KMVA 7892

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Bruttofortjeneste. Fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser    av varer og tjenester til bruk i den registrerte virksomheten.    Samlet påklaget beløp inkl. renter utgjør kr 305 297.

Stikkord:  Bruttofortjeneste. Inngående avgift på kostnader.

Bransje:  56.102 Drift av gatekjøkken

Mval. 2009:  § 18-1 første ledd bokstav b    § 8-1   

Skatteetaten.no: Bruttofortjeneste og legitimasjon for fradrag          

 

 

                 Innstillingsdato: 28. oktober 2013

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 9. desember 2013 i sak KMVA 7892 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, organisasjonsnummer xxx xxx xxx, ble registrert i Enhetsregisteret 23.10.2008 og i Merverdiavgiftsregisteret 27.5.2009 fra og med 1. termin 2009. Næringskoden er 56.102 – ”Drift av gatekjøkken”.

Virksomheten er et enkeltpersonforetak som driver gatekjøkken med salg av mat både som take-away og til fortæring i virksomhetens lokale.

På bakgrunn av bokettersyn for årene 2009 – 2010, jf. bokettersynsrapport 31.10.2011, fattet skattekontoret den 24.9.2012 vedtak om etterberegning av merverdiavgift og renter. Det ble ikke ilagt tillegsavgift da saken vurderes anmeldt. Vedtaket gjaldt tre forhold: ikke oppgitt omsetning i gatekjøkken, fradrag uten legitimasjon samt fradrag av private kostnader og bruk av lav sats for merverdiavgift ved omsetning av serveringstjenester.

Vedtaket er påklaget av fullmektig regnskapsfører A i brev av 5.3.2013, mottatt her 8.3.2013. Klagen er fremsatt rettidig.

På bakgrunn av nevnte klage og ytterligere dokumentasjon av kostnader oversendt på mail den 15.3.2013, samt et avklaringsmøte med regnskapsfører A den 8.5.2013, fant skattekontoret å etterkomme deler av klagen. I endringsvedtaket av 19.6.2013 ga skattekontoret avgiftspliktige fradrag for enkelte kostnader. For 2009 utgjorde beløpet kr 28 296 og for 2010 utgjorde det kr 6 589.

Ved en inkurie var det imidlertid for 2008/2009 gitt fradrag for inngående merverdiavgift på en kostnad som gjaldt 2010. Denne ble rettet opp i endringsvedtak av 9.9.2013. Etter dette utgjorde kostnadene som var etterkommet i 2009 kr 24 463 og for 2010 var det uendret kr 6 589. Det fremgår av regnearket i vedlegg 7 i skravert område hvor store kostnader som ble godtatt.

I klage av 10.7.2013 opprettholdt fullmektigen klagen i forhold til de kostnader som ikke var etterkommet.

Det påklagede beløp utgjør dermed følgende:  2009 2010 Sum Uteholdt omsetning 152 118 140 400 292 518 Kostnadsbilag "Andre kostnader"   19 279    19 279 Sum 171 397 140 400 311 797

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler og disse utgjør kr 33 021. Det vises til vedtak av 24.9.2012, endringsvedtak 19.6.2013 og endring av vedtaket på grunn av feil den 9.9.2013.

Det er ikke ilagt tilleggsavgift da skattekontoret vurderer å anmelde forholdet. Det er per idag ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig med svar frist til 30.9. 2013. Det har ikke innkommet kommentarer til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok.nr Dokument Dato 1 Rapport 31.10.2011 2 Vedlegg 31.10.2011 3 Varsel om etterberegning  29.02.2012 4 Tilsvar 13.04.2012 5 Vedtak om etterberegning 24.09.2012 6 Utsettelse av klagefrist 07.02.2013 7 Klage 05.03.2013 8 Vedlegg 05.03.2013 9 Endringsvedtak på merverdiavgift 2009 og 2010 19.06.2013 10 Klage på endringsvedtak  10.07.2013 11 Mail fra fullmektig vedr. utsatt frist 19.08.2013 12 Endret vedtak pga. feil og mangler 09.09.2013 13 Mail fra fullmektig vedr. kostnader 30.08.2013 14 Oversendelse av innstilling 17.09.2013

