KMVA 7964

Saken gjelder: Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift grunnet manglende legitimasjon samt ileggelse av tilleggsavgift 

Påklaget beløp utgjør inklusive tilleggsavgift kr 11 577

Stikkord:  Legitimasjonskrav    Tilleggsavgift    

Bransje:  Oppføring av bygninger 

Mval.:   § 15-10 (1) og bokføringsforskriften § 5-1-1 nr. 2 og § 5-1-2 (1) § 18-1 (1) bokstav b § 21-3 (1)

Skatteetaten.no: Omsetningsoppgave og dokumentasjonsplikt    Skjønnsfastsettelse og endring    Tilleggsavgift og andre reaksjoner 

 

                   SAKEN GJELDER: KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den 12. desember 2013 i sak nr. 7964 vedrørende A AS.

Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medregnet, og klagen avgjøres dermed av Skattedirektoratet i henhold til merverdiavgiftsloven (mval.) § 19-1 annet ledd.

A AS ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 4. termin 2007. Virksomheten er registrert under bransje oppføring av bygninger.

På bakgrunn av avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 6. termin 2012 fattet skattekontoret vedtak 24. juni 2013 om etterberegning av inngående merverdiavgift med kr 21 490 og ileggelse av tilleggsavgift med kr 1 929.

Klage fra A AS er mottatt 11. juli 2013. Klagefristen er overholdt.

Etter minkingsvedtak 18. oktober 2013 ble inngående merverdiavgift minket ned med kr 11 841.

Påklaget beløp etter minking utgjør:

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler.

Saken er ikke innbrakt for domstolene eller sendt påtalemyndigheten.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok.nr.  Dokumentnavn  Dato 1 Varsel om oppgavekontroll 12.02.2013 2 Tilsvar – inngående bilag 02.04.2013 3 Vedlegg til tilsvar - bilag 5399 02.04.2013 4 Varsel om fastsettelse 08.05.2013 5 Tilsvar – brev sak 30.05.2013 6 Vedtak om etterberegning 26.06.2013 7 Klage 10.07.2013 8 Vedtak om nedminking av avgift 01.10.2013 9 Utkast til innstilling til Klagenemnda 06.11.2013

Klagen gjelder Klagen omfatter følgende forhold:

1. Etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift i 6. termin 2012 på grunn av mangelfull dokumentasjon med kr 9 648.

2. Ilagt 20 % tilleggsavgift på grunn av etterberegnet inngående avgift på bakgrunn av mangelfull dokumentasjon, kr 1 929.

1. Etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift i 6. termin 2012 på grunn av mangelfull dokumentasjon

Sakens faktum Skattekontoret fattet 24. juni 2013 vedtak om tilbakeføring av feilaktig fradragsført inngående merverdiavgift på grunn av mangelfull dokumentasjon. Vedtaket gjelder bilag 5399 hvor  klagers korrekte navn ikke fremgår av fakturaen. Bilaget er stilet til B AS, adresse x. Klagers navn er A AS med adresse y.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra skattekontorets vedtak:   "Inngående faktura 5399: I vårt varsel av 08.05.2013 varslet skattekontoret at vi i tillegg til det ovennevnte vurderte å nekte fradrag for bilag 5399 med en inngående avgift på kr. 9 648. Dette bilaget er stilet til B as med eget organisasjonsnummer og adresse.

I deres tilsvar til varsel mottatt 31.05.2013 har dere følgende kommentar til bilag 5399;

'Føringen av dette bilaget i A AS er en feilføring som vi ser ganske alvorlig på. Føringen kan forsvares med at vi høsten 2012 opprettet et avdelingskontor på x i samme lokaler som vi har et søsterselskap. Vi opplevde en del feilfakturering i starten. Disse ble returnert til leverandør for korrekt fakturering, men denne fakturaen er oversett og er ved en feil blitt bokført uten korreksjon.

