjoner

             Innstillingsdato: 25. september 2013            

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse ved skriftlig votering 14. oktober 2013 i sak KMVA 7830 – Klager AS

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, ble frivillig registrert for utleie av bygg og anlegg i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 1. termin 2007. Selskapets formål var å "Utvikle, eie og leie ut fast eiendom."

Etter kontroll av omsetningsoppgaven for 5. termin 2012 fattet skattekontoret 21. mars 2013 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kr 280 300 og ileggelse av tilleggsavgift med 20 %, tilsvarende kr 56 060. 

A, ved B, har i brev av 24. mai 2013 påklaget vedtaket. Klagefristen ble forlenget til denne dato, og skattekontoret mener klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken. Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig som har kommentert denne i brev datert 6. september 2013. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel om kontroll 03.12.2012 2 Redegjørelse for tapsføringen 10.01.2013 3 Dokumentasjon  10.01.2013 4 Varsel om tilbakeføring og tilleggsavgift 31.01.2013 5 Tilsvar 06.03.2013 6 Vedtak 21.03.2013 7 Klage 24.05.2013 8 Merknader til innstillingen 06.09.2013

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: 1. Etterberegning av fradragsført merverdiavgift med kr 280 300 2. Tilleggsavgift vedrørende etterberegningen, 20 %, kr 56 060. 

1. Etterberegning av merverdiavgift

1.1 Sakens faktum Klager AS leverte 29. november 2012 omsetningsoppgave for 5. termin 2012 som viste kr 197 258 til gode. I merknadsfeltet til omsetningsoppgaven ble det opplyst at den fradragsførte inngående merverdiavgiften skyldtes tap på fordringer mot C AS  Den fradragsførte merverdiavgiften på de tapte fordringene utgjorde kr 280 300.

På bakgrunn av den mottatte omsetningsoppgaven sendte skattekontoret 3. desember 2012 ut varsel om en avgrenset oppgavekontroll. Skattekontoret ba blant annet om å få tilsendt kopier av bilagene som gjelder fradrag for inngående avgift samt en redegjørelse for tapsføringen.

Regnskapsfører sendte inn dokumentasjonen 10. januar 2013. Vedrørende tapsføringen ble denne opplyst å gjelde en fordring på C for husleie og felleskostnader, som Klager forgjeves hadde forsøkt å inndrive ved at saken ble tatt opp i mail, styremøter, telefonsamtaler og et rekommandert betalingsvarsel.

Skattekontoret sendte 31. januar 2013 varsel om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift. Regnskapsdokumentasjonen viste at fordringene gjaldt fakturert husleie og felleskostnader for deler av 2011 og hele 2012 frem til C meldte oppbud 9. september 2012. Skattekontoret kunne ikke se at det var foretatt tilstrekkelige inndrivelsesforsøk.

Klager var eid av D AS og C AS med 50 prosent hver. E var styreleder, F nestleder fra 2. juni 2007 til 5. november 2012. F var registrert som daglig leder i Klager fra 21. januar 2006 til 5. november 2012.

F var også eier og daglig leder av C. Nestleder i C, G, var også styremedlem i Klager fra 14. januar 2008 til 5. november 2012.

På vegne av Klager sendte A 6. mars 2013 tilsvar til skattekontorets varsel om etterberegning av fradragsført merverdiavgift og varsel om ileggelse av tilleggsavgift.

Skattekontoret fattet 21. mars 2013 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kr 280 300 og ileggelse av tilleggsavgift med kr 56 060.

Vedtaket ble påklaget 24. mai 2013.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Skattekontoret la til grunn at Klager over en lengre periode hadde stilt lokaler til disposisjon for C til tross for manglende betaling av husleie og felleskostnader. Ingen av de påståtte inndrivelsestiltakene var dokumentert, med unntak av brevet med betalingsvarselet datert        14. september 2012.

Skattekontoret viste til at det forelå et interessefellesskap mellom Klager og C, der leietaker eide 50 prosent av utleier. Videre var flere personer representert i styret i begge selskapene. Det måtte derfor kunne forventes at utleier var klar over leietakernes økonomiske situasjon. Når Klager fortsatte utleieforholdet og var passive med innkrevningen fordi de håpet leietakers økonomiske situasjon ville bedre seg, er dette et valg Klager selv må bære risikoen for. Ved å gi henstand med betaling øker sannsynligheten for at staten påføres et avgiftstap.

