KMVA 8075

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: 20 % tilleggsavgift vedrørende etterberegning av beløp som var bokført  feil.    Samlet påklaget beløp utgjør kr 70 191

 

Stikkord:  Tilleggsavgift    - bokføringsfeil

 

Bransje:  Engroshandel med sportsutstyr

 

Mval:   § 21-3

 

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

 

 

          Innstillingsdato: 5. mars 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 7. april 2014 i sak KMVA 8075 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, er registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 2. termin 1993. Oppgitt formål for virksomheten i Enhetsregisteret er ”Handelsvirksomhet”.

På bakgrunn av avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 4. termin 2013 fattet skattekontoret den 30. september 2013 vedtak om etterberegning av merverdiavgift for den aktuelle perioden. Tilleggsavgift ble ilagt med 20 %.

Klage fra Klager AS v/revisor A AS er mottatt 16. oktober 2013. Klagefristen anses å være overholdt.

Påklaget beløp utgjør følgende: Termin 20 % tilleggsavgift 4. termin 2013 70 191

Det er ikke beregnet renter ved etterberegningen.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager som har kommentert denne i brev datert 27. februar 2014. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr. Dokument Dato 1 Varsel om oppgavekontroll 13. september 2013 2 E-post med vedlegg 18. september 2013 3 - vedlegg  4 - vedlegg  5 Varsel om fastsettelse 25. september 2013 6 Tilsvar, e-post med vedlegg 27. september 2013 7 - vedlegg  8 Vedtak 30. september 2013 9 Klage 14. oktober 2013 10 Klagers merknader til innstillingen 27. februar 2014

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: 20 % tilleggsavgift vedrørende etterberegning av merverdiavgiftsbeløp som var bokført feil.

1. Tilleggsavgift

1.1 Sakens faktum

Etter å ha mottatt virksomhetens omsetningsoppgave for juli-august 2013, ønsket skattekontoret å gjennomføre en rutinekontroll av grunnlaget for oppgaven. Oppgaven ble mottatt 12. september 2013. Kontrollen ble varslet i brev av 13. september 2013.

I e-post av 18. september 2013 fra B AS ble etterspurt dokumentasjon sendt skattekontoret. I e-posten ble det forklart at det ved en gjennomgang av innsendte opplysninger ble oppdaget at et bilag var feilført, men at feilen da var korrigert og at korrigert oppgave var sendt inn.

På bakgrunn av gitte opplysninger varslet skattekontoret den 25. september 2013 om tilbakeføring av inngående avgift for terminen med kr 351 256, utgående merverdiavgift med kr 299, og ileggelse av 20 % tilleggsavgift med kr 70 191. Tilbakeføringen av inngående og utgående merverdiavgift gjaldt differansen mellom bokført og innberettet avgift. Varselet om tilleggsavgift ble begrunnet med at det var sannsynlighetsovervekt for at virksomheten hadde feilført bilag og fradragsført for høyt beløp i hovedoppgaven og at loven dermed var overtrådt med det resultat at staten var eller kunne blitt påført et tap. Det ble forklart at overtredelsen anses skjedd når oppgaven er kommet inn. Skattekontoret mente det var klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten hadde utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet ved å fradragsføre inngående avgift som ikke var fradragsberettiget.

I tilsvar av 27. september 2013 ble årsaken til feilen forklart nærmere. Et beløp var ført på en konto som var benyttet for første gang i 2013 (tilbakeføring av en årsavsetning for 2012) hvor det viste seg at det ble trukket inngående avgift på posteringen. Kontoen ble normalt ikke benyttet. I brevet forklarer Klager AS at feilen helt klart ville blitt oppdaget når regnskapet for august ble satt opp fordi saldoen på avsetningskontoen skal være 0. Selskapet ville da korrigert feilen. Feil kan oppstå, men feilen var ingen bevisst handling fra selskapets side, og det ble bedt om at den korrigerte oppgaven ble lagt til grunn uten ileggelse av tilleggsavgift.

