KMVA 7985

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder:   Tilbakeføring av inngående avgift    Tilleggsavgift    Påklaget beløpt kr 80 350

 

Stikkord: Fiktive fakturaer

 

Bransje:  Bygningsarbeider

 

Mval:   Merverdiavgiftsloven 1969 § 25 og 55 første ledd

 

Skatteetaten.no: Skjønnsfastsettelse og endring

 

 

                Innstillingsdato: 13. januar 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 17. februar 2014 i sak KMVA 7985 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

     I n n s t i l l i n g:

Enkeltpersonsforetaket Klager ble registrert i Enhetsregisteret 19. februar 1995 og slettet 28. april 2012. Foretaket ble slettet fra Merverdiavgiftsregisteret fra 6. termin 2009.

På grunnlag av opplysninger som skattekontoret har mottatt i forbindelse med kontroll av Klagers regnskaper samt opplysninger i forbindelse med kjennelse avsagt av Oslo byfogdembete fattet skattekontoret den 4. juli 2013 vedtak om tilbakeføring av inngående merverdiavgift med til sammen kr 80 350.

Saken er ikke brakt inn for domstolene. Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken. Klage er mottatt 4. september 2013. Klagefristen er overholdt. Påklaget beløp utgjør til sammen kr 80 350. Skattekontoret sendte den 16. november 2013 innstillingen til innsyn med frist til merknader 29. november 2013. Skattekontoret mottok ingen merknader til innstillingen. 

Kopi av følgende dokumenter følger saken Dok.nr.  Dokumenttype Dato 1 Rapport  10. april 2012 2  Varsel 27. august 2012 3  Tilsvar til varsel 19. september 2012 4 Vedtak 4. juli 2013 5 Klage på vedtak 4. september 2013

Klagen gjelder: Klagen gjelder skattekontorets adgang til å etterberegne merverdiavgift. Klager anfører at skattekontoret har lagt feil faktum til grunn for sitt vedtak. I tillegg påklages ilagt tilleggsavgift med 20 prosent av tilbakeført inngående merverdiavgift. 

Sakens faktum: Virksomheten i enkeltpersonsforetaket Klager var bygningsarbeider. Ifølge Arbeidstakerregisteret hadde enkeltpersonsforetaket Klager ingen ansatte. Fra 2009 ble virksomheten overført til A NUF, org. nr. X.

I 2007 og 2008 mottok Klager til sammen 10 fakturaer fra selskapene B AS og C NUF. Ifølge fakturaene skal begge selskapene ha utført tjenester for Klager som under¬leverandører.

Klager har fradragsført inngående merverdiavgift på fakturaene på vanlig måte etter merverdiavgiftsloven § 8-1. Skattekontoret anser det som klart sannsynlig at fakturaene fra disse underlever¬an¬dørene ikke gjelder reelle tjenester. Den merverdiavgiftsmessige konsekvensen av dette er at Klager ikke har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på fakturaene.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse: Klager har ført fradrag for inngående merverdiavgift for åtte fakturaer fra selskapet C NUF org. nr. XX med til sammen kr 67 100. Skattekontoret har i sitt vedtak lagt til grunn at fakturaene ikke gjelder faktiske tjenester som er levert. Grunnlaget for skattekontorets vurdering er blant annet følgende:

- Mangelfulle opplysninger på fakturaene jf. bokføringsforskriftens § 5-1-1 - Ikke timelister som viser tidsbruk jf. bokføringsforskriften § 8-4-1 - Dom ved Oslo Byfogdembete hvor retten anser det som sannsynlig at C NUF har utstedt fiktive fakturaer til et annet selskap - C NUF hadde ingen registrerte ansatte - C NUF var registrert i enhetsregisteret fra august 2007 til februar 2011. I løpet av denne perioden leverte selskapet hverken ligningspapirer, Merverdiavgiftsoppgaver eller regnskaper til Brønnøysundregistrene. - Klager har betalt alle fakturaene kontant

Av skattekontorets oppsummering jf. punkt 4.8 fremgår " [s]kattekontoret har ikke mottatt dokumentasjon eller annen informasjon som viser det faktiske grunnlaget for fakturaene. Det er flere forhold som tilsier at fakturaene var fiktive, særlig forhold hos C NUF, men også at Klager ikke er i stand til å redegjøre mer konkret for hvilke tjenester fakturaene gjelder.

Skattekontorets konklusjon er derfor at det er klart sannsynlig at de fakturaene Klager ENK mottok fra C NUF i 2008 var fiktive."

Klager har mottatt to fakturaer med til sammen kr 13 250 i inngående merverdiavgift fra selskapet B AS. Begge fakturaene har Klager betalt kontant, samlet fakturabeløp var på kr 66 250.

