KMVA 8035

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder:  Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgft vedrørende private kostnader og kostnader uten tilstrekkelig tilknytning til avgiftspliktig virksomhet: 1) Tilbakeføring av inngående merverdiavgift – TV  2) Tilbakeføring av inngående merverdiavgift – Beslag i rustfritt stål  3) Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift – Private kostnader iht Excel ark  4) Tilleggsavgift

Samlet påklaget beløp inkl renter og tilleggsavgift utgjør kr 17 771

  Stikkord:    - Tilbakeføring inngående merverdiavgift    - Tilleggsavgift 

 

Bransje:  Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning

Mval:   § 8-1, jf § 18-1 første ledd bokstav b,    § 21-3

 

Skatteetaten.no: Fradrag, Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

 

          Innstillingsdato: 28. januar 2014

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte den 17. februar 2014 i sak KMVA 8035 - Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org nr xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 4. termin 2006 under bransjekode 70.220 – Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning. Selskapets formål er i følge årsberetningen å drive med økonomisk rådgivning samt eiendomsutvikling. Selskapet skal også kunne engasjere seg som eier av andre selskaper, samt eie og drive utleie av fast eiendom. 

Selskapet som er hjemmehørende i A kommune, er eid i sin helhet av B. Selskapet har siden slutten av 2006 hatt kontor i Avei 4, xxxx C (dok 6 s 3).

Skattekontoret gjennomførte i perioden januar – mai 2012 bokettersyn hos selskapet. Kontrollen omfatter regnskapsårene 2006 – 2011.

I forbindelse med kontrollen ble det avdekket differanser mellom bokført merverdiavgift og det som er deklarert til avgiftsmyndighetene gjennom omsetningsoppgaver. Videre ble det avdekket at selskapet har fradragsført inngående merverdiavgift på anskaffelser som ikke har den nødvendige tilknytningen til næringsvirksomheten i henhold til merverdiavgiftsloven (mval) § 8-1.

Skattekontoret varslet om økning av merverdiavgift med totalt kr 54 457 i brev av 09.08.2012 (dok 3). I tillegg til oppgavedifferanser er de merverdiavgiftsmessige endringene i hovedsak knyttet til reparasjon av campingvogn, drivstoff til personkjøretøy samt andre kostnader av privat karakter. Fradragsført inngående merverdiavgift vedrørende disse anskaffelsene er foreslått tilbakeført i varselet, jf mval § 8-1, jf mval § 18-1 første ledd bokstav b.

Selskapet kommenterte varselet i brev fra B av 19.10.2012 (dok 4).

Den 28.06.2013 fattet skattekontoret vedtak i saken (dok 5). I vedtaket ble en del av de varslede kostnadene av privat karakter akseptert som fradragsberettigede. Reduksjonen i forhold til varselet utgjør kr 6 195. Etterberegnet merverdiavgift utgjør kr 48 262.

Selskapet påklaget deler av etterberegningsvedtaket i brev av 13.08.2013. Klagen gjelder tilbakeføringen av inngående merverdiavgift som skattekontoret har ansett å være av privat karakter. Av tabellen i vedtakets s 31 (dok 5) fremgår hvilke kostnader dette gjelder. Disse kostnadene kan inndeles i 3 hovedkategorier, "Anskaffelse av TV", "Anskaffelse av beslag i rustfritt stål" og "Private kostnader iht Excel ark". Disse hovedkategoriene vil bli behandlet nedenfor under henholdsvis pkt 1, 2 og 3.

Klagefristen anses overholdt, idet denne er akseptert utsatt av skattekontoret til 28.08.2013.

I forbindelse med klagebehandlingen avdekket skattekontoret en feil i vedtaket. Inngående merverdiavgift vedrørende anskaffelsen av beslag i rustfritt stål er tilbakeført som eget punkt i vedtaket. Dette er påklaget. Samtidig er anskaffelsen (kr 14 900) medtatt under pkt "Private kostnader iht Excel Ark", hvor 70 % av fradragsført inngående merverdiavgift skjønnsmessig er tilbakeført. For mye tilbakeført inngående merverdiavgift utgjør kr 2 103. Dette ble korrigert ved skattekontorets brev av 15.01.2014 (dok 7). Beregnede renter og tilleggsavgift ble korrigert tilsvarende med henholdsvis kr 317 og kr 421.

