KMVA 7909

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Skjønn på uteholdt omsetning av tjenester som gjelder bilpleie. Ilagt tilleggsavgift med 20 % tilleggsavgift. Påklaget beløp utgjør kr 240 000.

Stikkord: Skjønn. Ikke bokført omsetning. Tilleggsavgift.

Bransje:  Vask og polering av biler

Mval 2009:  § 18-1 første ledd, bokstav b    § 21-3

Skatteetaten.no: Skjønn på uteholdt omsetning, tilleggsavgift

 

          Innstillingsdato: 6. november 2013

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 9. desember 2013 i sak KMVA 7909 – Klager ENK, org.nr. xxx xxx xxx.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager org. nr. xxx xxx xxx, ble stiftet 2. februar 2008 og registrert i Enhetsregisteret under bransjekode 45.200 "Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler". Virksomheten ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 4. termin 2008. Innehaver og daglig leder er A.

Virksomheten driver med vask og polering av biler. I tillegg utføres dekkskift og det selges bilpleieprodukter. Åpningstiden er mandag – fredag klokka 0800 – 1900 og lørdag – søndag klokka 1000 – 1900.

Virksomhetens nøkkeltall for 2010 viser varesalg/driftsinntekter på kr 1 055 828, og lønnskostnad på kr 143 222. Nøkkeltall for 2011 forelå ikke på tidspunktet kontrollen ble gjennomført.

Skattekontoret avholdt kontroll for perioden 1. termin 2010 – 5. termin 2011, og laget en rapport datert 23. desember 2011. På bakgrunn av forhold funnet ved kontrollen varslet skattekontoret om etterberegning av merverdiavgift med kr 295 000 som følge av uteholdt omsetning, og ileggelse av 20 % tileggsavgift (kr 59 000) i brev av 6. juli 2012. Virksomheten besvarte ikke varselet. Vedtak i samsvar med varselet ble fattet den 20. august 2012.

Klage fra advokat B på vegne av Klager er mottatt 11. september 2012. Ytterligere kommentarer og anførsler er gitt i brev av 28. februar 2013, 26. mars 2013 og 8. mai 2013. Klagefristen er med dette overholdt.

På bakgrunn av anførsler i klagen om at det var solgt bildekk, og da med langt lavere avanse enn ved bilpleie, fattet skattekontoret endringsvedtak 4. oktober 2013. I endringsvedtaket er det lagt til grunn at beregnet uteholdt omsetning skulle settes ned med kr 380 000 på grunn av at denne omsetningen ikke gjaldt bilpleie. Utgående merverdiavgift ble som følge av dette satt ned med kr 95 000. Tilsvarende ble ilagt tilleggsavgift på 20 % satt ned med kr 19 000.

Gjenstående del av klagen utgjør følgende beløp:

Utgående mva Tilleggsavgift Sum påklaget 200 000 40 000 240 000

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok.nr. Innhold Dato 1 Bokettersynsrapport datert  23.12.2011 2 Varsel om etterberegning datert  06.07.2012 3 Vedtak datert  20.08.2012 4 Klage datert  07.09.2012 5 Bemerkninger til innstilling datert  28.02.2013 6 Bemerkninger til innstilling datert  27.03.2013 7 Oversendelse av innstilling til sendt Advokat B  22.04.2013 8 Arbeidsdokument, vedlegg oversendelse  22.04.2013 9 Hovedbok 2010, vedlegg oversendelse  22.04.2013 10 Hovedbok 2011, vedlegg oversendelse  22.04.2013

Innstillingen og endringsvedtaket er sendt advokat B den 7. oktober 2013, med beskjed om at innstillingen ville bli sendt Klagenemnda 26. oktober 2013.

Klagen gjelder 1. Etterberegnet merverdiavgift på grunnlag av skjønnsmessig beregnet uteholdt omsetning i bilpleievirksomhet. 2. 20 prosent tilleggsavgift.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse 1. Etterberegning av merverdiavgift som følge av ikke oppgitt omsetning 1.1 Sakens faktum Klager driver vask og polering av biler, med tillegg av dekkskift og salg av bilpleieprodukter.

Selskapets bokførte vareforbruk viser en varekostnad på 22 % i 2010 og 19 % i 2011. For sammenlignbare virksomheter har skattekontoret med utgangspunkt i innsendte næringsoppgaver beregnet vareforbruk på maksimalt 9 %.