Fra vedtaket siteres: "Skattekontorets vurdering er at i et selskap uten interessefellesskap ville unnlatelse av å betale fordringen medført umiddelbar reaksjon fra kreditor, å det ville blitt satt i gang tiltak for å drive inn skyldig beløp. Vi kan ikke se at det er dokumentert tilstrekkelig nok aktivitet for å inndrive det skyldige beløpet, og at det nærstående fellesskapet har gjort at Klager AS ikke har opptrådt slik det ville ha gjort dersom dette gjaldt uavhengige parter. Selskapet har over lengre tid ytt C AS kreditt."

1.3 Klagers innsigelser Klager har bedt om at klagen gjengis i sin helhet i innstillingen. Skattekontoret finner det tilstrekkelig å gjengi hovedinnholdet, og viser ellers til vedlegget.

Klager anfører at selskapet ikke har godtatt den manglende betalingen av husleie fra C, og at de iverksatte tiltak for å kreve inn beløpet. Det vises til at styreleder E i Klager henvendte seg til F så fort han ble kjent med den manglende betalingen. Kunnskapen om manglende betaling for siste del av 2011 oppsto først i forbindelse med årsoppgjøret for Klager i juni 2012. E sendte da en e-post til F hvor han reagerte på misligholdet.

Det vises til at det i juli 2012 ble inngått en avtale mellom H AS, som C utførte arbeider for, C og Klager om at H kunne betale vederlaget for utført arbeid til Klager og ikke C, selv om fakturaene gikk fra C til H. Vederlaget fra H skulle anses som betaling for utestående husleie. Det vises til erklæring fra F.

I e-post av 31. august 2012 skriver E at styret i Klager ikke har blitt holdt orientert om den manglende husleiebetalingen fra C, og at unnlatelse av betaling ikke er godkjent. Etter ytterligere korrespondanse mellom partene uten at betaling fant sted, sendte Klager et rekommandert betalingsvarsel til C 14. september 2012. Klager tok opp saken i styremøte 21. september 2012.

Det anføres at de nevnte omstendigheter viser at styreleder E tok den manglende betalingen svært alvorlig så fort han ble kjent med forholdet, og at han flere ganger har bedt F og regnskapsføreren om en redegjørelse for den økonomiske situasjonen til selskapet uten at svarene har vært tilstrekkelige, eller at de skisserte fremtidsutsiktene har vist seg å stemme.

Vedrørende påstandene om interessefellesskap mellom Klager og C opplyses det at det kun var F som hadde eierinteresser i C. Det etter hvert manglende samarbeidsforholdet mellom aksjonærene i Klager viser at det ikke var et interessefellesskap mellom Klager og C.

Videre anfører klager at Klager ikke har ytt C kreditt, da det ikke er foretatt en aktiv handling for å gjøre dette. At C ikke har betalt husleien, innebærer ikke kredittgivelse.

Det anføres at Klager har en fordring på husleie som C på grunn av manglende betalingsevne ikke har betalt. I e-post 27. februar 2013 fra bobestyrer for C, I, opplyses det at det ikke var utsikter for dividende til uprioriterte krav. Fordringen anses derfor som tapt. Det anføres videre at det ikke er vanlig i et leieforhold i næring å foreta utkastelse ved mislighold av husleien. Klager hadde et håp om at situasjonen i C ville forbedre seg, og en utkastelse ville redusert mulighetene for økonomisk bedring.

Etter å ha hatt skattekontorets innstilling til gjennomgang har Klager kommet med ytterligere merknader. Klager har bedt om at også merknadene til innstillingen inntas i sin helhet. Skattekontoret vil i det følgende sitere det vesentlige fra klagers merknader til innstillingen, og for øvrig vise til at merknadene er vedlagt.

Fra punkt 1 innledning siteres: "Vi mener at skattekontoret i sitt vedtak og i sin innstilling legger feil faktum til grunn, og at dette har avgjørende betydning i saken. Skattekontoret legger blant annet til grunn at Klager er i et interessefellesskap med C AS, og underbygger dette med at leietaker C AS eier 50 % av aksjene i Klager. Saken gjelder imidlertid tapsføring av merverdiavgift i Klager (ikke C AS), og Klager har ingen eierinteresser i C AS eller andre interesser i at leietakeren unnlater å betale husleie.

Det avgjørende i denne saken er at Klager ikke har et interessefellesskap med C AS (Klager har ikke eierinteresser i C AS) at Klager ikke har gitt finansieringsbistand til C AS, og at Klager's styreleder iverksatte inndrivelsestiltak overfor C AS straks han fikk kunnskap om den manglende betalingen av husleie fra C AS."