Klagen gjelder Klagen omfatter følgende forhold: 1. Etterberegning av merverdiavgift som følge av ikke oppgitt omsetning i gatekjøkken 2. Fradrag uten legitimasjon   1. Uteholdt omsetning 1.1 Sakens faktum Kontrollen har avdekket at deler av gatekjøkkenets omsetning ikke har vært oppgitt og at det har vært benyttet lav sats for merverdiavgift ved omsetning av serveringstjenester. B er lignet som lønnstaker etter stille aksept av preutfylt selvangivelse i 2009. Næringsinntekten ble ikke oppgitt på selvangivelsen. Det ble ikke innlevert selvangivelse for næringdrivende med pliktig næringsoppgave for dette inntektsåret. For inntektsåret 2010 er det levert inn selvangivelse for næringsdrivende med næringsoppgave. Denne oppgaven er registrert mottatt 9. august 2011.

I brev av 29.2.2012 varslet skattekontoret virksomheten om etterberegning med til sammen kr 484 301. Næringsinntekt/personinntekt ble økt med til sammen kr 678 165 i 2009 og kr 886 085 i 2010.

Det kom tilsvar 13. april 2012 fra advokat C. I tilsvaret ble det opplyst at det aksepteres fra Bs side at det var grunnlag for etterberegning av skatt og avgift. Man var imidlertid uenig i fordelingen 30/70 på take away og innendørs servering og mente fordelingen var mer 20/80, i forhold til differensierte merverdiavgiftssatser. Det var også uenighet i forhold til størrelsen på den uteholdte omsetningen.

Vedtak ble fattet 24.9.2012. Dette var i hovedsak i samsvar med varselet, men skattekontoret ga medhold i forhold til anførselen om at fordelingen mellom høy sats (servering) og middels sats (take away) skulle være 20/80.

Vedtaket ble ikke påklaget innen fristens utløp. Etter henvendelse fra virksomheten v/A, hvor det ble fremholdt at vedtaket var basert på alvorlige feil, ble det avholdt et møte på skattekontoret hvor A skulle legge frem en forklaring og dokumentasjon om hva som var feil ved vedtaket.

Etter et møte den 18.1.2013 kom Klagers nye fullmektig A med foreløpige anførsler. Skattekontoret innvilget i brev av 7.2.2013 utsatt klagefrist til 5.3.2013. I henhold til bokettersynsrapporten har avgiftspliktige et regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning i forhold til: • ikke utarbeidet dagsoppgjør • mangler vedr. salgsdokumenter • mangelfull legitimert varebeholdning

samt flere materielle mangler og uforklarlige forhold som: • registrert omsetning med feil mva. sats • bokført negativt kontantbruk • estimert omsetningssvikt iht. beregnet teoretisk omsetning

Skattekontoret har ved ulegitimert kontrollkjøp observert at virksomheten har hatt omsetning ved kontantsalg som ikke er slått på kassa. Under kontrollen er det også avdekket at omsetning korrigeres ved dagsoppgjør/kasseoppgjør.

Videre har kontrollen avdekket flere forhold som medfører at det synes klart at virksomheten har uteholdt omsetning i den kontrollerte perioden. Som beskrevet i rapportens punkt 6.3.2 har virksomheten samlet og innehaver hatt en betydelig negativ kontantbeholdning. Videre er virksomhetens bruttofortjeneste meget lav i forhold til bransjen for øvrig og i forhold til Bs anslag av hva som anses som realistisk bruttofortjeneste for hans virksomhet. Det vises til rapportens punkt 6.3.5. Videre er det med bakgrunn i virksomhetens varekjøp og utsalgspriser gjennomført en beregning av teoretisk omsetning for 2009 og 2010, som viser en betydelig omsetningssvikt for begge år, jf. rapportens punkt 6.3.6.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse På bakgrunn av ovennevnte og de beregninger som var foretatt i rapporten varslet skattekontoret om at det ville legge til grunn at virksomheten minst hadde hatt omsetning på kr 1 100 000 i 2009 og kr 1 000 000 i 2010 som ikke var ført i regnskapet.