Påklaget beløp utgjør:

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok nr Dokument Dato 1 Bokettersynsrapport 25.05.2012 2 Vedlegg 11 til bokettersynsrapporten  3 Varsel om etterberegning 09.08.2012 4 Tilsvar til varsel 19.10.2012 5 Vedtak om etterberegning  28.06.2013 6 Selskapets klage på etterberegningen 13.08.2013 7 Skattekontorets endringsvedtak 15.01.2014

Klagen gjelder

Klagen gjelder tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgft vedrørende private kostnader og kostnader uten tilstrekkelig tilknytning til avgiftspliktig virksomhet samt ilagt tilleggsavgift:

1. Tilbakeføring av inngående merverdiavgift – Anskaffelse av TV 2. Tilbakeføring av inngående merverdiavgift – Beslag i rustfritt stål 3. Tilbakeføring av inngående merverdiavgift – Private kostnader iht Excel ark 4. Tilleggsavgift

1. Tilbakeføring av inngående merverdiavgift – Anskaffelse av TV.

1.1 Sakens faktum Gjennomgang av regnskapet til selskapet viser at det er kjøpt inn flere TV-apparater. Dette er beskrevet i mer detalj i rapporten (dok 1 s 15). Det gjelder totalt 6 TV-apparater i perioden 2007-2011.

B har forklart at de minste apparatene er benyttet til PC-skjermer. På spørsmål fra kontrollrevisor hvor disse er nå, har B forklart at de er kastet (dok 5 s 23). I vedtaket aksepterte skattekontoret at det forelå fradragsrett for inngående merverdiavgift vedrørende de minste apparatene.

Når det gjelder anskaffelse av de største TV-skjermene la skattekontoret til grunn at disse ikke har tilstrekkelig tilknytning til virksomheten, og at fradragsrett for inngående merverdiavgift derfor ikke foreligger, jf mval § 8-1. Tilbakeført inngående merverdiavgift utgjør kr 2 835 (dok 5 s 31).

Denne delen av etterberegningen påklages av selskapet i brev fra B av 13.08.2013 (dok 6 s 5). 1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det fremgår av mval § 18-1 første ledd bokstav b at avgiftsmyndighetene kan fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift ved skjønn når omsetningsoppgavene som er innlevert til avgiftsmyndighetene er ufullstendige eller uriktige.

Når selskapet innberetter inngående merverdiavgift på kostnader som skattekontoret ikke anser å være til bruk i den avgiftspliktige virksomheten er innsendte omsetningsoppgaver uriktige. Skattekontoret viser i denne forbindelse blant annet til brev av 19.10.2012 (dok 4) hvor B erkjenner at 10 % av kostnadene, jf rapportens vedlegg 11 (dok 2), kan anses som private.

Videre viser skattekontoret til at Klager AS, med virksomhetsadresse A vei 4, har fradragsført inngående merverdiavgift på kostnader knyttet til Rveien 99. Dette er erkjent av B i brevet av 19.10.2012. Skattekontoret har fått fremlagt leiekontrakten hvorav fremgår at det er D ANS som er leietager i Rveien 99. Av merverdiavgiftsregisteret fremgår at E (NUF) drev virksomhet på denne adressen frem til 29.04.2012.

I vedtaket la skattekontoret til grunn at Klager AS ikke har fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnader vedrørende Rveien 99, idet E (NUF) drev virksomhet der. B hadde eierinteresser i E (NUF), men dette innebærer ikke at det foreligger fradragsrett for kostnader tilknyttet denne adressen på Klager AS` hånd.

Av det ovenfor nevnte fremgår at innsendte omsetningsoppgaver, etter skattekontorets oppfatning, er uriktige. Følgelig foreligger skjønnsgrunnlag i medhold av mval § 18-1 første ledd bokstav b.

I saker som gjelder etterberegning av merverdiavgift skal skattekontoret legge til grunn det faktum som fremstår som mest sannsynlig. Dette følger av alminnelige sivilrettslige regler.

Av rapporten fremgår at B i forbindelse med ettersynet opplyste at han bruker tv-apparater til pc-skjerm da disse er bedre egnet.

Når det gjelder det største tv-apparatet (LG 50") opplyser B at denne hang i Rveien, og ble brukt til å presentere selskapets tjenester for nye kunder. B opplyste videre at apparatet falt ned fra veggen og ble knust (dok 1 s 15).

Skattekontoret har innhentet opplysninger fra utleier i Rveien, F AS v/ daglig leder G som på telefon med skattekontoret 09.03.2012 har forklart at lokalet som leies ut til kontor har modulvegger som ikke egner seg for å henge noe særlig på. Videre forklarte G at han ikke kunne huske at det hang en 50" TV på veggen i de utleide lokalene.

Forøvrig siteres følgende fra vedtaket (dok 5 s 24): "Vurderingstema her er om det er sannsynlig at TV-skjermene er anskaffet til bruk i virksomheten, slik at kostnaden kan fradragsføres i henhold til skatteloven § 6-1 og merverdiavgiftsloven § 8-1.

