KMVA 8001

Klagedato:  3. desember 2013

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Klage på beregningsgrunnlaget for ilagt tilleggsavgift Påklaget beløp utgjør kr 67 305

 

Stikkord:  Tilleggsavgift    Beregningsgrunnlag

 

Bransje:  Godstransport på veg 

 

Mval.:   § 18-1 (1) bokstav b § 21-3 (1)

 

Skatteetaten.no: Omsetningsoppgave og dokumentasjonsplikt    Skjønnsfastsettelse og endring    Tilleggsavgift og andre reaksjoner 

 

 

 

 

          Innstillingsdato: 16. januar 2014            

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i ved skriftlig votering 13. februar 2014 i sak KMVA 8001 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 4. termin 1997. Virksomheten er registrert under bransje Godstransport på vei.

På bakgrunn av bokettersyn i virksomheten for 2010 fattet skattekontoret 04.11.2013 vedtak om å øke utgående merverdiavgift med kr 14 989 og redusere inngående merverdiavgift med kr 168 263. Det ble ilagt tilleggsavgift med 40 %. Tilleggsavgiften utgjorde kr 73 300.

Klage fra regnskapsfører, A regnskap, er mottatt på e-post 03.12.2013. Vedtaket ble sendt ut 04.11.2013. Klagefristen er overholdt dersom klagen er postlagt innen tre uker fra mottak av vedtaket jf. mval. § 19-1 jf. fvtl. § 29. med tanke på postgang legges det til grunn at treukers- fristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

 

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Saken er ikke innbrakt for domstolene eller sendt påtalemyndigheten.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr.  Dokumentnavn  Dato 1 Tilsvar til innstilling  14.01.2014 2 Klage til klagenemda for mva 03.12.2013 3 Vedtak om endring ligning/mva 04.11.2013 4 Endelig tilsvar  24.10.2013 5 Varsel om endring av ligning/mva 08.07.2013 6 Rapport etter bokettersyn 19.06.2013

Klagen gjelder Klagen omfatter følgende forhold: 1. Klage på ilagt tilleggsavgift på tilbakeført inngående merverdiavgift med kr 168 263.

1.1 Sakens faktum Skattekontoret fattet 04.11.2013 vedtak hvor utgående merverdiavgift ble økt med kr 14 989 mens inngående merverdiavgift ble redusert med kr 168 263. Bakgrunnen for at inngående merverdiavgift ble tilbakeført var at det forelå en differanse mellom bokført og fradragsført avgift med kr 168 266. Av dette utgjorde kr 114 171 utgifter i forbindelse med bygging av privat garasje. Inngående merverdiavgift ble fordelt med likt beløp (22 834) på terminene 1, 3, 4, 5 og 6.

Det ble videre avdekket differanser mellom innsendte mva.-oppgaver og foretakets avstemming mva. hovedbok/regnskap for 2010 på henholdsvis kr 29 323 og kr 24 770. Det var ikke gitt noen nærmere forklaring i innlevert regnskapsmateriale på disse differansene. En gjennomgang viste imidlertid at de korreksjoner som var blitt gjort, som regel gjaldt utgifter som var av privat karakter. Det er derfor lagt til grunn at de resterende differansene etter tilbakeføring av inngående mva. vedrørende privat garasje, også gjelder tilbakeføring av inngående avgift. Det vises til Klagers svar "Beløpet gjelder i hovedsak tilbakeført mva. Ref punkt 6.1."

Resten ble tilbakeført med henholdsvis kr 29 323 på 1. termin og kr 24 770 på 6. termin.

Det ble ilagt tilleggsavgift med 40 % på den tilbakeførte inngående merverdiavgiften.

Det ble i samme vedtak også etterberegnet utgående merverdiavgift med kr 14 989 og ilagt    40 % tilleggsavgift på ikke oppgitt omsetning med kr 59 956. Dette er akseptert av klager. 1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra skattekontorets vedtak:   "2. Merverdiavgift

Skjønnsadgang Etter merverdiavgiftsloven § 18-1 nr. 1 kan avgiftsmyndighetene fastsette beregningsgrunnlaget for inngående merverdiavgift ved skjønn når a) omsetningsoppgave ikke er kommet inn til avgiftsmyndigheten, b) mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning.

