KMVA 8096

 Klagenemnda opphevet tilleggsavgiften.

Saken gjelder: 20 % tilleggsavgift på grunn av manglende dokumentasjon

   Samlet påklaget beløp utgjør kr 43 540

 

Stikkord:  Tilleggsavgift

 

Bransje:  Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning

 

Mval:   § 15-10 første ledd    § 21-3

 

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift

 

 

 

          Innstillingsdato: 13. mars 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 7. april 2014 i sak KMVA 8096 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 3. termin 2002.

Selskapet driver utvikling og drift av prosjekter innen regional næringsutvikling og markedsføring.

På bakgrunn av avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 4. termin 2013, fattet skattekontoret den 20. november 2013 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.

Klage fra A er mottatt 23. desember 2013. Klagefristen er overholdt. Påklaget beløp utgjør:

 

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager, men klager har ikke kommet med kommentarer til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel om oppgavekontroll, sendt 20. oktober 2013 2 Regnskapsdata, mottatt 16. oktober 2013 3 Varsel om etterberegning, sendt 18. oktober 2013 4 Brev fra virksomheten, mottatt 13. november 2013 5 Vedtak om etterberegning, sendt 20. november 2013 6 Fastsettelse, sendt 21. november 2013 7 Klage, mottatt 17. desember 2013 A1 KL 6264 20. oktober 2008 Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: 1. Tilleggsavgift vedrørende tilbakeføring av inngående avgift, 20 %, kr 43 540, 4. termin 2013.

1. Tilleggsavgift – på grunn av manglende dokumentasjon 1.1 Sakens faktum Virksomheten leverte 20. september 2013 omsetningsoppgave for 4. termin 2013 som viste kr 174 867 til gode.

Skattekontoret varslet i brev av 20. oktober 2013 om en avgrenset kontroll av oppgaven. Virksomheten ble blant annet bedt om å sende inn kopi av de største bilagene for den fradragsførte inngående avgiften

Dokumentasjonen ble sendt inn  i vedlegg til e-post av 16. oktober 2013

Skattekontoret varslet 18. oktober 2013 om tilbakeføring av fradragsført merverdiavgift med kr 217 703 samt ileggelse av tilleggsavgift med 20 %. Dette skyldtes at virksomheten hadde fradragsført inngående merverdiavgift på en rekke bilag som ikke var stilet til virksomheten.

Virksomheten kom med tilsvar til skattekontorets varsel i brev av 13. november 2013, der de opplyser at Klager AS utad ofte markedsføres under navnet A (B) og at det er utviklet en egen logo for dette prosjektet. Klager anfører her at : "dette har medført at en del leverandører har registrert dette som kundenavn hos seg for selskapet Klager AS. Dette er årsaken til at noen fakturaer har kommet inn i regnskapet til Klager AS hvor ikke selskapets navn kommer direkte frem, men hvor fakturaen da er stilet til A. Av praktiske årsaker er det ofte benyttet en postboksadresse på fakturaene som disponeres av daglig leder."

Skattekontoret fattet 20. november 2013 vedtak i samsvar med varselet. Vedtaket ble påklaget i brev av 17. desember 2013.

Det er kun ileggelsen av tilleggsavgift det er klaget over.

I vedtakets begrunnelse vises det til at klager feilaktig har fradragsført inngående merverdiavgift på 10 fakturaer som ikke er stilet til virksomheten Klager AS, men henholdsvis til C, A m.v, og med feil adresse på samtlige. Skattekontoret viser til at reglene i bokføringsforskriften §§ 5-1-1 flg. ikke er overholdt, og at formkravene for fradragsrett som følger av merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd, ikke er oppfylt.

Det er opplyst av Klager AS at de kun har en aktivitet pr i dag, herunder å drifte prosjektet A. Klager opplyser at Klager AS ofte markedsføres under navnet A og at dette er årsaken til at en del leverandører har stilet fakturaer til A og ikke til Klager AS.

Klager opplyser at det av praktiske årsaker ofte er benyttet en postboksadresse på fakturaene som disponeres av daglig leder, men at det nå vil bli registrert en postadresse på selskapet.

