KMVA 7948

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 1)Etterberegning av utgående avgift pga. feil bruk av lav sats 2) 20 % tilleggsavgift vedrørende pkt. 1

   Samlet påklaget beløp inkl. renter og tilleggsavgift utgjør kr 141 730

 Stikkord:  Utgående avgift  - feil bruk av lav sats    Tilleggsavgift

 Bransje:  Spill og underholdning

 Mval:   § 18-1 første ledd bokstav b    § 21-3

Skatteetaten.no Satsene og områdene for disse    Skjønnsfastsettelse og endring

 

                Innstillingsdato: 22. november 2013

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 16. desember 2013 i sak KMVA7948 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 2012 med bransjekode 93.210 Drift av fornøyelses- og temaparker. Virksomheten tilbyr ulike spilleaktiviteter.

På bakgrunn av oppgavekontroll for året 2012 fattet skattekontoret 12. juni 2013 vedtak om etterberegning avgift og ileggelse av tilleggsavgift.

Klage fra A DA ble mottatt 5. juli 2013. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Saken er ikke innbragt for domstolene. Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Merknader til klageinnstillingen 11. november 2013 2 Utkast til klageinnstilling 25. oktober 2013 3 Klage  2. juli 2013 4 Vedtak om etterberegning 12. juni 2013 5 Tilsvar varsel  4. mai 2013 6 Varsel om etterberegning 19. april 2013

  Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende to forhold: 1. Etterberegning av utgående merverdiavgift med kr 117 963 pga. ukorrekt bruk av lav merverdiavgiftssats på omsetning av adgang til ulike typer spill. 2. Ilagt tilleggsavgift med 20 %, kr 23 593.

1.1 Sakens faktiske forhold Virksomheten, som kom i drift i 2012, tilbyr laserspill i et 200 kvm stort lokale. I tillegg har virksomheten 100 kvm hvor det tilbys andre spill som biljard, underholdningsmaskiner samt spill-konsoll-turnering (Fifa) og som også inneholder resepsjon og oppholdsrom. Fra 2013 tilbys også utleie av Sumobryting og q-tip-fight.

Det tas ikke inngangsbillett, men betales per spill. Virksomheten har ca. 120 aktive medlemmer som bruker tilbudene jevnlig. Virksomheten har også drop-in kunder, i tillegg til grupper bl.a. ved at det arrangeres bursdager, firmafester o.l.

Oppgaven for 2012 som ble tatt ut til kontroll viste at det er beregnet 8 % merverdiavgift på tilgang til alle de ulike spillene/aktivitetene. Den alminnelige sats på 25 % er benyttet ved salg av kioskvarer. Av tilsvar av 4. mai 2013 framgår at virksomheten, etter en ny gjennomgang av sin avgiftspraksis, har kommet til at det kun er laserspill som skal avgiftsberegnes med lav sats på 8 % etter merverdiavgiftsloven § 5-10. De øvrige spill som tilbys skal avgiftsberegnes med alminnelig sats 25 %. Det vil også gjelde de nye aktivitetene som tilbys fra 2013.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: "Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats 8 % ved omsetning, uttak og formidling av tjenester i form av adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre, jf merverdiavgiftsloven § 5-10. Med opplevelsessenter menes at det er gjort investeringer på geografisk område som folk betaler for å få tilgang til. Det er i utgangspunktet inngangsbilletten som er omfattet av den reduserte satsen. I tillegg vilden reduserte satsen omfatte særskilte aktiviteter som ikke omfattes av inngangsbilletten, men som naturlig må anses som en del av opplevelsestilbudet som tilbys. Det stilles i utgangspunktet ikke store krav til hva som skal til før det er etablert et opplevelsessenter.

Drift av underholdningsautomater skal imidlertid avgiftsberegnes med alminnelig sats. Det gjelder i utgangspunktet også der automaten befinner seg innenfor et opplevelsessenter. Dersom bruk av underholdningsautomater inngår i den ordinære inngang billetten til et opplevelsessenter, vil den imidlertid være en del av det lavsatsede opplevelsestilbudet. I dette tilfellet tas det ikke inngangsbilletter, så da skal ordinær sats benyttes. Vi er derfor enig med selskapet at det skal benyttet alminnelig sats når det tas betalt for bruken av automatene.