Det fremgår videre av merverdiavgiftsloven § 18-4 at tidligere fastsettelse av avgift kan endres av skattekontoret dersom vilkårene i 18-1 er oppfylt.

Virksomheten har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret for 2010. Det er levert omsetningsoppgaver for alle terminer.

Det er imidlertid under bokettersynet påvist at virksomheten har hatt omsetning knyttet til utøvelse av avgiftspliktig virksomhet i 2010 som ikke fremgår av innsendte omsetningsoppgaver.

Det vises til de forhold som er påvist gjennom kontrollen og som er lagt til grunn ovenfor ved vurdering av skjønnsadgang etter ligningsloven § 8-2.

Videre er det påvist differanser mellom inngående avgift iht. bokført regnskap og innsendte terminoppgaver.

Skattekontoret legger til grunn at vilkårene i merverdiavgiftsloven § 18-1 nr. 1 bokstav b er oppfylt.

Skjønnsutøvelse Skattekontoret skal etter en samlet og fri bevisbedømmelse finne frem til det mest sannsynlige beregningsgrunnlaget for utgående avgift og beløpet for inngående avgift.

Omsetning – beregning av grunnlaget for utgående avgift Bokettersynet har påvist at virksomheten omsetter avgiftspliktige varer og/eller tjenester, jf. merverdiavgiftsloven § 3-1.

Det er ved skjønnsutøvelse under avsnittet "Likning" lagt til grunn at virksomheten har hatt en uoppgitt omsetning på kr 59 956, når en holder salg av driftsmidler utenfor. Omsetningen er i sin helhet avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven § 3-1.

Skattekontoret legger til grunn at utgående merverdiavgift totalt økes med kr 14 989 for 2010.

Kostnader – beregning av inngående merverdiavgift Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.

Iht. bokettersynsrapporten pkt. 6.4 foreligger det en differanse mellom fradragsført avgift og bokført avgift på samlet kr 168 266. Av denne differansen er kr 114 171 forklart i rapportens pkt. 6.1, som gjelder privat andel ved bygging av garasje. Dette beløpet er foreslått tilbakeført med likt beløp for hver av terminene 1, 3, 4, 5 og 6.

Resten er av skattekontoret foreslått å tilbakeføres på henholdsvis 1. termin (kr 29 323) og 6. termin (kr 24 770). Vi forstår det slik at også disse korreksjonene gjelder tilbakeføring for private utgifter som opprinnelig var ført i regnskapet for 2010.

Regnskapsfører har sagt seg enig i endringsforslaget.

Skattekontoret legger til grunn at beløpet for inngående merverdiavgift minkes med samlet kr 168 263 for 2010.

Fastsettelse av skyldig merverdiavgift Skattekontoret legger til grunn at det etterberegnes merverdiavgift med samlet kr 168 263. Avgiften er spesifisert pr. år nedenfor under "Slutning".

Tilleggsavgift Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at den som "forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap" kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 % som en reaksjon på overtredelsen.

Dersom overtredelsen av merverdiavgiftsreglene har vært uaktsom, er beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift klar sannsynlighetsovervekt. Har overtredelsen vært grovt uaktsom eller forsettlig, må både de subjektive og objektive vilkårene for tilleggsavgift bevises utover enhver rimelig tvil.

Både de objektive og subjektive vilkårene i merverdiavgiftsloven § 21-3 må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges. Beviskravet knytter seg således til begge vilkårene, dvs. faktum, herunder beregningsgrunnlaget, og skyldkravet.

Objektive vilkår Det første vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter.

Iht. merverdiavgiftsloven § 15-1 andre ledd skal omsetningsoppgaven vise bl.a. "samlet omsetning og uttak" og "fradragsberettiget inngående merverdiavgift". Gjennomgangen ovenfor viser at foretaket har oppgitt feil beløp på begge disse postene og i flere etterfølgende oppgaver. Unndratt avgift utgjør samlet kr 183 252. Unndragelsen er så vidt vi kan forstå erkjent i sin helhet.