Den 30. september 2013 ble det fattet vedtak i saken.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket: ”Vedtak Skattekontoret har tilbakeført inngående avgift med kr 351 256, jf merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b. I tillegg tilbakeføres differansen mellom bokført og innberettet utgående avgift med kr 299.

Begrunnelse for vedtaket Et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1.

Den som signerer oppgaven avgir samtidig erklæring om at de gitte opplysninger er så fullstendige og korrekte som mulig. Det vises til aktsomhets- og lojalitetsplikt knyttet til avgiftsoppgjøret som fremgår av merverdiavgiftsloven § 15-1 åttende ledd.

Fra epost av 18.09.2013 hitsettes følgende: "Ved gjennomgang av opplysninger innsendt finner vi at et bilag har blitt feilført. Dette er nå korrigert og ny korrigert oppgave innsendt."

Korrigert oppgave ble innsendt etter at selskapet ble varslet om kontroll, korrigert oppgave er derfor avvist og beløpet fastsatt.

Begrunnelse Inngående avgift Utgående avgift Differanse Differanse mellom bokført og innberettet avgift kr  350 256 kr 299  Differanse avgift bokført/innberettet og bilag 16442 kr      1 000   Sum kr 351 256 kr 299 kr  350 957

I tilsvar av 27.09.2013 anfører C: "Som nevnt ble den første mvaoppgaven vi sendte inn feil noe som ble oppdaget ved forespørsel og ny oppgave ble sendt. Årsaken til den feilen som oppsto gjaldt en føring på en konto som ble benyttet for første gang i år (tilbakeføring av en årsavsetning for 2012 ) hvor det dessverre viste seg at det ble trukket inngående avgift på posteringen. Med andre ord en føring på en konto som normalt ikke benyttes.

Det som er helt klart at denne feilen ville uansett blitt oppdaget når regnskapet for august blir satt opp da saldoen på avsetningskontoen som det ble ført på skal være 0.  Det ville her vært igjen en saldo på kontoen og denne vil da selvsagt blitt korrigert. Feil kan oppstå og vi ser at det er størrelse på beløpet, men selvsagt ingen bevisst handling fra vår side og må be om at den nye innsendte korrigerte oppgaven settes til grunn og at tilleggsavgiften fravikes."

Når en oppgave er uriktig vil normalt faren for tap være tilstede. Selv om feilen ville blitt oppdaget på et senere tidspunkt, burde selskapet nettopp på grunn av det store tilgodebeløpet ha kontrollert den løpende bokføringen før oppgaven ble sendt. Overtredelsen anses skjedd når oppgaven er kommet inn og registrert i merverdiavgiftssystemet.

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 70 191.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurdert ut fra et subjektivt grunnlag.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten ikke har kontrollert den løpende bokføringen og dermed fradragsført et for høyt beløp i sin avgiftsoppgave og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet ved å fradragsføre inngående avgift som ikke er fradragsberettiget. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt.”

1.3 Klagers innsigelser

Klager har i brev av 14. oktober 2013 påklaget vedtaket om tilleggsavgift.

Klager mener grunnlaget for å foreta en skjønnsmessig fastsettelse er urimelig fordi selskapet allerede dagen etter å ha levert hovedoppgaven mottok varsel om avgrenset rutinekontroll, antakeligvis på grunn av at oppgaven viste et betydelig tilgodebeløp.

Det er forklart at selskapet driver med sesongvarer, og at det i perioder har betydelige beløp til gode i merverdiavgift. Beløpet som ble ført på oppgaven var ikke vesentlig avvikende fra hva som var naturlig å forvente, og det var dermed ingen direkte indikasjoner i beløpet som tilsa at det forelå en feil.

Videre er det forklart at selskapet selv har opplyst at feilen var av en art som gjorde at den ville blitt oppdaget relativt hurtig ved at feilen fremgikk direkte på en balansekonto som skulle vært oppgjort ved en avgiftsmessig korrekt behandling. Det anføres at selskapets ordinære kontrollrutiner ville fanget opp feil, og at det ikke er grunn til å betvile dette. Det har heller ikke kommet innvendinger fra avgiftsmyndighetene på dette.