Avgiftspliktige anførte at det måtte tas hensyn til at bedriften var nyetablert i april 2009, noe som medførte ekstra svinn og at man ikke har hatt drift hele året. Videre at familie og ansatte spiste gratis der. Ut fra dette mener avgiftspliktige at det var feil å benytte normaltall for bransjen. Uten at det skulle erkjennes som ansvar (nedenfor) foreslo avgiftspliktige at uteholdt omsetning skjønnsmessig settes til kr 400 000 for 2009 og kr 800 000 for 2010.

Skattekontoret bemerket at beregnet uteholdt omsetning ikke bygde på normaltall for bransjen. Skattekontoret hadde beregnet teoretisk omsetning ut fra virksomhetens konkrete innkjøp, opplysninger om svinn, prislister mv, se rapportens punkt 6.3.6.1 for detaljer. Sammenligningen med bruttofortjeneste i bransjen for øvrig var kun et av momentene ved vurderingen av om det var skjønnsadgang.

På grunn av at man ved beregningen av teoretisk omsetning tok utgangspunkt i virksomhetens egne tall, mente skattekontoret at man kom så nær de reelle forhold som det var mulig å komme. Ved skjønnet var det også tatt høyde for svinn som var ”romslig”.

Når det gjaldt anførselen om at skjønnet for 2009 måtte ta høyde for at virksomheten først kom i gang i april, bemerkte man at Klager i forbindelse med registrering i Merverdiavgiftsregisteret har sent inn kassarapporter for januar og februar som viser omsetning på kr 35 836 i januar og kr 122 367 i februar. Skattekontoret la etter dette til grunn at omsetningen kom i gang i januar, og at skjønnsmessig fastsatt omsetning for 2009 derfor ikke skulle reduseres som følge av kortere driftstid.

Etter dette fastholdt skattekontoret at omsetningen skjønnsmessig skal settes til kr 1 100 000 i 2009 og kr 1 000 000 i 2010.

Skattekontoret etterkom imidlertid anførselen om at fordelingen mellom høy sats (servering) og middels sats (take away) skulle være 20/80 i stedet for 30/70 (jf. ovenfor). Dette medførte at etterberegning av utgående merverdiavgift ble som følger:

2009: Beregnet omsetningssvikt ekskl. mva.     kr  939 027 Underskudd iht. bokført regnskap      -        - 500 027 Forslag skjønn næringsinntekt 2009      kr  439 000

Beregnet grunnlag med 14 % mva - 80 % av omsetningssvikt  kr  751 200 Beregnet 14 % utg. mva av beregnet grunnlaget    kr  105 168

Beregnet grunnlag med 25 % mva - 20 % av omsetningssvikt  kr  187 800 Beregnet 25 % utg. mva av beregnet grunnlaget    kr    46 950

2010: Beregnet omsetningsvikt ekskl. mva.     kr  850 000

Beregnet grunnlag med 14 % mva - 80 % av omsetningssvikt  kr  680 000 Beregnet 14 % utg. mva av beregnet grunnlaget    kr    95 200

Beregnet grunnlag med 25 % mva - 20 % av omsetningssvikt  kr  170 000 Beregnet 25 % utg. mva av beregnet grunnlaget    kr    45 200

Av praktiske årsaker samlet man endringene på en termin i året, 4. termin. Totalt ble det etterberegnet utgående merverdiavgift av den uteholdte omsetningen med kr 292 518.

Etter klage fattet skattekontoret endringsvedtak. Dette medførte imidlertid ingen endringer vedrørende avgift av uteholdt omsetning.

1.3 Avgiftspliktige anfører: Regnskapsfører A har på vegne av Klager påklaget vedtaket i brev av 5.3.2013 samt diverse ettersendt dokumentasjon og anførsler.

Det vises til at mottatt regnskapsmateriell er gjennomgått og at disse viser seg å være ufullstendige og beheftet med betydelige feil. Regnskapsfører A har foretatt en grundig gjennomgang av regnskaper og tilhørende bilag. Han har utarbeidet nye regnskapsrapporter m/ næringsoppgave for 2009 og 2010. Utgangspunktet har vært råbalanse for 31.12.2009 samt råbalanse for 2010 før tilleggsføringer i forbindelse med årsavslutning. Resultatet av gjennomgangen og utarbeidelsen av nye regnskapsrapporter, er at fullmektig A anser at grunnlaget for skjønnsmessig beregning av uteholdt omsetning er feil på følgende punkter:

Ved korreksjoner av balanseposter og åpenbare feilføringer viser det seg at skattyter for begge årene har et positivt privatforbruk og ikke negativt som skattekontoret har lagt til grunn. Regnskapsfører A er uenig i at endring fra negativt til positivt privatforbruk har begrenset betydning for bruk av skjønn. Negativt privatforbruk er tross alt en av de tre hovedpillarene i ligningsmyndighetenes skjønnsadgang.