Klager fremholder at det ikke er noen tvil om at de fakturerte kostnadene er knyttet til selskapets aktivitet, og at de således er fradragsberettiget på selskapets hånd. Videre viser klager til at virksomheten umiddelbart rettet seg etter skattekontorets pålegg, herunder at feilen ble rettet allerede i påfølgende termin ved at kreditnotaer og nye fakturaer i tråd med formkravene ble innhentet fra leverandørene. Klager fremholder at dette viser at det ikke har vært forsøk på å oppnå urettmessig fradrag for merverdiavgift, og fremholder for øvrig at det ikke på noe tidspunkt har vært fare for at forholdet kunne påføre staten tap. På denne bakgrunn ber klager om at ilagt tilleggsavgiften frafalles.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: ” Vi viser til vårt varsel av 17.10.2013. og svar fra dere datert 13.11.2013.

Vedtak Skattekontoret har etterberegnet avgift med kr 217 703.

Begrunnelse for vedtaket Det er fradragsført inngående merverdiavgift hvor avgiften ikke er tilfredsstillende legitimert ved forskriftsmessige bilag.”

Skattekontoret viser i sitt vedtak til 10 ulike bilag hvor inngående merverdiavgift er fradragsført, men som ikke tilfredstiller legitimitetskravene etter bokføringsforskriften, § 5-1-1. Bilagene er stilet til henholdvis D, A, A v/E og F v/Klager AS, og adressen er feilstilet på samtlige av disse.

Skattekontoret utdyper vedtaket videre med følgende: ”Inngående fakturaer (se tabell ovenfor) er ikke forskriftsmessig dokumentasjon av inngående merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd. Etter bokføringsforskriften §§ 5-1-1 flg. skal fakturaen være påført kjøpers navn, og adresse eller organisasjonsnummer. De inngående fakturaene er ikke stilet til virksomheten, og med feil adresse. Formkravene for fradragsrett etter § 15-10 første ledd er da ikke oppfylt.

Skattekontoret vil bemerke at det må utstedes kreditnota og ny forskriftsmessig faktura for at fradraget kan kreves. jfr. Bokføringsforskriften § 5-2-8. Korreksjoner av feil i bokførte opplysninger følger av bokføringsloven § 9. jfr. § 7. Fradraget må da periodiseres til den termin ny faktura er utstedt.

Tilsvar brev datert 13.11.2013, skriver virksomheten at de har tilskrevet aktuelle leverandører og bedt om kreditnota og nye fakturaer.

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 43 540.

Skattekontoret opprettholder vårt varsel vedrørende tilleggsavgiften datert 18.10.2013. Ut i fra tilsvarbrev av 13.11. 2013 fremkommer det at dette har vært en kjent problem over lengre tid. I den forbindelse er det opplyst at styret har diskutert en navneendring på selskapet slik at dette skal bli mer i overensstemmelse med det navn leverandørene benytter. Det opplyses også at styret har vurdert som et alternativ å registrere et navn "nr 2" i foretaksregisteret som reflekterer det navn markedet benytter i det daglige. Det vil også bli registrert en postadresse på selskapet, da det nå kun er registrert en forretningsadresse.

Ileggelse av tilleggsavgift etter § 21-3 første ledd krever at det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, som har eller kunne ha påført staten tap. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist uaktsomhet. Kravene til avgiftssubjektet er i praksis strenge og det skal ikke mye til før forholdet blir ansett som uaktsomt.