Skattekontoret bemerker at det fremkommer skrivefeil i rapportens punkt 6.1 og 6.3.1. I punkt 6.2 er vareforbruket oppgitt til 24 % for 2010, men skal være 22 %. I punkt 6.3.1 er korrigert vareforbruk oppgitt til kr 230 593, men skal være kr 230 830,36.

Virksomheten har opplyst å ha kastet post-it-lappene som viste  timeoversikt for drop-in-kunder og har ikke registrert medgått tid på utfakturerte tjenester.

Virksomheten har kun fremlagt sladreruller for perioden 20. oktober til 1. november 2011. Klager har opplyst at resten av sladrerullene ble stjålet under et innbrudd i 2010. Senere har virksomheten opplyst at sladrerullene for 2011 har blitt kastet, og at dette antakelig også gjelder sladreruller for 2010.

Virksomheten har ikke fulgt opp tidligere bokføringspålegg knyttet til oppbevaring, dokumentasjon og ajourhold.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Skattekontoret mente det var skjønnsgrunnlag på grunn av følgende forhold:

• Manglende dokumentasjon av medgått tid, jf. bokføringsforskriften § 8-4-1. • Manglende dokumentasjon av omsetning, idet timebestillingsbok og kasseruller manglet. • Høy andel kortsalg i forhold til kontantsalg. • Høyt vareforbruk (22 % i 2010 og 19 % i 2011). For andre, sammenlignbare virksomheter beregnet skattekontoret varekostnaden til å utgjøre maksimalt 9 %.

Manglene i det fremlagte regnskapsmaterialet gjorde det umulig å kontrollere riktigheten i innsendte oppgaver. I tillegg ble det lagt vekt på at virksomheten ikke hadde fulgt opp pålegg gitt ved tidligere kontroll. Dette tilsa at virksomheten var klar over kravene til dokumentasjon, og at manglende kjennskap til norske regler ikke var unnskyldelig.

Merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd, bokstav b gir avgiftsmyndighetene skjønnsadgang når mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning. Manglende dokumentasjon av medgått tid og omsetning ble således ansett å gi grunnlag for å fastsette avgiften ved skjønn.

Skattekontoret la til grunn et vareforbruk på 12 % av omsetningen ved fastsettelse av skjønnet. Som det fremkommer ovenfor ligger bransjen ellers på et vareforbruk på opp mot 9 %, og skattekontoret mente derfor at dette var et forsiktig skjønn som hensyntar at virksomheten har hatt lave priser og bruker det som trengs av varer for at kunden skal bli fornøyd. Skjønnet ga en differanse på kr 863 868 i forhold til den omsetningen som fremgår av virksomhetens eget regnskap for 2010.

Beløpet ble avrundet og uteholdt utgående merverdiavgift for 2010 beregnet slik:

kr 850 000 * 25 % = 212 500

Tilsvarende ble gjort for perioden 1. termin til og med 5. termin 2011. Det ble også her lagt til grunn en varekostnad på 12 % av omsetningen, hvilket ga teoretisk uteholdt omsetning på kr 332 593. Uteholdt merverdiavgift for perioden 1. til og med 5. termin 2011 ble beregnet slik:

kr 330 000 * 25 % = kr 82 500

Samlet ble utgående merverdiavgift etterberegnet med kr 295 000.

I brev av 8. mai 2013 fra klagers fullmektig ble det fremholdt at virksomheten har solgt bildekk, noe som ikke er hensyntatt ved skattekontorets vedtak. Det ble vist til at kostnad til kjøp av dekk fremkommer i regnskapet for 2011 med kr 22 144. Advokat B anførte at forholdstallene er vesentlig annerledes ved omsetning av bildekk, i forhold til den øvrige virksomheten. Det ble anført at varekostnaden knyttet til omsetning av bildekk er 50 – 60 %.

