KMVA 7855

Saken gjelder: Ileggelse av tilleggsavgift knyttet til tapsføring av krav som var bestridt på tapsføringstidspunktet.

Påklaget beløp utgjør kr. 6 699.

Stikkord:   Tilleggsavgift - Krav bestridt på tapsføringstidspunktet        Bransje:  Næringskode 43.990 – Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet

Mval.:   § 21-3 første ledd

Skatteetaten.no:        Tilleggsavgift og andre reaksjoner    

SAKEN GJELDER: KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den 1.oktober 2013 i sak KMVA 7855 vedrørende NN AS.

Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medberegnet, og klagen avgjøres dermed av Skattedirektoratet i henhold til merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

NN AS, er registrert i Merverdiavgiftsregisteret med næringskode 43.990 – Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet.

På bakgrunn av kontroll av omsetningsoppgaven for 6. termin 2011, fattet skattekontoret vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.

Skattekontoret mottok klage fra virksomheten, ved regnskapsfører NN i e-post av 25. september 2012. Klagen gjelder kun tilleggsavgiften. Klagefristen er overholdt.

Det påklagede beløp utgjør:

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt redegjørelsen: Dok 1 Vedtak om etterberegning 04.09.2012 Dok 2 Klage 25.09.2012

Klagen gjelder

Klagen gjelder tilleggsavgift med kr 6 699, som følge av uriktig fradragsført tap på krav. Tilleggsavgiften er fastsatt til 20 % av det uriktige fradragsførte beløp.

Sakens faktum

NN AS, leverte 13. mars 2012 korrigert omsetningsoppgave for 6. termin 2011 som viste kr 19 828 til gode. Skattekontoret varslet og foretok en kontroll av oppgaven, der det viste seg at det var tapsført inngående merverdiavgift på en faktura etter regelen om tap på krav i merverdiavgiftsloven (mval.) § 4-7. På bakgrunn av kontrollen mente skattekontoret at vilkårene for tapsføring etter mval. § 4-7 ikke var oppfylt. I brev av 10. juli 2012 ble det varslet om etterberegning av merverdiavgift med kr 33 498 og ileggelse av tilleggsavgift med 20 %, tilsvarende kr 6 699.

NN AS sendte i e-post av 15. august 2012 tilsvar til varselet. Her fremgikk det at selskapets kunde opprinnelig fikk første faktura 10. mai 2010 på kr 125 000, som ble betalt ved forfall. Senere samme år ble det utstedt en sluttfaktura på kr 167 494,97. Det opplyses at det ble foretatt muntlige purringer før saken ble overlatt til advokatfirmaet NN. Da kravet var omstridt, ble det ikke sendt purringer utenom påkrav til kunden.

Skattekontoret fattet 4. september 2012 vedtak i samsvar med varselet. Det ble vist til selskapets redegjørelse for fradragsføringen i tilsvaret, der det fremgikk at kravet som tapsført merverdiavgift knyttet seg til var bestridt av kunden.

Regnskapsfører NN har på vegne av NN AS i e-post av 25. september 2012 påklaget skattekontorets ileggelse av tilleggsavgift.

Skattekontoret har ikke mottatt merknader til redegjørelsen.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra skattekontorets vedtak siteres:

"I henhold til merverdiavgiftsloven § 4-7 og merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1 kan utestående fordringer som tidligere er beregnet med utgående merverdiavgift korrigeres dersom fordringen på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt.

I vårt varsel av 10.07.2012 skrev vi at vi ikke kunne se å ha mottatt noen dokumentasjon som viser at Pettersen ikke evner å betale utestående krav, og at vi derfor ikke kunne godkjenne tapskravet deres. I deres tilsvar av 15.08.2012 kommer det frem at fordringen er utestående fordi dere har en pågående sak med Pettersen, som skal opp for Tingretten før jul 2012. Pettersen krever seg frifunnet for hele kravet dere har mot han.

Når Pettersen nekter å betale utestående fordring fordi han mener dere ikke har noe krav mot han, har Pettersen manglende betalingsvilje ovenfor deres krav. Som nevnt over er det kun anledning til å tapsføre utestående fordringer når skyldneren har manglende betalingsevne jf merverdiavgiftsloven § 4-7.

Da utestående fordring skyldes Pettersen manglende vilje til å betale utestående fordring, nekter vi fradrag for bilag 913 med kr 33 498"

Skattekontoret fant også vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter mval. § 21-3 første ledd for oppfylt, og ila tilleggsavgift med 20 prosent, tilsvarende kr 6 699.

Klagers anførsler

Det anføres at den for tidlige fradragsføringen ikke kunne påføre staten et tap, da det kun har vært et spørsmål om tid for når kravet ville oppfylle vilkårene i mval. § 4-7. Ved en eventuell innbetaling fra kunden etter tapsføring ville merverdiavgiften blitt innberettet. Det anføres derfor at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift ikke var oppfylt, fordi staten ikke er eller ville blitt påført et tap utover eventuelle renter.

Skattekontorets vurdering av klagen

Ileggelse av tilleggsavgift etter mval. § 21-3 første ledd krever at det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, som har eller kunne ha påført staten et tap.

Skattedirektoratet har den 15. februar 2013 fastsatt retningslinjer for behandling av saker der det kan ilegges tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3. Rettningslinjene skal sikre lik behandling, herunder enhetlig bruk av satser, i saker om tilleggsavgift.

