KMVA 8126

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 1)  Etterberegning av utgående avgift av skjønnsmessig påslag på    omsetningen.    2) Ileggelse av tilleggsavgift

   Samlet påklaget beløp inkludert tilleggsavgift utgjør kr 73 681.

 

Stikkord:  Utgående avgift  - uteholdt omsetning – fastsettelse ved skjønn  Tilleggsavgift

 

Bransje:  Bransjekode 56 101 – Drift av restauranter og kaféer.

 

Mval:   § 18, nr 1 bokstav b, jf §§ 4-1 og 8-1    § 21-3

 

Skatteetaten.no: Skjønnsfastsettelse og endring    Tilleggsavgift

 

                        Innstillingsdato: 9. april 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Klagenemndas avgjørelse ved skriftlig votering 17. juni 2014 i sak KMVA 8126.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager driver restaurantvirksomhet og er registrert i merverdiavgiftsmanntallet med virkning fra og med 5. termin 2008, i bransjen for drift av restauranter og kaféer – 56 101.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok nr Dokument Dato 1 Varsel om kontroll 23.02.2012 2 Kontrollrapport 28.05.2013 3 Avgiftsvarsel 17.09.2013 4 Tilsvar fra avgiftspliktige 04.10.2013 5 Avgiftsvedtak 01.11.2013 6 Klage på vedtak 14.11.2013

Klagen gjelder: Skatt x’s vedtak av 1.11.2013, som utgjorde følgende: Økning utgående avgift:  kr  64 581 Minking inngående avgift – 25%: kr  11 423 Økning inngående avgift – 14 %: kr  15 023 Netto etterberegning:   kr  60 981 Tilleggsavgift:    kr  12 700 Renter:     kr    6 364 Samlet fastsettelse:   kr  80 045

Den etterberegnede utgående avgift hadde sitt grunnlag i en omsetningsberegning med grunnlag i en svinnprosent på 3, samt en for lav bruttofortjeneste.

Klagen gjelder hele den etterberegnede utgående avgift, nærmere bestemt kr 64 581.

  Sakens faktum: I brev av 23.02.2012 varslet Skatt x om påtenkt kontroll i virksomheten. Kontroll ble avholdt i perioden 12.04.2012 – 28.05.2013 og omfattet 2009 og 2010. På bakgrunn av kontrollen ble det utferdiget rapport, datert 28.04.2013. 

I rapporten var det bl a foretatt en beregning av virksomhetens omsetning ut ifra vareforbruk av øl/rusbrus. Denne viste følgende omsetningsdifferanser, eksklusive avgift, i forhold til den bokførte omsetningen:

Øl/rusbrus 2009 2010 Beregnet omsetning  563 847 815 158 Bokført omsetning  419 026 704 177 Differanse – omsetning ekskl avgift  144 821 110 981   På denne bakgrunn ble virksomheten i brev av 31.03.2013 varslet om etterberegning av utgående avgift som følger: 2009: kr 28 403 2010: kr 94 477

I varslet var det bl a tatt utgangspunkt i bankinnskudd. Etter en fornyet vurdering kom Skatt x frem til at bankinnskudd-elementet i skjønnet ble feil, når man så samtlige skjønnsfaktorer i sammenheng.

Virksomheten ble på denne bakgrunn i brev av 17.09.2013 varslet på nytt om etterberegning av utgående avgift som følger: 2009: kr 36 000 2010: kr 27 500

Tilsvar fra virksomheten, representert ved advokat A og datert 4.10.2013, innkom den 7.10.2013.

I tilsvaret ble det i hovedsak anført følgende: Innsigelse mot at skattekontoret har brukt differansen mellom bankinnskudd og bokført omsetning som beregningsgrunnlag for skjønnsfastsettelse av uteholdt omsetning.

Det hevdes at det fra klagers side tidligere er anført at differansen mellom bankinnskudd og bokført omsetning hadde sin bakgrunn i midler som klient (klageren) hadde før han startet den aktuelle bedriften, samt private lån knyttet til disse midlene.

Til skatteetatens anførsler om at det ikke er lagt frem låneavtaler som skulle kunne dokumentere dette anføres at i det minste følgende er godt dokumentert: - Før oppstart av bedriften hadde klager mer enn NOK 1,6 millioner til disposisjon på sin konto. - Klient har overført penger til bekjente fra sin konto. Ved minst en anledning har klient betalt kr 250 000 til kemneren for gjeld tilhørende en venn. - Skatteetaten har funnet dokumentasjon på at klient har overført kr 200 000 til den samme vennen. - Videre er det dokumentert at det ble overført kr 50 000 fra klients konto til en viss B.