Selskapet har videre lagt til grunn at den alminnelige satsen på 25 % skal anvendes når det tas betalt for å spille biljard. Etter skattekontorets vurdering må denne aktiviteten på samme måte som bowling ansesomfattet av unntaket i merverdiavgiftsloven § 3-8 – retten til å utøve idrettsaktiviteter. Det er bl.a. lagt til grunn av Høyesterett i Rt 2008 s. 932 (Bowling Strømmen AS). Det skal ikke beregnes merverdiavgift av denne delen av omsetningen. At en aktivitet er unntatt får betydning for fradragsretten. Det betyr at det ikke vil være fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser som kun brukes i forbindelse med biljard. I tillegg må det foretas en fordeling når det gjelder fellesanskaffelser, dvs. anskaffelser som både er til bruk i den avgiftspliktige og den unntatte delen av virksomheten.

I deres tilsvar til varsel om fastsettelse 08.05.2013 anslås det at omsetningen av biljard utgjør kr 7 570 i 2012, ca 1 % av den totale omsetning for året 2012. Siden andelen omsetning av biljard er lavere enn 5 % av den totale omsetningen behøver dere ikke å foreta en fordeling av fellesanskaffelser, jf merverdiavgiftsloven § 8-2 fjerde ledd. Selskapet har lagt til grunn at omsetningen av laserspill må omfattes av redusert sats på 8 % etter merverdiavgiftsloven § 5-10. Grunnlaget for at omsetningen av laserspill skal omfattes av § 5-10, er at det har blitt gjort store geografiske investeringer og at anlegget er tilrettelagt for permanent drift. I tillegg vises det til at kundene som betaler for å få tilgang til denne delen av lokalet, noe som kunne anses som en inngangsbillett. Etter skattekontorets syn må spørsmålet om det foreligger et opplevelsessenter vurderes utfra en totalvurdering av de aktiviteter som selskapet tilbyr i lokalet, og ikke isolert for en enkelt aktivitet. For at det skal kunne benyttes en sats på 8 % må derfor lokalet som sådan anses som et opplevelsessenter.   Ved vurdering av om det foreligger et opplevelsessenter må det i tillegg foretas en avgrensing mot andre underholdningsaktiviteter, jf. Merverdiavgiftshåndboken 9. utgave 2013 s. 406. Merverdiavgiftshåndboken trekker frem paintball som en slik type aktivitet. Da laserspill og paintball har mange likhetstrekk er det naturlig å trekke parallell mellom de to aktivitetene også avgiftsmessig. Etter skattekontorets vurdering må de aktiviteter som selskapet tilbyr anses som underholdningsaktiviteter.

Det henvises i tilsvaret til en korrespondanse mellom B AS og skatteetaten vedrørende avgiftsbehandlingen. Av vedlegget framkommer at dette er en vurdering fra 2007 gjort av adv C. Adgangen til opplevelsessentra var på det tidspunktet unntatt fra merverdiavgift og vurderingene er av den grunn ikke direkte overførbare til dagens regelverk. I tillegg kommer at vurderingen av om det foreligger et opplevelsessenter må gjøres særskilt for hvert senter ut fra de konkrete aktiviteter som tilbys."

1.3 Klagers innsigelser Klager viser til virksomhetens tilsvar til varsel om etterberegning datert 4. mai 2013 når det gjelder merverdiavgiftssatsen.

Klager anfører at det ikke er et vilkår for bruk av redusert sats at det tas inngangsbillett til opplevelsesaktivitetene som sådan. Det må foretas en totalvurdering av hele virksomheten, herunder også øvrige aktiviteter. At det for de øvrige aktivitetene dels skal avgiftsberegnes med alminnelig sats og dels er utenfor, er uten betydning. Virksomheten tilbyr flere ulike innretninger for underholdning og adspredelse innenfor et geografisk avgrenset område og oppfyller dermed vilkåret i merverdiavgiftsloven § 5-10.

Videre viser klager til skattekontorets vektlegging av laserspill som "andre underholdningsaktiviteter" jf. Merverdiavgiftshåndboken pkt. 5-10.3. Uttalelsen bygger på departementets fortolkningsuttalelse av 15. juni 2001 vedrørende dagjeldende unntak i § 5 b. Det er ikke er grunnlag i forarbeidene til § 5-10 å benytte disse tidligere uttalelsene på dagens regelverk. Uttalelsene anses som rent administrative etterarbeider fra Skattedirektoratet og helt uten rettskildemessig vekt.