Skattekontoret beregnet derfor teoretisk omsetning på nytt. I den nye beregningen ble kostnadene til kjøp av dekk trukket fra de øvrige kostnadene. Det ble lagt til grunn at varekostnaden for dekk er 60 %. Beregningne er gjengitt nedenfor:   2010 2011 Korr. vareforbruk iht bokettersynsrapport  kr     230 593,00   kr 108 503,00 Kostnader til kjøp av dekk   kr     -22 144,00   kr  -33 630,00 Vareforbruk etter fratrekk for kjøp av dekk  kr     208 449,00   kr    74 873,00 Teoretisk omsetning basert på 12 % varekost   kr 1 737 075,00   kr 623 941,67 Oppgitt omsetning i næringsoppgave  kr 1 057 740,00   kr 571 599,00 Differanse   kr     679 335,00   kr    52 342,67      Kostnader til kjøp av dekk  kr       22 144,00   kr    33 630,00 Teoretisk omsetning salg av dekk   kr       36 906,67   kr    56 050,00      Differanse omsetning uten salg av dekk  kr     679 335,00   kr    52 342,67 Teoretisk omsetning salg av dekk   kr       36 906,67   kr    56 050,00 Differanse oppgitt omsetning inkl salg av dekk   kr     716 241,67   kr 108 392,67      Differanse i rapport   kr     863 868,00   kr 332 593,00 Differanse reduksjon  kr     147 626,33   kr 224 200,33

På denne bakgrunn korrigerte skattekontoret teoretisk uteholdt omsetning fra kr 850 000 (nedrundet fra kr 863 868) til kr 700 000 (nedrundet fra kr 716 241) for 2010. Tilsvarende har skattekontoret korrigert teoretisk omsetning for selskapet for 2011 fra kr 330 000 (nedrundet fra kr 332 593) til kr 100 000 (nedrundet fra kr 108 392). Til sammen ble beregnet uteholdt omsetning satt ned med kr 380 000.

Etterberegnet utgående avgift ble i endringsvedtak 1. oktober 2013 satt ned med kr 95 000     (kr 380 000 * 0,25). Gjenstående etterberegnet merverdiavgift utgjør etter dette kr 200 000 (kr 295 000 – 95 000).

2. Tilleggsavgift Tilleggsavgift ble ilagt med 20 prosent, da skattekontoret fant at det var klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten hadde hatt omsetning som ikke var registrert og ført i regnskapet, og at staten dermed var unndratt avgift. Videre fant skattekontoret at overtredelsen i det minste var utført ved uaktsomhet. Vilkårene for å ilegge 20 % tilleggsavgift ble derfor ansett oppfylt.

I vedtaket av 20. august 2012 utgjorde tilleggsavgiften kr 59 000 (kr 295 000 * 0,20). Den ble satt ned med kr 19 000 ved endringsvedtaket av 4. oktober 2013, slik at gjenstående tilleggsavgift er kr 40 000.

Klagers innsigelser Advokat B har i brev datert 7. september 2012 påklaget vedtaket. Klagen er utdypet i brev av 28. februar 2013, 26. mars 2013 og 8. mai 2013.

1. Etterberegning av merverdiavgift som følge av ikke oppgitt omsetning 1.1. Skjønnsgrunnlaget Det anføres at det ikke er skjønnsgrunnlag, og dernest at skjønnet uansett er urimelig. 1.2. Manglende kunnskap om krav dokumentasjon Det er opplyst at klager ikke har maktet å tilegne seg tidligere skriv fra skatteetaten og dermed ikke har forstått hvor viktig det er å ta vare på salgsdokumentasjon.

1.3. Usannsynlig skjønn B mener at skatteetatens skjønn ikke er sannsynlig med hensyn til klagers familieforhold med kone og snart tre barn, familiens normalforbruk, at familien ikke har eiendeler av verdi og ikke egen boligeiendom. Advokat B anfører videre at skatteetaten har en plikt til å påvise ettersporbare virkninger av en skjønnet inntekt på kr 863 868 for å kunne legge til grunn inntekten som sannsynlig.

Det anføres at skatteetaten ikke har tilstrekkelig sannsynlighetsgrunnlag for å anvende skjønnet som er brukt og at vareforbruk som mål for omsetning forutsetter at alle andre variabler er like og konstante.

1.4. Høyere forbruk Advokat B mener videre at klager har gitt skattekontoret en sakssvarende forklaring på hvorfor forbruket av driftsmidler i virksomheten er 19 % kontra 9 %. Advokaten mener at en slik differanse ikke kan avvises av skatteetaten. B mener at differansen mellom virksomhetens varekostnad på 19 % og sammenlignbare virksomheters varekostnader på 9 % ikke som en enkeltstående faktor kan gi grunnlag for skattekontorets skjønn. Forøvrig har man gjentatte ganger prøvd å formidle at virksomheten hadde tre innbrudd i 2010, og som resulterte i at virksomheten måtte foreta nye innkjøp av varer som erstatning for alt som var stjålet. Det vises til vedlagt utskrift fra forsikringsselskapet som viser utbetaling i 2010 på kr 10 172. Det er opplyst at eieren har dekket kr 10 000 i egenandel. B anfører at forsikringsverdien av varer stjålet ved innbruddet i 2010 og 2 innbrudd i 2011, totalt kr 89 676, skal ha en effekt på skatteetatens beregning av varekostnaden.