Det ble også opplyst at skattyter (klager) for tiden befant seg i utlandet slik at advokat A på det tidspunkt ikke hadde fått tatt opp spørsmålet om skriftlige låneavtaler med ham. Det hevdes å være dokumentert at klienten har lånt bort penger, basert på muntlige låneavtaler. Når utlånene har blitt tilbakebetalt i kontanter har de angivelig blitt satt inne på konto. Således er det ikke grunnlag for å hevde at klager har forsøkt i skjule noe for skattemyndighetene.

Når det gjelder Skatteetatens antagelse om at bruttofortjenesten på øl/rusbrus har vært for lav bemerkes at fortjenesten vil kunne variere, avhengig av omsetning til enhver tid. I perioder hvor stedet går bra vil prisene kunne økes og fortjenesten være høy, mens i perioder hvor den strever med å overleve vil prisene måtte reduseres og fortjenesten følgelig være lavere. Således er det ikke noen automatikk i at fortjenesten på samtlige serveringssteder skal være like høy.

Det hevdes videre å være dokumentert at en helt vanlig oppfatning i bransjen at det forekommer svinn som er vanskelig å dokumentere, f eks ved tyveri eller feil fra ansatte. Det forhold at 15-20 % ikke er uvanlig innebærer at det vil være naturlig å legge til grunn et svinn på 10-15 %.

Oppsummeringsvis anføres at den avdekkede differanse hovedsakelig skyldes private lån som er blitt tilbake betalt til klient. Hadde hensikten vært å unndra omsetning fra beskatning ville pengene aldri ha blitt satt inn på kontoen.

Det hevdes videre å måtte anses for dokumentert at svinnet i bransjen er betydelig høyere enn 3 %. Tyver og feil kan ikke dokumenteres, men dette hevdes å resultere i betydelig tap for serveringssteder generelt.

Etter dette fremheves at det ikke er unndratt omsetning og at det således må anses dokumentert at klienten ikke har hatt til hensikt å unndra omsetning fra beskatning.

Subsidiært opprettholdes anførslene om at vilkårene for tilleggsavgift og tilleggsskatt ikke er tilstede da klient ikke har, og ikke har hatt, noe ønske om å unndra omsetning fra beskatning.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra Skatt xs vedtak hitsettes:

1. Merverdiavgift 1.1 Endringsadgang, skjønnsadgang og skjønnsutøvelse Det følger av merverdiavgiftsloven § 18-1(1) at avgiftsmyndighetene kan fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift ved skjønn, herunder rette feil i et avgiftssubjekts avgiftsoppgjør, når

b) mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning.

Det er ut fra det bokførte regnskapet innberettet omsetning av øl, cider og rusbrus med kr 419 026 for 2009 og kr 704 177 for 2010.

1.1.1 Avstemmingsdifferanser Skattekontoret legger til grunn at det ikke er uenighet om at det er innberettet for lite omsetning med kr 4 324 for 4. termin 2010 i forhold til det regnskapet viser, selv om det påpekes fra foretaket at små feil kan oppstå. Det foreligger således endringsadgang etter merverdiavgiftsloven § 18-1(1). Utgående merverdiavgift økes med kr 4 324 x 25 % = kr 1 018 for 4. termin 2010.

Det anser videre at det er enighet om at inngående merverdiavgift samlet sett for middels og høy sats er oppgitt med for lavt beløp for 3. termin 2010. Det foreligger således endringsadgang etter merverdiavgiftsloven § 18-1(1). Inngående merverdiavgift økes med kr 3 600.

1.1.2 Differanse mellom beregnet og bokført omsetning – spørsmål om uteholdt omsetning Det er ikke utarbeidet og oppbevart prisoversikter, og dette medfører at foretaket ikke kan fremvise den dokumentasjon som har stor betydning i forhold til en kontroll av den bokførte omsetningen som ligger til grunn for foretakets bruttofortjeneste. Dette gjør det vanskelig å etterkontrollere bruttofortjenesten for tidligere perioder.

Videre er det mangler ved håndteringen av kassabeholdningen ved at det ikke er foretatt daglige kassatellinger sammenholdt med beregnet kassabeholdning (dagsoppgjør), og heller ikke foretatt kassaoppgjør hver dag. Manglende dagsoppgjør og kassakladd vanskeliggjør kontrollen mht om daglig salg er inntektsført og med hva som er lagt i og tatt ut av kassa.

