KMVA 8120

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 1) Tap på utestående fordring. 2) 20 % tilleggsavgift

   Samlet påklaget beløp inkl. renter og tilleggsavgift utgjør kr 279 000.

 

Stikkord:  Utgående avgift  Tap av fordring.  Manglende betalingsvilje hos skyldner

   Tilleggsavgift

 

Bransje:  Maskin og eiendom

 

Mval:   § 4-7 første ledd    § 21-3

 

Skatteetaten.no: Avgiftsgrunnlaget    Tilleggsavgift og andre reaksjoner

                    Innstillingsdato: 18. mars 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 7. april 2014 i sak KMVA 8120 - Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i avgiftsmanntallet fra 4. termin 2009.

Selskapet driver entrepenørvirksomhet med utleie av maskiner og utstyr, samt kjøp og salg av fast eiendom.

På bakgrunn av oppgavekontroll for november og desember 2012, fattet skattekontoret den 10. juni 2013, vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.

Klage fra advokatfirmaet A AS er mottatt 8. november 2013. Klagefristen er ikke overholdt. I følge advokaten skyldes dette at selskapet ikke har mottatt vedtaksbrevet. Skattekontoret finner etter en konkret vurdering å kunne ta klagen under behandling til tross for fristoverskridelsen.

Påklaget beløp utgjør:

 

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig som har kommentert denne i brev av 12. mars 2014. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel om materiell oppgavekontroll 4. januar 2013 2 Varsel om fastsettelse 19. april  2013 3  Tilsvar til varsel 14. mai 2013 3a Vedlegg til tilsvar til varsel 14. mai 2013 4 Vedtak om etterberegning 10. juni 2013 5 Klage 8. november 2013 6 Tilsvar til utkast til innstilling 12. mars 2014

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende  forhold: 1. Etterberegning av utgående avgift med kr 232 500 som følge av at klager har tapsført utestående fordring uten at vilkårene for dette er oppfylt, jf. mval. § 4-7.

2. Ilagt tilleggsavgift med 20 % pålydende kr 46 500 vedrørende etterberegning av avgift jf. pkt. 1.  

1. Etterberegning av avgift som følge av tapsført utestående fordring som ikke anses endelig konstatert tapt. 1.1 Sakens faktum Klager fakturerte høsten 2009 B AS kr 1 162 500 inkl. mva for sprengningsarbeider i forbindelse med utbygging av C sportsanlegg. Merverdiavgift ble innbetalt til staten.

Klager mottok ikke oppgjør fra B AS. I den forbindelse er det fra klagers side dokumentert 4 purringer. Det er opplyst at B AS nektet å betale på bakgrunn av at selskapet mente det forelå dobbelfakturering. Det er opplyst at klager i ettertid har funnet det vanskelig å imøtegå B AS sine innvendinger og at klager ikke hadde midler til å gå til søksmål. Det er opplyst at revisor ønsket at kravet ikke lenger burde fremgå som en fordring i regnskapet da det hadde gått lang tid uten at klager hadde mottatt oppgjør.

Korrigert oppgave for 6. termin 2009 ble sendt inn i desember 2012, hvor klager har tapsført fordringen mot B AS. Kreditnota er datert 6. november 2013, og ligger vedlagt klage.

Skattekontoret mente at den tapsførte fordringen ikke var endelig konstatert tapt og etterberegnet på denne bakgrunn inngående avgift og ila tilleggsavgift.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: ” Beregningsgrunnlaget kan korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt. Beregningsgrunnlaget skal korrigeres dersom kjøpet eller salget blir hevet, jf. merverdiavgiftsloven(mval.) § 4-7.

Det fremgår av merverdiavgiftsforskriftens § 4-7-1 at en utestående fordring anses endelig tapt dersom a) foretatt tvangsinndrivning eller inkasso har vært forgjeves, b) fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier, c) offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning, eller d) fordringen ellers ut fra samlet vurdering må anses klart uerholdelig. En fordring anses likevel ikke tapt i den utstrekning den er tilstrekkelig sikret ved pant, kausjon e.l.