Advokaten mener at skjønnet er urimelig. Det vises videre til at merforbruket på 5 % i 2010 kontra 2011 antakelig i hovedsak var en konsekvens av innbruddene i 2010. 

Advokat B mener at varekostnaden for denne virksomheten er høyere enn for sammenlignbare virksomheter fordi skattyter som minioritetsarbeider i Norge har kompensert for sitt språklige handicap ved å jobbe hardere, gi rabatter og gratistilbud, gi gaver i form av forbruksvarer med "på kjøpet" og har måttet sørge for å knytte kundene til seg ved å vise at han er generøs både i synbart forbruk og ettersalg. Advokaten opplyser videre at som følge av dette kan klager ha brukt feil remedier, feil dosering og dyrere rekvisita enn andre fordi han ikke har utdanning og bare startet opp noe som han trodde han kunne leve med.

Det vises videre til at det er fullt mulig klager kan ha betalt for mye for produktene han har benyttet fordi han ikke har nok språklig kompetanse til å forhandle med om priser og leveranser.

Det opplyses også at klager i mange tilfeller har tatt etterarbeid med rensing knyttet til reklamasjoner på "pakke 8" og lignende leveranser der kunder har trodd de skulle få levert rens, men kun har betalt for vask.

Klager har kjøpt inn mye materiell til reklame og gaver som ikke skal hensyntas i beregningen av omsetning.

1.5. Varer fra tidligere år/Store innkjøp Videre anføres at varekjøpet i følge resultatregnskapet 2010 var kr 167 000 (varekostnad 15 %) og for 2009 null. B viser til at varekjøp i 2008 har vart ut 2009, og at varekjøpet i 2010 derfor må sees over flere år.   1.6. Andel kort-/kontantbetaling Når det gjelder andelen av betalinger med betalingskort opplyser Advokat B denne er i overenstemmelse med den alminnelige utviklingen i Norge, og ikke kan sees som en indikasjon på at det er uteholdt kontanter fra omsetningen. Advokat B spør hvilken skjult agenda skatteetaten kan ha hatt når det opplyses i rapporten at fordeling mellom kort og kontant i 2011 er 350 000/197 000, mens hovedboken viser 384 000/197 000.

2. Tilleggsavgift Ilagt tilleggsavgift er uriktig, idet skjønnet er feilaktig. Det anføres også at dersom mangelfulle rutiner er så alvorlige, så bør forholdet anmeldes.

Klagers bemerkninger til innstillingen Innstilling til vedtak ble mottatt av B 8. oktober 2013, med frist for kommentarer 21. oktober 2013. Det ble informert om at innstillingen ville bli sendt Klagenemnda for merverdiavgift 25. oktober 2013.

Skattekontoret hadde samtale med B per telefon 25. oktober knyttet til formulering av slutning. Formulering knyttet til slutningen ble endret av skattekontoret, oversendt og mottatt av B samme dag. B uttrykte at han vurderte å komme med ytterligere kommentarer og skattekontoret aksepterte muntlig at B innsendte eventuelle kommentarer senest mandag 28. oktober.

I telefax fra B 28. oktober 2013 ble skattekontoret bedt om å gi avgiftspliktige en utsettelse med frist for bemerkninger. Det ble vist til at både avgiftspliktige og klienten hadde hatt problemer med å forstå logikken i vedtaket. Begrunnelsen for en utsettelse var at "vedlegget med økning/minking" gjorde avgiftspliktige svært usikker på hvordan innstillingen var å forstå.

Skattekontorets vurderinger av klagen 1. Etterberegning av merverdiavgift som følge av ikke oppgitt omsetning 1.1. Skjønnsgrunnlaget Etter merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b) kan skattekontoret fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift ved skjønn, herunder rette feil i et avgiftsoppgjør, når "mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på et regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldene regnskapslovgivning".