Kontrollen har vist at virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til bilag som ikke oppfyller kravene til salgsdokumentasjonens innhold, jf. § 15-10 første ledd. Skattekontoret mener at dette var en overtredelse av loven som kunne påført staten tap. Fradragsføring i strid med formkravene gir en risiko for urettmessig fradragsføring ved at fradraget kreves av galt avgiftssubjekt eller av flere avgiftssubjekter. Selskapet sier at det har imøtekommet dokumentasjonskravene i mval. § 15-10 første ledd jf. bokføringsforskriften § 5-1-1 flg. Da dette har funnet sted etter at kontrollen er iverksatt kan dette imidlertid ikke hensyntas. Skattekontoret mener at fradragsføringen var uaktsom, i den forstand at virksomheten burde forstått at fradragsføringen av fakturaene ville innebære en overtredelse av § 15-10 første ledd som kunne påført staten tap. Skattekontoret viser til at det etter praksis stilles strenge krav til aktsomhet ved praktiseringen av fradragsreglene. Formkravene til salgsdokumentasjonen som legitimerer fradragsretten er sentrale, og fremgår direkte av bokføringsforskriften §§ 5-1-1 flg.

Skattekontoret anser på bakgrunn av dette vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift for oppfylt.”

1.3 Klagers innsigelser Klager viser i sin klage til tidligere korrespondanse i saken.

Skattekontoret viser herunder til at klager i brev av 13. november 2013 opplyste at Klager AS i dag kun har en aktivitet, nemlig å drifte prosjektet A, som blant annet jobber for å iverksette  samarbeidsprosjekter mellom bedriftene og med akademia og regionale myndigheter.   Klager opplyser at Klager AS utad markedsføres ofte under navnet A (B) og at det er utviklet en egen logo for dette prosjektet.

Klager anfører at : "dette har medført at en del leverandører har registrert dette som kundenavn hos seg for selskapet Klager AS. Dette er årsaken til at noen fakturaer har kommet inn i regnskapet til Klager AS hvor ikke selskapets navn kommer direkte frem, men hvor fakturaen da er stilet til A. Av praktiske årsaker er det ofte benyttet en postboksadresse på fakturaene som disponeres av daglig leder. Det er imidlertid ingen tvil om at alle de fakturerte kostnadene er knyttet til selskapets aktivitet, og således fradragsberettiget på selskapets hånd. Det er da heller ikke satt spørsmålstegn om dette fra Skatteetatens side."   Klager uttrykker at de har forståelse for en streng tolkning av bestemmelsene om formkrav til inngående bilag som følger av merverdiavgiftsloven og bokføringsloven, og at de derfor overfor sine leverandører har presisert viktigheten av at fakturaer stiles til selskapet med navn og adresse slik det fremkommer av registreringen i Foretaksregisteret. De opplyser videre at de vil rette seg etter de krav Skatteetaten stiller i sitt brev datert 18.10.2013, samt at de derfor allerede har tilskrevet aktuelle leverandører og bedt om kreditnota og nye fakturaer på de fakturaene som inneholder formelle feil. Klager opplyser videre at det er mottatt nye fakturaer fra samtlige aktuelle leverandører, og at disse vil bli bokført i regnskapet på den termin de er utstedt.

Klager legger til at virksomhetens styre i lengre tid har diskutert en navneendring på selskapet slik at dette blir mer i overenstemmelse med det navn «markedet» og leverandørene  benytter, samt at det vurderes å registrere et navn «nr 2» i foretaksregisteret som reflekterer det navn markedet benytter i det daglige. Klager opplyser videre at det vil bli registrert en postadresse på selskapet, da det nå kun er registrert med forretningsadresse.   Klager fremholder at grunnlaget for tilleggsavgift ikke er til stede. Klager viser til at det ikke foreligger noen som helst tvil om at de fradragsførte kostnader tilhører selskapet og er fradragsberettiget på selskapets hånd. Klager fremholder videre at:

 "forholdet knyttet til dokumentasjonskravene i mval § 15-10 første ledd jf bokføringsforskriftens § 5-1 er imøtekommet ved at det er innhentet kreditnotaer og nye fakturaer som tilfredsstiller formkravene. Det har etter vår mening ikke på noe tidspunkt vært fare for at forholdet kunne påføre staten tap. Vi ber om at Skattekontorets varsel om å ilegge tilleggsavgift med 20 % trekkes tilbake."