Når det gjelder bruttofortjeneste er det mange forhold som det må tas hensyn til. Blant annet at skattyter er ny i bransjen og har manglende erfaring, derved problemer i forhold til å beregne riktig innkjøp av ferskvare, rett pris og kvalitet. På bakgrunn av dette er skattyter svært utsatt for svinn. Skattyter jobber skift og har derfor også uttak av mat til kantinekostnad og sigaretter til utpris lik dagligvarepris. Tilbud på utvalgte retter reduserer normal bruttofortjeneste, det vises i den forbindelse til vedlegg nr 4 b til klagen. De spesielle forhold for virksomheten bør hensyntas av skatteetaten ved bruk av skjønn, og ikke at det vises til andres bruttofortjeneste under sammenlignbare forhold. Skattekontoret bør ha en plikt til selvstendig vurdering av om det er spesielle forhold som må hensyntas. Det er foretatt en egen beregning av klager med korrigert omsetning og mva.

Etter skattekontorets endringsvedtak er det kommet ytterligere klage i brev av 10.7.2013: Klagen bygger på tilsvar datert 05.03.2013 med vedlegg, samt utarbeidet årsregnskap.

Under postene "Gjennomgang av regnskap"  samt "Privatforbruk" i endringsvedtak fremføres det påstander som regnskapsfører mener er feil. Det er ikke ført noe nytt regnskap i ettertid, kun foretatt disponeringer som i et vanlig årsoppgjør. Grunnlaget er det samme regnskapet som var utgangspunkt for kontrollen. Disponeringer som er foretatt fremgår av tilsvar 05.03.2013 og vedlegg.

Videre konkluderes det under post "Privatforbruk" om at regnskapsførers beregning av privatforbruket ikke er vurdert, da den bygger på etterført regnskap samt inneholder opplysninger og korrigeringer som ikke kan dokumenteres. Det bemerkes at dette er en lettvint påstand. Dette på bakgrunn av at de korreksjoner som er foretatt i hovedsak er knyttet til ikke-eksisterende saldi på konto, kasse og bank, kostnader knyttet til 2008, fullmektig As korrigering av salgsinntekter, korreksjon av inntekter på videoutleie samt korreksjoner i samsvar med rapport fra Skatteetaten. Alt dette fremgår av tilsvar med vedlegg. Videre har skatterevisor i beregning av privatforbruk ukritisk unnlatt å foreta en nødvendig vurdering av hvorvidt bokførte saldoer på konto kasse og bank er reelle. Dette gjelder samlet store beløp (se utarbeidet råbalanse) og har direkte innvirkning på beregningen av privatforbruket.

Fullmektig forventer en korrigert beregning av skatteyters privatforbruk basert på riktige regnskapstall på kontrolltidspunktet.

Fra Skatteetatens side er det sagt klart fra at saken nok vil ende i rettssystemet og for skattyter er det derfor viktig at riktig beregning av privatforbruk blir benyttet.

Bruttofortjeneste Regnskapsfører har i sin beregning av bruttofortjenesten tatt utgangspunkt i priser oppgitt av skatteyter. Kostpris er beregnet etter vareforbruk/innkjøpspriser og anslått svinn. Som anført i rapport mangler prislister samt korrekt fordeling mellom varegrupper samt andel salg til tilbudspriser.

Når det gjelder skatteetatens rapport om beregnet bruttofortjeneste så fremgår det ikke hvorfra utsalgspriser er hentet samt hvordan salg av tilbudsvarer er beregnet. Det påstås at det er tatt de nødvendige hensyn til at dette er nyetablert virksomhet og uerfaren driver, samt tatt høyde for salg av menyer på tilbud. Nærmere dokumentasjon om hvordan denne beregningen er gjort, bes fremlagt. På vegne av skatteyter fastholdes det at bruttofortjeneste beregnes i samsvar med klage datert 05.03.2013.

