KMVA 7917

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Ileggelse av 20 % tilleggsavgift på bakgrunn av at tilleggsoppgave med tilgodebeløp på kr 346 332 ble sendt inn to ganger.   Påklaget beløp utgjør kr 69 266.

Stikkord:  Tilleggsavgift

Bransje:  Utleie av tog og andre driftsmidler

Mval:   § 21-3

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

          Innstillingsdato: 13. november 2013

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 10. desember 2013 i sak KMVA 7917 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org.nr. xxx xxx xxx, har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 6. termin 2008. Klager er registrert ved representant, A AS. Virksomheten er registrert med næringskode 77.390 Utleie og leasing av andre maskiner og annet utstyr og materiell ikke nevnt annet sted.

På bakgrunn av en oppgavekontroll for 4. termin 2012, fattet skattekontoret den 10.07.2013 vedtak om etterberegning av inngående merverdiavgift med kr 346 332. Det ble ilagt tilleggsavgift på 20 %.

I brev av 14.08.2013 fra virksomheten er vedtaket påklaget når det gjelder ilagt tilleggsavgift. Klager er gitt utsatt klagefrist og klagen er rettidig.

Påklaget beløp utgjør: Termin Tilleggsavgift 4/2012 69 266

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling til Klagenemnda for merverdiavgift har vært forelagt klager.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

Dok.nr. Dokument  Dato 1 Varsel om oppgavekontroll 04.02.2013 2 Innsendt dokumentasjon 15.02.2013 3 Varsel om etterberegning og ileggelse av tilleggsavgift 08.04.2013 4 Tilsvar 24.04.2013 5 Vedtak 10.07.2013 6  Klage 14.08.2013 7 Merknader til innstillingen 11.11.2013

Klagen gjelder

Tilleggsavgift på 20 % ilagt med hjemmel i merverdiavgiftsloven (mval) § 21-3 grunnet at det er sendt inn to likelydende tilleggsoppgaver med kr 346 332 til gode for 4. termin 2012. Påklaget beløp utgjør kr 69 266.

Sakens faktum

Skattekontoret mottok 29.10.2012 omsetningsoppgave for 4. termin 2012. Omsetningsoppgaven viste kr 589 104 å betale. 05.12.2012 ble det sendt inn tilleggsoppgave via Altinn som viste kr 346 332 til gode. Beløpet ble utbetalt 13.12.2012. 31.01.2013 ble det sendt inn en likelydende tilleggsoppgave som viste kr 346 332 til gode. Oppgaven ble sendt via Altinn. 04.02.2013 varslet skattekontoret kontroll av oppgaven.

Skattekontoret mottok etterspurt dokumentasjon 14.02.2013. Det ble opplyst at tilleggsoppgaven feilaktig var innsendt to ganger og at duplikatet var reversert.

I brev av 08.04.2013 ble klager varslet om etterberegning av merverdiavgift med kr 346 332 og ileggelse av 20 % tilleggsavgift, kr 69 266.

Klager kom med merknader til varselet i brev av 24.04.2013.

10.07.2013 ble det fattet vedtak i samsvar med varselet.

14.08.2013 ble vedtaket påklaget når det gjelder ileggelse av 20 % tilleggsavgift. Påklaget beløp er kr 69 266. Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra skattekontorets vedtak av 10.07.2013 gjengis følgende:

"Vi gjengir her noe av det som er skrevet i brevet fra A.

"Det aksepteres at det ved en inkurie er blitt innlevert likelydende tilleggsoppgave to ganger for denne terminen. På denne bakgrunn ble det 12. februar 2013 innlevert en tilleggsoppgave på 346 332 for å få reversert den ene oppgaven.

Som følge av at det feilaktig er krevd fradrag for det samme beløpet to ganger, aksepteres det at beløpet i den ene oppgaven blir etterberegnet, selv om dette ville ha blitt korrigert ved godkjennelse av samtlige av de innleverte oppgavene.

Selskapet kan imidlertid ikke akseptere ileggelse av tilleggsavgift knyttet til denne feilen og dette vil det bli redegjort nærmere for nedenfor.

Selskapet er registrert for merverdiavgift i Norge med A AS som norsk representant. Som en del av sine oppgaver som representant, innleverer A omsetningsoppgaver på vegne av selskapet. Innlevering av omsetningsoppgaver vil normalt finne sted via Altinn.