Klager forklarer at det normalt foretas regnskapsmessige etterkontroller i form av avstemminger i ukene etter hver periodes avslutning. For Klagers del var bokføringen for 4. termin avsluttet kun noen dager før den 12. september. Etterkontroller utføres deretter. Det vises til skattekontorets begrunnelse for tilleggsavgift om at selskapet ikke har kontrollert den løpende bokføringen. Det anføres at selskapet må gis normal tid til å foreta en kontroll av bokføringen, noe selskapet ikke er gitt.

Det vises til at avgiftsmyndighetene ikke har stilt spørsmål om hvordan feilen kunne oppstå. Uaktsomhet er konstatert kun på grunn av en feil i innsendt oppgave som selskapet ikke er gitt tid og mulighet til å korrigere.

Klager mener at ileggelse av tilleggsavgift med 20 %, og med et betydelig beløp feilen tatt i betraktning, gir et helt urimelig resultat.

Ut fra rene rimelighetshensyn bes det om at vedtaket om tilleggsavgift omgjøres.

Videre i klagen er det vist til mval. § 18-1 første ledd bokstav a). Fra klagen gjengis: "Etter § 18-1 a) Lov om mva. kan skjønn fastsettes når mva-oppgave ikke er innkommet etter at vedtak om skjønn er truffet. Forvaltningspraksis legger til grunn at en oppgave innkommet etter at bokettersyn er besluttet, ikke kan aksepteres som en innkommet oppgave." Videre viser klager til begrunnelsen bak forvaltningspraksis der Klagenemnda for mva sier at "klageren har vært klar over sine plikter overfor avgiftsmyndighetene, men synes å ville trenere saken inntil han forsto at fylkesskattekontoret ville iverksette reaksjoner". Klager viser til at dette gjaldt et konkret tilfelle hvor den avgiftspliktige ikke hadde levert omsetningsoppgave over en lengre periode. Klager anfører at det sentrale i denne "presedens-saken" er at det må antas at det er selve varselet om bokettersyn som framtvang innsendelse av oppgaven, og videre at når skattekontoret i foreliggende sak velger å gi tilleggsavgift, ligger det implisitt i det at man mener det er selve varselet om begrenset kontroll som initierte den korrigerte omsetningsoppgaven. Klager mener dette er feil konklusjon. Feilen ville blitt oppdaget relativt hurtig uansett. Med et utsendt kontrollvarsel kun én dag etter innsendt oppgave, tillates i realiteten ikke selskapet å la sin egen interne kontroll få en rimelig tid til selv å finne feil. På dette tidspunktet var det fortsatt 29 dager igjen av fristen for innsendelse av oppgaven for 4. termin. Klager mener derfor at begrunnelsen for å anse den korrigerte oppgaven som ikke innsendt, ikke kan gjelde her.

Klager anfører at det blir feil, og i alle fall urimelig, å anse den korrigerte oppgaven som ikke innsendt.

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret kan ikke se at det i klagen har fremkommet nye opplysninger som gir grunnlag for å omgjøre vedtaket om ileggelse av tilleggsavgift.

Merverdiavgiftsloven § 21-3 oppstiller tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd et brudd på merverdiavgiftsloven, eller forskrift gitt i medhold av loven. Videre må bruddet ha ført til at staten har, eller kunne ha blitt påført et tap. Det er ikke noe krav om at staten faktisk er unndratt avgift. Dernest må en kunne slå fast at selskapet har vært uaktsomt, eller opptrådt forsettlig ved den uriktige avgiftshåndteringen.

Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan-bestemmelse". Dette innebærer at selv om vilkårene som ovenfor nevnt er oppfylt, må det likevel vurderes konkret om tilleggsavgift kan ilegges eller ikke.