Når det gjelder utleie av DVD anses det å være enighet om at dette skjer på provisjonsbasis. Satsen er 10% + 25% mva. Omsetningen av DVD må da holdes utenfor ved fortjenesteberegningen og i stedet kun inntektsføre den provisjon som er mottatt.

1.4 Skattekontoret bemerker: Gjennomgang av regnskap I møte på skattekontoret 8.5.2013 ble fullmektig gjort oppmerksom på at det regnskapet som han hadde gjennomgått og korrigert ikke ville bli vurdert på nytt av skattekontoret. Det som er gjenstand for kontrollen er regnskapet på kontrolltidspunktet og ikke et regnskap som er korrigert i ettertid. A ga uttrykk for forståelse for dette, men ville ha en gjennomgang til bruk ved en eventuell straffesak.

Privatforbruk Privatforbruksberegningen i rapporten er kun gjennomført, sammen med andre faktorer, for å vise at det er skjønnsgrunnlag, jf. merverdiavgiftsloven § 18-1 (1) b. Beregningen har ingen beløpsmessige konsekvenser. Skjønnet er bygd opp på andre faktorer. Skattekontoret anser derfor at når en alternativ privatforbruksberegning viser et annet resultat, så har dette begrenset betydning for den materielle endringen som er gjort ved vedtaket. Når regnskapsfører nå har gjennomgått regnskapet på ny og kommet frem til en positiv privat forbruksberegning, vil heller ikke dette ha avgjørende betydning i forhold til det som er nevnt foran. Det må også understrekes at skattekontoret ikke har vurdert denne privatforbruksberegningen. Det kan imidlertid sies at det hefter stor usikkerhet vedrørende bokført konto 1910 "Bank" og konto 1900 "kasse", slik at man ved en beregning da kun måtte legge opplysninger og påstander fra fullmektigen til grunn. En etterprøving ville ikke være mulig. Det bemerkes i tillegg at det i bokført regnskap for 2009 er differanser mellom Hovedbok og Finanskontoutdrag.

Bruttofortjeneste Fullmektig A har i tidligere møte med skattekontoret, den 18. januar 2013, fremlagt en beregning av bruttofortjeneste på enkelte produkter. Dette for å vise at Klager har hatt liten fortjeneste.

Beregningen tok utgansgpunkt i salgspriser som ikke var dokumentert. På spørsmål om hvor salgsprisene kom fra ble det sagt at registreringer på kassa viste at disse beløpene var ofte brukt.

Kassaapparatet i virksomheten var imidlertid ikke innrettet med ulike varegrupper. Det kunne derfor ikke ses hvilke produkter som var solgt. Videre hadde virksomheten ikke levert historiske prislister under kontrollen. Det ble opplyst at disse ikke var oppbevart og skattekontoret finner det derfor ikke mulig å vurdere om beregningene som var fremlagt var riktig. De salgspriser skattekontoret har benyttet i beregningen av teoretisk beregnet omsetning er opplysninger som kommer fra virksomheten, innehaver, regnskapsfører D og prisliste per kontrolltidspunktet. Under kontrollen ble det bedt om å få utlevert prislister. Det ble imidlertid opplyst at disse ikke var oppbevart. Det ble også spurt om det har vært priskampanjer i kontrollperioden. Dette ble avvist av både innehaver og regnskapsfører.

I vedlegg 4 b til klagen fremlegges et avisutklipp som skulle indikere tilbudspriser, og det fremgår der av bildet at det er pizza som selges til kr 99. Avisutklippet er fra februar 2009, og fullmektigen benevner dette som "Dokumentasjon tilbudspriser 2009-2010. Dette endrer imidlertid ikke saken for skattekontoret da skjønnet bygger på en gjennomsnittspris på de produkter som selges. Det er dermed tatt høyde for at det kan ha vært solgt pizza til kr 99.