For å kunne kontrollere at all omsetning er innberettet med virkning for utgående merverdiavgift, finner skattekontoret derfor å kontrollere foretakets bruttofortjeneste. Det tas utgangspunkt i kjente størrelser som: - hva som er innkjøpt ut fra en gjennomgang av regnskapsmaterialet og innhentede kundekort fra C AS, - foretakets opplysning om utsalgspris ved uvarslet kontrollbesøk 01.03.2012 korrigert for funn på sladrerull for 2009, - oppgitt varebeholdning korrigert for feil i beregning av pris, jf. at foretaket uriktig har brukt enhetspris på varer omregnet til liter og - opplysning om antall akuttbesøk og mengde kreditert øl fra C AS.

Det er ikke kommet anførsler hva gjelder antall solgte enheter og utsalgspris på disse, jf. side 8 og 10 i dette vedtaket . Skattekontoret anser rapportens opplysninger som korrekte ut fra det materialet som foreligger, og legger antall og utsalgspris til grunn for den videre beregningen.

Foretaket har anført - manglende tilbakemelding fra regnskapsfører på avvik, - svinnprosent på 10-15 % og - tyveri fra ansatte både i form av rene tyverier og ved at de har gitt gratis øl til venner,

som grunnlag for at den bruttofortjenesten som fremkommer av innrapporterte tall ligger langt lavere enn den skattekontoret har varslet på bakgrunn av nevnte grunnlag.

Skattekontoret skal kort bemerke at det er innehaver selv som har risikoen for brudd på det regelverk som gjelder for den økonomiske virksomheten han driver, i tillegg til ansvaret for at det innberettes korrekt omsetning og merverdiavgift på omsetningsoppgavene.

Når det gjelder anførslene om tyveri er det til tilsvaret av 28.06.2013 vedlagt utdrag av en artikkel i Økonomisk rapport vedrørende forsikringssvindel. Skattekontoret bemerker at dette er en spørreundersøkelse overfor 2 100 bedriftseiere hvor 21 % av 10,4 % sier at det stjeles i hotell- og restaurantbransjen. Skattekontoret anser ikke dette som dokumentasjon på at ansatte i foretaket til Klager har stjålet. Det anføres videre at tyverier er vanskelige å oppdage. Skattekontoret vil her påpeke foretakets manglende rutiner rundt kassahåndteringen. Korrekte oppgjørsrutiner og håndtering av kontanter ville kunne vist avvik utover rene feilslag. Det er heller ikke fremlagt kopi av eventuelle anmeldelser av ansatte, hvilket ville vært naturlig hvis det rent faktisk var stjålet fra foretaket. Samlet sett finner ikke skattekontoret anførselen om tyveri dokumentert, og den vil derfor ikke bli tillagt vekt i beregningen av foretakets omsetning.

Foretaket har anført en svinnprosent på opp mot 10-15 % i sitt siste tilsvar. Som dokumentasjon er det til tilsvaret av 28.06.2013 vedlagt en artikkel hvor et selskap som påtar seg alkoholrevisjon påstår at restaurant- og bareiere er utsatt for svinn opp mot 15-20 %. Deres definisjon av svinn omfatter mye mer enn det svinn skattekontoret omtaler i form av innehavers opplysninger om skumproblemer og kassasjon grunnet vare utgått på dato,  da blant annet gratis drinker og manglende innslag av vare også omfattes. Skattekontoret mener derfor at prosentsatsen i artikkelen ikke er sammenlignbar med det svinn som skal vurderes i beregningen av foretakets omsetning.

Ved beregning av svinnprosent finner skattekontoret å bygge på opplysninger fra C AS om antall liter innkjøpt øl,  antall akuttbesøk hos foretaket og hva som er kreditert av øl det enkelte år.

Skattekontoret mener at opplysningene om kun fire akuttbesøk i perioden med gammelt tappesystem viser at innehavers anførsel om store skumproblemer tilsvarende svinn på opp mot 12 % for perioden før endring av tappesystem, ikke kan stemme. Hadde svinnet vært så stort som anført, skulle antall liter kreditert øl i prosent av levert, vært langt høyere enn henholdsvis 0,94 % for 2009 og 1,45 % for 2010.