Fra punkt 2 vedrørende interessefellesskapet siteres: "E er styreleder både i Klager og D AS (eier de øvrige 50 % i Klager), og han er meget opprørt over at skattekontoret igjen påstår at det foreligger et interessefellesskap som er medvirkende til manglende betaling av leie. E understreker at Klager verken hadde noen eierinteresser i C AS eller på annen måte noen interesse av at C AS ikke betalte leie.

Det forhold at C AS eide 50 % av aksjene i Klager gir ikke grunnlag for å si at Klager er i interessefellesskap med C AS. Dette eierskapet hadde vært relevant dersom det hadde vært et motsatt eierforhold, det vil si om Klager eide 50 % i C AS. Dette er ikke tilfellet.

Vi er forundret over at Skatt x i innstillingen gjentar feilaktige påstander som er tilbakevist i klagen."

Fra punkt 2 vedrørende inndrivelsestiltak siteres: "Vi har både i møte, i korrespondanse og i vår klage presisert at Klager styreleder E (eller styret i Klager) ikke fikk kunnskap om den manglende husleiebetalingen fra C AS før sommeren 2012, og at han straks iverksatte tiltak når han fikk denne kunnskapen.

Vi har også fremlagt dokumentasjon fra revisor i Klager som viser at E som styreleder i selskapet etterlyste informasjon som ville vært relevant for å iverksette tiltak. Dokumentasjonen viser at det tok tid før han fikk slik kunnskap, og at han iverksatte tiltak straks han fikk kunnskapen.

Skattekontoret unnlater å omtale dette, og vi er fundert over at Skatt x i innstillingen gjentar feilaktige påstander som er tilbakevist i klagen.

Styreleder E iverksatte straks flere tiltak da han fikk kunnskap om den manglende husleiebetalingen fra C AS: - Det ble i juli 2012 inngått avtale mellom H AS om at H, som C AS utførte oppdrag for, skulle betale vederlag direkte til Klager (i stedet for at disse ble betalt til C AS). Det ble betalt mer enn kr 250.000 til Klager som følge av denne avtalen. - E har hatt flere samtaler med F i C AS om den manglende husleiebetalingen, og i e-post av 31. august 2012 understreker han på vegne av Klager at selskapet IKKE på noen tidspunkt har godkjent manglende husleiebetaling. - Klager sendte 14. september 2012 et rekommandert betalingsvarsel til C AS."

Fra punkt 2 vedrørende hvem som skal foreta inndrivelsen siteres: "Skattekontoret skriver at det ikke tillegges vekt at det tok tid før styrets leder fikk kunnskap om den manglende husleieinnbetalingen fra C AS, og viser til det de kaller uenighet mellom eieren av C AS (F) og styreleder E i Klager.

Våre merknader: Vi mener at det er relevant for saken at E, som styreleder i Klager, iverksatte tiltak overfor C AS straks han fikk kunnskap om den manglende husleiebetalingen. Som det fremkommer i klagen hadde F, i egenskap av å være eier at C AS, trenert opplysningsformidlingen til Styret i Klager (det var kun i C AS' interesse at det ikke ble betalt husleie, og ikke i Klager's interesse).

Det faktum at styrelederen i Klager reagerte sterkt på den manglende husleiebetalingen og straks iverksatte tiltak når han ble gjort oppmerksom på forholdet, understreker at dette forholdet ikke var i Klager's interesse (intet interessefellesskap)."

Fra punkt 2 vedrørende ytelse av kreditt siteres:

"Klager har ikke på noe tidspunkt ytt kreditt eller finansieringsbistand til C AS. Straks styreleder i Klager fikk kunnskap om den manglende husleiebetalingen ble det både iverksatt tiltak og gitt klar beskjed om at det var helt uakseptabelt. Dette ligner ikke på et forhold der Klager har gitt C AS kreditt eller finansieringsbistand.

Vi kan heller ikke se at skattekontoret på noen måte har dokumentert at C AS er ytt kreditt eller finansieringsbistand.

Det fremstår som lite treffende når skattekontoret konkluderer med at Klager har ytt kreditt eller finansieringsbistand som om de har overført et tilsvarende pengebeløp til C AS."

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Etter lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (mval.) § 4-7 første ledd kan beregningsgrunnlaget for merverdiavgift korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt.