Det strenge dokumentasjonskravet for inngående merverdiavgift er bl.a. gitt med tanke på å unngå dobbel fradragsføring av inngående merverdiavgift. Skattedirektoratet har imidlertid i Merverdiavgiftshåndboken 5 utg. 2007 side 488 uttalt følgende:

"Iht. praksis kan fradragsrett innrømmes i de tilfellene hvor det er sannsynlig at inngående avgift er betalt av avgiftspliktige, og det ikke foreligger fare for dobbel fradragsføring av inngående avgift."

Vi vil gjerne påpeke at dette bilaget i underadressen er stilet til B og avdelingslederen i A i Ryfylke. Bilaget er kun blitt bokført i det selskapet der leveransen hører hjemme slik at avgiften på kr. 9 648,50 ikke er blitt ført til fradrag mer enn en gang. Vi legger også ved betalingsbilaget som viser at det er A AS som har betalt fakturaen og følgelig den inngående merverdiavgiften. I tillegg legger vi ved en reskontroutskrift fra B AS som viser at det ikke har vært noen transaksjoner på denne leverandøren i dette selskapet.'

Vi vil gjerne påpeke at dette bilaget i underadressen er stilet til B og avdelingslederen i A i x. Bilaget er kun blitt bokført i det selskapet der leveransen hører hjemme slik at avgiften på kr. 9 648,50 ikke er blitt ført til fradrag mer enn en gang. Vi legger også ved betalingsbilaget som viser at det er A AS som har betalt fakturaen og følgelig den inngående merverdiavgiften. I tillegg legger vi ved en reskontroutskrift fra B AS som viser at det ikke har vært noen transaksjoner på denne leverandøren i dette selskapet.'

Bokføringsloven med forskrifter er klar på at angivelse av partene skal være korrekt for å kunne legitimere fradragsretten. Det foreligger også et interessefellesskap ved at B AS er et søsterselskap til A AS. Hvem som har betalt fakturaen og følgelig den inngående avgiften er således uten betydning. Vi anser det som en reell fare for dobbel fradragsføring, og at det uten tvil er angivelse av part som er førende for hvor den inngående avgiften er fradragsberettiget.

Skattekontoret har derfor vedtatt å nekte fradrag for inngående merverdiavgift på kr. 9 648,50."

Klagers innsigelser Klager mener selskapet har sannsynliggjort at det ikke er reell fare for dobbel fradragsføring. Han viser til at det er dokumentert at det er A som har betalt fakturaen og selskapet har vist at bilaget ikke er ført til fradrag i søsterselskapet. I henhold til avgiftspraksis skal dette kunne godkjennes. Klager opplyser at han er blitt gjort kjent med at skattekontoret har godkjent fradrag for slike føringer tidligere.

Klager påpeker at bilaget i underadressen er stilet til B ved avdelingslederen i A i x, med referanse til et konkret byggeprosjekt i A. Det er derfor ikke grunn til å anta at denne fakturaen hører hjemme i B. Som det framgår av tilsendte bilagsjournal/hovedbok er bilaget også kostnadsført på dette prosjektet i A AS. Det at det foreligger et interessefellesskap mellom selskapene er etter vår vurdering snarere en forsikring mot at inngående fakturaer føres dobbelt enn at det slik skattekontoret indikerer, medfører en reell fare for at dette skjer. Skattekontorets vurdering av klagen Spørsmålet er om klager har rett til å fradragsføre inngående merverdiavgift på bakgrunn av bilag 5399 som er utstedt til B AS.

Mval. § 8-1 gir registrerte næringsdrivende rett til fradrag for inngående merverdiavgift på varer og tjenester som er anskaffet til bruk i egen avgiftspliktig virksomhet. Det er en forutsetning for fradragsrett at inngående merverdiavgift kan dokumenters med bilag, jf. mval. § 15-10 første ledd. De nærmere regler for salgsdokumentets innhold er angitt i bokføringsforskriften av 1. desember 2004 kapittel 5. I henhold til § 5-1-2 første ledd, skal angivelse av kjøperen minst inneholde kjøperens navn og adresse eller organisasjonsnummer.