Skattekontoret legger etter dette til grunn en svinnprosent på 3. Det presiseres at dette ligger i øverste sjiktet i forhold til normtallet for restaurantbransjen på 1-3 %, og med ett prosentpoeng høyere enn de 2 % innehaver antar var tilfelle etter bytte til nytt tappetårn 20.03.2010.

Ut fra antall solgte enheter, pris per solgt enhet hvor innehavers opplysning om kampanje med tre for en og forholdstallet 1:4 for salg av øl i halvlitere kontra glass er hensyntatt, samt svinnprosent på 3, beregnes foretakets omsetning av øl, cider og rusbrus til kr 563 847 for 2009 og kr 815 158 for 2010.

Dette er en differanse i forhold til innberettet omsetning på : Tekst 2009 2010 Beregnet omsetning 563 847 815 158 -bokført omsetning 419 026 704 177 =differanse omsetning 144 821 110 981

Ny beregnet omsetning gir en annen bruttofortjeneste. Det er ikke kommet anførsler til den korrigeringen av varekostnaden som fremkommer av rapporten, og skattekontoret finner å legge den til grunn for beregning av ny bruttofortjeneste for de to årene. Varekostnaden for øl, cider og rusbrus utgjør kr 285 367 for 2009 og kr 408 344 for 2010. Bruttofortjeneste etter ovenstående endringer blir:

Tekst 2009 2010 Beregnet omsetning 563 847 815 158 -korrigert varekostnad 285 367 408 344 =bruttofortjeneste 278 480 406 814 Bruttofortjeneste i % 49,39 49,9   Innehaver har anført at bruttofortjenesten vil variere avhengig av omsetningen til enhver tid, slik at gode tider med mulighet for å ta høye priser gir en god fortjeneste, men man i faser hvor foretaket strever må sette ned prisene og dermed få liten fortjeneste.

Skattekontoret er ikke uenig i dette. De beregninger som er gjort har hensyntatt disse forholdene ved å bruke det foretaket har klart å legge frem mht pris på øl, cider og rusbrus, innkjøp, svinn og varebeholdning som elementer i beregningen. Resultatet er imidlertid at bruttofortjenesten ut fra bokførte og innberettede tall på 31,9% for 2009 og 40,97 % for 2010 ligger langt lavere enn hva en slik beregning gir. Den ligger også langt lavere enn gjennomsnittlig bruttofortjeneste på øl i 2011 på 61 % for de i skatt øst som leverte RF 1122 "Tilleggsskjema for overnattings- og serveringssteder".

Da bokført bruttofortjeneste er vesentlig lavere enn det den burde vært ut fra forholdene, legger skattekontoret til grunn at det er innberettet for lite omsetning på omsetningsoppgavene for 2009 og 2010, og det foreligger derfor skjønnsadgang etter merverdiavgiftsloven § 18-1(1) b for begge år.

Utgående merverdiavgift på omsetning av øl, cider og rusbrus økes med 25 % av omsetningsdifferansen avrundet ned til nærmeste tusen, dvs. kr 144 000 x 25 % = kr 36 000 for 2009 og kr 110 000 x 25 % = kr 27 500 for 2010. Økningen henføres til 3. termin det enkelte år.

1.1.3 Sammendrag etterberegning merverdiavgift Endring merverdiavgift utgjør etter dette følgende beløp: Termin/år Utgående merverdiavgift  Inngående merverdiavgift  Etterberegnet beløp 3/09 36 000 3 600 32 400 4/09 1 081 - 1 081 Sum 2009 37 081 3 600 33 481 3/10 27 500 - 27 500 Sum 2010 27 500 - 27 500 Totalt   60 981

Tilleggsavgift Merverdiavgiftsloven § 21-3 har følgende bestemmelse om tilleggsavgift: ”(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 % avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen. (2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger.”

At det er utvist simpel uaktsomhet, er tilstrekkelig grunnlag for å kunne ilegge tilleggsavgift. Aktsomhetsnormen vurderes strengt. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. Det er en grunnleggende plikt for næringsdrivende å sette seg inn i det regelverk som gjelder for avgiftsplikten på sitt område. Den omstendighet at man unnlater å søke kunnskap om regelverket, eventuelt ikke sørger for den nødvendige bistand, anses i seg selv som uaktsomt. Foretaket hefter også for medhjelpers feil.

Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at foretaket har unndratt utgående merverdiavgift med minst kr 63 500. Det vises til at den omsetningsberegning som er foretatt og sammenholdt med bokført omsetning, bygger på opplysninger fra regnskapsmaterialet, fra leverandør, fra innehaver selv og etter en bransjenorm for svinn. Som følge av at foretaket har unndratt omsetning fra avgiftsberegning, har staten lidt et avgiftstap.