A som representant fører et norsk momsregnskap for selskapet i økonomisystemet Visma Business. Ved innlevering av ordinære omsetningsoppgaver vil arbeidet kun bli utført i Visma Business som genererer en oppgave som etter godkjenning vil bli overført automatisk til Altinn for innlevering til avgiftsmyndighetene.

Ved innlevering av tilleggsoppgaver, er det dessverre ikke en funksjon for generering av oppgaver i Visma Business. Dette medfører at representanten må logge seg inn i Altinn for manuell utfylling av oppgaver og deretter innsendelse. I den grad det hadde vært mulig å generere tilleggsoppgaver direkte fra Visma Business til Altinn, ville ikke oppgaven kunne ha blitt levert to ganger da systemet ville ha oppdaget at dette ikke var i samsvar med de bokførte opplysningene.

Det vil være to personer som er involvert ved representantens innlevering av oppgaver. For det første vil det være en konsulent som har det daglige ansvaret for kunden som vil utarbeide et utkast til tilleggsoppgave. Denne vil deretter bli sendt via Altinn til godkjenning av oppdragsansvarlig. Så snart oppdragsansvarlig har godkjent oppgaven, vil den bli innsendt til avgiftsmyndighetene.

I dette tilfellet ble tilleggsoppgave utarbeidet av konsulenten 3. desember 2012. Det ble deretter generert en oppgave til godkjenning hos oppdragsansvarlig. Av ulike grunner tyder det på at konsulenten ved en inkurie utarbeidet to likelydende oppgaver 3. desember 2012, hvorav den ene oppgaven ble godkjent og innlevert 5. desember 2012, mens den andre oppgaven ble godkjent og innsendt 31. januar 2013."

Vedtak Skattekontoret har etterberegnet avgift med kr 346 332 og har etterberegnet tilleggsavgift med 20 prosent som ble kr 69 266.

Begrunnelse for vedtaket Vår begrunnelse for korrigeringen kommer av at vi den 05.12.2012 mottok en tilleggsoppgave som viste kr 346 332 til gode for terminen. Tilleggsoppgaven ble godkjent og utbetalt. Vi mottok nå den 31.01.2013 en ny tilleggsoppgave som viser det samme beløpet tilgode.

Vi vil i denne forbindelse også vise til brev av 14.02.2013 fra A AS hvor vi gjengir noe av det  som står skrevet. "Vi ønsker samtidig å forklare at tilleggsoppgavene for både 3. og 4. termin 2012 ble feilaktig rapportert inn to ganger i Altinn. Disse duplikatene har nå blitt reversert. Skatteetaten har utbetalt til gode beløpet for 3. termin tilleggsoppgaven NOK 56.964,- to ganger. A har bedt Klager å betale tilbake den andre utbetaling, samt renter NOK 408 så fort som mulig."

Skattekontoret er av den oppfatning at feilen med å sende inn to like tilleggsoppgaver ikke er en tastefeil men en svikt på grunn av manglende kontrollrutiner.

Skattekontoret vil også vise til at vi ikke mottok tilleggsoppgaven pålydende kr 346 332 å betale før etter at vi hadde sendt dere et brev om avgrenset kontroll.

Tilleggsavgift Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 8-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.

Kontrollen viser at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har overtrådt bestemmelsene i merverdiavgiftsloven § 8-1 og har fradragsført inngående avgift dobbelt, med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurderes ut fra et subjektivt grunnlag.

Merverdiavgiftssystemet er basert på at avgiftssubjektet selv beregner og innberetter skyldig merverdiavgift. Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt å sørge for å engasjere nødvendig hjelp, kan i seg selv ansees som uaktsomt. 

I dette tilfellet har den avgiftspliktige overtrådt sentrale bestemmelser i merverdiavgiftsloven og vi finner på bakgrunn av dette at det med klar sannsynlighetsovervekt er framkommet at dere har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet knyttet til denne overtredelse av merverdiavgiftsloven. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfyllt.

Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløpet som er eller kunne ha vært påført staten i tap.

Der tilleggsavgiften gjelder flere forhold, skal satsen vurderes særskilt for det enkelte forhold. Det skal ikke brukes ulike satser for tilleggsavgift i ett og samme forhold, jf. retningslinjer for tilleggsavgiftpunkt 4.

