KMVA 7865

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saka gjeld:  1)  Etterrekning av frådragsført inngåande meirverdiavgift med   kr 67 974.  2) Tilleggsavgift med kr 13 595, 20 % vedrørande punkt 1.

Stikkord:   Inngåande avgift Tilleggsavgift

Bransje:   Godstransport på vei

Mval.:   § 4-7    § 8-1    § 18-1, første ledd bokstav b    § 21-3

Skatteetaten.no:  Frådrag    Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

           Innstillingsdato:  27. september 2013

  KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjersle ved skriftlig votering 14. oktober 2013 i sak KMVA 7865 – Klager.

Skatt x har gjeve slik

I n n s t i l l i n g:

Klager har tidlegare vorte registrert i Meirverdiavgiftsregisteret frå 1. termin 2006 til 1. termin 2009. Nogjeldande registrering er frå 1. termin 2010. Verksemda er registrert med næringskode 49.410; "Godstransport på vei", og opplyser å ha følgjande føremål; "Lastebiltransport av gods på offentleg veg og i anleggsområder".

På bakgrunn av ein oppgåvekontroll av oppsetningsoppgåvene for 2., 3. og 6. termin 2011, gjorde skattekontoret vedtak  den 30.01.2013 om etterrekning av inngåande meirverdiavgift med kr 67 974. Det vart ilagt tilleggsavgift med 20 %, kr 13 595.

Klage frå verksemda er datert 08.05.2013, etter at verksemda har fått munnleg tilbakemelding frå oppgåvekontrollør om utsatt klagefrist. Klagefristen er overholdt.

Påklaga beløp utgjer:

 

Det er ilagt renter i samsvar med skattebetalingslova sine reglar. Ein synar her til vedtaket.

Saka er ikkje brakt inn for domstolane eller meldt til påtalemakta.

Skattekontoret si innstilling er sendt klagar for gjennomsyn. Skattekontoret har ikkje motteke nokon merknadar til innstillinga. Kopi av følgjande dokument er lagt ved innstillinga: Dok.nr. Dokument Dato 1 Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag 08.12.2012 2 Generelt brev sak kontroll 21.12.2012 3 Faktura 21.12.2012 4 Faktura 21.12.2012 5 Dagbok/hovedbok 21.12.2012 6 Varsel om fastsettelse 16.01.2013 7 Mva klage 21.01.2013 8 Vedlegg 1 – pris kontrakt 21.01.2013 9 Vedlegg 2 – tap på fordring 21.01.2013 10 Vedtak om etterberegning 30.01.2013 11 Klage mva  08.05.2013 A1 Høgesterett si dom Rt. 2008.1409 A2 Høgesterett si dom Rt. 2003.1376 A3 Høgesterett si dom Rt. 1985.319

Klaga gjeld

Klaga gjeld følgjande forhold:

1. Etterrekning av frådragsført inngåande meirverdiavgift pålydende kr 67 974 grunna manglande næringsverksemd, samt tap på krav. 2. Ilagt tilleggsavgift på 20 %, kr 13 595, knyta til punkt 1.

1.Etterrekning av meirverdiavgift etter at verksemda har frådragsført inngåande meirverdiavgift grunnna manglande næringsverksemd, og tap på krav.

Faktum i saka Verksemda vart varsla om rutinemessig oppgåvekontroll den 08.12.2012, i samband med innlevering av omsetningsoppgåvene for 2.,3 og 6. termin 2011.

Skattekontoret fekk etterspurt rekneskapsmateriell pr. e-post den 21.12.2012 av verksemda si rekneskapsførar, samt informasjon om at verksemda er trappa gradvis ned. I åra før 2011, og delvis i 2011, har drifta vore maskinførar, utleige av maskiner og utleige av berre arbeidskraft både innan transport og entreprenør.

Rekneskapsføraren opplyser vidare at drifta vart redusert til eit minimum i 2011, derav fleire terminar utan omsetning. I 2012 har det ikkje vorte drift utanom sal av anleggsmiddel. Slik rekneskapsførar har forstått det, så vil drifta verte nedlagt.

