KMVA 7834

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 1) Etterberegning av inngående merverdiavgift, da vilkårene for å   fradragsføre fordringer som endelig konstatert tapt ikke ble ansett oppfylt 2) 20 % tilleggsavgift

   Samlet påklaget beløp inkl. renter og tilleggsavgift utgjør kr 507 751

Stikkord:  Tap på krav    Interessefellesskap    Tilleggsavgift

 

Bransje:  Engroshandel, import

Mval:   § 4 7 § 18-1 første ledd nr. 2    § 21-3

Skatteetaten.no: Avgiftsgrunnlaget    Tilleggsavgift

           Innstillingsdato: 19. september 2013            

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 14. oktober 2013 i sak KMVA 7834 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 1. termin 2010.

Selskapet er registrert for engroshandel med papir og papp og er fra 5. termin 2011 frivillig registrert for utleie av fast eiendom. Selskapet har et agentur på import av madrasser av merket A, som selges under navnet B.

På bakgrunn av avgrenset kontroll av tilleggsoppgave for  5. termin 2011 fattet skattekontoret den 07.05.2013 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.

Det er mottatt klage på vedtaket i brev av 28.05.2013. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Saken er ikke innbrakt for domstolene eller sendt påtalemyndigheten.

Skattekontorets innstilling er forelagt klager med frist til 11.09.2013 til å komme merknader. Skattekontoret har ikke mottatt merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato       1 Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag 17.12.2012       2 Svarbrev Skatteetaten 09012013 09.01.2013       3 Vedlegg 1 – brreg utskrift B 09.01.2013       4 Vedlegg 2 – Purringer B 09.01.2013       5 Vedlegg 3 Bekreftelse C 09.01.2013       6 Vedlegg 4 Tapsføring kundefordringer Klager 09.01.2013       7 Varsel om fastsettelse 29.01.2013       8 Tilsvar til varsel 25.02.2013       9 Varsel om fastsettelse 13.03.2013      10 Vedtak om etterberegning 07.05.2013      11 Klage 28.05.2013

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: 1. Tilbakeføring av inngående merverdiavgift med kr 423 126 fordi vilkårene for å anse fordringene som endelig konstatert tapt ikke var oppfylt.

2. 20% tilleggsavgift, kr 84 625, vedrørende tilbakeføringen.   1. Tilbakeføring fradragsført merverdiavgift 1.1 Sakens faktum Aksjene i Klager AS eies av D AS og E AS med 50% hver.

Aksjene i B Norge AS eies av D AS med 33%, E AS med 33% og F (NUF) med 34%. Aksjene i B Oslo AS eies av G (Hs søster) med 67% og av B Norge AS med 33%.

Den 10.12.2012 sendte virksomheten inn tilleggsoppgave for 6. termin 2011 der det var ført opp fradragsberettiget inngående merverdiavgift med kr 423 127. I merknadsfeltet var registrert "Etter revisjon, tap på fordringer".

På bakgrunn av den mottatte tilleggsoppgaven sendte skattekontoret den 17.12.2012 varsel om avgrenset kontroll av oppgaven. Skattekontoret ba om å få tilsendt dokumentasjon på at de angjeldende utestående fordringer kan anses endelig konstatert tapt. Virksomheten ble også bedt om å opplyse når avgiftsbeløpene på de angjeldende fakturaer var innberettet. Det ble gitt en kort redegjørelse for vilkårene for fradragsrett for tap på fordringer.

I svar av 09.01.2013 fra selskapet, er det opplyst at fordringene gjelder B Norge AS og B Oslo AS, som begge har avviklet driften i september 2011 på grunn av manglende likviditet. Det opplyses at manglende betaling er tatt opp med kundene ved flere anledninger, både muntlig og skriftlig. Vedlagt er innsendt kopi av purringer sendt til B Norge AS den 05.01.2012 og 26.01.2012. Det opplyses videre at avgiftsbeløpene er innberettet i de periodene faktura er utstedt. Vedlagt brevet er sendt inn en oversikt over de aktuelle fakturaer og dato.

I brev av 16.03.2013 fra I Advokatfirma DA er opplyst at klager har et agentur på madrasser av merket A, som selges under merkenavnet B. For å selge varene fra butikk, ble selskapene B Norge AS og B Oslo AS opprettet i 2010. Varene ble levert fra klager til butikkene for videresalg. Det er opplyst at det er eksterne investorer i de to nyopprettede selskapene.