Skattekontoret ser ikke bort fra at TV-skjermene kan anvendes på en slik måte som beskrevet i av skattyter – både til dataskjermer og til presentasjoner. Skattekontoret er videre enig i at det vil være sannsynlig at et selskap har behov for PC-skjermer for ansatte som jobber i selskapet, og at noen av TV-skjermene kan ha vært benyttet til dette formål. Skattekontoret legger til grunn at B har utført arbeid for KLAGER AS, enten som daglig leder eller som styreleder etter 30.03.2007, og at det er sannsynlig at han har hatt behov for PC i denne sammenheng. Ansatte ut over dette, foreligger det ingen opplysninger om.

Dette skulle tilsi et visst behov for TV-skjermer som PC-skjermer. Når det gjelder anskaffelse av de største TV-skjermene, 42" og 50", legger skattekontoret til grunn at disse ble anskaffet i den perioden hvor KLAGER AS leide lokaler i Aveg 4, se overfor i punkt 3.1.5. Skattekontoret legger til grunn at arbeid knyttet til selskapet ble gjort på kontoradressen. Dette medfører at fradragsføring for kostnader/anskaffelser i Rveien 99 i denne perioden, anser vi ikke har tilstrekkelig tilknytning til virksomheten, og dermed i strid med skatteloven § 6-1, 1. ledd og merverdiavgiftsloven § 8-1. Etter en konkret vurdering anser skattekontoret det som sannsynlig at de minste skjermene kan tilknyttes virksomheten, og tilbakefører de største skjermene."

1.3 Klagers innsigelser Fra klagen siteres (dok 6 s 5): "Klager AS hadde lokaler i Avei 4. Relatert til det som er sagt over angående kontorlokaler - så hadde selskapet også tilknytning til Rveien 99. Et samarbeidende selskap i form av E - der man også hadde ekstern kompanjong - hadde kontorer der sammen med denne kompanjongen. Her hadde man også tilgang på møterom - og lagde også til et profesjonelt opplegg for presentasjon av egen arbeidsmetodikk, presentering av spesifikke løsninger i kundesaker osv - når det gjelder saker relatert til gjeldsrådgivningen, samt at dette også var svært aktuelt i forhold til finansieringssaker - og ikke minst eiendomsprosjekter som man jobbet med. Til dette fant man ut at man trengte store skjermer.

Det er litt uforståelig at Skattekontoret kan akseptere små skjermer - men ikke store skjermer, og vi mener at bokføringen av bilagene skal stå slik de står - uten endringer på mva og inntekt."

 

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen Som det fremgår av vedtaket legger skattekontoret til grunn at arbeid knyttet til Klager AS ble gjort på dette selskapets kontoradresse. E (NUF) som drev sin virksomhet fra Rveien 99, var i likhet med Klager AS registrert i Merverdiavgiftsregisteret under bransjekode 70.220 – Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning.

På denne bakgrunn legger skattekontoret til grunn som det mest sannsynlige faktum at anskaffelsene til Rveien 99 ikke er til bruk i selskapets virksomhet, men eventuelt i E. Fradragsrett for inngående merverdiavgift foreligger da ikke, jf mval § 8-1.

Skattekontoret viser forøvrig til at det også foreligger tvil om bruken, idet begge TV-ene er opplyst å være kastet. I tillegg opplyser altså utleier at han ikke kan huske å ha sett den største TV-en i Rveien 99.

Når det gjelder anførselen om at det er uforståelig at skattekontoret kan akseptere fradragsføring vedørende de små skjermene og ikke de store, bemerker skattekontoret at de små skjermene er opplyst brukt som pc-skjermer og at det ble antatt at pc-ene og skjermene var plassert i selskapets lokaler i Avei.

Konklusjon Skattekontorets vedtak fastholdes.

2. Tilbakeføring av inngående merverdiavgift – Beslag i rustfritt stål

2.1 Sakens faktum Gjennomgang av regnskapet for 2008 viste at det er gjort et kjøp fra H AS på kr. 14 900 inkludert merverdiavgift (dok 1 s 16). I følge fakturaen gjelder dette ”Beslag iflg avtale”, men avtalen ligger ikke ved fakturaen.

I møte med B og regnskapsfører I 13.02.2012 forklarte de at dette var et beslag som ble bestilt av B til bruk på en kontorpult som han selv hadde snekret. Kontorpulten stod i Rveien, og har i ettertid blitt kastet på fyllinga.

I vedtaket er det konkludert med at det ikke er sannsynlig at beslaget i rustfritt stål er til bruk i selskapets virksomhet. På denne bakgrunn tilbakeførte skattekontoret fradragsført inngående merverdiavgift med kr. 2 980. Denne delen av etterberegningen påklages av selskapet i brev fra B av 13.08.2013 (dok 6 s 5).