Ifølge klager har skattekontoret foretatt en for enkel vurdering ved ukritisk å sammenligne paintball med laserspill. I merverdiavgiftsrettslig forstand er det to forhold som tilsier at en slik sammenligning ikke kan foretas. Det første er at laserspill krever betydelige investeringer, ca. 20 x større, slik at det er mer naturlig å sammenligne med vanlige aktiviteter i fornøyelsesparker og opplevelsessentre. Formålet med bestemmelsen er nettopp å tilrettelegge for denne typen større investeringer. Det andre er at laserspill er rettet mot en langt større brukergruppe enn paintball. Laserspill kan spilles av hele familien og kundegrunnlaget er fra 6 år og oppover. Også dette tilsier at fornøyelsesparker mv. er langt mer relevant som sammenligningsgrunnlag.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Etter merverdiavgiftsloven § 5-10 skal det beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning av tjenester i form av adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre. For at bestemmelsen skal komme til anvendelse må omsetningen gjelde adgang til en fornøyelsespark eller et opplevelsessenter. Skattekontoret legger til grunn at det er alternativet opplevelsessenter som er aktuelt i dette tilfellet.

Denne omsetningen var tidligere unntatt merverdiavgiftsplikt. Det tidligere unntaket ble tatt inn i merverdiavgiftsloven 1969 i forbindelse med Stortingets behandling av merverdiavgiftsreformen i 2001, jf. Innst.O.nr. 24 – 2000-2001 kap. 2.6. Merverdiavgiftsreformen innebar innføring av generell avgiftsplikt på omsetning av alle varer og tjenester, med mindre de er uttrykkelig unntatt. Stortinget tok ikke nærmere stilling til hvilke anlegg eller hvilke tjenesteytelser som skulle være omfattet av unntaket. Finansdepartementet gav sitt syn på tolkingen av unntaket i en uttalelse av 15. juni 2001. Av uttalelsens 6.4 følger at unntaket for adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentra ikke ble ansett å omfatte drift av underholdningsautomater. Det gjaldt selv om de befant seg innenfor en fornøyelsespark/opplevelsessenter. Dersom bruken av disse inngikk i inngangsbilletten, ble dette imidlertid anses som en del av det avgiftsunntatte fornøyelsestilbudet. Videre følger det av uttalelsen at unntaket også måtte avgrenses mot annen underholdningsaktivitet som eksempelvis gokartbaner, diskotek og paintball tilbud. Disse tjenestene skulle avgiftsberegnes med alminnelig sats.

Med virkning fra 1. juli 2010 ble omsetning av adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre gjort avgiftspliktig med redusert sats. En nærmere beskrivelse av hva som anses omfattes av den reduserte satsen framgår av Prop. 119 LS (2009-2010) kap. 6.3.3. Ifølge Merverdiavgiftshåndboken 9. utgave 2013 vektlegges også departementets fortolkningsuttalelse fra 2001 ved vurderingen av hva som omfattes av den reduserte satsen.

Klager viser til at det ikke er grunnlag i forarbeidene til § 5-10 å benytte disse tidligere uttalelsene på dagens regelverk. Videre at uttalelsene må anses som rent administrative etterarbeider fra Skattedirektoratet og helt uten rettskildemessig vekt. Til dette vil skattekontoret bemerke at det som framkommer i Merverdiavgiftshåndboken gir uttrykk for avgiftsmyndighetenes praksis, som skattekontoret som underordnet forvaltningsorgan må følge. Det bemerkes også at det som ble gjort avgiftspliktig med redusert sats i 2010 var det som tidligere var unntatt avgiftsplikt. Det ble ikke gjort endringer i ytelser som ble ansett omfattet av lovens alminnelig sats. Omsetning av slike ytelser skal fortsatt avgiftsberegnes med alminnelig sats. Det innebærer at det i likhet med tidligere da disse tjenestene var unntatt, må foretas en avgrensning mot anlegg og tjenesteytelser som ikke omfattes av den reduserte satsen, herunder underholdningsaktiviteter.