Tilleggsavgift kan kun ilegges dersom overtredelsen "har eller kunne ha påført staten tap", jf. merverdiavgiftsloven § 21-3. Vilkåret er oppfylt dersom overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap. Utrykket rammer ikke bare de aktive handlinger som for eksempel å føre annet avgiftsbeløp i omsetningsoppgaven enn det regnskapet viser, men også unnlatelser, som for eksempel unnlatelse av å beregne og innberette utgående avgift ved omsetning eller uttak av varer eller tjenester fra virksomheten.

Gjennomgangen ovenfor viser at tapskravet er oppfylt.

Det subjektive vilkåret I tillegg til at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes. Ved vurderingen av om tilleggsavgift skal anvendes, er det ikke nødvendig å ta stilling til graden av skyld, så lenge det foreligger uaktsomhet hos avgiftssubjektet. Skyldgraden er imidlertid et forhold av betydning ved fastsettelsen av satsen for tilleggsavgift.

Skyldkravet refererer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke følgen – "har eller kunne ha påført staten tap".

Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

Det foreligger grov uaktsomhet der overtredelsen av lov eller forskrift anses som kvalifisert klanderverdig og avgiftssubjektet er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Grov uaktsomhet er typisk aktuelt der det ikke foreligger dokumentasjon for forsettlig overtredelse, men den avgiftspliktige måtte forstå at handlingen/unnlatelsen medførte overtredelse av lov eller forskrift.

Forsett foreligger når avgiftssubjektet er klar over at han har overtrådt loven ved for eksempel enten å ha sendt en uriktig oppgave, eller ved at han er klar over at han ikke har sendt inn oppgave for en eller flere terminer.

Skattekontoret viser for det første til at foretaket har unnlatt å oppgi all avgiftspliktig omsetning, og dette synes å ha sammenheng med bruk av en regningsblokk som ikke er tatt inn i regnskapet. Unndragelsen gjelder en rekke inntektsposter, hvilket tilsier at det ikke foreligger en tilfeldig feil, men muligens heller en systematisk unndragelse av avgift. Utvist skyld anses som grov uaktsomhet, hvor forsett ikke kan utelukkes.

Videre har foretaket unnlatt å korrigere for privat andel ved bygging av garasje. Riktignok er dette gjort i regnskapet, men uten at det er fulgt opp ved å korrigere tidligere innsendte avgiftsoppgaver. Også dette forholdet fremstår som grovt uaktsomt, når beløpene er så store som i dette tilfellet.

Unntak fra tilleggsavgift merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan" bestemmelse. Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er såp vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan således ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt.

Skattekontoret finner ikke at det foreligger omstendigheter i denne saken som berettiger noe unntak for ileggelse av tilleggsavgift. Overtredelsen av regelverket er så klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass.

Satser for tilleggsavgift Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som er eller kunne vært påført staten tap. Satsen skal vurderes særskilt for det enkelte forhold. Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10. januar 2012 at satsen for tilleggsavgift som hovedregel skal være 20 % der overtredelsen anses som uaktsom. Der avgiftssubjektets overtredelse anses som grovt uaktsom eller forsettelig, skal satsen for tilleggsavgift som hovedregel være 40 % eller 60 %. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme. Valget av sats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold, herunder om det foreligger skjerpende omstendigheter.

Individuelle forhold hos virksomheten skal hensyntas når grovheten av forholdet vurderes.

Ilagt tilleggsavgift Grunnlaget for tilleggsavgiften er det beløp som skattekontoret utover enhver rimelig tvil kan fastsette etter merverdiavgiftsloven § 18-1 eller § 18-4 første og andre ledd.

Skattekontoret finner at det for kontrollperioden er bevist utover enhver rimelig tvil at virksomheten har unnlatt å innberette netto fastsatt avgift med kr 14 989. Overtredelsen av regelverket har vært minst grovt uaktsom og det ilegges derfor 40 % tilleggsavgift for forholdet, jf. foregående punkt. Ilagt tilleggsavgift for dette forholdet utgjør med dette kr 5 995.