Ved bevisvurderingen skal skattekontoret legge til grunn det som fremstår som mest sannsynlig etter en prøving av de opplysninger som foreligger jfr. ligningsloven § 8-1. Det samme prinsippet er lagt til grunn for bevisvurderingen i avgiftsretten jfr. Høyesteretts dom inntatt  i Rt 2000 side 402. Fra dommen siteres:

"For den bevisbedømmelse som videre må foretas, gir verken merverdiavgiftsloven eller forvaltningsloven nærmere veiledning. Det overordnede prinsipp må imidlertid være at fastsettelsen av avgiftsgrunnlaget skal være riktig. Merverdiavgiftsloven § 55 [mval § 18 (1) bokstav b]må antas å bygge på dette. For å komme frem til det riktige resultat, må alle de opplysninger som foreligger, gjøres til gjenstand for en samlet og fri bedømmelse. Dette er uttrykkelig fastslått for andre områder, for eksempel i ligningsloven § 8-1 nr. 1 når det gjelder formues- og inntektsligning, og i tvistemålsloven § 183 når det gjelder sivile rettssaker. Avgiftsforvaltningen kan etter min mening ikke stå i en annen stilling. Som lagmannsretten kan jeg ikke se at det ville være hensiktsmessig om avgiftsmyndighetenes bedømmelse av beviser i forbindelse med kontroll av avgiftsberegning, skulle være bundet av formelle momenter slik staten krever lagt til grunn i denne saken." Skattekontoret mener at det foreligger skjønnsgrunnlag, da grunnlaget for omsetningen som er ført i regnskapet ikke er dokumentert. Dette ses i sammenheng med høyt vareforbruk og lav kontantandel sett i sammenheng med at kortterminalen ikke sto framme, mens tjenestene var priset med runde tall som kr 200, kr 500 osv.

1.2. Manglende kunnskap om krav dokumentasjon Til advokat Bs anførsel om at klager ikke har maktet å tilegne seg tidligere skriv fra skatteetaten og dermed ikke har forstått hvor viktig det er å ta vare på salgsdokumentasjon vises det til at den avgiftspliktige plikter å kjenne til reglene for beregning av merverdiavgift. Det vises videre til at unnlatelse av å søke opplysninger om regelverket i seg selv er å anse som uaktsomt.

1.3. Usannsynlig skjønn Når det gjelder anførsel om at skatteetatens skjønn ikke er sannsynlig med hensyn til klagers familieforhold med kone og snart tre barn, familiens normalforbruk, at familien ikke har eiendeler av verdi og ikke egen boligeiendom vises det til at uteholdt omsetning kan være plassert i utlandet, oppbevart i kontanter privat eller investert i realobjekter fremfor at uteholdt omsetning er blitt investert i bolig.

Det er anført at skatteetaten har en plikt til å påvise ettersporbare virkninger av en skjønnet inntekt på kr 863 868 for å kunne legge til grunn inntekten som sannsynlig, vises det til at etterberegningen nettopp er et skjønn og ikke en beregning basert på fakta. Skjønnet er basert på opplysningene skattekontoret hadde tilgjengelig. I skjønnsfastsettelsen ligger det ikke et krav om ettersporbare virkninger for det beløpet som det er blitt skjønnet på.

Til anførselen om at skatteetaten ikke har tilstrekkelig sannsynlighetsgrunnlag for å anvende skjønnet som er brukt og at vareforbruk som mål for omsetning forutsetter at alle andre variabler er like og konstante, vises det til skattekontoret har lagt til grunn de opplysningene som har foreligget. Det kan ikke ses dokumentert eller sannsynliggjort at virksomheten har fremskaffet nye opplysninger som kunne endret på den skjønnsvurdering som er blitt foretatt.

1.4. Høyere forbruk Til anførselen om at klager har gitt skattekontoret en sakssvarende forklaring på hvorfor forbruket av driftsmidler i virksomheten er 19 % kontra 9 % vises det til rapportens side 10 hvorfra det siteres:

"I avslutningsmøte spurte vi daglig leder om han kunne forklare årsaken til at virksomheten har en betydelig høyere andel av bokført vareforbruk sett opp mot salgsinntekten. Under kontrollen er innehaver flere ganger bedt om å anslå hvor mye varer som går med ved de forskjellige tjenestene som vask, polering, rens m.m. Han har opplyst at han kjøper inn stort og ikke har oversikt over hvor mye han benytter hver gang. Det benyttes hva som trengs for at kunden skal bli fornøyd.