Både objektive og subjektive vilkår må være oppfylt for at tilleggsavgiften kan ilegges. I vedtaket om tilleggsavgift må det tas stilling til om samtlige vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Det objektive vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter, og videre slik at slik at tilleggsavgift kun kan ilegges dersom overtredelsen "har eller kunne ha påført staten tap", jf. mval. § 21-3. Vilkåret er oppfylt dersom overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påfårt staten tap. I tillegg til at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes. Skyldkravet refererer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke til følgen – "har eller kunne ha påført staten tap".

Ved vurderingen av om tilleggsavgift skal anvendes, er det ikke nødvendig å ta stilling til graden av skyld, så lenge det foreligger uaktsomhet hos avgiftssubjektet. Skyldgraden er imidlertid et forhold av betydning ved fastsettelse av satsen for tilleggsavgift.

Den nedre grensen for uaktsomhet, er såkalt simpel uaktsomhet. Det foreligger simpel uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og unnlatelse av å søke kunnskapp om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

Det følger av retningslinjenes punkt 4.1 at der overtredelsen anses uaktsom så skal satsen for tilleggsavgift være 20%.

Skattedirektoratet vil vise til at alle næringsdrivende, uavhengig av størrelse på virksomheten, plikter å kjenne til avgiftsregelverket knyttet til driften.

I denne saken er det utvilsomt at det foreligger en overdtredelse av merverdiavgiftsloven og tilhørende forskrift. Skattekontoret har funnet det bevist ut over enhver rimelig tvil at selskapet har tapsført inngående merverdiavgift med kr 33 498 som gjelder faktura til Pettersen, og at kravet var bestridt på tapsføringstidspunktet.

Etter mval. § 4-7 første ledd kan inngående merverdiavgift økes med et beløp tilsvarende utgående merverdiavgift på en fordring dersom fordringen må anses tapt på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne. Det fremgår av avgiftssubjektets forklaring at misligholdet ikke skyldes Pettersens manglende betalingsevne, men at kravet var bestridt. Fradragsføring på dette grunnlag innebærer en overtredelse av mval. § 4-7 første ledd. Klager bestrider at denne overtredelsen har eller kunne ha påført staten et tap.

Skattedirektoratets vurdering Etter praksis skal det lite til for at staten anses å ha kunnet bli påført et tap ved overtredelser av loven. Der selger eksempelvis uriktig har unnlatt å beregne merverdiavgift av vederlaget og kjøper uansett ville hatt fradragsrett, er dette blitt ansett tilstrekkelig for at staten kunne ha blitt påført et tap. Dette er i tråd med Finansdepartementets oppfatning gjengitt i Skattedirektoratets fellesskriv av 28. november 2003 og Skattedirektoratets oppfatning i retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift av 15. februar 2013 punkt 3.8. For slike såkalte "inn/ut-tilfeller" er det klart at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift anses oppfylt.

Klager anfører at det ikke foreligger en tapsmulighet i denne saken fordi vilkårene for tapsføring etter mval. § 4-7 før eller senere vil oppfylles. Til dette fastholdes at tapsmuligheten for staten må bedømmes etter forholdene på overtredelsestidspunktet. At fordringen på et senere tidspunkt kan oppfylle vilkårene i mval. § 4-7, eller at det er sannsynlig at feil vil rettes på et senere tidspunkt, er ikke relevant for vurderingen av om staten ble eller kunne bli påført et tap ved overtredelsen av loven. I henhold til ovennevnte finner Skattedirektoratet at de objektive vilkår for å ilegge tilleggsavgift foreligger i denne saken.

Det fremgår av ordlyden i mval. § 4-7 første ledd at bestemmelsen kommer til anvendelse der fordringen må anses endelig konstatert tapt på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne. Skattedirektoratet er av den oppfatning at NN AS ved innsendelsen av omsetningsoppgaven for 6. termin 2011 burde forstått at å benytte en omtvistet fordring til å  korrigere beregningsgrunnlaget for merverdiavgift ville innebære en overtredelse av loven som kunne påføre staten et tap. Det er ut fra ovennevnte ikke tvilsomt at det i det minste foreligger uaktsomhet og at de subjektive vilkåret for å ilegge tilleggsavgift foreligger i saken. Etter vårt syn er kunnskapen om at fordring ikke kan tapsføres på grunn av manglende betalingsvilje noe virksomheten helt klart skal kjenne til. Da det kun er anvendt den lave satsen for tilleggsavgift på 20% er det ikke nødvendig å vurdere hvorvidt det forelå forsett. I henhold til av retningslinjenes punkt 4.1 er det nok å konstatere uaktsomhet for å ilegge 20% tilleggsavgift. Virksomhetens egen forklaring om at krevet var bestridt gjør at forholdet er så klanderverdig at tilleggsavgift skal ilegges. Vi ser ingen grunn til å fravike normalsatsen på 20%.

Klager har mottatt skattekontorets innstilling til gjennomsyn og har ikke kommet med merknadder til denne. 

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår at den påklagede etterberegningen stadfestes.

Skattedirektoratets avgjørelse Skattedirektoratet fastholder tilleggsavgiften, og viser til ovennevnte begrunnelse og skattekontorets vedtak.

Skattedirektoratet har etter dette fattet slikt

Vedtak:

Den påklagede tilleggsavgiften stadfestes.