Klager uttaler i sin klage datert 17. desember 2013 at de beklager at de:

"ikke var presise nok mht formalitetene vedrørende informasjon av inngående fakturaer, slik at noen fakturaer var adressert til prosjektet og ikke til selskapet. Da vi ble klar over dette, tok vi umiddlerbar aksjon og selskapet rettet seg umiddelbart etter skatteetatens pålegg. "Feilen" er rettet allerede i påfølgende termin. Vi har innhentet kreditnotaer og "riktige" fakturaer fra leverandørene og dette viser veldig klart at det dreier seg om kostnader som rettmessig hører hjemme i regnskapet og at det således ikke har vært forsøk på å oppnå urettmessig fradrag for merverdiavgift. "

Klager fremholder på dette grunnlag at det føles urimelig å måtte betale tilleggsavgift i dette tilfellet. Klager be derfor om en ny vurdering av tilleggsavgiften og om denne kan frafalles.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Skattekontoret legger til grunn at det kun er ilagt tilleggsavgift det klages over. Klager AS er ilagt tilleggsavgift med 20 % av etterberegningsbeløpet på kr 217 703, hvilket utgjør kr 43 540.

Det følger av mval § 21-3 første ledd at tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 % dersom merverdiavgiftsloven eller dens tilhørende forskrifter er overtrådt forsettelig eller uaktsomt, og staten ved dette har eller kunne ha blitt påført tap. Det er ikke noe krav om at staten faktisk er unndratt avgift. Merverdiavgiftslovens § 21-3 er en "kan"-bestemmelse. Dette innebærer at selv om vilkårene som overfor angitt er oppfylt, må det likevel vurderes konkret om tilleggsavgift skal ilegges, eller ikke.

Skattekontoret vil innledningsvis påpeke at det kun er selskapets egne kostnader som er fradragsberettiget for inngående merverdiavgift, jf mval § 8-1.

Klager fremholder at det ikke er noen tvil om at alle de fakturerte kostnadene er knyttet til selskapets aktivitet, og mener at disse kostnadene således er fradragsberettiget på selskapets hånd.   Skattekontoret presiserer at det følger av mval § 15-10 at for å legge til grunn at kostnadene er knyttet til selskapets aktiviteter må inngående merverdiavgift dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget. Dersom avgiftssubjektet ikke har tilstrekkelig dokumentasjon, kan ikke inngående avgift fradragsføres.

Enhver som har plikt til å levere omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven har bokføringsplikt etter bokføringsloven, jf bokføringslovens § 2 annet ledd. Dette er strenge formelle krav til dokumentasjon som må sees i sammenheng med at fradragsberettiget inngående avgift kommer til fradrag i avgiften som skal innbetales til staten. Staten kan dermed lide økonomisk tap dersom det uberettiget blir fradragsført inngående avgift.

Dokumentasjonen av kjøp skal inneholde de opplysningene som fremgår av forskrift til bokføringsloven (bokff) § 5-1, herunder angivelse av partene. Videre må kjøper kreve ny salgsdokumentassjon dersom mottatt salgsdokumentasjon er uriktig eller på annen måte ikke oppfyller kravene i bokff § 5-1. Det følger av bokff § 5-1-2 at angivelse av kjøper i salgsdokumentet minst skal inneholde "kjøpers navn, og adresse eller organisasjonsnummer".

I den foreliggende sak har klager fradragsført inngående avgift for flere fakturaer som ikke var stilet til virksomheten, og klager var klar over at fakturaene var stilet feil. Nærmere bestemt ble 10 fakturaer feilaktig fradragsført; henholdsvis tre fakturaer datert 1. juli 2013, en faktura datert 14. august 2013, tre fakturaer datert 13. august 2013, en faktura datert 1. august 2013, en faktura datert 23. september 2013, og en faktura datert 5. juli 2013. Ingen av de er stilet til Klager AS med org. nr. xxx xxx xxx, og 7 av de er stilet med adressen  Post Box 10XX, en er stilet med PostBox 10YY og en med adressen Fvei 41.

På tross av disse manglene, i henholdt til kravet til angivelse av kjøper i bokff §§ 5-1-1 nr 2 og 5-1-2 første ledd, ble merverdiavgiften oppgitt i fakturaene fradragsført av Klager AS org. nr. xxx xxx xxx i omsetningsaoppgaven innlevert for 4. termin 2013.