Skattekontoret gjekk gjennom motteke rekneskapsmateriell, og fant grunnlag for å varsle om etterrekning og tilleggsavgift. Skattekontoret fekk tilsvar frå rekneskapskontoret den 21.01.2013. Innhaldet i tilsvaret er sitert i sin heilskap i skattekontoret sitt vedtak av 28.01.2013, kor klagar vart etterrekna for kr 67 974.

Skattekontoret sitt vedtak og grunngjeving Det siterast frå vedtaket:

"Begrunnelse for vedtaket Inngående avgift Foretaket Klager er registrert i Merverdiavgiftsregisteret for lastebiltransport av gods på offentleg veg og i anleggsområder. Etter fremlagt dokumentasjon har skattekontoret merknader til følgende:

Termin Bilag Fakturadato Vare/tjenester Nekte fradragsført mva Begrunnelse 6/2011 230 18.11.2011  Volvo EW 160 Gravemaskin 56 025 Ikke til bruk i avgiftspliktig virksomhet 6/2011 277  Tap på fordring 11 449 Tap på fordring 6/2011 276   500 Tapsført kreditnota Sum     67 974 

1.Ikke til bruk i avgiftspliktig virksomhet Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.

Etter merverdiavgiftsloven § 8-2 har et registrert avgiftssubjekt som anskaffer varer og tjenester som er til bruk både i den registrerte virksomheten og til andre formål, kun rett til fradrag for inngående merverdiavgift for den del av varen eller tjenesten som er til antatt bruk i den registrerte virksomheten.

Virksomheten Klager har som formål å drive lastebiltransport av gods på offentlig vei og i anleggsområder. Virksomheten har gradvis trappet ned driften i årene før 2011. I brev av 21.12.2012 skriver regnskapsfører på foretakets vegne at driften i 2011 har delvis vært maskinfører, utleie av maskiner og utleie av arbeidskraft både innen transport og entreprenør. I 2011 ble driften redusert til et minimum, og det har derfor vært terminer uten omsetning.

Bilag 230 har fakturadato 18.11.2011, og gjelder kjøp av Volvo EW160 Gravemaskin. Skattekontoret er av den oppfatning at dette ikke er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, da foretaket reduserte driften til et minimum i samme periode. Skattekontoret varslet derfor i brev av 15.01.2013 å nekte fradrag for inngående merverdiavgift med kr. 56 025 knyttet til gravemaskinen.

I tilsvar av 21.01.2013 har regnskapsfører på vegne av foretaket følgende merknader knyttet til skattekontorets vurdering av gravemaskinen: " Bilag 230 – Kjøp av gravemaskin. Denne er nekta frådrag av di den ikkje er anset å verte brukt i avgiftspliktig verksemd. Klager kan no vise til arbeid som skal gjerast med denne maskina. Klager har forklart at det har føregått ei sak mellom A og ein nabo som har resultert i at ein del arbeid skal gjerast på eigedommen i Lvegen 8. I utgangspunktet har B gitt eit kostnadsoverslag på kva dette kjem på, dette vert gjort i 2005. No har Klager fått i oppgåve å ferdigstille dette arbeidet til same pris, justert for prisstigning. Vedlagt finn de denne oppstillinga som syner kr. 141 400,- som tilsvarer ca. kr. 194 000,- i dag".

Oppstillingen som foretaket refererer til er datert 24.05.2005 hvor angivelse av parter er A (oppdragsgiver) og B AS som har gitt kostnadsoverslag. Arbeidet som skal utføres er beskrevet som fjerning av masser over garasjetak, omlegging av avløp fra området over, ny betongplate, levering og montering av membranduk på tak garasje, drensledning, innfylling av nye masser, montering av gjerde og avslutning. Prisen er summert til kr. 141 400 eks. mva.

I telefonsamtale med regnskapsfører av 28.01.2013 ber skattekontoret om ytterligere dokumentasjon på at dette arbeidet skal utføres av Klager, og at gravemaskinen dermed kan anses som til bruk i avgiftspliktig virksomhet, jf. mva. § 8-1. Regnskapsfører viser til fremlagt kostnadsoverslag, og kommenterer at han ikke har kontrakter eller lignende å vise til. Videre opplyser han at arbeidet er planlagt å starte til våren 2013.

