KMVA 7903

Saken gjelder: Ileggelse av tilleggsavgift knyttet til kostnader som er ført fullt til fradrag selv om det bare er adgang til forholdsmessig fradrag. Sats 20%.

Påklaget beløp utgjør kr 7 627.

Stikkord:   Tilleggsavgift - Forholdsmessig fradrag        Bransje:  Næringskode 01.451 – sauehold

Mval.:   § 21-3 første ledd

Skatteetaten.no:  Tilleggsavgift og andre reaksjoner    

Saken anses ikke å være prinsipiell.

  SAKEN GJELDER: KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT Avgjørelse den 30. oktober 2013 i sak KMVA 7903 vedrørende NN.

Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medberegnet, og klagen avgjøres dermed av Skattedirektoratet i henhold til merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd. NN er registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra året 1991. Virksomheten er registrert under bransje 01.451 - Sauehold.

På bakgrunn av oppgavekontroll av omsetningsoppgaven for året 2012 fattet skattekontoret den 30. mai 2013, med hjemmel i mval § 18-1 første ledd bokstav b, vedtak om tilbakeføring av fradragsført inngående avgift med kr 50 849. Det ble videre ilagt tilleggsavgift med 20 %, kr 7 627.

Vedtaket ble påklaget ved brev av 17. juni 2013 fra virksomheten. Klagefristen er overholdt. Skattekontorets innstilling har vært forelagt virksomheten. Det er ikke mottatt merknader til innstillingen.

Påklaget beløp utgjør:

Saken er ikke innbrakt for domstolene. Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken. Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok.nr. Dokument Dato 1 Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag 18.03.2013 2 Tilsvar til oppgavekontroll 25.03.2013 3 Hovedbok og fakturaer  4 Varsel om fastsettelse 17.04.2013 5 Forespørsel vedrørende fordeling 23.05.2013 6 Svar vedrørende fordeling 23.05.2013 7 Informasjon om bruk 23.05.2013 8 Korrigert varsel om fastsettelse 27.05.2013 9 Tilbakemelding varsel 30.05.2013 10 Vedtak om etterberegning 31.05.2013 11 Klage 17.06.2013 Klagen gjelder Klagen gjelder ilagt tilleggsavgift med 20 %, kr 7 627. Tilleggsavgiften er ilagt da virksomheten fullt ut har fradragsført inngående avgift knyttet til kostnader til skogsvei som skulle vært forholdsmessig fordelt.

Sakens faktum Skattekontoret mottok den 15. mars 2013 virksomhetens omsetningsoppgave for året 2012 som viste kr 75 935 i avgift til gode. I oppgavens merknadsfelt var det gitt følgende forklaring:

"Post 8 Fradragsberettiget inng.avgift skyldes i hovedsak kostnader vedrørende vedlikehold/ferdigstillelse av skogsvei samt vedlikehold av maskiner/utstyr." Virksomheten ble varslet om rutinemessig oppgavekontroll den 18. mars 2013.

Skattekontoret mottok dokumentasjon fra Visma AS på vegne av virksomheten i e-post den 25. mars 2013. I vedlagt brev fra virksomheten fremgår det at de fra nyttår 2012 har avsluttet husdyrproduksjonen helt. Det vises til at jord og beite nå er utleid, men at en håper at veien vil gjøre det mer attraktivt for neste generasjon å overta. Etter det opplyste har det i flere år vært ønske om å få til denne skogsveien for å nå frem til områder med snart hogstklar gran. Dette ble mulig å realisere på grunn av at flere grunneiere var interessert i å kjøpe seg veirett. Det vises til at veien også har gjort beiteområder og tilsyn med dyr lettere.

Etter gjennomgang av tilsendt dokumentasjon, varslet skattekontoret om tilbakeføring av fradragsført inngående avgift den 17. april 2013.

Skattekontoret mottok tilsvar til varsel, jf. e-poster av 23. mai 2013. Det fremgår der at virksomheten ønsker fullt fradrag for kostnadene da veien i sin helhet skal benyttes til fremtidig hogst, samt enklere tilsyn av dyr på beite. Dersom en imidlertid må sette opp en fordelingsnøkkel på tidspunktet kostnadene med veien ble pådratt i forhold til veirett, er ca. 80 % av kostnadene med fradrag for inngående avgift.

Skattekontoret varslet ved nytt varsel om tilbakeføring av fradragsføring av inngående avgift den 31.mai 2013. Det ble her varslet om at skattekontoret legger til grunn at det kan kreves forholdsmessig andel på 20 % av inngående avgift som gjelder veien da denne delen anses å gjelde tilsyn med dyr. Resterende del av avgiften (80 %) tilordnes med 20 % veiretten og 60 % hogstretten. Skattekontoret mottok tilsvar i e-post av 30.mai 2013 fra Visma AS hvor det fremgår at virksomheten ikke har noen merknader til varselet og ber om at korrigering av oppgaven blir utført.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra skattekontorets vedtak av 30. mai 2013:

"Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan det ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser av merverdiavgiftsloven, som har eller kunne ha påført staten tap, ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.