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Hjemmel for etterberegningen er også her mval § 18-1 første ledd bokstav b, jf ovenfor under pkt 1 "Skattekontorets vedtak og begrunnelse". Skattekontoret viser således til det som er sagt der.

Kontrollrevisor har innhentet bestillingsordren fra H AS, og fått en forklaring fra daglig leder J på hva bestillingen inneholdt. J forklarte at leveransen omfattet store plater i rustfritt stål, som blant annet kan brukes mellom under- og overskap i kjøkkeninnredning (dok 4 s 25).

Fra vedtaket siteres forøvrig (dok 4 s 26): "Anskaffelsen omfatter i følge bestillingsordren 6 store rektangulære stålplater med høyde på 80 cm og lengder på mellom 1,6 meter og 2,4 meter, totalt ca. 9,75 kvm. I tillegg omfatter leveransen smale strimler på 22 cm høyde og 9 m lengde, kantlister, samt lim og syrefaste skruer. Skattekontoret er enig med B at dette er en underlig anskaffelse til fradragsføring, som i det minste bør forklares i forbindelse med bokføringen.

I følge skattyter skal platene ha vært brukt på en kontorpult som B selv har laget og senere kastet i forbindelse med flytting av kontoret fra Rveien til Aveg. Det er fra skattyters side ikke sagt noe om når denne flyttingen skal ha skjedd.

Skattekontoret forholder seg igjen til det faktum som er lagt til grunn tidligere i saken når det gjelder kontorlokaler. På det tidspunktet anskaffelsen av beslag i rustfritt stål ble gjort (i 2008) hadde selskapet kontorlokaler i Aveg 4 og ikke i Rveien 99. Dette medfører at forklaringen om at beslaget ble brukt til en kontorpult som så skulle vært kassert i forbindelse med flytting av kontoret i 2008 vurderes av skattekontoret som lite sannsynlig, og dermed ikke har tilstrekkelig tilknytning til virksomheten."

Skattekontoret kom etter dette til at anskaffelsen ikke kan anses å være til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, og at fradragsrett følgelig ikke foreligger, jf mval § 8-1.

2.3 Klagers innsigelser Fra klagen siteres (dok 5 s 5)

"Her er man vel inne på dette som er nevnt innledningsvis på dette punktet - og henviser delvis til vedlagte dokumentasjon rundt daglig leders helsetilstand. Samtidig står vi for det vi har sagt i tilsvar til bokettersynsrapporten her - og skattekontorets beslutning her baserer seg på skjønn, uten at man har klart å peke på noen faktisk feil - bare at transaksjonen er underlig.

Det springende punktet antas å være at man låser seg litt fast i at selskapet hadde kontorer i Avei 4 - og skal sitte fast der, mens vi prøver å oppklare at man også hadde kundeaktivitet i Rveien 99 - slik Skatteetaten også har fått bekreftet fra eksterne kilder. Det henvises her til det som er sagt over om "TV-apparater". Og et skrivebord / kontorpult / kontormøbel bør i høyeste grad anses å ha en tilknytning til virksomheten. Igjen - om disposisjonen anses tåpelig / underlig i ettertid, at den slo dårlig ut, er nå så sin sak - men baktanken var utvilsomt at det var en kostnad man tok for å bidra til å få inntekter til selskapet. Kjøp av kontormøbler er som oftest det - selv om dette totalt sett ble i dyreste laget."

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen Som nevnt ovenfor skal skattekontoret ved vurderingen av saken legge til grunn det mest sannsynlige faktum.

I denne forbindelse nevner skattekontoret leverandørens forklaring om hva slike anskaffelser av beslag kan brukes til, jf ovenfor under pkt "Skattekontorets vedtak og begrunnelse".

Skattekontoret finner ikke å kunne utelukke at selskapet har benyttet anskaffelsen til skrivebord /  kontorpult som B har snekret selv, men finner dette lite sannsynlig både hensett til leverandørens forklaring og forklaringen om at stålbeslagene skulle være benyttet som "kledning" av et skrivebord B selv har snekret. Alene av denne grunn finner skattekontoret det som mest sannsynlig at anskaffelsen ikke er til bruk i virksomheten.

Som det fremgår av pkt 1 ovenfor legger skattekontoret til grunn som det mest sannsynlige faktum at anskaffelsene til Rveien 99 ikke er til bruk i selskapets virksomhet. Dette fordi E (NUF) drev virksomhet der. Skrivebordet var som nevnt opplyst plassert i Rveien 99, og senere kastet. Også av denne grunn må fradragsført inngående merverdiavgift tilbakeføres.