Skattekontoret viser til ovennevnte, og er av den oppfatning at det ikke er sannsynliggjort at gravemaskinen kun er til bruk i den avgiftspliktige virksomhet. I følge fakturaen ble gravemaskinen kjøpt 18.11.2011. Foretaket har ikke fremlagt etterspurt utgående faktura som viser at gravemaskinen har generert inntekt. I tilsvar til varselet er det vist til et oppdrag som foretaket skal utføre med nevnte gravemaskin. Skattekontoret har ikke mottatt dokumentasjon eller kontrakt på at dette arbeidet skal utføres av foretaket Klager. Skattekontoret finner det ikke sannsynliggjort at gravemaskinen er til bruk i den avgiftspliktige virksomhet, da gravemaskinen ble kjøpt i slutten av 2011, og første oppdrag hvor gravemaskinen skal brukes er våren 2013.

Skattekontoret vedtar på bakgrunn av ovennevnte å nekte fradrag for inngående merverdiavgift med kr. 56 025 til bilag 230.

Tap på fordring I omsetningsoppgaven for 6. termin 2011 er det tapsført fordringer med totalt kr. 11 949.

Dette gjelder følgende bilag:   Termin Bilag Merverdiavgift 6. termin 2011 277 (135 og 146) 11 449 6. termin 2011 276 (165) 500   Skattekontoret viser til merverdiavgiftsloven § 4-7 tap på utestående fordringer og heving:

Hva må til for at en fordring kan føres som tapt? Fordringer som tidligere er beregnet med utestående merverdiavgift kan korrigeres dersom fordringen på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt.

Etter forskrift til merverdiavgiftsloven § 4-7-1 anses fordring endelig tapt dersom: • Foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves • Fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditora side som forholdene tilsier • Offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning • Fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig

En fordring anses likevel ikke tapt i den utstrekning den er tilstrekkelig sikret ved pant, kausjon el.

1.Bilag 277 (135 og 146) Bilag 277 er en reskontroliste åpne poster kunde. Tapsføringene gjelder bilag 135 og 146.

I tilsvar av 21.01.2013 er bilag 135 vedlagt, samt to purringer og inkassovarsel. Fakturaene er utstedt til C med første fakturadato 07.05.2010. Fakturaen gjelder dykking på innløp til kraftverk. Bilag 146 er også vedlagt med fakturadato 18.10.2010.

I tilsvar har regnskapsfører forklart følgende: "Vedlagt finn de kopi av faktura som syner mva. Purring er gjort av Klager sjølv på begge faktura. Når det gjeld faktura 135 til C so har vi også sendt purring og inkassovarsel. Kopi av purringar som Klager sjølv har sendt er ikkje lenger å få tak i. Saka til C har vært hos Connecto, men er ansett som tapt – utan at dette har vert i forliksrådet. Anser derfor mva på restsum, 10 625 som berettiga å føre til frådrag. Fordring til D, nr. 146 er ikkje sendt til inkasso, men er purra gjentatte ganger. Men dersom dette ikkje er god nok dokumentasjon kan mva som utgjer 823, 75 trekkast frå".

I telefonsamtale med regnskapsfører av 28.01.2013 bemerker han at han ikke har hatt direkte kontakt med skyldner, og har derfor ikke opplysninger om hvorfor de ikke vil betale. Videre bekrefter han at dersom fordringene blir innfridd (noe han har tvil på), vil dette innberettes.

I samsvar med merverdiavgiftsloven § 4-7 og forskrift til merverdiavgiftsloven § 4-7-1 kan utestående fordringer som det tidligere er regnet avgift av korrigeres dersom fordringen, på grunn av skyldnerens manglende evne til betaling, vurderes som endelig konstatert tapt.

Skattekontoret er av den oppfatning at det ikke er manglende betalingsevne hos debitor som er årsaken til tapet, men manglende betalingsvilje. Skattekontoret legger til grunn at forholdet ikke kommer under reglene i merverdiavgiftsloven § 4-7 om tap på krav. Skattekontoret vedtar på bakgrunn av ovennevnte å nekte fradrag med kr. 11 449 knyttet til bilag 277.

Bilag 276 Bilag 276 er en reskontroliste åpne poster leverandører. Tapsføringen gjelder bilag 165.

I tilsvar av 21.01.2013 forklarer regnskapsfører følgende: "Bilag 276 – tap på fordring. Dette gjeld E AS som vedlegg syner. Dei vart slått konkurs 31.08.2011. Vidare sletta i mars 2012".

