KMVA 7851

Klagenemnda satt tilleggsavgiften til 5 %, for øvrig som innstilt.

 

Saken gjelder: Etterberegning av tapsført merverdiavgift og tilleggsavgift

   Samlet påklaget beløp inkl. renter og tilleggsavgift utgjør kr. 34 542

Stikkord:  Tap på krav Tilleggsavgift

 

Bransje:  Byggtekninsk konsulentvirksomhet

 

Mval:   § 4-7 og § 21-3

 

Skatteetaten.no:        Beregningsgrunnlag, Tilleggsavgift

  

 

         Innstillingsdato:  25. september 2013            

 

                                   KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 21. oktober 2013 i sak KMVA 7851- Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 2007.  Selskapet driver med bygg og eiendomskonsultasjon.

På bakgrunn av kontroll av omsetningsoppgaven for året 2012 ble det etterberegnet merverdiavgift med til sammen kroner 54 587 ved vedtak av 14.05.13.

I forbindelse med kontrollen ble det sendt inn et nytt regnskap og korrigert oppgave. Etterberegnet inngående avgift ble etter dette redusert med kr 30 962.

Klage fra regnskapsfører NN ble mottatt 10.06.13. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

 

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken. Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers regsnakpsfører men det er ikke innkommet merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel om kontroll 21.02.13 2 Mottatt dokumentasjon 13.03.13 3 Retur av regnskap 08.04.13 4 Nytt regnskap og korrigert oppgave 16.04.13 5 Dokumentasjon på tap på krav 23.04.13 6 Varsel om etterberegning 24.04.13 7 Tilsvar varsel 08.05.13 8 Vedtak  14.05.13 9 Klage 10.06.13 10 Oversendelse av innstilling 26.08.13

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: 1. Etterberegning av inngående merverdiavgift på grunn av manglende grunnlag for tapsføring av fordringer.

2. Tilleggsavgift vedrørende tapsføringen, 20 %.

1. Tapsføring av fordringer 1.1 Sakens faktum Omsetningsoppgaven sendt inn for Klager for 2012 viste kr 21 262 tilgode. Oppgaven ble tatt ut til kontroll og regnskapet måtte føres på nytt. Ved ny oppgave for 2012 ble inngående avgift redusert med kr 30 962, slik at den viste kr 9 731 å betale.

I den endrede oppgaven ble det fradragsført inngående merverdiavgift i forbindelse med tapsføring av to krav på kr 105 625 og kr 12 500.

Den første fordringen er stilet til Selskap 1 AS og har fakturadato 31.03.10. I forbindelse med kontrollen er det sendt inn kopi av to purringer datert 15.08.10 og 15.12.10.

Den andre fordringen er utstedt til Selskap 2 og fakturadato på denne er 06.02.11.  Det er lagt ved en purring datert 21.03.11 og en datert 22.02.12.

Vilkårene for tapsføring ble imidlertid ikke ansett som oppfylt.  Ved vedtak av 14.05.13 ble den inngående avgiften tilbakeført og det ble ilagt tilleggsavgift. Det ble vist til at det ikke hadde blitt sendt ut 3 purringer som er kravet i henhold til mval § 4-7. I brev datert 10.06.13 fra regnskapsføreren ble vedtaket påklaget.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: ”Begrunnelse for vedtaket Vi mottok en hovedoppgave pålydende kr 21 262 tilgode den 20.02.2013. Denne oppgaven ble tatt ut til kontroll. I forbindelse med kontrollen ble det innsendt en korrigert oppgave som viser kr 9 731 å betale. Utgående avgift er lik på begge oppgavene. Inngående avgift på opprinnelige oppgave var kr 167 728, mens den korrigerte oppgaven viser inngående avgift på kr 136 765. Differansen mellom kr 167 728 og kr136 765 blir å tilbakeføre med kr 30 962.

Differanse inngående avgift på hoved- og korrigert oppgave blir å tilbakeføre med kr 30 962.

Bilag 297 gjelder fradragsført inngående avgift på Tap på krav. Av den dokumentasjonen vi har fått inn går det fram at det er sendt 2 purringer. I h.h. til forskrift til merverdiavgifts-loven § 4-7-1 bokstav b anses et tap endelig konstatert når: fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller.  Vilkårene for tapsføringen er således ikke tilstede. Vi gjør også oppmerksom på at det er kundens betalingsevne - ikke betalingsvilje-som er grunnlaget for at det kan tilbakeføres inngående avgift på Tap på krav.

Inngående avgift på Tap på krav tilbakeføres med kr 23 625.”

1.3 Klagers innsigelser

I klagen er det anført at de tapsførte fordringene ut fra en samlet vurdering må anses for å være uerholdelige og det er vist til mval. § 4-7.