Ordningen med korreksjon for tapte krav er et unntak fra symmetrisystemet og velter et avgiftstap over på staten fordi manglende betaling av kravet ikke fratar debitor fradragsrett for inngående avgift. Staten er med på å dekke en del av tapet når kreditor ikke får oppgjør fra sin skyldner. Den manglende betalingen må ha karakter av betalingsmislighold, ikke manglende betalingsvilje fra kunden sin side.

Ut fra selskapet sitt tilsvar, legger skattekontoret til grunn at utestående krav vil bli kreditert fra selskapets side. Det medfører at fordringene ikke kan anses endelig konstatert tapt, men at fordringene ettergis fra selskapets side. Dersom en utestående kundefordring ettergis, vil det ikke være grunnlag for å korrigere etter reglene for tap på utestående fordringer, jf. mval. § 4-7.

Til orientering skal kreditnota bokføres og medtas i omsetningsoppgaven for den terminen dokumentasjonen er utstedt, og ikke tilbakedateres, jf. mval. § 15-9.

Med hjemmel i mval. § 18-1 første ledd bokstav b foretar skattekontoret etterberegning av inngående merverdiavgift med kr 232 500.

Vedtak om fastsettelse: Inngående avgift 25 % 6. termin 2009 - kr 232 500"

1.3 Klagers innsigelser

Klager  har i sitt klagebrev gjengitt sakens faktum. Manglende oppgjør begrunnes med skyldnerens uenighet om kravet. Det er vist til at B AS (skyldneren) nekter å betale med henvisning til dobbelfakturering. Det er vist til at arbeidene på C prosjektet var meget store og at det ble hyret inn flere spregningsselskaper som arbeidet tilnærmet side om side. Det er vist til at klager må ha vært for sent ute med sin fakturering, idet andre selskap skal ha fakturert for de samme arbeidene. Det er anført at det for klager i ettertid var vanskelig å imøtegå slike innvendinger og dokumentere at selskapet hadde rett. Det er videre opplyst at klager ikke hadde midler til å gå til søksmål. På denne bakgrunn har klager måttet finne seg i å ta dette tapet selv.

Det er anført at tapet blir ekstra stort hvis man ikke får tilbakeført merverdiavgiften på denne fakturaen som selskapet har innbetalt. Det er anført at kreditnota nå er utarbeidet. Kopi er vedlagt klagebrev.

Det er videre anført at klager er et lite selskap som sliter med dette tapet.

Det vises til klagen i sin helhet.

Skattekontoret mottok den 12. mars 2014 merknader til utkast til innstilling. Fra klagers side bestrides det ikke at debitor ikke hadde betalingsvilje. Det vises imidlertid til at den manglende betalingsviljen har sammenheng med manglende betalingsevne. Dette begrunnes i at det ved manglende betalingsevne søkes etter å avvise kravet ved å vise til vikarierende argumenter for å unngå et betydelig krav. Det anføres at det er dette som har skjedd i denne saken. Det vises til at debitor hevder dobbelfakturering hvorpå klager mener dette ikke er riktig.

Det er videre knyttet anførsler til at klager oppfyller de krav som er stilt etter merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1. Det er vist til forskriftens bokstav a, b og d. På bakgrunn av at debitor bestred kravet, så stengte innkassolovgivningen for at klager kunne sende kravet til inkasso eller tvangsinndrivelse. Det vises til at det eneste lovlige middelet selskapet hadde var å gå til søksmål. Dette ville kunne påført selskapet betydelige kostnader. Det var følgelig ikke mulig å oppfylle merverdiavgiftsforskriftens § 4-7-1 bokstav a. Det vises til  at merverdiavgiftsforskriftens § 4-7-1 bokstav b,  derimot er oppfylt ved at selskapet har sendt mer enn tre purringer. Det anføres at klager frem til desember 2012 har forsøkt å inndrive kravet gjennom kontakt med debitor. Etter dette tidspunkt var kravet foreldet, og det må konkluderes med at kravet er å anse som klart uerholdelig etter merverdiavgiftsforskriftens § 4-7-1 bokstav d.