I denne saken har klager levert en uriktig omsetningsoppgave som viser avgift til gode. Det er ikke utført kontroll av bokføringen før oppgaven ble levert. Oppgaven ble levert 12. september 2013, og klager hadde på det tidspunktet god tid til å kontrollere regnskapet før leveringsfristen 10. oktober 2013. Ved å fradragsføre et for høyt beløp, synes det klart at staten kunne vært påført tap som følge av dette.

De objektive vilkår for å ilegge tilleggsavgift i medhold av mval. § 21-3 anses å være oppfylt.

Det er tilstrekkelig for å ilegge tilleggsavgift etter mval. § 21-3 at det foreligger et uaktsomt brudd på merverdiavgiftsloven, eller forskrift gitt i medhold av denne. Det er ikke et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at virksomheten har hatt unndragelseshensikt.

Det er skattekontorets vurdering at det er uaktsomt å sende inn en omsetningsoppgave uten å kontrollere at bokføringen er riktig. Skattekontoret mener klager skulle ventet med å levere oppgaven til den var kontrollert. Som nevnt i vedtaket anses overtredelsen skjedd når oppgaven er mottatt. Oppgave som er levert elektronisk, anses kommet fram når den er loggført som godkjent i mottakssentralen, jf. mval. § 15-8 annet ledd. Det er ikke tilstrekkelig at feilen ville blitt oppdaget i ettertid.

Skattekontoret finner det etter dette godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at det er utvist uaktsomhet ved forholdet som følge av manglende kontrollrutiner før innsendelse av oppgaven.

I klagen vises det til mval. § 18-1 første ledd bokstav a) som gjelder fastsettelse ved skjønn når omsetningsoppgave ikke er kommet inn til avgiftsmyndighetene. Det fremgår av bestemmelsen at oppgave som kommer inn etter at vedtak om skjønn er truffet, ikke anses som innkommet.

Til dette vil skattekontoret bemerke at vedtaket om etterberegning viser til bestemmelsen i mval. § 18-1 første ledd bokstav b), som gjelder fastsettelse ved skjønn når mottatt oppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning.

I etterberegningen har skattekontoret fastsatt de beløp som tilsvarer differansen mellom korrekt bokført avgift og innberettet avgift på hovedoppgaven. Beløpene som fremgår av innsendt korrigert oppgave, er lagt til grunn i vedtaket. Ilagt tilleggsavgift er begrunnet med at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift anses oppfylt, jf. vår redegjørelse ovenfor.

Skattedirektoratets retningslinjer av 10. januar 2012 vedrørende ileggelse av tilleggsavgift unntar ileggelse av tilleggsavgift i de tilfeller der virksomheten har foretatt frivillig retting av forholdet ved innsendelse av korrigert oppgave, når dette blir gjort på bakgrunn av egne kontrollhandlinger. Fra retningslinjene punkt 3.6 gjengis følgende:

"Tilleggsavgift skal ikke ilegges når feil i tidligere innsendt omsetningsoppgave rettes av avgiftssubjektet selv, og retting skjer uten at avgiftssubjektet hadde grunn til å regne med at forholdet ville blitt oppdaget av avgiftsmyndighetene ved kontroll eller lignende." I denne saken er det sendt ut varsel om oppgavekontroll datert 13. september 2013. Den 18. september 2013 er den korrigerte oppgaven registrert mottatt. I dette tilfellet er det ikke bestridt at endringsoppgaven kom inn etter skattekontorets varsel. Slik skattekontoret forstår retningslinjene er det dermed tilstrekkelig at varsel om oppgavekontroll har kommet fram til avgiftssubjektet til at unntaket om frivillig retting ikke kommer til anvendelse. Overtredelsen har som nevnt skjedd i det den uriktige oppgaven er innkommet.

Skattekontoret finner på bakgrunn av dette at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har sendt inn en uriktig omsetningsoppgave med det resultat at staten har eller kunne ha blitt påført tap. Videre finner skattekontoret at det er sannsynliggjort med klar sannsynlighetsovervekt at klager har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet. Det er videre skattekontorets vurdering at det ikke foreligger grunnlag for unntak for ileggelse av tilleggsavgift som følge av frivillig retting.