Skattekontoret legger til grunn at det kan stilles spørsmål ved om bilag 5399 er til bruk i klager sin avgiftspliktige virksomhet, jf. det faktum at fakturaen er stilet til B AS.

I tilsvar av 31. mai 2013 opplyste selskapet at fradragsføringen av dette bilaget hos klager var en feilføring som klager så svært alvorlig på. Det ble imidlertid anført at kostnaden hørte hjemme i klager sin virksomhet. Begrunnelsen var  at det fremgikk av bilagets underadresse at fakturaen var stilet til B ved avdelingslederen i A, med referanse til et konkret byggeprosjekt i A. Det opplyses at det fremgår av tilsendt bilagsjournal/hovedbok at bilaget er kostnadsført på dette prosjektet hos klager.

Skattekontoret er under tvil kommet til at det er sannsynliggjort at kostnaden er til bruk i klager sin avgiftspliktige virksomhet.

Selv om kostnaden antas å være til bruk i klager sin avgiftspliktige virksomhet er det på det rene at verken klager sitt navn eller adresse fremgår av bilag 5399. Salgsdokumentet legitimerer derfor ikke fradragsrett for klager, jf. mval § 15-10.

De formelle kravene til dokumentasjon praktiseres strengt da fradragsberettiget inngående avgift kommer til fradrag i avgiften som skal innbetales til staten. Også kontrollhensyn tilsier en streng fortolkning.

Klager mener selskapet har sannsynliggjort at det ikke er reell fare for dobbel fradragsføring. Han viser til at det er dokumentert at det er klager som har betalt fakturaen og selskapet har vist at bilaget ikke er ført til fradrag i søsterselskapet. Klager mener at det forhold at det foreligger et interessefellesskap mellom selskapene snarere er en forsikring mot dobbel fradragsføring enn det motsatte. Klager mener det følger av avgiftspraksis at fradragsføringen skal kunne godkjennes.

Skattekontoret vil bemerke at avgiftsmyndighetene i prinsippet ikke er avskåret fra å likevel innrømme fradragsrett i tilfeller hvor dokumentasjonskravet ikke er oppfylt. Det følger imidlertid av formålet bak regelverket, av preventive hensyn og kontrollhensyn at kravene til dokumentasjon av fradragsrett for inngående merverdiavgift skal tolkes strengt. I denne sammenheng viser vi til KMVA-2008-6264, der fradragsrett for inngående avgift ble nektet og hvor klagenemnda blant annet uttalte at

"...det oppstilles et svært strengt krav til legitimasjon etter mval og bokff. Det er videre svært liten eller ingen anledning til å fravike dette kravet, selv der hvor klager godtgjør at risikoen for dobbeltfakturering er liten."

I vår sak fremgår verken navnet eller adressen til klager på bilag 5399. Det faktum at det er fradragsført inngående avgift på bakgrunn av et bilag som er utstedt til et annet avgiftssubjekt tilsier at det er fare for dobbel fradragsføring.  Skattekontoret kan ikke se at faren for dobbel fradragsføring er mindre på grunn av interessefellesskap, jf dokumentets legitimasjonsvirkning.

Når det gjelder klagers henvisning til skattekontorets praksis for å godkjenne fradragsretten hvor det er dokumentert at bilaget ikke er fradragsført, vil skattekontoret påpeke en ikke har slik praksis i de tilfeller hvor bilaget er stilet til søsterselskapet som i denne saken.

Etter dette er skattekontoret av den oppfatning at det ikke foreligger legitimasjon for klagers fradragsrett.

2. Ilagt tilleggsavgift på grunn av manglende dokumentasjon

Sakens faktum Det vises til punkt 1. ovenfor.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra skattekontorets vedtak: "Tilleggsavgift Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan det ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser av merverdiavgiftsloven, som har eller kunne ha påført staten tap, ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.