Der avgiftssubjektets overtredelse anses som uaktsom er satsen for tilleggsavgift 20 %, jf. retningslinjer for tilleggsavgift punkt 4.1.

Skattekontoret har ilagt 20 % tilleggsavgift som er i samsvar med retningslinjene. For mye fradragsført inngående avgift på kr 346 332 x 20 % blir kr 69 266 i tilleggsavgift."

Klagers anførsler

I tilsvar av 24.04.2013 fra A fremkom flere anførsler når det gjaldt varslet ileggelse av tilleggsavgift. Her siteres de anførsler som ikke fremgår av skattekontorets vedtak:

"Som nevnt ovenfor, aksepteres det at det har blitt begått en feil i denne saken. Det kan imidlertid ikke aksepteres at dette er en form for uaktsomhet som medfører ileggelse av tilleggsavgift.

I den forbindelse hitsettes det fra punkt 2.2.1 i Skattedirektoratets reviderte retningslinjer for ileggelse av tileggsavgift av 15. februar 2013:

"2.2.1 Uaktsomhet Den nedre grensen for uaktsomhet, er såkalt simpel uaktsomhet.

Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt."

Det er ikke tvil om at det er begått en menneskelig feil i denne saken ved at tilleggoppgave har blitt levert to ganger. Feil er imidlertid noe som forekommer når det er tale om menneskelig aktivitet, og vi ser således ikke at selskapet eller dets medhjelper er noe særlig å klandre i denne saken. Det kan hevdes at feil som følge av inkurie/hendig uhell ikke bør forekomme, men det vil vel være ganske utopisk så lenge det er mennesker som er involvert. Det vises videre til at det ble innlevert tilleggsoppgave for å korrigere dette så snart selskapet ble oppmerksom på feilen.

Det hitsettes videre fra retningslinjene punkt 3.4:

"Tilleggsavgift skal ikke ilegges ved åpenbare regne- eller skrivefeil i regnskap eller omsetningsoppgave. Tilleggsavgift ilegges likevel der feilen er av en slik art at feilen burde vært oppdaget i ettertid og avgiftssubjektet har unnlatt å gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på feilen av eget tiltak."

Selv om det ikke er en regne- eller skrivefeil vi står overfor i dette tilfellet, så dreier det seg om en tastefeil som er sammenlignbar med feiltype som er omhandlet i retningslinjene punkt 3.4. Feilen ble videre rettet opp ved innlevering av tilleggsoppgave 12. februar 2013, og det kan videre nevnes at beløpet ikke har blitt utbetalt, noe som medfører at det ikke var grunn til at selskapet burde ha oppdaget feilen tidligere. I henhold til ovennevnte foreligger det vår mening ikke uaktsomhet, noe som medfører at det ikke er grunnlagt for å ilegge tileggsavgift. Under enhver omstendighet vises det til at hjemmel for ileggelse av tilleggsavgift i merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan" regel, noe som medfører at det også skal foretas en vurdering av om det er hensiktsmessig å reagere med tilleggsavgift selv om vilkårene for ileggelse er oppfylt. Etter vår mening vil det ikke være hensiktmessig å reagere med tilleggsavgift i denne saken sett hen til at vi står overfor en sak som skyldtes et hendelig uhell hvor selskapet og dets medhjelper er svært lite å klandre for feilen som er begått.

4. Avsluttende merknader Det aksepteres at det er begått en feil og at dette korrigeres gjennom en etterberegning av merverdiavgift. Sett hen til at det i denne saken er begått en feil som skyldes et hendig uhell, samt at feilen er åpenbar og således ville ha blitt oppdaget og korrigert på et senere tidspunkt, kan det imidlertid ikke aksepteres ileggelse av tilleggsavgift. Det bes således om at skattekontoret henlegger saken med tanke på tilleggsavgift."

I klage av 14.08.2013 anføres følgende i tillegg:

"Det fremgår imidlertid av merverdiavgiftsloven § 21-3 om ileggelse av tilleggsavgift at dette er en "kan" regel, noe som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering ut over å konkludere med at vilkårene for tilleggsavgift er oppfylt.

Dette gjenfinnes også i Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10. januar 2012. Det kan hitsettes følgende fra punkt 3.1 i retningslinjene (våre understrekinger):

"Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan" bestemmelse. Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede betyr ikke dette at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan således ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges."