På sluttkonferansen opplyser virksomheten at taxier får gratis vask 1 gang i uken pluss 2 poleringer i året og ½ pris på vask og poleringer ut over dette i bytte mot reklame. Videre gis det også rabatt til firmakunder på 10 %. Ved spesielt svarte biler vil det ofte være nødvendig å polere/vaske flere ganger. Siden prisen er avtalt på forhånd, er dette noe virksomheten ikke kan ta seg fullt ut betalt for. Videre opplyses det at virksomheten har lave priser. Innehaver mener disse forholdene forklarer at vareforbruket er høyere enn andre bilpleievirksomheter."       Skattekontoret viser til at vi ved å sette skjønnet på 12 % har tatt høyde for en del merforbruk, da andre sammenlignbare virksomheter har varekostnader på opp til 9 %.

Til advokatens anførsel om at differansen i varekostnad ikke kan avvises av skatteetaten, vises det til at det ikke er sannsynlig at sammenlignbare virksomheter benytter over 100 % ulik mengde vaske- og poleringsmiddel i samme bransje. Det vises til at skattekontoret allerede har tatt høyde for individuelle forskjeller ved å legge varekostnaden til 12 %, 3 % over sammenlignbare virksomheter som har en varekostnad på kun opptil 9 %. Det kan ikke ses dokumentert eller sannsynliggjort at Klager skal ha hatt en høyere varekostnad enn 12 %.

Til anførsel om at differansen mellom virksomhetens varekostnad på 19 % og sammenlignbare virksomheters varekostnader på 9 % ikke som en enkeltstående faktor kan gi grunnlag for skattekontorets skjønn, vises det til at skattekontoret må basere sitt skjønn på de opplysninger som foreligger. Når virksomheten ikke kan fremskaffe hverken sladreruller eller dokumentasjon på medgått tid, er det grunnlag for skjønn. Skjønnet blir nødvendigvis ikke helt nøyaktig, men skattekontoret mener det ligger så nær opp til de reelle forhold som man kan komme når dokumentasjon mangler.

Til anførsel om at merforbruket på 5 % i 2010 kontra 2011 antakelig i hovedsak var en konsekvens av innbrudd i 2010, vises det til at virksomheten har anmeldt et innbrudd 22. juli 2010. Legges det til grunn et merforbruk på 5 % i varekostnad av en innrapporterte salgsinntekter på kr 1 055 828 betyr det at virksomheten mener det ble stjålet varer for             kr 52 791. Av selskapets kundemappe hos Terra forsikring, sendt skattekontoret fra advokat B 05.06.2013, fremkommer at av totalt forsikringsbeløp knyttet til tyveri 21.07.2010 på kr 20 172, knytter kr 7 450 seg til bilpleieprodukter (kr 3000, kr 1900, kr 1800 og kr 750). Dette taler mot at 5 % av merforbruket i 2010 knyttet seg til dette innbruddet.

Når det gjelder forsikringsutbetalingene generelt vises det til at det ikke er logisk at utbetalinger som følge av innbrudd reduserer et selskaps varekjøp. Dersom ikke erstatningen dekker tapt fortjeneste vil normalt erstatning for tapte varer gå til dekning av nye varekjøp. Dette taler mot at erstatningsbeløpene skal komme til fradrag i varekostnaden.

Det vises i tillegg til at hele forsikringsbeløpet ikke er varer, men hovedsakelig erstatning for skade på fasade m.v., og tyveri av andre varer enn bilpleieprodukter. Av totalt utbetalt kr 62 964 (16.02.2011 kr 14 609 , 13.04.2011 kr 28 183 og 21.07.2010 kr 20 172) knytter kun kr 7 450 seg til bilpleieprodukter.

Tidspunktet for anmeldelsen viser også at det kun er sladreruller frem til denne datoen som eventuelt kan være stjålet. For skattekontoret fremstår det uansett som lite sannsynlig at sladreruller har vært gjenstand for tyveri ved det aktuelle innbruddet. 

Til anførslene om at varekostnaden for virksomheten er høyere enn for sammenlignbare virksomheter fordi klager av ulike grunner har høyt vareforbruk, bemerker skattekontoret at det i skjønnet er tatt høyde for individuelle forskjeller ved å legge varekostnaden til 12 %, 3 % over sammenlignbare virksomheter som har en varekostnad på kun ca. 9 %. Det kan ikke ses dokumentert eller sannsynliggjort at Klager skal ha hatt en høyere varekostnad enn 12 %.