Det vises til brev av 12. mars 2014 i sin helhet.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Skattekontoret kan ikke se at det i klageomgangen er fremkommet opplysninger som tilsier endring av skattekontorets vedtak av 10. juni 2013.

Beregningsgrunnlaget kan korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av,  på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt. Beregningsgrunnlaget skal korrigeres dersom kjøpet eller salget blir hevet, jf. merverdiavgiftsloven(mval.) § 4-7 (1) og (2).

Det er et vilkår etter mval. § 4-7 (1) at manglende betaling skyldes skyldnerens betalingsevne. Det vil med andre ord si at det ikke gis rett til korrigering av merverdiavgift etter mval. § 4-7 dersom manglende betaling skyldes skyldnerens betalingsvilje. Det fremgår av sakens opplysninger at skyldneren, B AS,  har bestridt kravet med henvisning til dobbelfakturering og at klager ikke har hatt mulighet eller midler til å imøtegå dette.  Det fremstår derfor som klart at manglende betaling i dette tilfellet ikke skyldes manglende betalingsevne men heller manglende betalingsvilje fra skyldnerens side. Dette gir som sagt ikke rett til korrigering etter mval. § 4-7. Tapet anses da heller ikke endelig konstatert etter mval. § 4-7.

Skattekontoret kan heller ikke se at det fremkommer opplysninger som underbygger at dette gjelder en hevingssituasjon jf. mval. § 4-7 (2).

I klageomgangen er det fremkommet ny dokumentasjon i form av utstedt kreditnota datert i november 2013.  Utstedelse av kreditnota gir ikke på eget grunnlag rett til ettergivelse av merverdiavgift etter mval. § 4-7.  Det er det underliggende rettsforhold som styrer hvorvidt det foreligger grunnlag for ettergivelse av oppkrevd og innbetalt merverdiavgift. I denne saken finner skattekontoret at kreditnota er utstedt på bakgrunn av klagers ettergivelse av en fordring som ikke gir rett til korrigering etter mval § 4-7.

Skattekontoret har vurdert klagers merknader i brev av 12. mars 2014, men kan ikke se at det er innkommet nytt faktum eller nye vurderinger som medfører endring i vårt standpunkt.

Det forhold at det kan foreligge sammenheng mellom en debitors manglende betalingsevne og betalingsvilje kan ikke få betydning for vurderingen, såfremt det ikke kan dokumenteres at den undeliggende årsak til skyldners manglende betaling skyldes skyldnerens manglende betalingsevne.  Det er ikke omtvistet at debitor i denne saken har bestridt kravet og at søksmål derfor er eneste alternativ for videre forsøk på inndrivelse. Rent faktisk er kravet bestridt av debitor.  I slike tilfeller vil det være naturlig å legge til grunn at det ikke er enighet om kravets berettigelse og at manglende betaling derfor skyldes skyldnerens betalingsvilje.

Hjemmelsgrunnlaget for tap på utestående fordring ligger i merverdiavgiftsloven § 4-7. Merverdiavgiftsforskriftens § 4-7-1, gir kun anvisning på hvilke forhold som kan gi grunnlag for å anse et krav for endelig konstatert tapt.  Det er en forutsetning at også vilkåret i merverdiavgiftsloven § 4-7 om manglende betalingsevne hos skyldneren er oppfylt. Skattekontoret har konkludert med at vilkåret om manglende betalingsevne hos skyldneren ikke er oppfylt. Hvorvidt merverdiavgiftsforskriftens § 4-7-1 er oppfylt eller ikke får derfor ikke avgjørende betydning for utfallet av saken.

2. Tilleggsavgift 

2.1 Sakens faktum Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 % pålydende kr 46 500. Det vises til faktumbeskrivelsen under innstillingens punkt 1.1.

2.2 Skattekontrets vedtak og begrunnelse Fra vedtaket siteres: ” Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at det kan ilegges tilleggsavgift når den avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven og staten på grunn av dette er eller kunne ha vært unndratt avgift. Selskapet svarer også for eventuelle medhjelpere sine handlinger.

Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet. For å konstatere forsett må den avgiftspliktige være klar over at avgiftslovgivningen blir overtrådt som følge av handlingen eller unnlatelsen. Det er ikke krav om at avgiftspliktige har til hensikt å overtre loven.