På bakgrunn av det ovenfor nevnte fastholder skattekontoret at det ikke foreligger fradragsrett for nevnte stålbeslag, jf mval § 8-1.

Konklusjon Etterberegningen fastholdes.

3. Tilbakeføring av inngående merverdiavgift – Private kostnader iht Excel ark

3.1 Sakens faktum En gjennomgang av regnskapet for KLAGER AS viser at det for årene 2008 – 2010 er bokført en del kostnader som kontrollrevisor vurderer ikke å være til bruk i selskapets virksomhet. Skattekontoret viser i denne forbindelse til vedlegg 11 til bokettersynsrapporten (dok 2).

Skattekontoret har i vedtaket tatt utgangspunkt i den fordeling mellom i og utenfor næring som kontrollrevisor har lagt til grunn, og justert denne noe på bakgrunn av den forklaringen selskapet har gitt. Siden det var umulig for skattekontoret å få avklart hva de enkelte anskaffelsene er brukt til fant skattekontoret å fastsette grunnlaget for fradragsføringen av inngående merverdiavgift ved skjønn. Skattekontoret kom i vedtaket til, etter en skjønnsmessig vurdering, at 30 % av kostnadene kan knyttes til næring og dermed kan fradragsføres (dok 5 s 29).

Selskapet påklaget denne delen av vedtaket i brev av 13.08.2013 (dok 6). Påklaget beløp utgjør etter korrigering kr 7 684.

3.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Hjemmel for etterberegningen er også her mval § 18-1 første ledd bokstav b, jf ovenfor under pkt 1 "Skattekontorets vedtak og begrunnelse". Skattekontoret viser således til det som er sagt der.

Kostnadene som er listet opp i Excel-arket er av B fordelt på hovedkategoriene kontorlokaler, campingvogn, båt, bil og privat (dok 5 s 31). Forøvrig vises til rapportens vedlegg 11 (dok 2) hvor de enkelte kostnadene konkret fremgår. Skattekontoret kommenterer hovedkategoriene og tilknytningen til selskapets virksomhet på side 28 og 29 i vedtaket (dok 5). Fra vedtaket siteres: "Vedlegg 11 til bokettersynsrapporten inneholder mange poster. Det vil etter skattekontorets vurdering ikke være hensiktsmessig å gjøre en vurdering av hver enkeltpost, men heller gjøre et skjønn basert på tilknytningen til næring for følgende hovedkategorier:

Campingvogn: Skattekontoret har overfor i punkt 3.2 behandlet anskaffelsen av campingvognenes tilknytning til næringsvirksomheten. Her vurderte vi at Knaus campingvognen anskaffet i 2008 hovedsakelig ikke har tilstrekkelig tilknytning til næring, mens Hobby campingvogn anskaffet i januar 2009 mest sannsynlig har tilstrekkelig tilknytning til næringsvirksomheten. Dette innebærer at kostnader knyttet til campingvogn fra og med januar 2009 anses som tilknyttet næring.

Båt: Skattekontoret har overfor i punkt 3.3 vurdert at båten hovedsakelig ikke kan knyttes til næringsvirksomheten. Kostnader som er fradragsført i tilknytning til båten, må etter skattekontorets vurdering tilbakeføres.

Kontorlokaler: Skattekontoret har overfor i punkt 3.4 kommet til at KLAGER AS har hatt kontorlokaler i Aveg 4 i perioden 2007-2011. Av denne grunn kan ikke kostnader knyttet til Rveien 99 og påstått flytting fra dette lokalet, anses som tilknyttet næringsvirksomheten i KLAGER AS. Kostnader som er knyttet til Rveien 99, må etter skattekontorets vurdering tilbakeføres, både skattemessig og merverdiavgiftsmessig.

Bil: Skattekontoret har overfor i punkt 3.5 kommet til at bilen er eid av KLAGER AS, og at den ikke har blitt overdratt til B. Dette innebærer at kostnader knyttet til bilen anses knyttet til virksomheten."

Når det gjelder skjønnets størrelse uttaler skattekontoret følgende i vedtaket (dok 4 s 29): "Skattekontoret har tatt utgangspunkt i den fordeling mellom i og utenfor næring som kontrollrevisor har lagt til grunn, og justert for den vurdering som er gjort overfor. På denne bakgrunn har skattekontoret, etter en skjønnsmessig vurdering, kommet til at 30 % av kostnadene kan knyttes til næring og dermed kan fradragsføres."