Skattekontoret har vurdert om det foreligger formildende omstendigheter som skulle tilsi at tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort, men har ikke funnet grunnlag for dette.

Skattekontoret kan ikke se at vurderingen av de subjektive og objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er uriktig, jf. mval. § 21-3. Anvendt sats på 20 % er i henhold til gjeldende retningslinjer. På bakgrunn av overnevnte vurderer skattekontoret det slik at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt, jf. mval. § 21-3.

Skattekontoret fastholder etter dette vedtaket av 30. september 2013.

1.5 Klagers merknader til skattekontorets innstilling

Klager bemerker at beslutningen bak vedtaket hviler på tre grunnlag: brudd på merverdiavgiftsloven, staten kunne ha blitt påført et tap, og selskapet har opptrådt uaktsomt.

Det første punktet er klager ikke uenig i. Klager anfører imidlertid at staten ikke kunne ha blitt påført et tap, og at det er innlysende at selskapet ville ha oppdaget denne feilen ved en etterkontroll i naturlig tid etter periodeavslutning av månedsregnskapet. Denne naturlige tiden for etterkontroll blir ikke innrømmet av skatteetaten. Det opplyses at det var selskapet selv som oppdaget og korrigerte feilen kun dager etter varsel om kontroll, og at påstanden om at feilen var enkel å oppdage i alle fall er bevist. Da gjenstår ifølge klager muligheten for at skatteetaten mener selskapet bevisst ikke ville ha korrigert feilen. Klager mener dette er urimelig, og viser til at selskapet har levert sine oppgaver til det offentlige i en årrekke, at disse alltid har vært i tråd med reglene, og at ev. feil løpende har blitt korrigert. Selskapet inngår i en større selskapsgruppe som alltid bestreber korrekte offentlige oppgaver. Det naturlige er å anta at selskapet ikke gjør bevisste forsøk på unndragelser. Klager mener beslutningen om tilleggsavgift hviler på feil grunnlag eller forståelse av virkeligheten.

Når det gjelder det tredje punktet – uaktsomhet – vises det til at selskapets merverdiavgiftsoppgave ble sendt inn umiddelbart etter avslutning av månedsregnskapet. Etterkontroller foretas alltid etter avslutning, så også i dette tilfellet. Ser man at noe er feil, sendes det inn en korrigert oppgave. Dette er ikke unormalt, og det aksepteres av skattemyndighetene uten tilleggsavgift. I dette tilfellet hadde klager ingen forutsetning for å anta at situasjonen ville være annerledes. Selskapet var innforstått med at korreksjon av feil ville aksepteres ved innsending av oppgaven. Klager kan på denne bakgrunn ikke se at selskapet har opptrådt uaktsomt. Det bes om at tilleggsavgift bortfaller.

1.6 Skattekontorets vurdering av klagers merknader til innstillingen

Skattekontoret mener klagers merknader til skattekontorets foreløpige innstilling ikke inneholder noe nytt som gjør at skattekontoret vil endre konklusjon. Skattekontoret har ingen ytterligere kommentar til klagers merknader.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum: "Uenig i etterberegningen som følge av at hele 29 dager igjen til fristen for å sende omsetningsoppgave. Uthuler klagers mulighet for å foreta korrigering innen oppgavefristen."

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Uenig i tilleggsavgift, jfr retningslinjer for tilleggsavgift pkt 3.1

"Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass".

Jeg mener overtredelsen ikke er tilstrekkelig klanderverdig og at den har en plausibel forklaring. Feilen har, etter hva jeg forstår, oppstått som følge av predefinert konto i regnskapsprogram og ikke en aktiv feilføring fra klager. Varierende omsetningsoppgaver i foretaket gjør feil vanskelige å oppdage. Kontroll dagen etter innlevert oppgave, eliminerer mulighet til egenretting til tross for at det ved kontrollstart var 29 dager til innleveringsfrist for aktuell oppgave.

Vedtak: Tilleggsavgiften oppheves."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.