Retts- og klagenemndspraksis har presisert bestemmelsens anvendelsesområde ved å slå fast at tapet på fordringen bestandig må ha tilstrekkelig tilknytning til en avgiftspliktig transaksjon. For det første vil levering av varer og tjenester på et tidspunkt da avgiftssubjektet burde kjenne til at det er lite sannsynlig at medkontrahenten vil betale fordringen kunne medføre at fordringen ikke anses som en alminnelig kundefordring. Dette innebærer at fordringen allerede fra stiftelsen anses utenfor anvendelsesområdet til  § 4-7 første ledd, der leveransen har karakter av å være finansieringsbistand til medkontrahenten. 

For det andre kan en fordring stiftet som alminnelig kundefordring endre karakter på grunn av det senere hendelsesforløpet, i de tilfeller der kreditor ikke har gjort det som kan forventes mellom uavhengige parter for å inndrive fordringen. Begge presiseringene av anvendelsesområdet til § 4-7 første ledd er følgelig først og fremst aktuelle for leveranser mellom parter som inngår i et interessefellesskap. Fordringen må følgelig anses knyttet til en avgiftspliktig transaksjon ved å være en "alminnelig kundefordring" både ved stiftelsen av fordringen og på tapsføringstidspunktet.

Hovedspørsmålet i saken er om de aktuelle fordringene på husleie og felleskostnader har tilstrekkelig tilknytning til en avgiftspliktig transaksjon slik at de kan korrigere inngående merverdiavgift etter § 4-7 første ledd, eller om fordringene faller utenfor bestemmelsen eksempelvis fordi de bærer preg av å være finansieringsbistand.

Skattekontoret vil først ta stilling til om Klager og C utgjorde et interessefellesskap. Det vises til at C eide 50 prosent av aksjene i Klager. C hadde følgelig en økonomisk eierinteresse i Klager. I tillegg var F daglig leder i både Klager og C, slik at selskapenes faktiske opptreden i stor grad var kontrollert av samme person. Skattekontorets vurdering er at de nevnte omstendigheter medfører at selskapene hadde en faktisk og økonomisk tilknytning.

Spørsmålet blir så om Klager har gjort det som kan forventes mellom uavhengige parter for å inndrive fordringene. Skattekontoret vil her vise til Fredrikstad tingretts dom av 29. januar 2013 mellom Activ Eiendom AS og Skatt Øst (TFRED-2012-97354) der innholdet i dette vurderingstemaet utdypes: "Det sentrale er om Activ Eiendom AS som kreditor har gjort det som etter en totalvurdering er rimelig for å kreve at Staten skal bære en del av tapet." Skattekontoret viser til at det forelå forfalte krav på husleie og felleskostander for deler av 2011 og for hele perioden i 2012 frem til oppbud ble meldt 9. oktober. Korrigeringen av beregningsgrunnlaget gjelder forfalt husleie for 2012. Utover et betalingsvarsel datert 14. september 2012 er det ikke vist til øvrige inndrivelsesforsøk fra selskapet. Skattekontorets vurdering er at Klager sin opptreden i dette tilfellet ikke samsvarer med det som kan forventes av inndrivelsesforsøk mellom uavhengige parter, og at Klager sin passivitet fremstår som påvirket av interessefellesskapet med C.

Skattekontoret vil bemerke at det er avgiftssubjektet som må utvise forventet atferd. At det tok tid før styreleder ble kjent med misligholdet og at det internt i Klager oppsto uenighet vedrørende innfordringen, slik det fremgår av e-postutvekslingen mellom E og F, tillegges ikke vekt  ved vurderingen av om Klager som fordringshaver har gjort det som forventes av inndrivelsestiltak.

Vedrørende ytelse av kreditt vil skattekontoret også bemerke at dette ikke begrenser seg til aktive handlinger. Der det leveres en tjeneste uten at vederlaget i tilstrekkelig grad søkes innfordret, kan dette innebære kredittgivelse/finansieringsbistand på samme måte som der et tilsvarende pengebeløp hadde blitt overført.

I det følgende vil skattekontoret kommentere Klagers merknader til innstillingen. Skattekontoret vil for det første bemerke at uenigheten vedrørende om selskapene inngår i et "interessefellesskap" ikke skyldes ulik forståelse av faktum. C eide 50 prosent av Klager. F var daglig leder i Klager og i C. I tillegg eide F C. Uenigheten gjeler ikke selve faktum, men en ulik oppfatning av hvilken rettslig betydning dette faktum skal tillegges.