Det er i brevet videre opplyst at de opprettede butikkene var en ny salgskanal for klager og at en tidlig innfordringsprosess på utestående krav ville ført til rask avvikling. Når butikkene raskt fikk betalingsproblemer, hevdes det at det var en forretningsmessig begrunnelse for klager for å utsette innfordring av kravene.

Mot slutten av 2011 ble det klart at de to butikkene ikke ville klare seg og videre salg ble stanset. Det hevdes at klager vurderte den videre behandlingen av fordringene, men det ble etter hvert åpenbart at det ikke var utsikter til å få disse dekket. På denne bakgrunn ble fordringene konstatert endelig tapt og regnskapsmessig avskrevet.   Selskapet ble i brev av 13.03.2013 varslet om at skattekontoret vurderer å etterberegne avgift med kr 423 127 samt ilegge tilleggsavgift med 20%.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra skattekontorets vedtak av 07.05.2013:

"Saksforholdet Klager AS har tapsført sine utestående kundefordringer med kr 423 126 på omsetningsoppgaven for 6.termin 2011, innsendt den 10.12.2012. Kundefordringene gjelder kundene B Norge AS og B Oslo AS. Kravet gjelder perioden januar 2010 til desember 2011.

Selskapet innehar et agentur på madrasser av merket A, som selges under merkenavnet B.

I 2010 ble selskapene B Norge AS og B Oslo AS opprettet for å drive fysiske butikker. Varene ble levert fra Klager AS for videresalg i butikkene.

Det er samme ledelse i både B Norge AS og B Oslo AS. E eier 33 % i hver av selskapene. H var også styrets leder i begge B selskapene. I tillegg er han daglig leder og styrets leder i E AS og daglig leder og styrets leder i Klager AS.

I vårt varsel datert 25.01.2013, varslet vi om å etterberegne inngående avgift, da vilkårene for tapsføring ikke var oppfylt med den begrunnelse at skattekontoret anså fordringen som ettergitt.

Skattekontoret har i korrigert varsel datert 13.03.2013, varslet om å etterberegne inngående merverdiavgift, da vilkårene for tapsføring ikke var oppfylt fordi skattekontoret anså fordringen omgjort til lån, jf. mval. § 4-7.    Tilsvar I tilsvar av 26.02.2013 anfører advokatfullmektig J at begrunnelsen for å anse disse fordringene som tapt ligger i merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1 bokstav d. Denne bestemmelsen fastsetter at en fordring er tapt dersom den etter en samlet vurdering klart anses uerholdelig. I dette ligger at en fordring er tapt dersom skyldneren ikke har betalingsevne.

Det anføres at det ble sendt to purringer til hver av kundene i januar 2012. Begge kundene var under avvikling, og det var under avviklingsprosessen klart at det var lite likvide midler å hente. Det lyktes i å få utbetalt kr 500 000 fra B Oslo AS, som reduserte fordringen mot dette selskapet til kr 189 402.

Utover dette var det ikke midler til å dekke fordringene. Det var derfor kunder som ikke hadde midler tilgjengelig. Videre var driften under avvikling, slik at det heller ikke var utsikter til å få dekket fordringene i fremtiden. En samlet vurdering tilsier da at fordringen var klart uerholdelig og at merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1 (1) bokstav d, kommer til henvendelse.

At Skatt x har lagt til grunn at det dreier seg om en ettergivelse av pengekrav forutsetter av kravet kan inndrives, men at kreditor likevel unnlater å gjøre dette, med andre ord at betalingsevnen er tilstede. Ut fra den økonomiske situasjonen kundene var i dette tilfellet, må dette tilbakevises.

Virksomheten mener derfor at det er manglende betalingsevne som her gjør at fordringene må anses tapt, ikke manglende betalingsvilje. Det er derfor ikke korrekt å anføre at dette er en ettergivelse, slik Skatt x har gjort i sitt varsel.

Regelverk: I henhold til mval. § 4-7 og merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1 kan utestående fordringer som tidligere er beregnet med utgående merverdiavgift korrigeres dersom fordringen på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt.

Departementet har i merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1 gitt nærmere retningslinjer om når en utestående fordring anses som endelig konstatert tapt.