Videre er det vist til at begge fordringene er purret to ganger i tillegg til gjentatte muntlige purringer.

Ved tapsføringen til Selskap 1 AS er det også vist til at skyldner i 2010 hadde et underskudd på kr 420 000 og et underskudd på kr 4 147 000 i 2011, og at det gir signaler om manglende betalingsevne og ikke vilje.

 

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Skattekontoret har vurdert de fremsatte anførslene, men kan ikke se at klagen kan føre frem. Lov av 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (mval.) § 4-7 første ledd sier at beregningsgrunnlaget kan korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne, anses endelig konstatert tapt. Bestemmelsen er nærmere presisert i forskrift til merverdiavgiftsloven (FMVAL.) § 4-7-1. For å kunne korrigere beregningsgrunnlaget etter mval. § 4-7 første ledd, må den utestående fordringen på grunn av debitors manglende betalingsevne anses for endelig konstatert tapt. Forutsetningsvis må det være tale om en reell utestående fordring (ordinær kundefordring). I FMVAL. § 4-7-1 er det gitt en presisering av de tilfeller hvor en utestående fordring anses endelig konstatert tapt. Av denne fremkommer det at en fordring vil være endelig konstatert tapt dersom foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves og fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, etter minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier. Det samme gjelder ved offentlig gjeldsmekling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling når det er klart at bomidlene ikke gir eller vil gi fordringen dekning eller fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig.

En grunnleggende forutsetning for tapsføring er at man har å gjøre med en fordring i bestemmelsens forstand. Dette innebærer at man må avgrense mot ettergivelsestilfeller hvor fortsatt levering av ytelser uten betaling har preg av finansieringsbistand. Dette vil særlig være aktuelt mellom nærstående subjekter og/eller subjekter med interessefellesskap.

I en slik vurdering vil det også være av betydning å sammenligne med hva en uavhengig kreditor ville ha gjort i samme situasjon, men med samme kunnskap om debitors økonomiske stilling. Dette innbefatter å vurdere hva en uavhengig kreditor ville gjort for å begrense sitt tap og gi mest mulig dekning av sitt utestående.

Klager har tapsført to fordringer de ikke har fått oppgjør for til tross for to skriftlige purringer. Ettersom de ikke er betalt anser de fordringene for å være "endelig konstatert tapt". Det følger klart av forskriftenes § 4-7-1 bokstav b at det må sendes ut minst tre purringskrav med normale purringsintervaller. To purringer med relativt lange perioder i mellom vil da ikke være tilstrekkelig for å oppfylle vilkårene for å tapsføre etter merverdiavgiftsloven. I klagen er det også vist til at fordringene uansett må anses som "klart uerholdelige".

Hvorvidt en fordring kan anses som klart uerholdelig vil bero på en konkret helhetsvurdering. Innhenting av kredittopplysninger kan i denne sammenheng være et moment i bevisvurderingen.

Hva gjelder den største fordringen som er tapsført er det i klagen vist til at Selskap 1 AS har hatt underskudd i 2010 og 2011, og at det viser at de mangler betalingsevne. Skattekontoret kan imidlertid ikke se at et negativt driftsresultat for selskapet underbygger klagers påstand om at fordringen som er tapsført er "klart uerholdelig". Det at et selskap ikke går med driftsoverskudd betyr ikke automatisk at virksomheten også er illikvid. Det er videre ikke noe som tilsier at Selskap 1 AS er insolvent da virksomheten fortsatt driver aktivt. Vi kan på grunnlag av dette ikke se at fordringen er klart uerholdelig.

Det foreligger ingen informasjon om den andre fordringen bortsett fra at det er sendt to purringer. Det er således ikke dokumentert på noen måte at fordringen er uerholdelig.

Vilkårene for tapsføring etter mval § 4-7 er ikke oppfylt for de to fordringene som er tapsført.

2. Tilleggsavgift vedrørende tilbakeføring av inngående avgift på tapsførte fordringer

2.1. Sakens faktum Det vises til pkt. 1.1.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: "Ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20% av kr 54 587 =kr 10 917

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurderes ut fra et subjektivt grunnlag.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført inngående avgift hvor det ikke foreligger dokumentasjon på fradragsretten i sin avgiftsoppgave og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne ha vært unndratt avgift. Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Skattekontoret viser til at reglene om fradragsrett for inngående avgift er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftspliktige har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når de har fradragsført inngående avgift uten at denne er dokumentert.”

2.3. Klagers innsigelser Det bes om at det ikke beregnes tilleggsavgift på bakgrunn av etterberegningen, da Klager ikke har opptrådt på et måte som anses som uaktsom.