Når det gjelder uttak av sigaretter til eget bruk og uttak av mat er det anført at dette skulle skje til henholdsvis ordinær pris i butikk og til kantinekostnad. Skattekontoret viser til at sigaretter også skal være bokført og dokumentert iht. bokføringsloven § 3-1 nr 6057 og ligningsloven § 5-8. Ved utak av varer og tjenester er beregningsgrunnlaget i henhold til mval. § 4-9 den alminnelige omsetningsverdien for tilsvarende varer og tjenester. Det avgjørende er altså hvilken pris avgiftssubjektet vanligvis benytter ved omsetning av tilsvarende ytelse. Uansett om varer er solgt eller tatt ut vil manglende registrering av salget/uttaket medføre at samme beløp er uteholdt.

DVD Vedrørende DVD er det i regnskapet kostnadsført leie av DVD og inntektsført utleie av DVD. Dvs netto er bruttofortjenesten. Hvis kun bruttofortjenesten skulle inntektsføres måtte man også fjerne kostnadsføringen. Resultatet blir det samme.

Skattekontoret finner etter dette å fastholde sitt vedtak.

2. Fradrag uten legitimasjon og fradrag av private kostnader 2.1 Sakens faktum Under kontrollen ble fradragsført inngående merverdiavgift gjennomgått. Skattekontoret fant at virksomheten har fradragsført inngående avgift på kostnader som ikke kan ses å være til bruk i den avgiftpliktige virksomheten og kostnader som ikke er tilstrekkelig legitimert. Dette ble reversert, slik at skattekontoret nektet fradrag for inngående merverdiavgift med totalt kr 71 369 for 2009 og kr 13 470 for 2010, henført til 4. termin for hvert av årene. Dette ble behandlet i vedtak av 24.9.2012 og fremgår av tabell side 5 i vedtaket.

Som nevnt innledningsvis ble det etter endringsvedtak av 19.6.2013 og retting 9.9.2013 gitt medhold i ytterligere fradrag, etter at det var fremlagt ny dokumentasjon. Ved dette endringsvedtaket ble det gitt fradrag for kr 31 051 i inngående merverdiavgift. Kr 20 000 av dette var et skjønnsmessig beløp for kostnader pådratt i 2008, og som ikke baserte seg på konkrete bilag. De øvrige kr 11 051 gjaldt telefonutgifter, Veolia, kassaapparat, Toaster (krav om fradrag fremsatt i klageomgangen), regnskapsfører E og regnskapsfører D.

Etter dette gjensto at det er nektet fradrag for inngående avgift med kr 53 788 for hele kontrollperioden.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det følger av merverdiavgiftsloven § 8-1 (§ 21) at registrert næringsdrivende rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i virksomheten. Det følger av merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd (§ 25) at inngående merverdiavgift må dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget. I bokføringsforskriften av 1. desember 2004 nr. 1558 er det angitt visse formkrav til bilagene for at de skal kunne godtas som legitimasjon. Krav til bilag for utgifter er det samme som for salgsdokumentasjon, jf. bokføringsforskriften § 5-5 jf. §§ 5-1-1 til 5-1-8.

I bokføringsforskriften § 5-5 fremgår det at dersom en virksomhet har mottatt fakturaer som ikke tilfredsstiller kravene i bokføringsforskriften § 5-1 (i vårt tilfelle korrekt angivelse av partene), må det kreves ny salgsdokumentasjon. Det vil i så fall ikke være tilstrekkelig med bekreftelse fra leverandørene, men kreves kredittnota og ny faktura med ny forfallsdato. Dette må således rettes opp på senere omsetningsoppgave i tråd med den nye forfallsdatoen.

Selv om dokumentasjonskravene iht. bokføringsforskriften § 5-1 ikke fullt ut er oppfylt, må imidlertid skattekontoret i et etterberegningstilfelle vurdere om den fremlagte dokumentasjonen likevel kan gi grunnlag for fradragsrett.

Ved bevisvurderingen skal skattekontoret legge til grunn det faktum som fremstår som overveiende sannsynlig etter en prøving av de opplysninger som foreligger, jf. dom inntatt i Rt. 2002 side 402.

Skattekontoret skilte i endringsvedtaket av 19.6.2013 mellom bilag som var stilet til andre rettssubjekt, F og G AS, og bilag som hadde mangler i forhold til merverdiavgiftslovens vilkår for fradragsrett. Sistnevnte bilag fikk klager fullt fradrag for, etter ny dokumentasjon, og disse er således ikke lenger omtvistet.

