KMVA 8033

Klagenemnda opphevet tilleggsavgiften.

Saken gjelder: Ileggelse av tilleggsavgift Samlet påklaget beløp utgjør kr 15 205

 

Stikkord:  Tap på krav Tilleggsavgift

 

Bransje:  Utleie av fast eiendom

 

Mval:   § 21-3

 

Skatteetaten.no:  Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

 

 

 

          Innstillingsdato: 28. januar 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 17. februar 2014 i sak KMVA 8033 - KLAGER AS

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx, ble frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret for utleie av bygg og anlegg med årsoppgave fra 2004. Fra 1. termin 2011 gikk virksomheten over til alminnelige omsetningsoppgaver.  Selskapet står registrert med følgende formål: "Kjøp og salg av eiendom, eiendomsdrift, investering i verdipapirer, import og eksport av varer, eierandeler i andre selskaper."

På bakgrunn av kontroll av omsetningsoppgaven for 4. termin 2013 fattet skattekontoret 22. november 2013 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kr 76  029 og ileggelse av tilleggsavgift med 20 %, tilsvarende kr 15 205.

A AS påklaget på vegne av virksomheten skattekontorets vedtak i brev av 25. november 2013. Klagen er rettidig.

Klagen gjelder ileggelsen av tilleggsavgift.

Påklagd beløp er følgende:

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig som har kommentert denne i brev av 6. januar 2014. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel om kontroll 08.10.2013 2 Dokumentasjon 10.10.2013 3 Opplysninger vedr fakturaer 30.10.2013 4 Utgående fakturaer 30.10.2013 5 Spørsmål om tapsføringen 05.11.2013 6 Redegjørelse for tapsføringen 08.11.2013 7 Varsel om fastsettelse 13.11.2013 8 Tilsvar varsel 15.11.2013 9 Vedtak 22.11.2013 10 Klage 25.11.2013 11 Merknader til innstillingen 06.01.2013

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: Ileggelse av tilleggsavgift med 20 %, tilsvarende kr 15 205.

1. Ileggelsen av tilleggsavgift

1.1 Sakens faktum Klager AS leverte 7. oktober 2013 omsetningsoppgave for 4. termin 2013 som viste kr 240 819 i negativ omsetning, og til sammen kr 60 698 i avgift til gode. I merknadsfeltet til oppgaven var det oppgitt at negativ omsetning i perioden skyldtes avskrivning av gammel fordring knyttet til konkurs.

Skattekontoret varslet i brev av 8. oktober 2013 om en avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven, der virksomheten ble bedt om å redegjøre for tapsføringen.

Dokumentasjonen ble sendt inn som vedlegg til e-post av 10. oktober 2013. Det var vedlagt en rekke fakturaer til B som gjaldt husleie.  Det var videre vedlagt et brev fra Klagertil B med tittelen "INKASSOVARSEL". Fra brevet siteres følgende:

”Det vises til utallige muntlige purringer på ubetalt husleie. Vedlagt følger en spesifisert oversikt over vårt tilgodehavende pr. dato som viser en sum på 410.648,- Dette er fakturaer helt tilbake til 2011 hvorav en del er innbetalt a-konto uten ytterligere informasjon om hvilke fakturaer som er betalt. De varsles herved om at vårt krav vil bli sendt til inkasso uten ytterligere varsel hvis beløpet ikke er innbetalt til vår konto [kontonummer] innen 07.06.13."

Skattekontoret etterspurte flere opplysninger i e-post av 22. oktober 2013. Dette ble sendt inn i e-post av 30. oktober 2013. Det ble opplyst at Arnesen leide lokalene fra 1. januar 2011 til han ble kastet ut i april 2013.

I brev av 5. november 2013 viste skattekontoret til at leietaker drev virksomhet i den angitte perioden, slik at tapet ikke kunne henføres til konkurs. Klager ble bedt om å sende inn dokumentasjon på at fordringen oppfylte vilkårene for tapsføring.

I e-post av 8. november 2013 opplyses følgende: ”Det er ikke foretatt tvangsinndrivelse eller inkasso. Inkassoselskap ble kontaktet i mai 2013 angående dette, men var ikke interessert i «saken» da det var opplagt at det ikke var noe å hente i boet. Når det gjelder purringer (pkt b) ble det sendt purring med inkassovarsel 16. mai 2013 (dokumentasjonen er innsendt tidligere). Ifølge din mail er kravet 3 purringer. Vil det si at vi mangler 2 purringer for at dette kan godkjennes? I såfall, kan vi sende disse nå og således kreve fradrag for mva i en senere terminoppgave? Du konstaterer at vi ikke kan påberope oss fradrag grunnet konkurs fordi det var drift i lokalene under konkursperioden. Faktum var at leietaker i denne perioden forsøkte å holde «hodet over vannet» ved at det var noe virksomhet men ikke full drift."

Skattekontoret varslet i brev av 13. november 2013 om etterberegning av merverdiavgift med kr 76 029 og ileggelse av tilleggsavgift med 20 %, tilsvarende kr 15 205. Skattekontoret kunne ikke se at vilkårene for tapsføring etter merverdiavgiftsloven § 4-7 første ledd var oppfylt.