Skattekontoret finner at det for kontrollperioden er bevist utover enhver rimelig tvil at virksomheten uriktig har fradragsført inngående avgift på anskaffelser til privat bruk med kr 168 263. Overtredelsen av regelverket har vært grovt uaktsom og det ilegges derfor 40 % tilleggsavgift for forholdet, jf. foregående punkt. Ilagt tilleggsavgift for dette forholdet utgjør kr 67 305.

Totalt er det ilagt tilleggsavgift med kr 73 300."

1.3 Klagers innsigelser Klagen er begrenset til ileggelsen av tilleggsavgift på tilbakeført inngående merverdiavgift med kr 168 263.

Klager anfører at beløpet på inngående merverdiavgift er korrigert i regnskapet. Årsaken til at det ikke ble korrigert på omsetningsoppgavene var at de ville avvente skatteetatens rapport slik at de ville få det korrekte beløpet. Klagen siteres i sin helhet:

"Vedrørende vedtak skattekontor, 14933842.

Vi har følgende kommentarer til vedtaket:

Regnskapsmateriellet for 2010 ble første gang gjennomgått hos Skatteoppkrevjaren i B i mai 2011.

Vi svarte på tilsvaret, og førte tilbake regnskapsmessig mva på kr. 169.223 og reduserte kostnadene i selskapet for 2010 slik at 2010 skulle bli riktig innlevert.

Skatteetaten ba om å få permene/regnskapsmaterialet for 2010 juni 2012 og brukte deretter et år på å gjennomgå materiellet. Så over 2 år etter rapporten fra Skatteoppkrevjaren skulle vi svare på en ny rapport.

Vi har hele tiden vært i dialog og svart på henvendelser og hjulpet til for å få riktige grunnlag/tall.

Synes derfor det er urimelig å få skjerpet tilleggsskatt på dette. Men synes det er rimelig med tilleggskatt på inntektene da desse ikkje var tatt med i likninga

Når det gjelder mva er ikke mvabeløpet på inngående avgift tatt med regnskapet. Det er ikke sendt inn på grunn av at avventet rapport fra Skatteetaten for å få det riktige beløpet

Dette kunne vore avklart på et langt tidligere tidspunkt også fra Skatteetatens side.

Synes derfor det er urimelig å bli belastet med 40 % tilleggsavgift på mva.

Men synes det er rimelig med tilleggsavgift av 14.989 men ikke av 168.263

Slutning

Synes det er rimelig med tilleggskatt, men synes det ikkje det er rimelig med skjerpa skatt.

Synes det er rimelig med tilleggsavgift mva grunnlag 14.989, men synes der er urimelig med tilleggsavgift på inngående avgift.

Renter beregnes fra opprinnelig forfall.

Ber om at De ser på dette og hører i fra Dem ved første anledning.

Kan godt svare på mail [email protected] ."

Skattekontoret sendte innstillingen til A Regnskap 17.12.2014 med svarfrist 14.01.2014. Tilsvar på innstillingen ble mottatt 14.01.2014. Tilsvar er vedlagt som dokument 1 i saken. Klagers tilsvar endrer ikke skattekontorets innstilling.

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen Etter mval. § 21-3 kan avgiftsmyndighetene ilegge tilleggsavgift hvis det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av denne, og at staten ved det har eller kunne ha blitt påført et tap.

Klager anfører at det ikke er grunnlag for ileggelse av tilleggsavgift og spørsmålet blir da om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift på inngående avgift er oppfylt.

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10.01.2012, revidert 15.02.2013, at tilleggsavgift kan ilegges der det er klar sannsynlighet for at avgiftssubjektet både har overtrådt bestemmelser gitt i lov eller forskrift og at overtredelsen er uaktsom.

Grunnvilkåret for ileggelse av tilleggsavgift er at det er utvist uaktsomhet jf. mval. § 21-3. Å kreve fradrag for inngående avgift på private kostnader er et forhold som minst er å anse som uaktsomt, og grunnvilkåret for ileggelse av tilleggsavgift anses oppfylt.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift og at overtredelsen har medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap.