Det følger av merverdiavgiftshåndboka 9. utgave s. 787 at det er langvarig praksis for at salgsdokumenter utstedt til andre enn angjeldne næringsdrivende ikke kan gi grunnlag for fradragsføring av inngående avgift på hans hånd.

Å fradragsføre en feilstilet faktura slik det er gjort her, innebærer en fare for fradragsføring av merverdiavgift på kostnader som ikke gjelder Klager AS.

Skattekontoret vil vise til at reglene i bokføringsforskriften gir kjøper plikt til aktsomhet. Kjøper skal etter praksis påse at kravene som fremgår av bokføringsforskriften til bilag er oppfylt. Det presiseres av skattekontoret at det er enkelt for klager å undersøke om selger har påført riktig navn på salgsdokumentet. Kontrollhensyn tilsier også en streng fortolkning av legitimasjonsreglene. Skattekontoret viser til KMVA-2008-6264 der det ble uttalt at:

"det oppstilles et svært strengt krav til legitimasjon eller mval og bokff. Det er videre svært liten eller ingen anledning til å fravike dette kravet".

Klager fremsetter krav om at tilleggsavgiften skal frafalles, og begrunner dette blant annet med at virksomheten umiddelbart rettet seg etter skattekontorets pålegg og innhentet kreditnotaer og nye korrekt fakturaer allerede i påfølgende termin.

Skattekontoret presiserer at fradragsretten først kan gjøres gjeldene fra den termin hvor ny og korrekt faktura er utstedt, jf bokff §§ 5-2-8 og 5-5 siste ledd og mval §15-9 første ledd.

Klager opplyser at feilen er rettet allerede i påfølgende termin, herunder at de har innhentet kreditnotaer og nye rikitge fakturaer.

Skattekontoret bemerker at virksomheten på den måten i etterkant av oppgavekontrollen har fått utstedt kreditnota og ny faktura med riktig adressat, endrer ikke det faktum at klager sendte inn en uriktig omsetningsoppgave på 4. termin 2013, og herunder uberettiget fradragsførte inngående merverdiavgift på grunnlag av feilstilede faktuarer.

Skattekontoret finner at virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift uten tilstrekkelig legitimasjon. På denne bakgrunn finner skattekontoret at fradragsføringen av den inngående merverdiavgiften på kr 217 703 innebar en overtredelse av mval § 15-10.

Spørsmålet er videre om denne overtredelsen av loven kunne påført staten tap

Klager uttrykker at det etter deres syn ikke på noe tidspunkt har vært fare for at forholdet kunne påføre staten tap.

Skattekontoret mener at å kreve et urettmessig fradrag kan påføre staten tap. Formkravene for fradragsrett var ikke oppfylt. Skattekontoret legger til grunn at det her ikke er snakk om et engangstilfelle, og påpeker at reglene er strenge og at beløpet på kr kr 217 703 kunne vært tapt for staten.

Skattekontoret finner at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at klager uberettiget førte fradrag for avgift på kr 217 703. Etter skattekontorets syn har virksomheten overtrådt merverdiavgiftsloven med forskrift. Det er innsendt en feilaktig ført omsetningsoppgave, herunder urettmessig fradragsført inngående merverdiavgift. Skattekontoret finner at dette kunne medført tap for staten.

De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift i medhold av merverdiavgiftsloven  § 21-3 er etter skattekontorets vurdering oppfylt.

Det neste som må vurderes er om virksomhetens fradragsføring var uaktsom, i den forstand at Klager AS burde forstått at fradragsføringen ville innebære en overtredelse av mval § 15-10 og bokff §§ 5-1 og 5-1-2.

Uaktsomhetsvilkåret jf mval § 21-3 er oppfylt dersom det er utvist simpel uaktsomhet.