Det er videre vist til retningslinjene pkt 3.4 om unntaket for åpenbare regne- og skrivefeil, slik som i tilsvaret av 24.04.2013. Det er påpekt at anførslene mot tilleggsavgift i brev av 24.04.2013 ikke er vurdert i vedtaket av 10.07.2013 og at dette må sies å være en klar mangel ved vedtaket.

Det anføres videre: "Selv om feilen i denne saken ikke er en regne- eller skrivefeil, kan det argumenteres med at retningslinjene her henspeiler på en kategori overtredelser hvor klanderverdigheten er svært liten, og at det således er sammenlignbart med overtredelsen som er begått i vår sak. Som nevnt tidligere, kan det gjentas at feilen ble rettet ved innlevering av tilleggsoppgave 12. februar 2013, samt at beløpet ikke har blitt utbetalt slik at det ikke var grunn for selskapet til å oppdage dette tidligere.

Det fastholdes således at innlevering av den samme tilleggsoppgave to ganger skyldtes en menneskelig feil fra et ellers lojalt avgiftssubjekt, og at dette ville blitt oppdaget ved utbetaling av beløp eller gjennom skattekontorets kontrollfiltre som formodentlig fanger opp de tilfeller hvor det leveres likelydende oppgave for den samme terminen. Av den grunn står vi overfor en åpenbar feil med svært lav klanderverdighet hvor det ikke er grunnlag for å reagere med tilleggsavgift i henhold til punkt 3 i Skattedirektoratets retningslinjer.

Under forutsetning av at avgiftsmyndighetene fastholder at det er grunnlag for ileggelse av tilleggsavgift i denne saken, vil vi anføre at det er grunnlag for å ilegge et lavere beløp enn hva som er tilfelle ved ileggelse av 20 % tilleggsavgift (kr 69 226).

Det kan i den forbindelse vises til retningslinjenes punkt 4.4:

"Der avgiftssubjektets uaktsomhet anses som forholdsvis liten, men hvor det likevel er Grunnlag for å reagere på forholdet med tilleggsavgift, jf punkt 3.1, kan tilleggsavgift beregnet i prosent medføre en uforholdsmessig streng reaksjon. Skattekontoret kan i slike tilfeller utmåle tilleggsavgiften med et bestemt beløp."

I denne saken er det begått en menneskelig feil av en medarbeider som har hatt ansvaret for å levere oppgaver på vegne av selskapet. Etter vår mening vil det overhodet ikke være samsvar mellom den feilen som er begått og en reaksjon i form av en tilleggsavgift på nærmere 70 000. I den grad det absolutt skulle være nødvendig med ileggelse av tilleggsavgift, vil dette kunne fastsettes til et langt lavere beløp i medhold av retningslinjenes punkt 4.4.

3. Avsluttende merknader På bakgrunn av ovennevnte ber vi om at skattekontoret omgjør og frafaller sitt tidligere vedtak om ileggelse av tilleggsavgift i tilknytning til tilleggsoppgave som er levert to ganger. Subsidiært bes det om at tilleggsavgiften blir fastsatt til et vist beløp som er lavere enn 20 % for å sikre at det blir forholdsmessighet mellom skyldgrad og tilleggsavgift i denne saken. Dersom skattekontoret ikke omgjør sitt eget vedtak, bes det om at saken blir oversendt til Klagenemnda for merverdiavgift som klagesak."

Skattekontorets vurdering av klagen

I klage av 14.08.2013 er det anført at ikke alle anførsler i brev av 24.04.2013 er blitt vurdert i vedtak av 10.07.2013 og at dette må være en mangel ved vedtaket.I forvaltningsloven § 41 heter det:

"Er reglene om behandlingsmåten i denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven ikke overholdt ved behandlingen av en sak som gjelder enkeltvedtak, er vedtaket likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold."

Anførslene vedrørende regne- og skrivefeil, uaktsomhet og at bestemmelsen om tilleggsavgift er en "kan" regel er ikke gjengitt i vedtaket.

I vedtaket er det konkludert med at innsendelse av to tilleggsoppgaver ikke er en tastefeil, men en svikt på grunn av manglende kontrollrutiner. Uaktsomheten er vurdert slik at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet knyttet til overtredelsen av merverdiavgiftsloven. Anførselen om at tilleggsavgift kan unnlates synes ikke vurdert.