Av fremlagt dokumentasjon viser bilaget at dette er en kreditnota utstedt av E AS til F. Dette er ikke tap på fordring, men en kreditering av tidligere salg for E AS. Inngåendende kreditnota fører til redusering av inngående avgift, og skattekontoret vedtar derfor å nekte fradragsført inngående merverdiavgift med kr. 500 knyttet til bilag 276 (165)."

Klagar sine motsegn til skattekontoret sitt vedtak om etterrekning

Klagar sine motsegn til skattekontoret sitt vedtak er dei same som motsegna til skattekontoret sitt varsel om etterrekning av 08.12.2012,  og motsegna er inntatt i sin heilskap i vedtaket, jf. over.

Skattekontoret si vurdering av klagar sine motsegn 1.Næringsvurdering av gravemaskindrifta – vedrørande bilag 230 Klagar er registrert i Brønnøysundregisterne for godstransport på veg. Det er også dette klagar er registrert for i Meirverdiavgiftsregisteret. I 2011 kjøpte klagar ein gravemaskin som klagar har opplyst om skulle nyttast til noko gravearbeid på ein eigedom i X.

Skattekontoret syner til at eit avgiftssubjekt som startar opp ein ny aktivitet vil i utgangspunktet vere avgiftspliktig for den nye aktiviteten utan omsyn til beløpsgrensa i meirverdiavgiftslova § 2-1, fyrste ledd – forutsatt at den nye aktiviteten vert driven i næring, jf. Meirverdiavgiftshandboka 9. utgåve (2013) s. 65. Dersom ein næringsdrivande driv verksemd på fleire områder, må kravet til næring som hovudregel vurderast isolert i relasjon til kvar enkelt verksemd.

Verken meirverdiavgiftslova eller førearbeida til lova seier noko om kva som ligg i omgrepet "næringsvirksomhet". I Meirverdiavgiftshandboka 9. utgåve (2013) s. 67, har Skattedirektoratet uttalt følgjande om kravet til næringsverksemd:

"Vilkåret om at den som skal registreres må være næringsdrivende, er vesentlig for å avgrense mot lønnstakerforhold, hobbyvirksomhet mv. Vurderingen av om det foreligger næringsvirksomhet i merverdiavgiftslovens forstand, vil stort sett være den samme som foretas i relasjon til skattelovgivningen og folketrygdloven. Dette innebærer at virksomheten/aktiviteten må være av et visst omfang, være egnet til å gi økonomisk overskudd i overskuelig fremtid og drives for eierens egen regning og risiko. Tidsperspektivet er bransjeavhengig".

Spørsmålet i saka relaterer seg til verksemda sitt omfang, samt om verksemda er eigna til å gå med overskot.

Når det gjeld verksemda sitt omfang, så er det noko uklårt for skattekontoret kor omfattande denne er, då skattekontoret verken har motteke kontraktar eller anna dokumentasjon som kan seie noko om omfanget av drifta. Skattekontoret har imidlertid motteke eit kostnadsoverslag og ein oversikt over det arbeid som skal gjerast på eigedommen i Lvegen 8, men klagar er ikkje angjeve som ein av partane i dette dokumentet. Skattekontoret har bedt om ein skriftleg avtale, eller anna dokumentasjon som kan underbyggje klagar si anførsel om at det er klagar som skal vere oppdragstakar, men har ikkje fått noko meir frå klagar her.

Det er ikkje opplyst noko om at klagar annonserer for sine tenester kva gjeld gravemaskintenester.

Skattekontoret har ikkje motteke tilstrekkeleg med opplysningar om drifta og dens omfang, men ut frå det faktum at verksemda vart redusert til eit minimum i 2011, derav fleire terminar utan omsetning, og at det i rekneskapsåret 2012 ikkje har vorte drift utanom sal av anleggsmiddel, kan det tyde på at gravemaskindrifta sitt omfang er noko avgrensa.

Det avgjerande vil likevel vere om verksemda objektivt sett er eigna til å gå med overskot.