A AS sendte på vegne av virksomheten tilsvar til skattekontorets varsel i brev av 15. november 2013. Fra brevet siteres følgende: ”Klager AS har tilbakeført utgående avgift med kr 76 029. Dette gjelder en leietaker som har hatt leiekontrakt i flere år. Etter at leietaker fikk betalingsproblemer, har det vært jevnlig kontakt mellom Klager AS og leietaker. Klager AS har både i møter og pr telefon purret på utestående husleie, og har også forsøkt å finne konstruktive løsninger for tilbakebetaling. Leietaker har signalisert vilje til å finne løsninger, men har ikke evne til å tilbakebetale. Alle forsøkene har derfor strandet. Gjennom 2012 klarte leietaker kun å innbetale enkelte à-konto beløp, og fra januar 2013 evnet han ikke lenger å betale noe. På bakgrunn av dette gjorde man i mai en oppsummering av totalt utestående og sendte kravet som en dokumentert purring/inkassovarsel til leietaker. Man kontaktet inkassobyrå for å oversende fordringene for videre inndrivelse. Inkassobyrået frarådet dette, da de kjente til leietaker og mente han var åpenbart insolvent. Det eneste Klager AS ville oppnå med inkasso, var å pådra ytterligere kostnader. På bakgrunn av dette vurderte Klager AS at fordringen ut fra en samlet vurdering måtte anses klart uerholdelig jfr merverdiavgifsforskriften § 4-7-1. På terminoppgaven for juli – august ble derfor utgående avgift tilbakeført."

Skattekontoret fattet 22. november 2013 vedtak i tråd med varselet. Vedtaket ble påklaget i brev av 25. november 2013. Klagen gjelder ileggelsen av tilleggsavgift.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Skattekontoret mente at vilkårene for tapsføring ikke var oppfylt i 4. termin 2013. Vedrørende ileggelsen av tilleggsavgift siteres følgende fra skattekontorets vedtak av 22. november 2013: ”På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har tilbakeført utgående avgift på tap på krav uten at tapet er endelig konstatert. Loven er dermed overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap. Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet. Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet/forsett når den har tilbakeført utgående avgift på tap på krav uten at den har foretatt seg slik aktivitet som kreves i h. h til merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt."

1.3 Klagers innsigelser I klagen anføres det at skattekontoret ikke har gitt svar på tilsvarets anførsel om at virksomheten ikke har opptrådt uaktsomt, ettersom selskapet foretok en vurdering av fordringen og anså den klart uerholdelig etter gjentatte forsøk på inndrivelse. Det vises her til redegjørelsen i tilsvaret til skattekontorets varsel.

Fra klagen siteres følgende: ”På denne bakgrunn mener Klager AS at det var grunnlag for tilbakeføring av avgiften, og at loven ikke er overtrådt slik Skatt x hevder. At Skatt x vurderer saken annerledes respekteres, men at det er utvist noen form for uaktsomhet eller forsett som kan danne grunnlag for tilleggsskatt bestrides."

I brev av 6. januar 2014 opprettholdes det syn at tilleggsavgift ikke er på sin plass i dette tilfellet. Fra merknadene siteres: ”Vi er skuffet over behandlingen og mistenkeliggjøringen som dette medfører overfor selskapet. Det kan respekteres at skatteetaten gjør en annen vurdering mht fradragsrett, men at man mener selskapet har gjort noe som er av en slik karakter at det gir grunnlag for tilleggsavgift, synes uforståelig. Selskapet har gjort sitt beste for å følge lover og regler, og vurdert dette fra sitt ståsted som en fordring som er  «klart uerholdelig». Når til og med et inkassobyrå fraråder å bruke mer tid på å inndrive pengene da det bare vil føre til økte kostnader for selskapet, så må det etter år forståelse i høyeste grad være grunnlag for å kunne vurdere en fordring som «klart uerholdelig». I ettertid er sendt flere purringer/inkassovarsler til skyldneren. Naturligvis uten respons, hvilket viser at inkassobyrået hadde rett og at dette etter vår vurdering er meningsløs bruk av ressurser. På denne bakgrunn mener fortsatt Klager AS at det var grunnlag for tilbakeføring av avgiften, og at loven ikke er overtrådt slik Skatt x hevder. Det er derfor ikke utvist noen form for uaktsomhet eller forsett som kan danne grunnlag for tilleggsskatt."

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd kan det ilegges tilleggsavgift dersom det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, som har eller kunne ha påført staten tap.

Det første som må vurderes er om det foreligger en overtredelse av loven.

Virksomheten tapsførte i 4. termin 2013 fordringer mot enkeltpersonforetaket B. Etter § 4-7 første ledd kan beregningsgrunnlaget korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående avgift av på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne må anses endelig konstatert tapt. De nærmere grunnlagene for å anse en fordring endelig konstatert tapt fremgår av forskrift til merverdiavgiftsloven § 4-7-1 første ledd.