3.3 Klagers innsigelser Fra klagen siteres (dok 6 s 5 og 6): "Det henvises til vedlegg 11 i bokettersynsrapporten - som inneholder mange poster. Vi er enige om at det blir for omfattende å gå gjennom alle postene, og henger oss derfor på den klassifiseringen som skattekontoret har gjort her - med hovedpunktene:

Campingvogn Her mener vi som sagt over at campingvogn anskaffet i 2008 (Knaus) var relatert til virksomheten - slik forklart der. Det må være en misforståelse ovenfor kontrollrevisor - den ble aldri brukt i virksomheten, men den ble kjøpt til virksomheten med tanke på bruk. På grunn av at reparasjonsarbeidene ble langt større enn man forutså - så solgte man denne, og kjøpte en annen. Kostnadene til denne underveis mener vi som sagt er berettiget. Båt Her har vi ingen innsigelser (det henvises til selskapets svar til bokettersynsrapporten)

Kontorlokaler Igjen selskapet har sammen med E disponert kontorlokaler i Rveien 99 (som forklart flere ganger over) - og vi mener at kostnader knyttet til Rveien 99 og flytting herfra er tilknyttet næringsvirksomheten i Klager AS. Det blir i skattekontorets vurderinger sagt at det fra selskapets side ikke er oppgitt når man eventuelt flyttet fra Rveien 99 - og det har vel med at det ikke er spurt, og ikke er helt enkelt å svare på. Etter nok et brudd i samarbeidet med kompanjong i 2009 - så flyttet man det meste av det man hadde i Rveien 99 bort derfra. Etter å ha gjenopptatt samarbeidet nok en gang - så var man tilbake i Rveien 99 i 2012, men da med et annet syn på hvordan man skulle satse fremover, og uten større investeringer.

Bil Det henvises her til det som er sagt over."

På denne bakgrunn konkluderer selskapet på følgende måte når det gjelder fradragsretten for kostnadene i Excel arkene (dok 6 s 6): "Ut fra vårt syn på saken - så mener vi bestemt at den skjønnsmessige vurderingen bør komme på langt over at bare 30 % av kostnadene kan knyttes til næring. Vårt anslag har vært - etter møtet med kontrollrevisor - at 90 % av kostnadene kan knyttes til næring, en avkorting på 10 % fordi det har sneket seg enkelte private elementer inn imellom."

3.4 Skattekontorets vurdering av klagen Campingvognen som ble kjøpt i 2008 ble aldri brukt i virksomheten, men ble ifølge selskapet kjøpt med tanke på slik bruk. Her vurderte skattekontoret at campingvognen av merke Knaus, anskaffet i 2008, ikke har tilstrekkelig tilknytning til næring til at fradragsrett foreligger.

I denne forbindelse siteres følgende fra vedtaket (dok 5 s 10): "Skattekontoret legger til grunn at Knaus campingvognen – som ble anskaffet i 2008 – sto parkert mesteparten av tiden på Caravan K i L. Både faktura fra Caravan K og Bs forklaring underbygger dette. Skattekontoret anser det som lite hensiktsmessig å plassere en campingvogn på en campingplass dersom den hovedsakelig skal brukes i virksomheten. Vår gjennomgang av drivstoffbilagene viser at det er regnskapsført bilag for drivstoffyllinger i eller i tilknytning til helger på strekningen A – L i perioden 2008 og 2009. I følge B var han i denne perioden på campingvognen for å reparere og prøve å tørke den opp. Han erkjente i telefonsamtale med saksbehandler at campingvognen faktisk ikke ble brukt i næringssammenheng, videre at tilstanden på campingvognen heller ikke tilsa at den ble brukt i næring, og vi legger dette til grunn. Skattekontoret kommer til at anskaffelsen av Knaus campingvogn i 2008 ikke oppfyller tilknytningsvilkåret, og at anskaffelsen ikke er gjort i næringssammenheng."

Campingvognen som ble kjøpt i 2009 blir ifølge B brukt når han drar rundt i landsdelen for å treffe potensielle kunder (dok 1 s 11). Skattekontoret har akseptert at kostnadene fra og med januar 2009 skattemessig anses tilknyttet næringen (dok 5 s 28).

Campingvogn som er registrert anses imidlertid i merverdiavgiftsmessig sammenheng som personkjøretøy, jf merverdiavgiftsforskriften § 1-3-1 bokstav f. Av mval § 8-4 følger at det ikke foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelse, drift og vedlikehold av personkjøretøy. Skattekontoret la således til grunn ved den avgiftsmessige skjønnsfastsettelsen at det ikke foreligger fradragsrett for noen del av inngående merverdiavgift vedrørende campingvognene.

Kostnader vedrørende drift og vedlikehold av bil har skattekontoret i vedtaket akseptert som tilknyttet virksomheten (dok 5 s 29). Bilen, en Ford Mondeo stasjonsvogn 2009 modell, anses imidlertid som personkjøretøy i relasjon til merverdiavgiftsloven. Dette innebærer at det ikke foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnader vedrørende denne, jf mval § 8-4, jf forrige avsnitt.