Kravene til den som utfører avgiftsoppgjør er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Enhver som driver virksomhet har plikt til å sette seg inn i de regler som gjelder for den aktuelle virksomhet, og det å ikke gjøre det, herunder ikke søke nødvendig bistand, kan i seg selv være uaktsomt.

Det presiseres av skattekontoret at kravene til legitimering av navn på kjøper er sentrale regler i merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Legitimasjonsreglene praktiseres strengt. Ved å fradragsføre bilag som ikke er korrekt stilet til virksomheten, legger skattekontoret til grunn at selskapet ikke har hatt god nok kunnskap om regelverket på området.

Klager fremholder at de umiddelbart rettet seg etter skattekontorets pålegg, og herunder innhentet kreditnotaer og "riktige" fakturaer fra leverandørene. De fremholder at dette viser at det dreier seg om kostander som rettmessig hører hjemme i regnskapet og at det således ikke har vært forsøkt oppnådd urettmessig fradrag for merverdiavgift.

Det følger imidlertid av kravet til innlevering av omsetningsoppgave, jf merverdiavgiftsloven  § 15-1, at merverdiavgiftsretten bygger på et selvdeklareringsprinsipp der den enkelte næringsdrivende selv har ansvaret for å gi korrekte opplysninger til skattemyndighetene. Myndighetene skal i utgangspunktet kunne stole på de opplysningene som oppgis. Dette innebærer at fradragsføring skal gjøres i tråd med merverdiavgiftslovens regler og tilhørende regelverk. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektet foretar en korrekt beregning og innberetning av merverdiavgiften.

Aktsomhetsvurderingen er knyttet til forholdene på overtredelsestidspunktet, her ved innsendelsen av oppgaven. Senere retting er her ikke relevant for vurderingen av om virksomheten har opptrådt aktsomt, herunder at klager fikk utstedt kreditnotaer og nye faktura, all den tid dette ble gjort etter skattekontoret varslet om etterberegning og tilleggsavgift på bakgrunn av oppgavekontroll.

Skattekontorets vurdering er at klager burde ha bedt selger om å utstede kreditnotaer og nye fakturaer med riktig navn tidligere, og ikke fradragsført denne inngående avgiften før de nye faktuaene og kreditnotaene forelå.

Skattekontoret finner med klar sannsynlighetsovervekt at klager har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet ved å fradragsføre merverdiavgift fra fakturaer som ikke var stilet til dem.

Både de objektive og subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter § 21-3 første ledd anses derfor oppfylt.

Neste spørsmål er om ileggelsen av tilleggsavgift var en riktig reaksjon i dette tilfellet, jf. Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift.

Det kan ses bort fra helt bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt, jf retningslinjene pkt 3.1. I denne saken har klager fardragsført inngående merverdiavgift uten legitimasjon. Skattekontoret er av den oppfatning at dette ikke er en slik bagatellmessig feil hvor tilleggsavgift ikke skulle vært ilagt.

Hva gjelder størrelsen på tilleggsavgiften, ilegges tilleggsavgift ved simpel uaktsomhet normalt med 20 % jf retningslinjene for tilleggsavgift. 

Klager var bevisst at fakturaene var feilstilet da de urettmessig gjorde fradrag for avgift basert på disse. Videre unnlot klager å gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på disse feilene. Det unndratte beløp er på hele kr 217 703 og baserer seg på flere fakturaer. Forvaltningspraksis viser at dokumentasjonskravet skal tolkes strengt. Skattekontoret finner ikke at det foreligger formildende omstendigheter som tilsier at uaktsomheten er av mindre art, eller at tilleggsavgiften her utgjør en uforholdsmessig streng reaksjon. Hensynet til likebehandling taler for ileggelse av tilleggsavgift i dette tilfellet. Det er således ikke grunnlag for å beregne tilleggsavgift til et lavere bestemt beløp enn normalsatsen på 20 %.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas leder Rivedal  har avgitt slikt votum:

"Det er på det rene at selskapet har fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til fakturaer som ut i fra navnet er stilet til andre enn klager. Bokføringsforskriftene er således ikke fulgt og jeg er derfor enig i etterberegningen.