Som redegjort for ovenfor, har selskapet tapsført utestående fordringer uten at disse anses endelig konstatert tapt, jf. mval. § 4-7. Det foreligger ikke grunnlag for tapsføring dersom det er omtvistet krav og manglende betaling skyldes betalingsvilje og ikke betalingsevne hos skyldner. Den feilaktige fradragsføringen har medført at staten kunne ha vært unndratt avgift.

Skattekontoret mener det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftspliktige har opptrådt uaktsomt i sakens anledning. Dersom utestående fordringer hadde blitt tapsført, ville kunden ha beholdt fradragsretten utfra utstedt salgsdokumentasjon, og staten hadde blitt påført avgiftstap. Videre var det ikke gjennomført retting av omsetningsoppgaven før forholdet ble avdekket fra skattekontorets side. Merverdiavgiftssystemet er basert på at næringsdrivende får stor tillit og staten er avhengig av at regelverket blir fulgt lojalt. Aktsomhetskravet til den avgiftspliktige er strengt da eventuelle feil avgiftspliktige gjør kun vil bli oppdaget ved kontroll fra skattekontoret.

Skattekontoret kan ikke se at det foreligger formildende omstendigheter på avgiftspliktiges side som tilsier at tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort.Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er til stede. Tilleggsavgift ilegges med 20 % og utgjør kr 46 500.”

2.3 Klagers innsigelser Klager anfører at det er ekstra belastende for selskapet å få et straffegebyr fordi de har handlet mot bedre viten ved bare å korrigere mva-termin for 2009 uten å utstede kreditnota. Det er anført at kreditnota nå er utstedt. Det vises til at dette gjelder et lite selskap som har handlet i god tro.

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen Skattekontoret kan ikke se at klager har kommet med nye opplysninger som medfører at tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at det kan ilegges tilleggsavgift når den avgiftspliktige forsettelig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven og staten på grunn av dette er eller kunne ha vært påført tap. Selskapet svarer også for eventuelle medhjelpere sine handlinger.

Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 % av det unndratte beløp, avhengig av den utviste skyld og omstendighetene ellers.

Klager har anført at de har opptrådt i god tro. Skattekontoret er kommet til at klager har opptrådt uaktsomt i avgiftsmessig sammenheng.

Merverdiavgiftssystemet er basert på et selvdeklarerende system som innebærer at  næringsdrivende får stor tillit. Staten er avhengig av at regelverket blir fulgt lojalt. Aktsomhetskravet til den avgiftspliktige er strengt da eventuelle feil avgiftspliktige gjør kun vil bli oppdaget ved kontroll fra skattekontoret. Det forutsettes at den avgiftspliktige setter seg inn i regelverket på området, eventuelt innhenter nødvendig bistand om dette er påkrevd.

Når det gjelder vilkårene for  tap av fordring etter merverdiavgiftsloven § 4-7,  så fremgår det klart av lovens ordlyd at dette må skyldes skyldnerens betalingsevne. Manglende betaling relaterer seg i dette tilfellet til skyldners betalingsvilje som ikke gir rett til korrigering av merverdiavgiftsoppgjøret etter mval. § 4-7. Det anses uaktsomt å føre tap av fordring i omsetningsoppgaven, når vilkårene for dette ikke er oppfylt.

I følge klager er kreditnota utstedt i ettertid. Det er imidlertid ikke kreditnota isolert sett som gir grunnlag for tap på fordring etter mval. § 4-7. Det er det underliggende rettsforhold som styrer hvorvidt vilkårene for tap på fordring etter mval. § 4-7 er oppfylt eller ikke. I denne saken er den uaktsomme handlingen knyttet til føring av tap på fordring til tross for at vilkårene for dette ikke er oppfylt. Utstedelse av kreditnota endrer ikke dette forholdet.

Det synes på det rene at staten her kunne vært påført tap.

Skattekontoret kan ikke se at det foreligger formildende omstendigheter som gir grunnlag for å lempe på tilleggsavgiften.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Det påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.