Ein nærmare presisering av kva som ligg i vilkåret om at verksemda må være eigna til å gå med overskot, er framheldt av Høgsterett i Ringnesdommen, innteke i Rt. 1985.319. Her sa Høgsterett mellom anna at:

"[d]et sentrale i virksomhetsbegrepet, med henblikk på det som i denne saken fremstiller seg som tvilsomt, er at virksomheten objektivt sett må være egnet til å gå med overskudd, om ikke i det året ligningen gjelder, så i alle fall på noe lengre sikt. Det er ikke tilstrekkelig at driften isolert sett gir inntekter, hvis de utgifter som pådras ved den aktivitet som utøves, overstiger inntektene".

Dommen seier med andre ord noko om forståinga av overskotsomgrepet ved vurderinga av om det ligg føre næringsverksemd. Ei anna side av dommen er at den også visar til at ein i den enkelte sak må foreta eit konkret skjønn i høve til om aktiviteten er tilstrekkeleg for å oppfylle vilkåra til næringsverksemd.

Vurderinga om klagar si gravemaskinverksemd objektivt sett er eigna til å gå med overskot må soleis foretas på bakgrunn av ein konkret heilskapsvurdering.

Klagar har ikkje på noko vis godtgjort overfor skattekontoret at gravemaskindrifta er eigna til å gå med overskot. Skattekontoret har som ovanfor nemnd, verken motteke kontraktar eller anna dokumentasjon som skulle tilseie at drifta er eigna til å gå med overskot. Tvert om, så har rekneskapsførar vist til at drifta i verksemda totalt sett er redusert til eit minimum, og rekneskapsførar har også gjeve uttrykk for at drifta vil verte nedlagt.

Manglande informasjon og dokumentasjon, samt rekneskapsførar sine opplysningar om at drifta vil verte nedlagt, gjer at skattekontoret legg til grunn at verksemda ikkje driv i næring, jf. meirverdiavgiftslova § 2-1.

Vedrørande etterrekningsvedtaket – bilag 230 Det følgjer av meirverdiavgiftslova § 18-1, fyrste ledd bokstav b at:

"[a]vgiftsmyndighetene kan fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift ved skjønn, herunder rette feil i et avgiftsoppgjør, når b) mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning".

Skattekontoret har motteke omsetningsoppgåve frå klagar kor klagar har ført til frådrag inngåande avgift knyta til gravemaskinverksemda, utan at denne delen av klagar si verksemd driv i næring, jf. drøftinga over.

I følgje meirverdiavgiftslova § 8-1 er det berre registrerte avgiftssubjekt som kan føre til frådrag inngåande meirverdiavgift, og slik skattekontoret vurderer det, så er innsendt omsetningsoppgåve for 6. termin 2011 soleis ikkje riktig.

På bakgrunn av ovannemnde, vert etterrekningsvedtaket å fasthalde.

2.Tap på fordring – bilag 277 (faktura 135) Det følgjer av meirverdiavgiftslova § 4-7 fyrste ledd at:

"Beregningsgrunnlaget kan korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt".

Kva som ligg i dette er nærmare definert i forskrift til meirverdiavgiftslova § 4-7-1. Ein syner her til vedtaket kor forskrifta er sitert i sin heilskap.

Klagar syner i klagen til at bilag 277 har vert hos Connecto inkassoselskap, men at saka er ansett som tapt. Skattekontoret har bedt om dokumentasjon frå Connecto om at dei vurderer saka som tapt, men har ikkje motteke dette.

Slik skattekontoret ser det, så har ikkje klagar godtgjort at inkasso har vært forgjeves, jf. forskrift til meirverdiavgiftslova § 4-7-1, bokstav a.

Det aktuelle bilaget er ein kundefordring som ikkje er vorte innfridd seks månader etter forfall. Klagar har i klagen syna til at det er sendt purringar og inkassovarsel med normale purringsintervaller, jf. forskrift til meirverdiavgiftslova § 4-7-1, bokstav b. 

Slik det går fram av meirverdiavgiftslova § 4-7, fyrste ledd er det eit hovudvilkår om at den manglande betalinga må skyldes "...skyldnerens manglende betalingsevne...".

Skattekontoret syner her til at manglande betalingsvilje hos debitor ikkje gir grunnlag for å korrigere innberetta avgift. Manglande betalingsvilje som følgje av ueinighet for kravet har i praksis ikkje vorte ansett tilstrekkeleg til at avgifta kan tilbakeførast, jf. Meirverdiavgiftshandboka 9. utgåve (2013) s. 348.