I den grad anførslene ikke er tilstrekkelig vurdert kan ikke skattekontoret etter en ny vurdering se at dette har vært bestemmende for innholdet av vedtaket og da er vedtaket gyldig.   Spørsmålet er om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt. Vilkårene framgår av mval § 21-3. Av bestemmelsens første ledd følger at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter til loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %. Avgiftssubjektet svarer også for medhjelperes handlinger, jf bestemmelsens annet ledd.

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift, se Skattedirektoratets retningslinjer, senest revidert 15. februar 2013, punkt 2.3. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Beviskravene gjelder både for de objektive og subjektive vilkårene.

Avgiftssystemet er basert på at det er avgiftssubjektet selv som beregner og innberetter merverdiavgiften. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av merverdiavgiften.

Her kan det med klar sannsynlighetsovervekt legges til grunn at det er skjedd en overtredelse av loven ved at klager sender inn samme tilleggsoppgave den 05.12.2012 og den 31.01.2013 med tilgodebeløp på kr 346 332.  Fradragsberettiget inngående merverdiavgift er kommet dobbelt til fradrag, jf mval § 8-1. Omsetningsoppgave og eventuelle tilleggsoppgaver skal vise korrekt utgående og inngående merverdiavgift for terminen, jf mval § 15-1 annet ledd. Merverdiavgiften har senere blitt fastsatt med hjemmel i mval § 18-1 første ledd bokstav b.

Det er videre på det rene at innsendelse av uriktig oppgave "har eller kunne ha påført staten tap". Skattekontoret viser til at det er kun et krav at overtredelsen enten har eller kunne ha påført staten tap. Merverdiavgiften er basert på terminvise oppgjør. Alternativet "kunne ha påført staten tap" innebærer dermed at unndragelsen er fullbyrdet i det tilleggsoppgave av 31.01.2013 er sendt inn til avgiftsmyndighetene. Faren for at avgiftsmyndighetene kan komme til å legge den uriktige oppgaven til grunn for avgiftsoppgjøret og dermed lide et tap er da tilstede. Ettersom unndragelsen anses fullbyrdet ved innlevering av denne tilleggsoppgaven er det således ikke befriende at avgiftssubjektet i større eller mindre grad sannsynliggjør at feilen ville ha blitt oppdaget eller rettet på en senere oppgave. Skattekontoret finner således at vilkåret var oppfylt den 31.01.2013.

Spørsmålet videre er således om det er utvist tilstrekkelig grad av skyld ved overtredelsen. Uaktsomhet foreligger hvor avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift, se retningslinjene punkt 2.2.1.

Det er ikke krav om at klager hadde til hensikt å overtre loven, og ved ileggelse av tilleggsavgift er det ingen forutsetning om at det foreligger vinnings hensikt. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet.

Etter retningslinjenes punkt 2.2.4 kan avgiftssubjektet ikke fri seg fra ansvaret ved å overlate til andre å forestå regnskapsførsel mv. De vilkår som mval § 21-3 første ledd stiller for bruk av tilleggsavgift, gjelder tilsvarende for disse. Det er således ikke unnskyldelig for klager at det er representanten som har gjort feilen.

Overtredelsen i foreliggende sak skyldes at en ansatt hos klagers representant har fylt ut likelydende tilleggsoppgave på Altinn den 28.11.2012 og 12.02.2013. En annen ansatt har signert og sendt de inn oppgavene henholdsvis 31.01.2013 og 12.02.2013.

I brevet av 24.04.2013 er det anført at dette er en menneskelig feil der verken selskapet eller dets medhjelper er noe særlig å klandre, samt vist til at korrigert oppgave ble sendt så snart de ble oppmerksomme på feilen.

Skattekontoret vurderer det som uaktsomt når en virksomhet som er merverdiavgiftrepresentant/regnskapsfører for mange avgiftssubjekt ikke har kontrollrutiner som fanger opp at en tilleggsoppgave blir lagt inn, signeret og sendt på nytt, når den tidligere er lagt inn i Altinn, signert og sendt og kvittering og penger er mottatt. Gode kontrollrutiner er særdeles viktig når flere personer er innvolvert i prosessen.