En fordring anses endelig tapt dersom: a) foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves b) fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til   tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier c) offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning, eller d) fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig

En fordring anses likevel ikke tapt i den utstrekning den er tilstrekkelig sikret ved pant, kausjon el. Det er en forutsetning for å foreta en tapsavskrivning at kreditor kan sannsynliggjøre at tapet er reelt, jf. Merverdiavgiftshåndboken 8. utgave s. 344.

 

Skattekontorets vurdering: En grunnleggende forutsetning for tapsføring er at man har å gjøre med en fordring i bestemmelsens forstand. Dette innebærer at man avgrenser mot ettergivelsestilfeller og lånetilfeller hvor fortsatt levering av ytelser uten betaling har preg av finansieringsbistand. Dersom en utestående kundefordring ettergis eller konverteres til finansieringsbistand, vil det ikke være grunnlag for å korrigere etter reglene for tap på utestående fordringer.

I en slik vurdering vil det være av betydning å sammenligne med hva en uavhengig kreditor ville ha gjort i samme situasjon, men med samme kunnskap om debitors økonomiske stilling. Dette innbefatter å vurdere hva en uavhengig kreditor ville ha gjort for å begrense sitt tap for å få mest mulig dekning av sitt utestående.

Skattekontoret vil her vise til Oslo tingretts dom av 20.10.2010 (Autosalongen Eiendom AS) og Aust-Agder tingretts dom av 01.02.2012 (Nedrebø Eiendom Arendal AS), begge omtalt i Merverdiavgiftshåndboken.

Det følger av dom vedrørende Autosalongen Eiendom AS, at fordringers uerholdelighet beror på bevisvurdering, som må sannsynliggjøres av kreditor. Debitors økonomiske stilling, kreditors inndrivelsesforsøk, fordringens størrelse og forholdet mellom kreditor og debitor vil være av betydning. Tingretten viste til at det ikke ble gjort noen inndrivelsesforsøk utover muntlige purringer og avtalene ble ikke hevet. Selskapet måtte etter rettens vurdering ha forstått i god tid før konkurs og driftsopphør at fordringene ikke ville bli oppfylt. Når selskapet likevel holdt seg passiv, mente retten at det skyldtes at fordringen var ettergitt.

I Aust-Agder tingretts dom vedrørende Nedrebø Eiendom Arendal AS, ble avgiftsgrunnlaget korrigert som følge av manglende betaling av husleie over flere år. Skattekontoret tilbakeførte det korrigerte avgiftsbeløpet med henvisning til at det forelå interessefellesskap mellom partene og at fordringen ikke kunne sees å være forsøkt inndrevet i tilstrekkelig grad. Den manglende betalingen medførte heller ikke at utleieavtalen ble endret. Skattekontorets vedtak ble enstemmig stadfestet av klagenemnda. Tingretten kom til samme resultat og frifant staten. Retten fant at husleiekravet liknet mer på en lånefordring enn en ordinær kundefordring. Lånet var ikke forsøkt inndrevet på 4 år. Det ble også lagt vekt på interessefellesskapet mellom partene.

Som det fremgår foran, har avgiftspliktig og skyldner blant annet samme styreleder. Skattekontoret finner derfor at det er interessefellesskap mellom avgiftspliktig og skyldner.   I brev datert 09.01.2013 fremkommer det følgende vedrørende tap på fordringer. ”Kundene B Norge AS og B Oslo AS har avviklet driften som følge av manglende likviditet. Manglende betaling er tatt opp med kunde ved flere anledninger både muntlig og skriftlig”.

For B Norge AS viser 1. purring av 05.01.2012 og 2. purring datert 26.01.2012 at B Norge AS var skyldig pr 31.12.2011 kr 2 136 822 til selskapet. Selskapet B Norge AS ble meldtoppløst den 27.09.2011 og tvangsavviklet den 12.10.2012. For B Oslo AS viser 1. Purring av 05.01.2012 og 2. Purring av 26.01.2012 at selskapet var skyldig pr 31.12.2011 kr 411 570. B Oslo AS ble meldt oppløst 28.09.2011.

Fordringene har økt jevnt hele tiden siden begynnelsen av år 2010, mens selskapet fortsatt har levert varer til kundene. Skattekontoret mener at Klager AS ikke ville godtatt så lange og omfattende mislighold, dersom kundene hadde vært et fremmed selskap og ikke selskaper som Klager AS hadde interessefellesskap med.