Klagar har ikkje gitt nokon nærmare forklaring i høve til kvifor fordringa ikkje let seg inndrive. Det er uklårt for skattekontoret om fordringane ikkje let seg inndrive på grunn av manglande betalingsvilje, eller manglande betalingsevne hos debitor.

På bakgrunn av ovannemnde, finner skattekontoret at klager ikkje har godtgjort i tilstrekkeleg grad at dei kumulative vilkår for å korrigere berekningsgrunnlaget som følgje av tap på krav, er oppfylt, jf. meirverdiavgiftslova § 4-7, jf. forskrift til meirverdiavgiftslova § 4-7-1, bokstav b.

3.Tap på fordring – bilag 277 (faktura 146) Skattekontoret syner til regelverket for tap på krav som nemnd over under punkt 2.

Fordring nr. 146 er ikkje sendt til inkasso, men klagar hevdar at fordringa er purra gjentatte gonger. Skattekontoret har ikkje motteke kopi av purringane, eller anna dokumentasjon som kan leggje til grunn at det er tale om eit krav som ein kan anse som tapt i høve til regelverket i meirverdiavgiftslova § 4-7, jf. forskrift til meirverdiavgiftslova § 4-7-1.

Ei heller har skattekontoret motteke noko informasjon om kvifor debitor ikkje har betalt den aktuelle fordringa, herunder om det er tale om manglande betalingsevne hos debitor.

Slik skattekontoret ser det, så har ikkje klagar godtgjort at dei kumulative vilkår for tapsføring er oppfylt kva gjeld faktura 146, og etterrekninga blir å oppretthalde.

4.Bilag 276 – Tap på fordring Klagar har ført til frådrag eit bilag utstedt av E AS (bilag 276). Som vist til i skattekontoret sitt vedtak av 28.01.2013 er det her tale om ein kreditnota. Det er ikkje mogleg å tapsføre ein kreditnota som klagar har motteke, då kreditnotaen er ein korrigering av eit  tidlegare sal for utsteder sin del.

Det har med andre ord ikkje noko å seie at E AS gjekk konkurs den 31.08.2011, slik klager syner til i sitt skriv av 08.05.2013.

Skattekontoret sitt vedtak om etterrekning knyta til bilag 276 vert soleis oppretthaldt. 

2.Ilagt tilleggsavgift med 20 %.

Skattekontoret sitt vedtak og grunngjeving Det siterast frå vedtaket:

"Tilleggsavgift Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan det ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser av merverdiavgiftsloven, som har eller kunne ha påført staten tap, ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.

I Høyesteretts dom av 29. oktober 2009 om tilleggsskatt er det fastslått at Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr. 2 inneholder krav til bevisets styrke i saker som er straff etter konvensjonen artikkel 6. Tilleggsavgift må i likhet med tilleggsskatt anses som straff etter EMK artikkel 6 nr. 1 og Protokoll nr 7 artikkel 4, jf. Høyesteretts dom av 13. oktober 2003. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også for ileggelse av tilleggsavgift. Dette innebærer et strengere krav til bevis enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke et så sterkt krav som strafferettslig sannsynlighet.

På grunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført kr 56 025 i inngående merverdiavgift knyttet til anskaffelser som ikke er til bruk i avgiftspliktig virksomhet i sine avgiftsoppgaver og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne ha vært unndratt avgift.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har tapsført fordringer med kr. 11 549 som ikke kan konstateres tapt iht. mval. § 4-7 og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne ha vært unndratt avgift.

I tilsvar av 21.01.2013 har regnskapsfører lagt ved ytterligere dokumentasjon på bakgrunn av varsel om etterberegning. Fremlagt dokumentasjon knytter seg blant annet til fakturaer, purringer og inkassovarsler. I tillegg er det fremlagt kostnadsoverslag som skal dokumentere at ovennevnte gravemaskin er til bruk i den avgiftspliktige virksomhet. I tilsvaret skriver regnskapsfører: "Håpar dette er tilstrekkeleg dokumentasjon slik at tilleggsavgift ikkje vert ilagt".

Skattkeontoret vil til dette vise at det er forholdene knyttet til fradragsføring av anskaffelser som ikke er til bruk i den avgiftspliktige virksomhet, jf. mval. § 8-1, og tapsføring av fordringer som ikke kan konstateres tapt iht. mval. § 4-7 som er gurnnlaget for å ilegge tilleggsavgift i dette tilfellet.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurderingen av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for egen virksomhet.