Av samme grunn burde forholdet også påtales med tilleggsavgift.

Jeg er selvsagt enig med skattekontoret når det anførers: "staten kan dermed lide økonomisk tap dersom det uberettiget blir fradragsført inngående avgift "og: "å fradragsføre en feilstilet faktura slik det her er gjort, innebærer en fare for fradragsføring av merverdiavgift på kostnader som ikke gjelder Teknologibyen Kongsberg AS".

Fra disse generelle betraktninger konkluderer så skattekontoret med at fradragsføringen "kunne medført tap for staten" – idet det er innsendt feilaktig omsetningsoppgave, herunder urettmessig fradragsført inngående merverdiavgift.

Men selv om dokumentasjonskravene iht bokføringsforskriften § 5-1 ikke fullt ut er oppfylt, må avgiftsmyndighetene i et etterberegningstilfelle vurdere om den fremlagte dokumentasjonen likevel kan gi grunnlag for fradragsrett.

Selskapet har anført at det ikke er noen tvil om at de fakturerte kostnader er knyttet til selskapets aktivitet – og at de således er fradragsberettiget på selskapets hånd. Jeg kan ikke se at skattekontoret har vurdert dette – det er bare henvist til formalfeilene.

Retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift pkt 2 ( 2.1.2) sier reelt intet om hva som ligger i at staten "har eller kunne ha påført staten tap" – og skattekontoret utdyper heller ikke sitt postulat.

Jeg legger på bakgrunn av selskapet forklaring til grunn at fradragsføringen av mva er knyttet til anskaffelser som er benyttet i selskapets virksomhet, jf mval § 8-1

Et registrert avgiftssubjekt 1 har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer 2 og tjenester 3 som er til bruk i den registrerte virksomheten. 4

Hva gjelder navnet er det nok ikke sjelden at selger benytter et "subnavn" – jf tilfellet i saken med "proshoppen/proen" og Fana Golfklubb uten at det av den grunn er særlig tvil om hvem som har vært kjøper. I dette tilfellet er det i stor grad benyttet navn på selskapets prosjektet slik at det fremstår som lite tvilsomt at anskaffelsene er til bruk i virksomheten.

Utgangspunktet er derfor at selskapet skal ha fradrag for mva ( med forbehold for kravene til dokumentasjon) – og staten har derfor ikke lidt noe tap ( bortsett fra likviditetstapet p.g.a terminforskyvningen).

Det er ikke anført fra skattekontoret side (noe det heller ikke synes å være grunnlag for) at fakturaene er stilet til noen som med rette kan fradragsføre mva – slik at staten av den grunn kunne ha lidt tap.

Jeg viser i den anledning til begrunnelsen i sak 8095 Byre Eiendom- hvor jeg er enig med skattekontoret i anvendelse av 20 % tilleggsavgift knyttet til fakturaer stilet andre enn klager idet "rette adressat " for fakturaen var registrert i mva-registeret slik at det var mulig at fakturaene kunne medføre dobbel fradragsføring.

I nærværende sak kan jeg ikke se at det er noen fare for dobbelt fradrag eller at staten har – eller kunne ha lidt – tap.

Siden mval § 21- 3, jf retningslinjene pkt 2.1.2 første setning fastslår at tilleggsavgift bare kan ilegges dersom overtredelsen "har eller kunne ha påført staten" må konklusjonen bli at jeg voterer for at opphevelse av tilleggsavgiften.

Jeg kan ikke se at det er noen hjemmel for anvendelse av tilleggsavgift for overtredelsen av bokføringsreglene."

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Uenig i tilleggsavgift, jfr retningslinjer for tilleggsavgift pkt 3.1

"Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass".

Jeg mener overtredelsen i dette konkrete ikke er tilstrekkelig klanderverdig da jeg ikke følger Skatteetatens tapsargumentasjon i forhold til sakens faktiske forhold, samt at faktureringen har en plausibel forklaring.

Vedtak: Tilleggsavgiften oppheves."

Nemndas medlemmer Ongre, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til Rivedal sitt votum.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Tilleggsavgiften oppheves.