Samtidig vil skattekontoret presisere at vurderingstemaet er om Klager som fordringshaver har gjort det som etter en totalvurdering er rimelig for å kreve at staten skal bære en del av tapet. Der det foreligger en forbindelse mellom kreditor og debitor, vil det sentrale ofte være om kreditor har opptrådt annerledes overfor debitor på grunn av denne forbindelsen, eller om man har opptrådt slik man ville ha gjort overfor en uavhengig part. Begrepet "interessefellesskap" er følgelig ikke et vilkår i denne vurderingen, men et hjelpebegrep for å vise til at det foreligger forbindelser mellom partene som gjør at fokuset rettes mot om opptredenen til kreditor er i samsvar med det som må forventes av opptreden overfor en uavhengig part.

Kjernen i skattekontorets vedtak er at daglig leder i Klager også har vært eier og daglig leder av C, og at denne økonomiske og forvaltningsmessige forbindelsen mellom selskapene er årsaken til at Klager, etter skattekontorets vurdering, har opptrådt annerledes enn de ville gjort overfor en uavhengig leietaker. Klager har opprettholdt leveransene til C til tross for at det bygde seg opp et betydelig utestående, uten at de foretok tilstrekkelige tiltak for å inndrive kravet.

I denne vurderingen er det selskapet Klager sin opptreden som fordringshaver som skal bedømmes. Klager viser til at styreleder i Klager ikke var kjent med misligholdet, og at det ble iverksatt tiltak straks kunnskapen forelå. Skattekontoret kan ikke se at intern korrespondanse mellom styreleder og daglig leder er relevant som et inndrivelsestiltak overfor C. Dersom daglig leder ikke har oppfylt sine forpliktelser overfor styret er dette i utgangspunktet en privatrettslig sak.

Klager anfører at skattekontoret ikke har lagt vekt på avtalen mellom H AS og C fra juli 2012 som sørget for innbetaling av mer enn 250 000 kroner. Skattekontoret har fått tilsendt en avtale mellom H ved E og C, der C godtar at Hs betaling til C skjer ved at H betaler beløpet til Klager.

Skattekontoret vil for det første vise til at dette er en avtale som skal sikre at vederlaget H betaler til C  for utførte tjenester faktisk vil gå til å betale Klager for forfalt husleie. Avtalen har således en viss tilknytning til Klager gjennom at E har eierinteresser i flere selskaper, men det er ikke et inndrivelsestiltak foretatt av Klager selv. For det andre er det opplyst at korrigeringen av beregningsgrunnlaget for tap på utestående fordringer gjelder husleie for 2012, skattekontoret antar derfor at denne innbetalingen har gått til å dekke forfalte krav fra 2011, som dermed ikke er tapsført i omsetningsoppgaven for 5. termin senere samme år. På bakgrunn av dette har ikke skattekontoret tillagt avtalen vekt ved vurderingen av om Klager har gjort det som kan forventes for å inndrive fordringene som faktisk er benyttet til å korrigere beregningsgrunnlaget.

Skattekontoret vil fastholde at når en fordringshaver ikke foretar slike inndrivelsestiltak som med rimelighet må forventes mellom uavhengige parter, opprettholder leveransene til tross for et betydelig mislighold og dette fremstår motivert av at daglig leder eier skyldner, får passiviteten en karakter av å innebære kredittgivelse/finansieringsbistand til skyldner. Det er kreditors faktiske opptreden som er grunnlaget for at fordringen anses å ha endret karakter. Hva selskapets styre egentlig ønsket, mente eller ville, får ikke betydning i denne sammenheng.

2. Tilleggsavgift vedrørende etterberegningen

2.1 Sakens faktum Det vises til gjennomgangen av hendelsesforløpet i punkt 1.1

2.2 Skattekontrets vedtak og begrunnelse Fra vedtaket siteres: ”Skattekontoret finner ut fra sakens opplysninger at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført et for stort beløp, med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap. Videre finner vi at det med klar sannsynlighetsovervekt er framkommet at dere har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet/forsett knyttet til denne overtredelsen av merverdiavgiftsloven." 2.3 Klagers innsigelser Det anføres at det ikke foreligger en "overtredelse" av merverdiavgiftsloven, ettersom Klager med god grunn har krevd fradrag for inngående merverdiavgift på et beløp som er endelig konstatert tapt, selv om skattekontoret mener det motsatte.

Klager har dessuten opplyst i merknadsfeltet til omsetningsoppgaven hva fradragsføringen gjaldt, noe som er en ryddig opptreden. Det var denne opplysningen på eget initiativ som ga grunnlaget for skattekontorets kontroll. Klager kan derfor ikke ha utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet/forsett.