Skattekontoret viser til at reglene om fradragsrett, og tapsføring av fordringer er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftspliktige har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når det gjelder det konkrete tilfellet.

Skattekontoret ilegger på denne bakgrunn 20 % tilleggsavgift for tilfellet i tråd med retningslinjer og praksis. Tilleggsavgiften vil da utgjøre til sammen kr. 13 595".

Klager sine motsegn Klager har ikkje spesifikt sagt noko om tilleggsavgifta i klagen, men gjer uttrykk for at han håpar at tilsendt dokumentasjon er tilstrekkeleg slik at tilleggsavgift ikkje vert ilagt. 

Skattekontoret si vurdering av tilleggsavgifta

Meirverdiavgiftslova § 21-3 stiller opp tre hovudvilkår for ilegging av tilleggsavgift. For det fyrste må det har skjedd eit brot på meirverdiavgiftslova, eller forskrift gjeve i medhald av lova. Vidare må brotet ha ført til at staten har, eller kunne ha blitt påført eit tap. Det er ikkje noko krav om at staten faktisk er unndrege avgift. Dernest må ein kunne slå fast at verksemda har vorte uaktsam, eller opptredd forsetteleg ved den uriktige avgiftshandteringa.

Meirverdiavgiftslova § 21-3 er ein "kan-bestemmelse". Dette inneber at sjølv om vilkåra som ovanfor nemnd er oppfylt, må det likevel vurderast konkret om tilleggsavgift skal ileggjast, eller ikkje.

I denne saka har verksemda frådragsført inngåande meirverdiavgift utan at verksemda har godtgjort at den drives i næring, jf. meirverdiavgiftslova § 2-1, jf. § 8-1. Vidare har verksemda ført til frådrag to bilag som tap på fordring, utan at det er grunnlag for dette, jf. meirverdiavgiftslova § 4-7.

Ved å føre til frådrag faktura om kjøp av gravemaskin utan at gravemaskina kan relaterast til ei verksemd som driv i næring, har klagar utvist ei handling som kan føre til tap, eller fare for tap for staten. Likeins vil det å føre til frådrag to bilag som tap på krav – utan at vilkåra for dette er oppfylt – kunne føre til tap, eller fare for tap for staten. Dei objektive vilkåra for ilegging av tilleggsavgift i medhald av meirverdiavgiftslova § 21-3 er etter skattekontoret si vurdering klårt oppfylt.

Det er tilstrekkeleg å ilegga tilleggsavgift etter meirverdiavgiftslova § 21-3 at det ligg føre eit aktløyst brot på meirverdiavgiftslova, eller forskrift gjeve i medhald av denne. Aktløysevilkåret er oppfylt dersom det er utvist simpel aktløyse.

Ein kvar som driv verksemd har ein plikt til å setje seg inn i dei reglar som gjeld for berekning av meirverdiavgift for si verksemd, og det å ikkje gjere det – eventuelt å ikkje søkje naudsynt hjelp – kan i seg sjølve vere uaktsamt.

Skattekontoret syner til at reglane om frådragsrett, herunder kravet til næringsverksemd, er sentrale i meirverdiavgiftsretten. Skattekontoret meiner soleis det det måtte stå fram som klårt for klagar at det ikkje er frådragsrett for anskaffingar som ikkje vert brukt i næringsverksemd i meirverdiavgiftslovas forstand.

Likeins er også reglane om tap på krav heilt sentrale i meirverdiavgiftsretten, og det må ha stått fram som klårt for klagar at det heller ikkje er mogleg å føre til frådrag bilag som ikkje anses som tapt i meirverdiavgiftslova si forstand, jf. meirverdiavgiftslova § 4-7.

Skattekontoret finn med klar sannsynsovervekt at klagar har utvist tilstrekkeleg grad av aktløyse.

Skattekontoret kan ikkje sjå at det ligg føre nokon formildande omsyn som skulle tilseie at tilleggsavgifta skal reduserast, eller falle bort.

Skattekontoret si innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Det påklagede vedtak om etterberekning og tilleggsavgift stadfestast.

  KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.