3.4 Skattekontorets vurdering av klagen Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan tilleggsavgift med inntil 100 % ilegges dersom noen

”… forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne påført staten tap, …”

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 % av det unndratte beløp, avhengig av den utviste skyld og omstendighetene ellers.

Klager har tapsført to fordringer uten at vilkårene i mval. § 4-7 er oppfylt, og har således overtrådt "denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven". De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er tilstede i og med at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven, og overtredelsen har eller kunnet ha påført staten tap. Skattekontoret har funnet det bevist utover enhver rimelig tvil at det kun er purret to ganger på fakturaene, og at utgående merverdiavgift i fakturaene er fradragsført på omsetningsoppgaven for 2012.

Drøftelsen ovenfor redegjør for hvorfor dette er en overtredelse av §§ 4-7 jf. 4-7-1.

Spørsmålet blir da om avgiftssubjektet burde forstått at korrigering av utgående merverdiavgift på fakturaene ville innebære en slik overtredelse av loven som kunne påføre staten et tap.

Kravet til aviftssubjektet er i praksis strenge og det skal ikke mye til før forholdet blir ansett for å være uaktsomt. Ved vurderingen av om et forhold må anses som uaktsomt er det nærliggende å se hen til hva handlingsalternativet i den aktuelle situasjon ville ha vært. Det fremgår klart av forskriften at det må purres tre ganger med normale intervaller før en fordring kan anses for å være tapt. Avgiftssubjektet burde forstått at tapsføring av fordringer som kun er purret to ganger over en lengre tidsperiode, medførte overtredelse av loven. Videre mener vi avgiftssubjektet burde forstått at fordringene ikke kunne anses for å være klart uerholdelig på grunnlag av et negativt driftsresultat hos den ene skyldneren.

Skattekontoret finner at overtredelsen av merverdiavgiftsloven i det minste må anses som uaktsom. I denne sammenheng vil skattekontoret peke på at virksomheten forutsetter å kjenne regelverket, og at unnlatelse av å undersøke eller gjøre seg kjent med regelverket i seg selv er uaktsomt.

Skattekontoret finner at virksomheten med klar sannsynlighet har opptrådt uaktsomt.

Skattekontoret er av den oppfatning at det er grunnlag for å anvende tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3. Det unndratte beløp er ikke ubetydelig. Prosentsatsen på 20 er etter vår oppfatning i henhold til gitte retningslinjer for saker hvor avgiftssubjektets overtredelse anses som uaktsom.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Ongre har avgitt slikt votum:

"Etter min oppfatning har klagenemnda, etter at skattedirektoratet la fram reviderte retningslinjer av 10. januar 2012 (som senere er revidert flere ganger), mottatt et økt antall klagesaker hvor det kun er den ilagte tilleggsavgiften som er påklaget. Det gjelder bl.a. i de tilfeller hvor det er fra skattekontorenes side er fastslått at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt (både de objektive og subjektive vilkårene for uaktsomhet), men hvor det ilagte satsen er satt til 20 % i samsvar med pkt. 4.1 i retningslinjene.

I en rekke tilfeller kan det synes som om skattekontorene ikke har vurdert om unntakene for ileggelse av tilleggsavgift er tilstede (”kan”-bestemmelsen i mval § 21-3) eller om fastsettelsen av tillegget burde utgjøre et bestemt beløp fordi tilleggsavgift beregnet i prosent kan medføre en uforholdsmessig streng reaksjon. I begge tilfellene er det klart at den avgiftspliktige opptrådt uaktsom. Etter mitt skjønn kan det se ut som en rekke tilfeller hvor i dag nesten automatisk får ilagt 20 % tilleggsavgift selv ved den helt nedre grensen for uaktsomhet, samtidig som en rekke tilfeller som nærmest kan anses som grovt uaktsomt også får samme sats. Skattekontorene har gjennom retningslinjene gitt mulighet til å fastsette tilleggsavgiften til et bestemt beløp der hvor avgiftsubjektets uaktsomhet anses som forholdsvis liten. Som et alternativ til dette må det også kunne benyttes en lavere sats for tilleggsavgift på for eksempel 5 %.

I denne konkrete saken er det etterberegnet inngående merverdiavgift på grunn av manglende grunnlag for tapsføring av fordringer. Her fremstår tilleggsavgiften på 20 % som en uforholdsmessig streng reaksjon og jeg mener det er mer passende å sette tillegget til 5%. Jeg stemmer derfor for at tilleggsavgiften settes ned til 5% av det etterberegnede beløpet. Ellers som innstilt."

Nemndas medlemmer Rivedal, Kloster og Stenhamar sluttet seg til Ongre sitt votum.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Tilleggsavgiften settes til 5 %, for øvrig som innstilt.