Skattekontoret har lagt vekt på følgende momenter i vurderingen av om B AS har utført tjenester for Klager:

- Det er ikke innberettet lønn for ansatte i B AS i 2007 - B AS har ikke levert årsregnskap eller ligningspapirer for 2007 - B AS har ikke levert omsetningsoppgaver, ligningsoppgaver eller regnskaper for 2006 og 2007 - B AS hadde ifølge Arbeidstakerregisteret en ansatt frem til 16. mai 2007. Den ansatte er imidlertid ikke registrert ansatt med lønn fra B AS i perioden 2007 og 2008. - Klager har betalt fakturaene kontant

Av skattekontorets oppsummering jf. punkt 5.7 fremgår: "[s]kattekontoret har ikke mottatt dokumentasjon eller annen informasjon som viser det faktiske grunnlaget for fakturaene Klager ENK har mottatt fra B AS. Det er flere forhold som tilsier at fakturaene var fiktive, særlig forhold hos B AS, men også at Klager ikke er i stand til å redegjøre mer konkret for hvilke tjenester fakturaene gjelder.

Skattekontorets konklusjon er derfor at det er klart sannsynlig at fakturaene Klager ENK mottok fra B AS i 2007 var fiktive."

Det er etter dette foretatt følgende tilbakeføring av inngående merverdiavgift:      Inngående avgift 25 % 2. termin 2007           6 250 Inngående avgift 25 % 4. termin 2007 7 000 Inngående avgift 25 % 1. termin 2008 11 600 Inngående avgift 25 % 2. termin 2008 13 400 Inngående avgift 25 % 3. termin 2008    13 900 Inngående avgift 25 % 5. termin 2008 12 600 Inngående avgift 25 % 6. termin 2008 15 600 Sum   80 350

Klagers innsigelser: "Jeg har tidligere forklart at disse fakturaene og firmaene ble sjekket ut av min regnskapsfører og funnet ok. Kontant betaling var fullt lovlig på den tiden og beviser overhodet ikke noen ulovligheter. Om fakturaene ikke var i henhold til regnskapsloven synes jeg det er merkelig at et så stort regnskapsbyrå som jeg brukte ikke hadde noen bemerkninger til dem. Når en setter bort en jobb til avtalt pris til et momsregistrert firma er det vel uinteressant hvem som gjør jobben og hvor mange timer de bruker, bare jobben blir utført på riktig måte. Dette blir på samme måte som nå man kjøper en vare over disk, en får vel ikke noe annet bilag enn kvitteringen som bevis på at varen er betalt. Det er derfor ikke rimelig at jeg da mange år etterpå skal bli krevd for tilleggsavgifter og tilleggsskatt for dette. At jeg i tillegg skal ha leid inn mannskap for å utføre jobber og så betale dem svart lønn er vel også bare en påstand som Skattekontoret kommer med, og som er lite lønnsomt for et firma og som det derfor ikke er hold i. Klager Enk har aldri hatt folk ansatt, bare leid inn firmaer ved behov.

[…]

Jeg ber derfor Skattekontoret om å se på dette med tilleggsskatter, tilleggsavgifter og summarisk fellesoppgjør en gang til. Disse summene utgjør mer enn kr 100000,-, og vil tillegg til de andre utgiftene på over kr 310 000,- være en umulig oppgave."

Skattekontorets vurdering av klagen:

Skattekontoret fattet vedtak om etterberegning av merverdiavgift den 4. juli 2013. Det er i oversendelsesbrevet til vedtaket satt en frist for å klage til 5. september 2013. Klager har oversendt klagen per epost og denne er mottatt den 4. september 2013. Klagen er fremsatt innen fristen.

Det rettslige grunnlaget for tilbakeføringen er merverdiavgiftsloven 1969 § 55 første ledd nr. 2 hvor det fremgår at skattekontoret kan fastsette beløpet for inngående og utgående merverdiavgift ved skjønn når de innleverte omsetningsoppgavene er uriktige eller ufullstendige.   Skattekontoret har på grunnlag av de opplysningene som foreligger i saken konkludert med at det er klar sannsynlighetsovervekt for at de to ovennevnte selskapene ikke har levert tjenester til Klager.

Innledningsvis skal det bemerkes at skattekontoret skal legge til grunn det faktum som fremstår som mest sannsynlig. Dette prinsippet følger av forvaltningslovens bestemmelser.

Klager anfører at om fakturaene ikke var i henhold til regnskapsloven synes han det er merkelig når et så stort regnskapsbyrå som han brukte ikke hadde noen bemerkninger til dem.