Avslutningsvis bemerker skattekontoret at vi mener skjønnet på 12 % tar høyde for evt. individuelle faktorer som trekker varekostnaden opp. Det vises til at advokatens anførsler ovenfor i hovedsak ikke lar seg verifisere. 

1.5. Varer fra tidligere år/Store innkjøp Når det gjelder anførselen om store innkjøp fra tidligere år vises det til at virksomhetens hovedbok for 2010 og 2011 viser terminvise varekjøp fra 1. termin 2010 til 4. termin 2011. Skattekontoret viser til at beregningen i rapporten har tatt utgangspunkt i virksomhetens regnskap for 2010 og 2011. Det vises til arbeidsdokument fra bokettersynsrevisor som er grunnlag for beregningene. Dokumentet viser selskapets oppstilling over vareforbruk og varesalg for 2010 og 2011 basert på tall fra hovedbok for 2010 og 2011. Oppstillingen viser totale varekjøp gjennom 6 terminer i 2010 på kr 230 830,36 og gjennom 4 terminer i 2011 på kr 108 503. Det fremkommer av oppstillingen at virksomheten har hatt regelmessige varekjøp gjennom perioden. Dette taler mot at virksomheten har gjort innkjøp for flere år av gangen. For øvrig vil varelager pr. 31.12. sørge for at varer på lager blir hensyntatt.

Arbeidsdokumentet er oversendt advokat B den 24.04.2013 sammen med kopi av hovedbok for 2010 og 2011. De summerte varekjøpene fremkommer av konto 4300.

1.6. Andel kort-/kontantbetaling Advokat B har anført at andelen betalinger med bankkort og andelen betalinger med kontanter er i overenstemmelse med den alminnelige utviklingen i Norge og ikke en indikasjon i seg selv på at det er uteholdt kontanter fra omsetningen. Skattekontoret er enig med selskapet i anførsel om at forholdet mellom kontant betaling og betaling over bankterminal generelt ikke er uvanlig. Som nevnt ovenfor må imidlertid dette ses i sammenheng med skjult kortterminal og "runde priser". Uansett er ikke virksomhetens omsetning tilstrekkelig sannsynliggjort med utgangspunkt i virksomhetens varekostnad sammenlignet med varekostnaden i tilsvarende virksomheter.

Skattekontorets vurdering av ytterligere bemerkninger Skattekontoret innvilget ikke ytterligere utsettelse for bemerkninger. Skattekontoret viser til at vedlegget avgiftspliktige begrunnet utsettelsen med knytter seg til avregning av merverdiavgift foretatt i forbindelse med skattekontorets endringsvedtak 4. oktober 2013, mottatt samtidig med innstillingen. Etter skattekontorets oppfatning gir ikke dette grunnlag for ytterligere utsatt frist for bemerkninger når det allerede er utløpt en frist for å kommentere innstillingen. 

2. Tilleggsavgift

Når det gjelder anførselen om at dersom mangelfulle rutiner er så alvorlige, så bør det anmeldes viser skattekontoret til anmeldelsesinstruks gitt av Skattedirektoratet datert 6. september 2011, interne retningslinjer for valg av sanksjon og til at like saker skal behandles likt. Etter instruksens pkt. 3 skal som hovedregel skatte- eller avgiftsmessige fordeler anmeldes når de skatte- eller avgiftsmessige fordeler utgjør et betydelig beløp. Det skal videre legges vekt på at unndragelsen er søkt utført på en planmessig måte.

Skattekontoret mener det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har hatt omsetning som ikke har blitt registrert og ført i virksomhetens regnskap, samt at staten dermed er unndratt avgift. Det vises til at klager ikke har sørget for dokumentasjon av bokførte opplysninger til tross for tidligere pålegg. Dette må i det minste anses som uaktsomt. Skattekontoret har ved denne vurderingen ikke funnet det bevist at unndragelsen er utført på en planmessig måte, eller av andre grunner kvalifiserer til anmeldelse. Det fastholdes derfor at ilagt tilleggsavgift på 20 % ikke er urimelig eller feil.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Skattekontorets vedtak av 20. august 2012 med endringsvedtak 4. oktober 2013 fastholdes.            

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.