Når det gjelder den anskaffede båten – Mørebas Daycruiser – er selskapet enig i at det ikke foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift vedrørende disse kostnadene (dok 6 s 5).

Som det fremgår av vedtaket, samt ovenfor under pkt 1 - "Skattekontorets vurdering av klagen" - legger skattekontoret til grunn at arbeid knyttet til Klager AS ble gjort på dette selskapets kontoradresse. E (NUF) som drev sin virksomhet fra Rveien 99, var i likhet med Klager AS registrert i Merverdiavgiftsregisteret under bransjekode 70.220 – Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning.

På denne bakgrunn legger skattekontoret til grunn som det mest sannsynlige faktum at anskaffelsene til Rveien 99 ikke er til bruk i selskapets virksomhet, men eventuelt i E. Fradragsrett for inngående merverdiavgift foreligger da ikke, jf mval § 8-1. Dette selv om B også hadde eierinteresser i denne virksomheten.

Av det ovenfor nevnte følger at skattekontoret er av den oppfatning at det ikke foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift for noen del av kostnadene relatert til de ovenfor nevnte hovedkategoriene. Når skattekontoret har innrømmet fradragsrett for inngående merverdiavgift med 30 % av kostnadene i Excel arkene, basert på en fordeling mellom i og utenfor næring, må dette anses som et meget gunstig skjønn for selskapet. Skattekontoret nevner i denne forbindelse at i de kostnadene som er ansett til bruk i virksomheten ligger også kostnadene vedrørende bil og campingvogn som det ikke foreligger fradragsrett for i merverdiavgiftsmessig sammenheng, jf mval § 8-1.

Konklusjon Etterberegningen fastholdes.

4. Tilleggsavgift

4.1 Sakens faktum Skattekontoret ila 20 % tilleggsavgift på tilbakeført inngående merverdiavgift med hjemmel i mval § 21-3 første ledd (dok 5 s 35). Ilagt tilleggsavgift utgjør etter korrigeringen for feil i avgiftsvedtaket totalt kr 9 152.

Ileggelsen av tilleggsavgift påklages av selskapet i brev fra B av 13. august 2013 (dok 6). Ut fra den begrunnelsen som er gitt i klagen legger skattekontoret til grunn at ilagt tilleggsavgift vedrørende de forhold som ikke er påklaget, er akseptert av selskapet. Påklaget beløp, jf tabellen ovenfor, utgjør kr 13 499. Det er ikke ilagt tilleggsavgift vedrørende etterberegningen på 4 termin 2007 på kr 116, slik at grunnlaget for ileggelse av tilleggsavgift blir kr 13 383.

Ilagt tilleggsavgift vedrørende den påklagede delen av vedtaket utgjør kr 2 676.

4.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Skattekontoret ila selskapet tilleggsavgift med 20 % med hjemmel i mval § 21-3. Fra vedtaket siteres: "Med hjemmel i mval. § 21-3 kan den den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.

Det legges til grunn at den næringsdrivende plikter å kjenne reglene for beregning av avgift og at unnlatelse av å søke opplysninger om regelverket i seg selv må anses som uaktsomt. Den avgiftspliktige svarer også for eventuelle medhjelperes feil. Ileggelse av tilleggsavgift er en administrativ sanksjon. Skattedirektoratet fastsatte 10.01.2012 retningslinjer for ileggelse og utmåling av tilleggsavgift hvor det fremgår at tilleggsavgift skal ilegges med 20 % ved uaktsomhet hos avgiftssubjektet. Der avgiftssubjektet har utvist grov uaktsomhet eller forsett skal satsen være 40 % eller 60 %. Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en ”kan” bestemmelse. Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan således sees bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en ”tabbekvote” som kan fylles før tilleggsavgift ilegges.

Gjennom bokettersynsrapporten har skattekontoret avdekket at det foreligger mangler med hensyn til de opplysninger som er inngitt til avgiftsmyndigheten for hele kontrollperioden. Hovedsakelig dreier det seg om differanser ved avstemming og manglende tilknytning til næring ved fradrag for inngående merverdiavgift for kostnader i selskapet, jf. mval. § 8-1. Skattyter har i sitt tilsvar imøtegått de fleste av skattekontorets funn, men har også erkjent noen av disse.

Skattekontoret finner at de opplysninger skattyter har inngitt med klar sannsynlighet er uriktige, og at disse har ført til avgiftsmessige fordeler. Vi legger i vår vurdering til grunn at de mangler som er angitt i det minste skyldes uaktsomhet fra den avgiftspliktiges side. Vi finner det bevist med klar sannsynlighet at KLAGER AS gjennom de uriktige eller ufullstendige opplysningene har unndratt merverdiavgift med i alt kr. 47 864.