Det som i endringsvedtaket på side 8 er karakterisert som "øvrige fakturaer" ble det imidlertid kun gitt et skjønnsmessig fradrag for da disse var beheftet med store mangler. Herunder var fakturaene stilet til andre rettssubjekter, de var viderefakturert i 2013, det forelå ingen kontrakter på husleien, de var endret i ettertid og enkelte var gjort opp kontant.

På bakgrunn av dette mente skattekontoret at det var grunnlag for å foreta et skjønn. Det var sannsynlig at avgiftspliktig hadde hatt kostnader og disse ble derfor skjønnsmessig satt til kr 20 000.

2.3 Klagers innsigelser I klagen frafalles krav om fradrag for inngående merverdiavgift for husleie i 2008 med kr 13 500. Grunnen er at utleier ikke var frivillig registrert på dette tidspunkt, og at dokumentasjon for husleien, som klager og fullmektig har fått produsert i 2013, således er feil når det gjelder at merverdiavgift er påført.

Resten av klagen gjelder følgende kostnader: • Faktura fra H fra august 2008 – inngående avgift kr 4 054 • Tre fakturaer fra I AS i 2008 – inngående avgift kr 13 250 • Tre fakturaer fra J AS, to i 2008 og en i 2013 – inngående merverdiavgift kr 1 987

Når det gjelder fakturaer fra I AS og J AS så er dette kostnader knyttet til oppussing. Det er vanlig at leietager selv må bekoste tilpasning av lokalene til sin virksomhet. I dette tilfellet er det leietager som selv har dekket kostnader til oppussing. Om skattekontoret mener en slik avtale er uvanlig og ugunstig for leietager så er vel dette strengt tatt forhold som kun berører utleier og leietager.

Faktura fra H fra august 2008 kreves det fradrag for selv om fakturaen er utstedt til F AS. Det vises til at det på baksiden av faktura står at målerpunkt gjelder «grill & pizza».

Faktura fra I AS kreves det fradrag for med samlet sum kr 66 250, hvorav merverdiavgift utgjør kr 13 250. Ifølge skatteyter er hele beløpet betalt av ham. Daglig leder i F AS hjalp kun til med kontakt og ordre. Det er lagt frem faktura fra F datert 18.12.2008 hvor blikkenslagerarbeidene (ventilasjonsanlegg) viderefaktureres til Klager. Etter at skattekontoret påpekte at denne måtte være produsert i ettertid har fullmektig i stedet forsøkt å skaffe dokumentasjon direkte fra leverandøren. I e-post 30.8.2013 sier fullmektig at "(n)år det gjelder I AS så har jeg ennå ikke mottatt de betalingsbilag jeg er lovet fra regnskapsfører."

Når det gjelder fakturaer fra J AS har fullmektig A i forbindelse med klagen fått J AS til å kopiere de opprinnelige salgsdokumentene og påføre Klager som mottaker. Etter at skattekontoret påpekte dette har fullmektig hatt en samtale med varehussjefen som kan bekrefte hvem som kjøpte flisene og hva de ble brukt til.

2.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Når det gjelder utleiekostnadene oppfattes følgende setning i klage på endringsvedtak datert 10.7.2013 som at klagen trekkes på dette punkt : "Inngående mva skal ikke medtas da dette baserte seg på feil informasjon fra utleier."

De omtvistede bilag gjelder fakturaer fra H hvor inngående avgift utgjør kr 4 042, I AS hvor inngående avgift utgjør kr 13 250, og J AS hvor  inngående avgift utgjør kr 1 987. Sum inngående avgift av disse bilagene utgjør kr 19 279.

Skattekontoret har i sitt endringsvedtak lagt til grunn at klager har hatt kostnader i 2008 som han ikke tidligere har fått fradrag for, og skjønnsmessig fastsatt disse til kr 100 000, hvorav inngående merverdiavgift til fradrag utgjør kr 20 000. Dette er mer enn gjenstående bilag som det klages på grunnlag av.

Skattekontoret anser etter dette at det er foretatt et forsvarlig og rimelig skjønn når man skjønnsmessig har innrømmet et fradrag på totalt kr 20 000.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

  KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.