I Høyesteretts dom av 29. oktober 2008 om tilleggsskatt er det fastslått at Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr. 2 inneholder krav til bevisets styrke i saker som er straff etter konvensjonen artikkel 6. Tilleggsavgift må i likhet med tilleggsskatt anses som straff etter EMK artikkel 6 nr. 1 og Protokoll 7 artikkel 4, jfr. Høyesteretts dom av 13. oktober 2003. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også for ileggelse av tilleggsavgift. Dette innebærer et strengere krav til bevis enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke et så sterkt krav som strafferettslig sannsynlighet.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten ikke har fordelt inngående avgift vedrørende avgiftspliktig og ikke avgiftspliktig virksomhet og at virksomheten dermed har fradragsført inngående merverdiavgift det ikke foreligger fradrag for. Merverdiavgiftsloven § 8-1 og § 8-2 er dermed overtrådt med det resultat at staten er eller kunne ha vært unndratt avgift.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Det er opplyst at virksomheten kun har benyttet veirett for å skaffe kapital og at veien for fremtiden skal benyttes i avgiftspliktig hogstvirksomhet.

Skattekontoret bemerker at selv om det sees bort fra at veiretten er foretatt som et engangsbeløp, så har virksomheten ikke dokumentasjon for at hogstvirksomheten som fremtidig generasjoner skal drive er å anse som næring som kvalifiserer for registrering i Merverdiavgiftsregisteret.

Skattekontoret har imidlertid kun lagt tilleggsavgift på de 60 % som kan tilskrives hogstvirksomheten.

Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne, herunder fordeling av inngående avgift i merverdiavgiftsloven § 8-2 er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten.

Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftspliktige har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når merverdiavgift er fradragsført for anskaffelser som helt eller delvis ikke benyttes i avgiftspliktig virksomhet.

Skattekontoret har på denne bakgrunn ilagt 20 % tilleggsavgift for tilfellet i tråd med retningslinjer og praksis. Tilleggsavgiften utgjør kr 63 561 * 60 % = kr 38 136 * 20 % = 7 627."

Klagers innsigelser til vedtaket Klager anfører at det ikke er riktig at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftspliktige har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når merverdiavgift knyttet til kostnader som helt eller delvis ikke benyttes i avgiftspliktig virksomhet er fradragsført.

Det vises til at det i en sak som dette er tale om "straff" etter EMK art. 6 nr. 1 og EMK P7 art. 4. Dette innebærer at kravet til bevisets styrke er skjerpet, selv om det ikke er like høyt som strafferettslig sannsynlighet. Dette peker på en skjerping av kravene som etter klagers oppfatning ikke er oppfylt i denne saken.

Klager anfører at selv om det ikke er lagt frem konkrete innvendinger mot den etterberegningen som ble foretatt, kan ikke dette benyttes som et argument for at han var enig i etterberegningen. I den forbindelse bemerker klager at han ikke har den kompetansen eller de ressursene som kreves for å kunne sette seg godt nok inn i de reglene som det ble referert til, og at han derfor valgte å godta den foretatte etterberegningen.

Klager viser til at regelverket er komplisert og at det krever tid og kompetanse for å sette seg inn i alt. Ifølge klager kan det ikke kreves at næringsdrivende som driver virksomhet med et lite gårdsbruk, har kapasitet til å sette seg inn i alle bestemmelser på detaljnivå. Klager anfører at han var i den tro at han handlet innenfor lovens regler, og ikke var klar over at planlagt, men ikke iverksatt, arbeid ikke kunne regnes med. Videre påpekes det at veiretten som ble solgt i hovedsak benyttes av næringsdrivende i næringsvirksomhet. Det er kun en veirett som ble solgt til en privatperson med tanke på bruk i fritid. Ellers har veirett utelukkende blitt solgt med tanke på utnyttelse i næringsvirksomhet.

Videre anfører klager at det er av betydning at han benyttet seg av et regnskapskontor og at hadde stor tiltro til at de var kunne reglene på dette feltet, at de ville avdekket en eventuell feil eller mangel ved den omsetningsoppgaven som ble sendt inn. Klager viser til at det fremgår av mval § 21-3 første ledd at det "kan" ilegges tilleggsavgift ved uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven. Ifølge klager fremstår det som det ikke har blitt gjort en konkret vurdering av dette konkrete tilfellet i forhold til hvorvidt tilleggsavgift kan ilegges, men at det mer er ilagt som en standard prosedyre. Klager anfører at det rettssikkerhetshensyn som ligger i en slik vurdering, der urimelig ileggelse av en slik avgift skal kunne hindres ved en konkret skjønnsmessig vurdering på skatteetatens side, blir spaltet bort og blir rammet av effektivitetshensyn som helt glemmer menneskene som blir rammet av reglene.