Videre fremstår en tilleggsavgift på 20 prosent av kr 280 300, kr 56 060, som en uforholdsmessig streng reaksjon. Dersom tilleggsavgiften opprettholdes anføres det at et bestemt beløp i størrelsesordenen kr 10 000 vil være en mer passende reaksjon.

Klager har hatt følgende merknader til skattekontorets innstilling: Fra merknadenes punkt 3 vedrørende bevisvurderingen siteres: "Skattekontoret skriver at "det finnes tilsvarende bevist at Klager ikke foretok inndrivelsesforsøk overfor C AS utover betalingsvarsel av 14. september 2012."

Våre merknader: Dette er feil. Klager igangsatte tiltak straks styreleder ble informert om den manglende husleiebetalingen, blant annet ved at Klager i juli 2012 inngikk en avtale med C AS betalte H direkte til Klager for leveranser fra C AS.

Avtalen med H innbrakte mer enn kr 250.000 for Klager."

Fra merknadenes punkt 3 vedrørende aktsomhetsvurderingen siteres: "Vi mener at Klager hadde god grunn til å tapsføre den inngående merverdiavgiften, og at selskapet ikke har opptrådt uaktsomt i denne saken."

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen Ileggelse av tilleggsavgift etter § 21-3 første ledd krever at det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, som har eller kunne ha påført staten et tap.

Skattekontoret finner det bevist ut over enhver rimelig tvil at Klager har tapsført utgående merverdiavgift på fakturert husleie og felleskostnader mot C som gjelder leie for 2012 med kr 280 300 ved å øke inngående merverdiavgift i omsetningsoppgaven for 5. termin 2012. Det finnes tilsvarende bevist at Klager ikke foretok inndrivelsesforsøk overfor C utover purringen av 14. september 2012.

Skattekontoret viser til innstillingens punkt 1.4 der det konkluderes med at vilkårene for korrigering av beregningsgrunnlaget etter § 4-7 første ledd ikke var oppfylt. Det forelå således en overtredelse av loven som ved innsendelsen av omsetningsoppgaven påførte staten et tap. Skattekontoret bemerker at det faktiske grunnlaget som utgjør en overtredelse av loven etter    § 21-3 første ledd vil være det samme faktiske forhold som begrunner etterberegningen.

Neste spørsmål er om denne fradragsføringen var uaktsom. Vurderingstemaet blir om Klager ved innsendelsen av oppgaven burde forstått at fradragsføringen av utgående merverdiavgift på fordringene ville innebære en overtredelse av § 4-7 første ledd som ville påføre staten et tap.

Utgangspunktet er at kravene til aktsomhet avhenger av hvor sentral den aktuelle regel er. Fradragsreglene generelt, og regelen om tap på krav spesielt, stiller etter praksis strenge krav til aktsomhet ettersom regelen innebærer et avgiftstap for staten i de tilfeller der både selger og kjøper får fradragsrett for den utgående merverdiavgiften. Aktsomhetsnormen ved fradragsføring etter § 4-7 første ledd er derfor svært streng.

Skattekontoret vil vise til at det foreligger en omfattende praksis både fra Klagnemnda for merverdiavgift og fra domstolene vedrørende tolkningen av § 4-7 første ledd, særlig for saker som gjelder mislighold av husleie. Skattekontoret viser til TAUAG-2009-130090 (Nedrebø Eiendom), TOSLO-2010-33878 (Autosalongen Eiendom) og TFRED-2012-97354 (Activ Eiendom).

I lys av de strenge kravene til aktsomhet ved korrigering av beregningsgrunnlaget for tap på krav, er skattekontorets vurdering at Klager burde forstått at tapsføringen av kravene ville innebære en overtredelse av loven som ville påføre staten et tap.   Skattekontoret kan ikke se at en generell kommentar om at fradraget gjelder tap på krav er tilstrekkelig for at Klager skal ha opptrådt aktsomt i dette tilfellet.

Ettersom aktsomhetsnormen er svært streng ved fradragsføring etter § 4-7 første ledd, er skattekontorets vurdering at avviket fra aktsom atferd i dette tilfellet ikke kan anses for å være forholdsvis liten. Skattekontoret mener Klager har opptrådt uaktsomt ved tapsføringen, og skattekontoret har derfor ikke funnet grunnlag for å redusere tilleggsavgiften til et bestemt beløp.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Skattekontorets vedtak fastholdes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.