Fordringene utgjorde et meget stort beløp og det ble ikke gjort forsøk på inndrivelse før etter 2 år, da butikkene var under avvikling. Fakturadatoene viser at purringene ble sendt etter at B selskapene ble meldt oppløst.

Skattekontoret legger vekt på at transaksjonen er mellom nærstående parter, og at det er det som er årsaken til at ikke noe av fordringen etter 2 år ikke er betalt. To eksterne parter ville ikke i en periode på 2 år akseptert et skyldig beløp på over kr 2 millioner.

Skattekontoret mener at Klager AS ikke har sannsynliggjort at beløpene er reelle fordringer som endelig tapt, på grunn av at B selskapenes manglende betalingsevne. Slik Klager AS har behandlet fordringene, må disse anses som omgjort til lån.

I tilsvar fra advokatfullmektig J datert 26.02.2013 skriver virksomheten at en tidlig innfordringsprosess ville ført til at butikkene måtte avvikles før de var kommet ordentlig i gang, og dermed gjort at Klager AS hadde mistet denne salgskanalen for produktene.

Det at Klager AS ønsket å ha drift i B selskapene ved å unnlate å inndrive fordringen for at butikkene skulle klare sine økonomiske forpliktelser, viser også at dette er fordringer omgjort til lån.

Fordringene er heller ikke meldt i konkursboet til B Norge AS hvor fordringen var størst. Det fremstår for skattekontoret som ikke tvilsomt at så lenge Klager AS forholdt seg passiv overfor fordringen, skyldes det at kravet i realiteten var omgjort til lån.

I et kundeforhold uten interessefellesskap ville unnlatelse av å betale krav, normalt medført umiddelbar reaksjon fra leverandør, mulig heving av salg og eventuell inkasso. Det stilles like strenge krav til aktiviteten fra kreditors side i tilfelle hvor det foreligger interessefellesskap, og det forventes at kreditor er like aktiv i sine inndrivelsesforsøk.

Skattekontoret legger til grunn at vilkårene for tapsføring ikke er oppfylt fordi skattekontoret anser kravet konvertert til lånefordring. Skattekontoret vedtar derfor med hjemmel i mval. § 18-1 første ledd bokstav b å tilbakeføre fradragsført inngående avgift med kr 423 126."

1.3 Klagers innsigelser

I brev av 28.05.2013 påklages skattekontorets tilbakeføring. Det vises i klagen til at selskapet har drevet forretning med import av varer fra Tyrkia i over 25 år, og at de med den innsendte tilleggsoppgave ikke har forsøkt å unndra merverdiavgift. Det vises til at de ønsket å starte distribusjon i Norge på vegne av sin hovedsamarbeidspartner i Tyrkia. Da de så en god tendens etter salg gjennom nettbutikk og et lite utsalg direkte i regi av eget selskap, opprettet de to andre selskap, ett i Oslo og ett i Bergen, for å satse videre.

Det vises i klagen til at til tross for en viss popularitet og økende salgstall, gikk det ikke helt som forventet med de to opprettede selskapene. Det hevdes at markedsføringsforsøkene aldri ga ønsket respons. Leverandørgjelden som selskapene hadde opparbeidet overfor klager, klarte de derfor aldri å betale ned på. Selskapene ble derfor besluttet avviklet. Det vises i klagen til at de er avviklet uten mistanke om misligheter og at det ikke er anbefalt konkurskarantene eller liknende. Det vises også til at selskapene ble avviklet uten at det gjensto skyldige skatter eller avgifter, og at de eneste som har tapt på dette er eierne av selskapene, samt klager. Det hevdes at det ikke synes riktig at klager skal betale merverdiavgift på et tap de faktisk har måttet konstatere.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Etter mval. § 4 7 første ledd kan beregningsgrunnlaget for merverdiavgift korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt. I henhold til forskrift til mval. § 4 7 1 første ledd anses en utestående fordring som endelig tapt dersom foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves, dersom den ikke er innfridd seks måneder etter forfall og etter minst tre purringskrav, dersom offentlig konkursbehandling gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning eller dersom fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig.

Skattedirektoratet har i forhold til forskrift nr. 1 til merverdiavgiftsloven av 1969 § 13 uttalt at "tap på utestående fordring" relaterer seg til debitors manglende betalingsevne, ikke betalingsvilje.