Som anført vil menneskelige feil forekomme, nettopp derfor er det viktig å ha kontrollrutiner som fanger opp slike feil.

I utgangspunktet må det forventes at det kontrolleres mot arkivet i Altinn at oppgave ikke er sendt tidligere og at en fører oversikt over mottatte kvitteringer og innbetalinger av merverdiavgiftsoppgjør.   Det er opplyst at innsendelse av tilleggsoppgave innebar en ekstraordinær handling for representant ved at denne oppgaven ikke kunne sendes via regnskapssystemet. Det forhold at flere personer var involvert i innsendelsen og at dette var en ekstraordinær handling tilsier etter skattekontorets oppfatning at det må forventes skjerpet oppmerksomhet/aktsomhet.

Ut fra dette mener skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det ble utvist uaktsomhet ved innsendelse av tilleggsoppgave nr 2.

Av retningslinjene pkt 3.6 fremgår at tilleggsavgift ikke skal ilegges når feil i tidligere innsendt omsetningsoppgave rettes av avgiftssubjektet selv, og rettingen skjer uten at avgiftssubjektet hadde grunn til å regne med at forholdet ville ha blitt oppdaget av avgiftsmyndighetene ved kontroll eller lignende.

Dette unntaket kommer ikke til anvendelse da korrigering først ble foretatt etter at klager var varslet om at oppgaven var tatt ut til kontroll.

Av retningslinjene pkt 3.4 fremgår at tilleggsavgift ikke skal ilegges ved åpenbare regne- og skrivefeil i regnskap eller omsetningsoppgave.

I forarbeidene til unntak for tilleggsskatt ved åpenbare regne- og skrivefeil er det uttalt at unntaket er begrenset til enkeltstående utilsiktede slurvefeil som skattyter ikke kan bebreides for å ikke ha ført tilstrekkelig kontroll med, jf Ot. prp. 82 (2008-2009) pkt 8.4.2. Det er uttalt at det på grunn av oppdagelsesrisikoen ikke er behov for å sanksjonere denne type feil.

Skattekontoret antar at den samme forståelse legges til grunn når det gjelder tilleggsavgift.

Når det ikke foreligger tilstrekkelige kontrollrutiner og innsender av oppgaven overser flere naturlige kontrollpunkt ved innsendelsen av oppgaven kan ikke skattekontoret se at dette er en utilsiktet slurvefeil som omfattes av begrepet skrive- eller regnefeil.

Det er anført at dette er en åpenbar feil med svært lav klanderverdighet, hvor det ikke er grunnlag for å reagere med tilleggsavgift. Det hevdes at feilen ville blitt oppdaget ved utbetaling av beløpet eller formodentlig fanget opp av skattekontorets kontrollfiltre.

Skattekontoret viser til brevet av 14.02.2013 der det fremgår at det også for 3. termin 2012 var sendt to likelydende tilleggsoppgaver og her ble beløpet utbetalt to ganger. Det ble tilbakebetalt etter at kontrolltiltak var iverksatt for 4. termin. Av dette fremgår at feilen ikke fremstår som åpenbar og at den nødvendigvis ville blitt oppdaget.

Skattekontoret finner ut fra dette at unntaksbestemmelsen for åpenbare regne- og skrivefeil ikke kommer til anvendelse.

Bestemmelsen om tilleggsavgift er en "kan" bestemmelse. Det skal vurderes om den aktuelle overtredelse er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt, jf retningslinjene pkt 3.1.

Det anføres at det ikke er hensiktsmessig å reagere med tilleggsavgift, sett hen til at feilen er et hendelig uhell der selskapet og dets medhjelpere er svært lite å klandre.

Av uaktsomhetsvurderingen ovenfor mener skattekontoret at det fremgår at det ikke kan anses å være svært lav klanderverdighet ved innsendelse av tilleggsoppgave nr 2. Det vises også her til selvdeklareringsplikten og at avgiftssubjektet må opptre lojalt og aktsomt, jf mval § 15-1 andre ledd og åttende ledd og at tilleggsavgift er virkemiddel for å sikre at dette skjer.

Dette kan ikke anses som en bagatellmessig feil og ut fra klanderverdighet og formålet med tilleggsavgift finner ikke skattekontoret at vilkårene for å unnlate bruk av tilleggsavgift er oppfylt. 