Utgangspunktet for vurderingen av hva som anses som et opplevelsessenter er ifølge Merverdiavgiftshåndboken 9. utgave 2013 s. 403 den naturlige språklige forståelsen av begrepet. Det typiske kjennetegn er at det på et geografisk avgrenset område er gjort investeringer som folk betaler for å få tilgang til. Det må være etablert bygg, anlegg eller andre former for innretninger tilpasset de opplevelser og aktiviteter som tilbys. Det stilles ikke store krav til hva som skal til for at det er etablert et opplevelsessenter. Dette fordi det er opplevelses- og aktivitetstilbudene som sådan som er den felles forretningsidéen. Anlegget må imidlertid være beregnet for mer permanent drift.

Klager anfører at formålet med bestemmelsen er å tilrettelegge for større investeringer. Skattekontoret kan ikke se at det er grunnlag for en slik anførsel. Formålet med utvidelsen av avgiftsgrunnlaget i 2010 var å lette håndteringen av avgiftsplikten, da de fleste av de aktuelle aktørene allerede hadde noe avgiftspliktig omsetning. Som nevnt stilles det ikke store krav før et opplevelsessenter anses etablert, utover at det må være beregnet på permanent drift. Størrelsen på investeringen har i seg selv ingen avgjørende betydning. Det er opplevelses- og aktivitetstilbudene som sådan som er det vesentlige. Skattekontoret er imidlertid enig med klager i at det ikke er avgjørende for bruk av redusert sats at det tas inngangsbillett til opplevelsesaktivitetene som sådan. Det må foretas en totalvurdering av hele virksomheten, herunder også øvrige aktiviteter. At virksomheten i tillegg driver med kioskvirksomhet og servering hvor omsetningen skal ilegges alminnelig sats, samt tilbyr aktiviteter unntatt virksomhet er heller ikke avgjørende.

Polarsirkelsenteret, Vikingesenteret i Lofoten, Aukrustsenteret i Alvdal, Breheimsenteret i Alvdal og Norsk Bremuseum i Fjærland er i følge Merverdiavgiftshåndboken å anse som opplevelsessentre. Som eksempler på hvilken felles forretningsidé som kan gjøre at opplevelses- og aktivitetstilbudet omfattes av § 5-10, nevner forarbeidene temaaktiviteter basert på natur, historie, kultur, eventyr og lignende. Videre nevnes opplevelser og attraksjoner knyttet til utøvelse av ulike næringer, slik som tradisjonelle produksjonsmetoder i nedlagte fabrikker og gruver, tradisjonell gårdsdrift og håndverksarbeid. For de anlegg som omfattes vil den reduserte satsen både omfatte ev. inngangsbilletter og særskilte aktiviteter som ikke omfattes av denne, men som naturlig anses som en del av det samlede opplevelsestilbudet.

Spørsmålet i saken er om de aktiviteter Klager AS tilbyr i sine lokaler er av en slik karakter at det kan anses som et opplevelsessenter. Klager har selv etter en ny vurdering kommet til at det kun er laserspill som omfattes av den reduserte satsen. Det følger klart av forarbeidene at drift av underholdningsautomatene omfattes av den alminnelige satsen. Biljard anses derimot å komme inn under unntaket for utøvelse av idrettsaktiviteter i merverdiavgiftsloven § 3-8. Vurderingen av om det drives et opplevelsessenter må gjøres ut fra virksomhetens totale tilbud. I dette tilfellet er den felles forretningsidéen ulike typer spill. Det som framgår av forarbeidene er eksempler og ingen uttømmende opplisting av hva som omfattes av bestemmelsen. Eksemplene gir likevel en indikasjon på hvilke typer aktiviteter den reduserte satsen var tenkt benyttet på. Etter skattekontorets vurdering var den reduserte satsen ikke tenkt brukt på slike spilleaktiviteter som klager tilbyr.