Ordningen med korreksjon for tapte krav er et unntak fra symmetrisystemet og velter avgiftstap over på staten fordi manglende betaling av kravet ikke fratar debitor fradragsrett for inngående merverdiavgift. Staten er med andre ord med på å dekke en del av tapet når kreditor ikke får oppgjør fra sin skyldner. Ordningen innebærer en fare for misbruk, særlig der det er et interessefellesskap mellom debitor og kreditor. Det blir derfor innfortolket i ordlyden "endelig tapt" at det er et krav om at kravet er "reelt tapt".

Endelig tapt må videre forstås som at kredittgivning ikke kan ha preg av tilskudd eller lignende, for eksempel for å styrke egenkapitalen. Det kan være tilfelle når en yter leveranser på kreditt og en kjente til eller burde forstå at det er lite sannsynlig med oppfyllelse. Det er dermed ikke nok at for eksempel forskriftens § 4 7 1 første ledd bokstav c om konkurs er oppfylt.

Tilsvarende hensyn kommer til uttrykk i blant annet klagenemndssak 4528, hvor kreditor fortsatte å levere selv om "virksomheten på leveringstiden forsto eller burde forstått at sjansene for å motta det fastsatte vederlag er lite sannsynlig."

Denne praksisen gjelder i prinsippet i samme grad for uavhengige parter som for parter med interessefellesskap. I praksis vil imidlertid et interessefellesskap innebære kjennskap til økonomisk situasjon hos partene. En vurdering av hvorvidt kreditor forsto eller burde forstått at sjansene for oppfyllelse er lite sannsynlig vil derfor ta utgangspunkt i debitors interne økonomiske situasjon på tidspunkt for kredittgivning.

Etter skattekontorets oppfatning foreligger det interessefellesskap mellom klager og de aktuelle kundene, ved at klager har aksjemajoritet i et av selskapene og også har en større aksjepost samt styreformann i det andre. At det også er to eksterne aksjonærer, kan en ikke se svekker dette.

Det fremgår av sakens opplysninger at klager leverte varer til B Norge AS fra januar 2010 og til B Oslo AS fra juni 2010 og til og med desember 2011 uten at utestående beløp ble betalt. Første purring ble sendt 05.01.2012, etter at driften i selskapene var avsluttet.

Etter skattekontorets oppfatning har klager opptrådt på en mer lempelig måte overfor disse to kundene enn det som antas å ville vært tilfelle overfor en helt utenforstående kunde. Det er opplyst at innfordring er utsatt for å gi butikkene en mulighet til å komme i gang med omsetning og inntjening. En legger til grunn at klager forsto eller burde forstått at sjansene etter hvert var små for oppfyllelse av kravene. Etter skattekontorets oppfatning kan da unnlatelse av å innkreve utestående ses som en finansieringsbistand til selskapene, og fastholder at fordringene må anses omgjort til lån. Skattekontoret fastholder derfor at en ikke kan se at staten skal bære avgiftstapet for en kjent og opplagt risiko som klager har valgt å ta overfor disse to kundene.

Skattekontoret fastholder etter dette at det forelå et interessefellesskap mellom kreditor og debitor som har ført til at utestående krav ikke i tilstrekkelig grad ble forsøkt inndrevet og at fordringene anses omgjort til lån. Kravene anses derfor ikke som uerholdelige krav. På denne bakgrunn fastholdes skattekontorets vedtak av 07.05.2013 om tilbakeføring av inngående merverdiavgift.

2. Tilleggsavgift 2.1 Sakens faktum Skattekontoret fant at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift i mval. §  21 3 var oppfylt, og beregnet tilleggsavgift med 20%.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra vedtaket siteres:   "Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan det ved forsettlig eller uaktsomt overtredelser av merverdiavgiftsloven, som har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.

I Høyesteretts dom av 29. oktober 2008 om tilleggsskatt er det fastslått at Den europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr. 2 inneholder krav til bevisets styrke i saker som er straff etter konvensjonen artikkel 6. Tilleggsavgift må i likhet med tilleggsskatt anses som straff etter EMK artikkel 6 nr. 1 og Protokoll 7 artikkel 4, jfr. Høyesteretts dom av 13. oktober 2003. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også for ileggelse av tilleggsavgift. Dette innebærer et strengere krav til bevis enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke et så sterkt krav som strafferettslig sannsynlighet.