Subsidiært er det vist til retningslinjene pkt 4.4. Her fremgår det at der avgiftssubjektets skyld anses som forholdsvis liten, men hvor det likevel er grunnlag for å reagere på forholdet med tilleggsavgift, kan tilleggsavgift beregnet i prosent medføre en uforholdsmessig streng reaksjon. Skattekontoret kan i slike tilfelle utmåle tilleggsavgiften med et bestemt beløp.

Skattekontoret viser også her til aktsomhetsvurderingen ovenfor og kan ikke se at klagers/representants skyld er forholdsvis liten. Det legges vekt på at det er manglende kontrollrutiner på flere punkt, at innsender må forventes å kontrollere innsendelse av oppgave mot regnskap, kontrollere at den ikke allerede er sendt, ha oversikt over kvitteringer og innbetalinger og være særdeles skjerpet når dette er en ekstraordinær handling og det er flere personer involvert.

Når dette vilkåret i retningslinjene pkt 4.4 ikke er oppfylt er det ikke hjemmel for å fastsette tilleggsavgiften til et bestemt beløp.

Ut fra dette blir ilagt tilleggsavgift på 20 % å fastholde.

Klagers merknader til innstillingen

I epost av 11.11.2013 fra  A Advokatfirma AS anføres følgende: "Skattekontoret legger til grunn at det er manglende kontrollrutiner som har ført til at det er innlevert identisk tilleggsoppgave to ganger. Det anføres fra vår side at det ikke er manglende rutiner, men en menneskelig feil som har ført til feilen i denne saken.

A AS sine rutiner ved innlevering av oppgaver er i korte trekk som følger:

Medarbeider bokfører bilagene – kontrollerer om bokført dokumentasjon er korrekt – Det er et eget sjekkliste punkt i Visma for bokført som skal krysses av som utført. Medarbeider avstemmer – Krysses av som utført i Visma Medarbeider legger inn oppgaven i Altinn  -> Oppdragsansvarlig/ autorisert regnskapsfører mottar omsetningsoppgaven, avstemmingsskjema og saldolister/mva rapporter fra medarbeider på papir. Basert på denne dokumentasjonen godkjennes og sendes oppgaven inn i Altinn. – Krysses av som utført i Visma

For tilleggsoppgavene er det ikke sjekklistepunkter i Visma. Dersom det utarbeides tilleggsoppgaver så skal også disse bokførte opplysningene legges inn i avstemmingsskjema. Tilleggsoppgave + avstemmingsskjema legges til oppdragsansvarlige/ autoriserte regnskapsføreren for endelig godkjenning og innsendelse.

I denne saken forelå det ikke noe oppdatert avstemmingsskjema og oppgaven skulle dermed ikke ha blitt godkjent for innlevering. Av den grunn er det en menneskelig feil som har ført til uriktig innlevering i denne saken. Etter vår mening er dette sammenlignbart med en tastfeil, slik at det ikke skal ilegges tilleggsavgift.

For øvrig henvises det til vår tidligere klage."

Skattekontorets vurdering av klagers merknader til innstillingen

Skattekontoret fastholder sin vurdering ovenfor og bemerker at der det foreligger kontrollrutiner må det anses å foreligge uaktsomhet hos alle de involverte  når rutinene ikke blir fulgt. Siden bruk av tilleggsoppgaver innebærer en ekstraordinær prosedyre ved at det skal produseres avstemmingsskjema og saldolister/mva rapporter, må det forventes at de involverte påser at nettopp disse dokumentene foreligger.

Skattekontoret er av den oppfatning at den angjeldende feil ikke kommer i samme kategori som en  åpenbar tastefeil/skrivefeil. Den angjeldende feil er således ikke resultatet av et øyeblikks uoppmerksomhet/konsentrasjonssvikt/eller lignende som står i sterk kontrast til andre tall/ord/handlinger/eller lignende (slik at feilen ikke kan lede til noen misforståelse), men av en bevisst, kompleks, tidkrevende og gjennomført disposisjon som ikke fremstår som unaturlig/malplassert/eller lignende på noen måte.  Ut fra dette finner ikke skattekontoret at klagerens anførsel på dette punkt kan hensyntas.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Den påklagede ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Ongre var inhabil i denne saken.

Nemndas medlemmer Rivedal, Slettebøe, Kloster, Stenhamar og Nordkvist sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.