Skattekontoret bemerker at virksomheten må sannsynliggjøre at ett av grunnlagene for tapsføring er oppfylt. Under kontrollen er det bare lagt frem ett inkassovarsel til skyldneren. Skattekontoret kan ikke se at dette alene oppfyller vilkårene for tapsføring etter § 4-7-1. Skattekontoret kan heller ikke se at eieren av enkeltpersonforetaket er gått konkurs.

Det er videre vist til at inkasso ble frarådet av inkassoselskapet. Etter § 4-7-1 første ledd bokstav a er det foretatt inkasso som gir grunnlag for tapsføring. Selv om en tilbakemelding fra et inkassoselskap om at skyldneren ikke har betalingsevne kan være en god indikasjon på at en fordring kan være "klart uerholdelig", mener skattekontoret at en muntlig tilbakemelding ikke i seg selv er tilstrekkelig for å dokumentere at det foreligger grunnlag for tapsføring etter § 4-7-1 første ledd bokstav d.

Skattekontoret mener derfor at virksomheten ikke har fremlagt nok dokumentasjon for å sannsynliggjøre at vilkårene for tapsføring forelå i 4. termin 2013. Skattekontoret vil bemerke at det er viktig å sikre notoritet for foretatte inndrivelsestiltak. På bakgrunn av det materialet virksomheten har lagt frem under kontrollen mener skattekontoret at det foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven som kunne påført staten tap.

Neste spørsmål er om denne overtredelsen av loven var uaktsom, i den forstand at virksomheten burde forstått at vilkårene for tapsføring ikke var oppfylt.

Utgangspunktet for denne vurderingen er at det stilles strenge krav til aktsomhet ved tapsføring etter § 4-7 første ledd. Bakgrunnen for dette er at staten lider et tap dersom både kjøper og selger kan fradragsføre den utgående avgiften. For det første må altså virksomheten foreta tilstrekkelig aktivitet til at vilkårene for tapsføring etter § 4-7 første ledd foreligger. For det andre må virksomheten kunne dokumentere denne aktiviteten slik at skattekontoret kan etterprøve at vilkårene for tapsføring er oppfylt. Skattekontoret mener at virksomheten burde gjort mer for å dokumentere grunnlaget for tapsføringen i dette tilfellet. Når det tapsføres uten nærmere dokumentasjon for at vilkårene for tapsføring var oppfylt, anses tapsføringen uaktsom.

Skattekontoret mener at dette standpunktet ikke innebærer noen "mistenkeliggjøring" av virksomheten. Det sentrale er at det er virksomheten som må sannsynliggjøre at vilkårene for tapsføring foreligger, herunder kunne vise til tilstrekkelige bevismidler for dette. Generelt vil anførsler om inndrivningstiltak som ikke kan dokumenteres ha liten bevisverdi - av kontrollhensyn – til tross for at de rent faktisk kan ha vært foretatt. Skattekontoret må imidlertid følge reglene for fastlegging av saksforhold.

Skattekontoret anser det slik at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift var til stede, og at en ileggelse av tilleggsavgift med 20 % av etterberegnet beløp var en riktig reaksjon i henhold til Skattedirektoratets retningslinjer.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Skattekontorets vedtak fastholdes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Tilleggsavgift kan ikke ilegges. Det kan se ut som om Skattekontoret ikke har forstått at ENK kan drive videre under og etter konkurs. Konkursåpningstidspunkt er ikke angitt og utsikter til dekning ved tapsføring er ikke vurdert. Jeg anser kravet uerholdelig i lys av betalingsproblemer, purring, at inkassoselskap ikke vil ha saken og konkurs.

Spørsmålet om tapsføring er ikke påklaget, men jeg mener skattekontoret bør vurdere dette på ny etter eget initiativ. " 

Nemndas medlemmer Ongre og Stenhamar sluttet seg til Frøystad sitt votum.

Nemndas leder Rivedal har avgitt slikt votum: "Under noe tvil enig i innstillingen.

Tvilen knytter seg til årsaken til opplysningen om at klager ble "kastet ut fra lokalene i april 2013."

Årsaken er ikke nærmere opplyst – og jeg er enig med skattekontoret i at det er klager som må dokumentere at grunnlaget for tapsføringen er tilstede.

Det er nærliggende å tro at "utkastelse" følger de normale regler, dvs ved gjennomføring av namsfogden etter begjæring fra utleier med grunnlag i tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav a – manglende betaling (alternativ heving etter bokstav d med kjennelse fra retten)

Dersom det var hendelsesforløpet at fravikelsen skjedde etter begjæring enten til namsfogden eller retten er det et godt argument for at kravet var uerholdelig idet de fleste søker å unngå fravikelse om de kan betale. Men da hadde det vært naturlig at klager hadde fremlagt dokumentasjon på hva som hadde skjedd. Det har da ikke skjedd (det øvrige klager har anført er ikke tilstrekkelig) og den smule usikkerhet må han selv bære risikoen for."

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Tilleggsavgiften oppheves.