De objektive vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er derfor til stede.

Når det gjelder det subjektive vilkåret, legger skattekontoret til grunn at daglig leder har drevet næringsvirksomhet i flere år, og det må kunne forventes at han kjenner til det aktuelle avgiftsregelverket. Han har også erkjent at han feilført merverdiavgift, og skattekontoret legger til grunn at det med klar sannsynlighetsovervekt foreligger uaktsomhet fra skattyters side. I følge skattekontoret retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 4.1 skal det ved uaktsomhet ilegges tilleggsavgift på 20 %.

I denne sammenheng må skattekontoret også vurdere om de helsemessige plagene B har vist til, gjør at tilleggsavgiften bør reduseres eller frafalles. Her viser skattekontoret til den vurderingen som er gjort med hensyn til tilleggsskatt overfor i punkt 5.2, og kommer til at vi ikke kan se at de helseplagene som det vist til kan ha sammenheng med de mangler som er avdekket i regnskapet og dermed de uriktige opplysningene som er inngitt til skattekontoret.

På denne bakgrunn og med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3 ilegger skattekontoret tilleggsavgift på 20 % av kr. 47 864, noe som utgjør kr. 9 573."

4.3 Klagers innsigelser Fra klagen siteres: "Som tidligere nevnt - så har kontrollrevisor tatt inn dokumentert helsetilstand her, som et argument fra selskapet for å få lettelser i forhold til tilleggsskatt/avgift. Primært var ikke dette tanken - legeerklæringen ble lagt frem fordi man ønsket å synliggjøre en del av grunnen til at det har vært foretatt transaksjoner som i ettertid kan oppfattes som underlig. Dette er beskrevet over.

Nå har selskapet levert de oppgaver og rapporter som er påkrevd, til rett tid dette har man klart selv om man har slitt med helsemessige og sosiale plager, noe man er veldig fornøyd med når man ser på situasjonen nå i ettertid.

Når det gjelder de tilleggsskatter og tilleggsavgifter, så mener vi ut fra det vi har argumentert med over - at beregningsgrunnlaget for disse er satt alt for høyt. De kostnader som vi har forklart oss rundt over, mener vi er relatert til virksomhetens drift - og skal stå bokført slik de er bokført. Vi mener også at det ikke er "skatt som er unndratt", dette er høyst reelle transaksjoner som er bokført på grunnlag av dokumenterte kostnader. Transaksjonene kan selvsagt diskuteres - slik dere har tatt opp her nå, men vi mener at vi har forklart og dokumentert forholdene rundt dette - og at de da skal aksepteres slik de er blitt rapportert."

4.4 Skattekontorets vurdering av klagen Som det fremgår av klagen er det beregningsgrunnlaget for ileggelsen av tilleggsavgift som påklages (dok 6 s 7). 

Selskapet mener at de kostnadene som selskapet har forklart seg om er relatert til virksomhetens drift, og skal stå bokført slik de er bokført. Dette er høyst reelle transaksjoner som er bokført på grunnlag av dokumenterte kostnader. Transaksjonene kan selvsagt diskuteres, men selskapet mener at det er gitt en forklaring og dokumentasjon vedrørende disse, og at de da skal aksepteres slik de er blitt rapportert (dok 6 s 7).

Som det fremgår av punktene 1, 2 og 3 ovenfor er skattekontoret av den oppfatning at det foreligger hjemmel for skjønn i medhold av merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b, idet mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig. At oppgavene er uriktige har selskapet akseptert, jf blant annet brev av 19.10.2012 (dok 4) hvor det erkjennes at det er fradragsført inngående merverdiavgift vedørende private kostnader.

Ved skjønnsfastsettelsen skal skattekontoret legge til grunn det faktum som skattekontoret anser som det mest sannsynlige. Hvilket faktum skattekontoret har lagt til grunn fremgår av punktene 1, 2 og 3 ovenfor. Skattekontoret kan ikke se at det anvendte skjønn er vilkårlig eller urimelig.

Skattekontoret anser etterberegningen som korrekt. Følgelig er også beregningsgrunnlaget for tilleggsavgiften korrekt.

Skattekontoret kan ikke se at det foreligger feil i de vurderinger skattekontoret har gjort når det gjelder de subjektive og objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter mval § 21-3. Anvendt tilleggsavgifts (20 %) er også i samsvar med gjeldende retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift.

Konklusjon Ileggelsen av tilleggsavgift fastholdes.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Den påklagede etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Stenhamar og Hines Grape sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.