Klager anfører at subsumsjonen av punktene som er nevnt i klagen må tale i favør av at han ikke handlet uaktsomt. Herunder viser klager til at han tok de forhåndsregler som kunne forventes ved å benytte seg av regnskapskontor og at han hele tiden handlet i den tro at den omsetningsoppgaven som ble sendt inn på hans vegne var korrekt etter dagens lovverk. Klager anfører på denne bakgrunn at skattekontorets vurdering av "klar sannsynlighetsovervekt" for at det her har blitt utvist "uaktsomhet" ikke har dekning i de faktiske omstendigheter og hendelser i den konkrete saken, og det bes om at krav om betaling av tilleggsavgift frafalles.

Skattekontorets vurdering av klagen Merverdiavgiftsloven § 21-3 oppstiller tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter. Videre må overtredelsen ha medført at staten er eller kunne ha blitt påført et tap. Dernest må en kunne slå fast at selskapet har vært uaktsom, eller opptrådt forsettlig ved den uriktige avgiftshåndteringen.

Etter bestemmelsens annet ledd fremgår det at avgiftssubjektet hefter for medhjelpers feil som om de var hans egne.

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10. januar 2012, revidert 15. februar 2013, at tilleggsavgift kan ilegges der det er klar sannsynlighet for at medhjelper både har overtrådt bestemmelser gitt i lov eller forskrift og at overtredelsen er uaktsom.

Det følger av mval § 8-1 at et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående avgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten. Videre fremgår det av mval § 8-2 første ledd at en virksomhet som anskaffer varer og tjenester som er til bruk både i den registrerte virksomheten og til andre formål, bare har rett til fradrag for inngående avgift for den del av varen eller tjenesten som er til antatt bruk i den registrerte virksomheten.

I den foreliggende sak avdekket kontrollen at det er fradragsført inngående avgift knyttet til kostnader til utbedring av en skogsvei fullt ut, selv om veien bare delvis anses å være til bruk i klagers avgiftspliktige virksomhet. Det foreligger ikke fradragsrett for kostnadene knyttet til fremtidig hogst for kommende generasjoner. Skattekontoret finner at det således klart at medhjelper har overtrådt merverdiavgiftsloven med tilhørende forskrifter.

Videre må overtredelsen ha medført at staten er eller kunne ha blitt påført et tap. Det er tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave for at en unndragelse skal anses fullbyrdet. Det avgjørende vil være om selskapets handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om selskapet i dette konkret tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse mindre sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31. mars 2008.

I denne saken har medhjelper sendt inn en uriktig oppgave ved at det er krevd for mye fradrag for inngående avgift knyttet til oppføring av skogsveien. Følgelig foreligger det fare for tap for staten.

Skattekontoret finner det klart at de objektive vilkårene for å ilegge tilleggsavgift i medhold av mval. § 21-3 er oppfylt.

For å ilegge tilleggsavgift må skattekontoret med klar sannsynlighet finne at medhjelper uaktsomt har overtrådt lov eller forskrift ved innsendelsen av oppgaven. Medhjelper har opptrådt uaktsomt når han burde forstå at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Klager har anført at regelverket er komplisert og at det ikke kan kreves at næringsdrivende som driver virksomhet med et lite gårdsbruk har kapasitet til å sette seg inn i alle bestemmelser på et detaljnivå. Klager har videre anført at selv om det ikke er fremlagt konkrete innvendinger mot etterberegningen som ble foretatt, kan ikke dette brukes som et argument om at han var enig i etterberegningen.

Kravene til den som forestår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Den som forestår avgiftsoppgjøret plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av merverdiavgift for den aktuelle virksomheten. Reglene om fradragsføring av inngående avgift er helt sentrale og må forutsettes kjent.

På bakgrunn av at medhjelper har fradragsført inngående avgift fullt ut til tross for at det kun forelå forholdsmessig fradragsrett, finner skattekontoret at medhjelper med klar sannsynlighet har opptrådt uaktsomt.

Etter skattekontorets oppfatning foreligger det ut fra retningslinjer og praksis ikke forhold som tilsier en reduksjon eller bortfall av ilagt tilleggsavgift i denne konkrete saken.

Skattekontoret opprettholder på grunnlag av ovennevnte ileggelsen av tilleggsavgift med 20 %, kr 7 627 etter mval § 21-3 første ledd.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår at den påklagede etterberegningen stadfestes.

Skattedirektoratets avgjørelse Skattedirektoratet fastholder etterberegningen, og viser til skattekontorets vedtak og begrunnelse.

I henhold til retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift av 10. januar 2012, revidert 15. februar 2013 punkt 4.1 er det nok å konstatere uaktsomhet for å ilegge 20% tilleggsavgift. Det anses ikke å foreligge forsett knyttet til den uriktige fradragsføringen som har resultert i ileggelse av tilleggsavgift.

Skattedirektoratet har etter dette fattet slikt

Vedtak:

Den påklagede tilleggsavgiften stadfestes.