Kontrollen viser at det er klar sannsynlighetsovervekt at virksomheten har fradragsført avgift som gjelder tap på krav uten at vilkårene for tapsføring har vært til stede, og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne ha vært påført tap.   Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin virksomhet. Dette gjelder også når man bruker en unntaksregel som krever at man søker kunnskap om regelverket.

Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftspliktige har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift hvor det ikke foreligger fradragsrett, jf. mval. § 4-7 første ledd. Forsømmelsen er uaktsom, i det tapsføringen ikke er i samsvar med lov og praksis.

Skattekontoret vedtar på denne bakgrunn å ilegge 20 % tilleggsavgift, som utgjør kr 84 625, for tilfellet i tråd med retningslinjer og praksis."

2.3 Klagers innsigelser Det vises i klagen til at selskapet tok kontakt med sin revisor i I og ba om rådgivning i saken før det ble sendt inn tilleggsoppgave for 6. termin 2011. I vurderte saken, og var enig med klager i at de burde kunne tilbakeføre utgående merverdiavgift på de utestående fordringene. Deretter ble tilleggsoppgaven sendt inn.

Det hevdes i klagen at en ikke kan se hvordan en kunne vært mer aktsom enn de har vært, ved at de innhentet råd fra I i saken. Klager hevder på denne bakgrunn at de ikke har utvist uaktsomhet ved innsendelse av tilleggsoppgaven og ber om at den ilagte tilleggsavgiften frafalles.   2.4 Skattekontorets vurdering av klagen Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift fremgår av merverdiavgiftsloven § 21 3.

Bestemmelsen oppstiller tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd en overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Videre må overtredelsen ha medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap. Det er ikke noe krav om at staten faktisk er unndratt avgift. Dernest må det konstateres at avgiftspliktige har opptrådt uaktsomt eller forsettlig ved den uriktige avgiftsbehandlingen. Bestemmelsen er en "kan-bestemmelse". Dette innebærer at selv om vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt, må det likevel vurderes konkret om tilleggsavgift skal ilegges.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 21 3 (2) at avgiftssubjektet hefter for medhjelper feil som om de var hans egne.

Klager har levert tilleggsoppgave med fradrag for merverdiavgift på tapte fordringer uten at lovens vilkår for fradrag var oppfylt. Det er da foretatt en overtredelse av loven som kunne ha medført tap for staten. De objektive vilkår for å ilegge tilleggsavgift er dermed oppfylt.

Det er tilstrekkelig for å ilegge tilleggsavgift etter mval. § 21 3 at det foreligger uaktsom overtredelse av loven eller forskrifter. Vilkåret om uaktsomhet er oppfylt dersom det er utvist simpel uaktsomhet. Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer for tilleggsavgift av 12. januar 2012 punkt 2.2.1: "Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.   Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt."

Det er i klagen vist til at klager tok kontakt med sin revisor og ba om rådgivning før tilleggsoppgaven med fradrag for tap på kravene ble sendt inn. Det er likevel den avgiftspliktige som er ansvarlig for at den innsendte omsetningsoppgave er i samsvar med merverdiavgiftsloven og forskrifter i medhold av denne. Etter skattekontorets oppfatning burde klager, og eventuelt revisor, vært oppmerksom på at det i dette konkrete tilfellet kunne være usikkert om vilkårene for fradrag etter mval. § 4 7 var oppfylt. Ved innlevering av oppgaven kunne klager gitt skattekontoret tilstrekkelig informasjon om bakgrunnen for fradragsføringen slik at skattekontoret kunne vurdert spørsmålet ved oppgavebehandlingen.

Skattekontoret kan ikke se at klagers anførsler vedrørende tilleggsavgiften kan føre frem. Den foretatte fradragsføring oppfyller ikke vilkårene i mval. § 4 7 og en finner at vilkåret om uaktsomhet er oppfylt.

Etter Skattedirektoratets retningslinjer pkt. 4.1 er sats for tilleggsavgift 20% ved uaktsom overtredelse.

Skattekontoret kan ikke se at det foreligger formildende omstendigheter på klagers side som tilsier at tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort. Skattekontoret anser etter dette at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgifter er oppfylt og den anvendte sats på 20% fastholdes.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede etterberegningen og 20% tilleggsavgift stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Ongre var inhabil i denne saken.

Nemndas medlemmer Rivedal, Slettebøe, Kloster, Stenhamar og Nordkvist sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.