Det er ikke uenighet om at det feilaktig er krevd fradrag for inngående avgift på private utgifter i forbindelse med bygging av garasje. Det foreligger med dette et brudd på merverdiavgiftsloven § 8-1, og staten er med dette er påført et tap.

Spørsmålet blir dermed om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift med 40 % var oppfylt.

Ved uaktsomme overtredelser skal det i henhold til retningslinjene ilegges tilleggsavgift med 20 % av det unndratte beløp. Er forholdet grovt uaktsomt kan avgift på 40 eller 60 % ilegges. I særskilte tilfeller kan det ilegges tilleggsavgift med 100 %.

Klager har krevd fradrag for inngående merverdiavgift på kostnader han har hatt i forbindelse med oppføring av en privat garasje. Uaktsomhet defineres gjerne som hva en normal og forstandig person ville ha gjort i et lignende tilfelle. Ut fra denne definisjonen må det kunne legges til grunn at klager minst var uaktsom da han krevde fradrag for inngående merverdiavgift for private kostnader.

Spørsmålet blir dermed om det kan legges til grunn at klager har utvist grov uaktsomhet.

Den grove uaktsomheten kjennetegnes ved at vedkommende er sterkt å bebreide og har utvist en sterkt klanderverdig atferd.

I denne saken har klager vært næringsdrivende siden 1997. Han har dermed god kjennskap til reglene for fradragsføring av både kostnader og inngående merverdiavgift. Det er i dette tilfellet ikke snakk om et lite beløp eller et engangstilfelle. Bokettersynet har avdekket at klager har gitt feil opplysninger i flere etterfølgende oppgaver. Det unndratte beløpet utgjør til sammen kr 183 252 og klager måtte helt klart være klar over at han gav avgiftsmyndighetene feilaktige opplysninger.

Det må anses kvalifisert klanderverdig når en næringsdrivende fra det offentlige krever fradrag for inngående avgift på private kjøp.

Skattekontoret mener det kan bevises utover enhver rimelig tvil at klager ved å kreve fradrag for inngående merverdiavgift på private kjøp har opptrådt grovt uaktsomt. Det vises i denne sammenheng til at klager har erkjent at den inngående merverdiavgiften stammer fra private forhold.

Klager anfører at det er urimelig at det ilegges tilleggsavgift. Han viser til at den inngående merverdiavgiften ble korrigert i regnskapet i 2011 etter at skatteoppkreveren i B hadde hatt et bokettersyn.

Skatteetaten ba så i juni 2012 om å få utlevert regnskapet for 2010 for å foreta bokettersyn. Årsaken til at det ikke ble sendt inn korrigerte omsetningsoppgaver var at klager ventet på rapporten fra skatteetaten slik at han kunne få de riktige tallene.

Klager har hele tiden vært i dialog med skattekontoret.

Til dette vil skattekontoret bemerke at det dreier seg om avgiftsåret 2010. Klager har selv opplyst om at han korrigerte den inngående merverdiavgiften i regnskapet etter skatteoppkreverens kontroll. Det fremstår derfor som usannsynlig at han da velger å ikke korrigere omsetningsoppgavene fordi han vil avvente skatteetatens rapport som forøvrig ble startet først i 2012.

Han har hele tiden vært klar over beløpet som var feilaktig angitt som inngående merverdiavgift, og kunne i lett funnet ut av det da han var klar over hvilke private kostnader han feilaktig hadde ført i regnskapet.

Anførselen om at han hele tiden har hatt en dialog med skattekontoret har i vedtaket blitt hensyntatt ved at skattekontoret har valgt satsen 40 % og ikke 60 % da klager har medvirket til å få avklart faktum i saken. På bakgrunn av en konkret helhetsvurdering mener skattekontoret at klager ved sin handlemåte har utvist grov uaktsomhet. De unndratte avgiftsbeløp anses bevist ut over en hver rimelig tvil.

Den ilagte avgift på 40 % er i trad med retningslinjer og praksis.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Den påklagede vedtak stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Stenhamar og Hines Grape sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.