Som redegjort for ovenfor må det fortsatt avgrenses mot underholdningsaktiviteter. Paintball er eksplisitt nevnt som et eksempel på en slik underholdningsaktivitet. Klager anfører at skattekontoret for ukritisk har sammenlignet paintball med laserspill. For det første fordi laserspill krever større investeringer og for det andre at laserspill er rettet mot en langt større brukergruppe enn paintball. Fornøyelsesparker mv. anses dermed langt mer relevant som sammenligningsgrunnlag. Laserspill innebærer at deltakerne beveger seg i en labyrint sammen med inntil 7 andre personer (medspillere/konkurrenter) hvor man får poeng for å treffe konkurrenter og minuspoeng for selv å bli truffet. Etter skattekontorets vurdering er det opplevelses- og aktivitetstilbudene som sådan som er det vesentlige og ikke størrelsen på investeringen i seg selv. Det at brukergruppen er større for laserspill endrer heller ikke aktivitetstilbudets karakter av å være et spill, som etter vår vurdering må anses som en underholdningsaktivitet som skal avgiftsberegnes med alminnelig sats.

1.5 Klagers merknader til klageinnstillingen Utkast til klageinnstilling ble 25. oktober 2013 oversendt klager for eventuelle merknader. Klager har kommet med merknader i brev av 11. november 2013.

Med henvisning til side 5 i utkastet til klageinnstilling bemerkes at Merverdiavgiftshåndboken ikke gir uttrykk for den rettsoppfatning skattekontoret hevder, fordi spørsmålet langt fra er avklart der. Skattekontoret må derfor forholde seg til vanlig metodebruk, særlig når overordnet organ ikke har gitt noen klar veiledning vedrørende spørsmålet.

Videre vises det til side 6 i utkastet vedrørende formålet med utvidelsen av avgiftsgrunnlaget i 2006. Klager er enig i at forenklingshensyn var tilstede da avgiftsområdet ble utvidet, men mener at hensynet til investeringer og andre økonomiske hensyn for denne næringen utvilsomt var sentralt ved valg av avgiftssats. Klager siterer i den forbindelse følgende fra Prop. 119 LS (2009-2010) kap. 6.1: "En merverdiavgiftsplikt med en sats på 8% forventes ikke samlet sett å ha negativ økonomiske konsekvenser av betydning for fornøyelsesparker og opplevelsessentre."

Det vises også til side 7 i utkastet vedrørende skattekontorets avgrensning mot underholdningsaktiviteter, herunder paintball. Klager hevder at det ikke er rettslig grunnlag for et slikt standpunkt. Videre vises det til at begrepet underholdningsaktivitet ikke har noen klar avgrensing. Fortolkningsuttalelsen fra 2001 gir ikke en slik avgrensing. Det vises videre til Merverdiavgiftshåndboken hvor underholdningsinnretninger er omfattet av redusert sats, badeland etter omstendighetene kan være omfattet, mens gokart ikke er det. Det er derimot en rekke forhold som tilsier at Klager AS skiller seg fra den type underholdningsaktiviteter som nevnes i håndboken. Det ene er at det dreier seg om tilbud for svært ulike grupper. I tillegg må tilbudet ses i sammenheng med øvrige aktiviteter under samme tak, herunder automater omfattet av høy sats. Anlegget må ses som en helhet. I tillegg kommer som nevnt betydelige investeringer.

1.6 Skattekontorets vurdering av klagers merknader Klager anførte i klagen at uttalelser fra bl.a. Skattedirektoratet ikke hadde noen rettskildemessig vekt. Dette er skattekontoret fortsatt uenig i. Uenighet om den rettsoppfatning som Merverdiavgiftshåndboken gir utrykk for en et annet spørsmål. Når det gjelder metodebruken viser skattekontoret til redegjørelsen i pkt. 1.4 ovenfor hvor avgiftsplikten gjennomgås.

Skattekontoret er videre ikke enig i klagers anførsler knyttet til betydningen av størrelsen på investeringer. Etter vår vurdering sier ikke størrelsen på investeringen i seg selv noe om den aktivitet som drives der kan anses som et opplevelsessenter eller ikke. Vi kan heller ikke se at det nevnte sitat fra forarbeidene gir uttrykk for dette.

Når det gjelder underholdningsautomater vil skattekontoret bemerke at det kun er når bruken av disse inngår i den ordinære inngangsbilletten til et opplevelsessenter at den reduserte satsen kan anvendes. Hovedregelen er alminnelig sats, også når automaten befinner seg innenfor et opplevelsessenter. Det at begrepet underholdningsaktivitet ikke har en klar avgrensing er ikke det samme som at det ikke er grunnlag for å avgrense mot slike aktiviteter.