I Høyesteretts dom av 29. oktober 2008 om tilleggsskatt er det fastslått at Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr. 2 inneholder krav til bevisets styrke i saker som er straff etter konvensjonen artikkel 6. Tilleggsavgift må i likhet med tilleggsskatt anses som straff etter EMK artikkel 6 nr. 1 og Protokoll 7 artikkel 4, jfr. Høyesteretts dom av 13. oktober 2003. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også for ileggelse av tilleggsavgift. Dette innebærer et strengere krav til bevis enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke et så sterkt krav som strafferettslig sannsynlighet.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført feilstilet bilag i sine avgiftsoppgaver og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne ha vært unndratt avgift.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten.

Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftspliktige har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når det er fradragsført et inngående bilag som er stilet til en annen virksomhet.

Skattekontoret ilegger på denne bakgrunn 20 % tilleggsavgift for tilfellet i tråd med retningslinjer og praksis. Beløpet utgjør kr. 1 929 (9 648 * 20 %)."

Klagers innsigelser Klager hevder at det ikke er foretatt noen bokføring som kunne unndratt avgift, og at det dermed ikke er utvist tilstrekkelig uaktsomhet i bokføringen av dette bilaget.

Skattekontorets vurdering av klagen Etter mval. § 21-3 kan avgiftsmyndighetene ilegge tilleggsavgift hvis det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av denne, og at staten ved det har eller kunne ha blitt påført et tap.

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10. januar 2012, revidert 15. februar 2013, at tilleggsavgift kan ilegges der det er klar sannsynlighet for at avgiftssubjektet både har overtrådt bestemmelser gitt i lov eller forskrift og at overtredelsen er uaktsom.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift og at overtredelsen har medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap.

Til klagers anførsel om at det ikke er foretatt noen bokføring som kunne unndratt avgift, vil skattekontoret vise til punkt 1.4 ovenfor hvor vi har funnet at klager ikke har hatt tilstrekkelig dokumentasjon for å legitimere fradragsrett for inngående avgift etter mval. § 15-10 jf. bokføringsforskriften.

Ved å fradragsføre inngående avgift som ikke er legitimert med bilag finner skattekontoret det klart at klager har overtrådt loven med tilhørende forskrifter.

Overtredelsen må ha medført at staten er eller kunne blitt påført tap. Det er tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave. Det avgjørende vil være om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om virksomheten i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31. mars 2008.

I denne saken har klager sendt inn en uriktig oppgave ved at det er krevd fradrag for inngående avgift som ikke er legitimert med bilag. Følgelig foreligger det fare for tap for staten.

Etter dette finner skattekontoret det klart at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Det er videre et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at klager må ha opptrådt uaktsomt.

Det fremgår av Skattedirektoratets retningslinjer at det er tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet. Kravene til den som forstår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Det kreves at den som forestår avgiftsoppgjøret plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for den aktuelle virksomhet. Reglene om fradragsføring av inngående avgift og legitimasjonsreglene er helt sentrale og må forutsettes kjent. Klager anfører at selskapet ikke har opptrådt uaktsomt ved å fradragsføre bilagene.

Skattekontoret mener at klager har opptrådt uaktsomt ved å fradragsføre inngående avgift uten tilstrekkelig legitimasjon. Det vises i den anledning til at selskapet i tilsvar av 31. mai 2013 uttalte at føringen av dette bilaget var en feilføring som de så ganske alvorlig på. Fradragsrett foreligger først i den termin det foreligger korrekt utfylt faktura, jf. mval. § 15-9. Disse reglene er helt sentrale og må forutsettes kjent.

På bakgrunn av at klager har fradragsført inngående avgift til tross for manglende dokumentasjon, finner skattekontoret at klager med klar sannsynlighet har opptrådt uaktsomt.

Både de objektive og subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Den ilagte tilleggsavgift på 20 % er i samsvar med retningslinjer og praksis.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår at den påklagede etterberegningen stadfestes.

Skattedirektoratets avgjørelse Skattedirektoratet fastholder etterberegningen, og viser til skattekontorets vedtak og begrunnelse.

Skattedirektoratet har etter dette fattet slikt

Vedtak:

Den påklagede etterberegningen stadfestes.