Skattekontoret har i sitt vedtak lagt til grunn at fakturaene ikke er tilstrekkelig spesifiserte og derfor ikke oppfyller vilkåret for fradragsrett etter merverdiavgiftsloven 1969 § 25. Det er i vedtaket vist til bokføringsforskriften § 5-1-1 hhv. 3 og 4 hvor det fremgår at fakturaen skal inneholde angivelse av "ytelsens art og omfang" og "tidspunkt og sted for levering av ytelsen". I vedtakets punkt 4.1 er teksten på fakturaene fra C NUF referert. På fire fakturaer er teksten "pris i følge avtale" på to av fakturaene "[u]tført arbeide 13, 14 og 15 etg" og de to siste "utført montering" og "[d]iv. arbeide".

Tre av fakturaene har påført teksten "D Senteret". To av fakturaene har teksten "E F" og en kun "F".  De to siste har teksten "G H" og "H og I".

Skattekontoret fastholder at kravet til spesifisering ikke er oppfylt og at dette er tilstrekkelig til å tilbakeføre inngående merverdiavgift. Etter skattekontorets syn er det uten betydning at regnskapsfører ikke har reagert på fakturaene fra de to selskapene.

Skattekontoret har for øvrig også lagt vekt på at Klager ikke har kunnet gi noen nærmere redegjørelse for hvilke tjenester som er utført. Det bemerkes at de to nevnte selskapene ikke har hatt ansatte i den perioden som kontrollen gjelder.  

Den avgiftspliktige må etter skattekontorets syn kunne redegjøre for de faktiske forholdene rundt de tjenestene som skal være levert. Klager er uansett ansvarlig for eventuelle feil eller misligheter som medhjelper har gjort på vegne av ham.

Skattekontoret fastholder at fakturaene ikke oppfyller kravene i bokføringsforskriften og at Klager derfor ikke har krav på fradrag for inngående merverdiavgift.

Klager anfører videre at kontant betaling var lovlig og at dette ikke beviser noen ulovligheter.

At Klager har betalt til sammen kr 335 500 i kontanter til C NUF og kr 66 200 til B AS er etter skattekontorets syn et relevant moment i bevisvurderingen. At Klager heller ikke kan redegjøre for hvem som har mottatt kontantene er også et moment i denne vurderingen.

Klager anfører videre at det ikke har betydning hvem som utfører oppdraget utover at det blir gjort på riktig måte til rett tid.

Skattekontoret har lagt vekt på at Klager ikke har kunnet spesifisere nærmere hva oppdragene har gått ut på. Heller ikke i klagen er det gjort noe forsøk på å gi nærmere opplysninger om hvilke oppdrag de to selskapene har utført eller hvem det er som faktisk har utført oppdragene.

Etter skattekontorets syn må det legges særlig vekt på at Klager har betalt fakturaer med til sammen kr 401 750 med kontanter uten at han kan redegjøre for hvem som mottok kontantene. Det fremstår for skattekontoret som usannsynlig.

Det følger av bok¬føringsloven § 4 nr. 3 at bokførte opplysninger skal være resultat av faktisk inn¬trufne hendelser. Dette er et grunnleggende bokføringsprinsipp. Kravene til bilagslegitimasjon i mer¬verdiavgiftsloven 1969 § 25 følger av bokførings¬reglene. Der¬med at det er et vilkår for fradrag for inngående mer¬verdi¬avgift at fakturaen er basert på faktisk inntrufne hendelser. Skattekontoret fastholder etter dette at det er sannsynlighetsovervekt for at fakturaene ikke gjelder reelle tjenester.

Klager anfører at tilleggsavgiften sammen med tilleggsskatten utgjør betydelige beløp.  Skattekontoret skal bemerke at det er ilagt 20 prosent tilleggsavgift av den tilbakeførte merverdiavgiften, dvs. en samlet tilleggsavgift med kr 16 070.

Tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 prosent av den merverdiavgift som er fastsatt. Ved grov uaktsomhet skal det ilegges 40 eller 60 prosent tilleggsavgift. Skattekontoret har i sitt vedtak lagt til grunn at fakturaene er fiktive og at Klager ikke hadde krav på fradrag for inngående merverdiavgift på fakturaene.

Etter skattekontorets syn er vilkårene etter merverdiavgiftsloven 1969 § 73 for å ilegge tilleggsavgift oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt. Vilkåret er forsettlig eller uaktsom overtredelse av merverdiavgiftsloven som har medført tap for staten.

Klager har etter skattekontorets syn med klar sannsynlighetsovervekt utvist uaktsomhet ved å kreve fradrag for fakturaene fra de to nevnte selskapene.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Stenhamar og Hines Grape sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.