Skattekontoret kan for øvrig ikke se at det framkommer nye opplysninger som endrer vår vurdering av saken.

2. Tilleggsavgift 2.1 Sakens faktum Det vises til tilsvarende punkt vedrørende selve skjønnet.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra vedtaket siteres: "Etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) art. 6 nr. 1 er tilleggsavgift å anse som straff. Dette har som konsekvens at den som blir varslet om tilleggsavgift har et vern mot selvinkriminering. Dette betyr at dere ikke plikter å fremlegge eller gi opplysninger som kan ha betydning for vurdering av subjektiv skyld. Ved utmåling av straff er det et skjerpet beviskrav knyttet til selve overtredelsen og grad av utvist skyld. Skattekontoret oppfordrer allikevel dere til å gi informasjon som kan bidra til mest mulig faktaavklaring.

Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan det ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser av merverdiavgiftsloven hvor staten er eller kunne vært påført tap, ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %.Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på avgiften skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.

Det er tilstrekkelig for å ilegge tilleggsavgift at det foreligger simpel uaktsomhet. Det ikke å ha kunnskap om regelverket anses i seg selv som uaktsomt. Dette følger av fast praksis i Klagenemnda formerverdiavgift og er lagt til grunn i Høyesteretts dom i avgjørelse av 11. oktober 2012 (Norwegian Claimslink AS).

Kontrollen viser at Klager har benyttet feil merverdiavgiftssats på deler av sin omsetning

Det skal foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftssubjektet har vært uaktsom for ileggelse av tilleggsavgift.

Skattekontoret finner ut fra sakens opplysninger at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har benyttet 8 % merverdiavgift på omsetning det skal være 25 % merverdiavgift på, med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap. Videre finner vi at det med klar sannsynlighetsovervekt er framkommet at dere har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet/forsett knyttet til denne overtredelse av merverdiavgiftsloven.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt."

2.3 Klagers innsigelser Klager mener at tilleggsavgift er uriktig ilagt. Selv om terskelen for uaktsomhet etter denne bestemmelsen er lav, er den ikke overskredet. Virksomheten har foretatt undersøkelser med tanke på rett avgiftsbehandling ved å se på hvordan andre tilsvarende virksomheter har innrettet seg i henhold til korrespondanse med skatteetaten. Det anføres også at det er svært sparsomt med rettskilder på området, og at de uttalelser som foreligger langt fra er klare. Selskapet har benyttet den mest naturlige avgiftsbehandlingen ut fra tilgjengelige rettskilder.

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan tilleggsavgift med inntil 100 % ilegges dersom noen

”… forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne påført staten tap, …”

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Etter gjeldende retningslinjer skal det ilegges tilleggsavgift med mindre det foreligger unnskyldende momenter. Ingen av unntakene anses å komme til anvendelse her.

Skattekontoret finner at virksomheten med klar sannsynlighet har opptrådt uaktsomt. Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt. Klager viser til at man har innrettet seg på samme måte som andre tilsvarende virksomheter har gjort etter korrespondanse med skatteetaten. Til dette vil skattekontoret bemerke at den korrespondanse som er lagt fram er en vurdering fra adv. C og ikke fra skatteetaten. Videre er det slik at spørsmålet om merverdiavgiftsloven § 5-10 kommer til anvendelse må vurderes konkret ut fra den aktivitet som tilbys. Det bemerkes at klager avgiftsberegnet også drift av underholdningsautomater med lav sats, selv om det  klart framgår av Merverdiavgiftshåndboken at alminnelig sats skal benyttes. Dersom klager anså det som svært uklart når lav sats kunne brukes, ville det vært naturlig å få dette nærmere avklart eller brukt alminnelig sats.

Skattekontoret er derfor fortsatt av den oppfatning at det er grunnlag for å anvende tilleggsavgift etter § 21-3. Det unndratte beløp er ikke ubetydelig. Prosentsatsen på 20 er etter skatt nords oppfatning i henhold til praksis og gitte retningslinjer for tilsvarende saker. Det er ved valg av sats lagt vekt på at uaktsomheten ikke kan anses som grov.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.