Skattekontoret finner at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt.

På bakgrunn av foranstående sammenholdt med Skattedirektoratets retningslinjer og praksis for øvrig ilegger skattekontoret tilleggsavgift med 20 % av den utgående merverdiavgift som er beregnet på bakgrunn av unndratt omsetning, dvs kr 36 000 x 20 % = kr 7 200 for 2009 og kr 27 500 x 20 % = kr 5 500 for 2010, samlet kr 12 700.

Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift datert 10.01.2012 finnes på www.skatteetaten.no.

Slutning merverdiavgift: Det etterberegnes avgift og ilegges tilleggsavgift med følgende beløp: Termin/år Utgående merverdiavgift  Inngående merverdiavgift  Etterberegnet beløp Tilleggsavgift  3/09 36 000 3 600 32 400 7 200 Sum 2009 36 000 3 600 32 400 7 200 3/10 27 500 - 27 500 5 500 4/10 1 081 - 1 081  Sum 2010 28 581 - 28 581 5 500 Totalt 64 581 3 600 60 981 12 700

Klagers innsigelser I klage fra advokat A på vegne av klager, datert 14.11.2013, gjentas mye av innsigelsene som ble fremsatt i varslet. De formelle manglene som ble avdekket hevdes å skyldes forsømmelser fra regnskapsfører. Det vedgås likevel at manglene iht forvaltningspraksis ikke er unnskyldende. Det påpekes imidlertid at dette likevel indikerer at klager subjektivt sett har forsøkt å følge reglene og at han således ikke har uteholdt omsetning. Videre ble feil knyttet til for lite oppgitt omsetning enkelt oppdaget og rettet av skattemyndighetene.

Mht påstått tyveri fra ansatte fremholdes at dette er vanskelig å avdekke og å bevise. Forholdet hevdes å være et omfattende problem i bransjen. Hadde klager hatt bevis ville han naturlig nok ha anmeldt forholdene.

Når det gjelder svinn gjentas at det må være av betydning i saken at dokumentert bransjenorm ligger på mellom 15 og 20 prosent og at svinnet i dette tilfellet er adskillig høyere enn det skattekontoret har lagt til grunn.

Det konkluderes etter dette med at det ikke er grunnlag for å skjønnsberegne omsetningen, hverken for 2009 eller 2010.

Vedr tilleggsavgift: Det anføres subsidiært at det ikke er grunnlag for å ilegge tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3, idet vilkårene ikke er oppfylt, idet klager ikke kan anses for å ha opptrådt uaktsomt. Dette begrunnes med at klager har gjort mer enn det som kreves når det gjelder plikten til å tilegne seg nødvendig kunnskap og bistand. Det ble fra første stund engasjert regnskapsfører, som senere viste seg ikke å ha den kompetanse han skulle ha hatt.

Skattekontorets vurdering av klagen Det er fra klagers side opplyst at han er innforstått med at han har plikt til å tilegne seg nødvendig kunnskap om aktuelt regelverk og at de formelle manglene som er avdekket, og som angivelig skyldes forsømmelser fra regnskapsfører, iht forvaltningspraksis ikke er unnskyldelige. Imidlertid anføres at det forhold at klager subjektivt sett har forsøkt å følge reglene indikerer at han ikke har uteholdt, eller hatt til hensikt, å uteholde omsetning.

Til dette er å bemerke at selv om en næringsdrivende har fulgt de formelle reglene, er ikke dette noen verifisering av at det ikke er unndratt omsetning . Her må det alene legges til grunn hva som har fremkommet på det materielle området.

Det hevdes at feilene knyttet til for lite oppgitt omsetning enkelt ble oppdaget og rettet av skattemyndighetene.

Skattekontoret vil i denne forbindelse bemerke at enhver korrigering som skjer etter at bokettersyn er varslet, og som således fremstår som å ha blitt fortatt som en konsekvens av bokettersynet, ikke anses formildende. Dette gjelder selv om den avgiftspliktige har foretatt korrigeringen. I dette tilfellet er det Skattemyndighetene som har foretatt korrigeringene, noe som desto mere trekker i retning av at det ikke foreligger en formildende omstendighet.

Når det gjelder angivelig tyveri fra ansatte ble forholdet ikke anmeldt fordi klager ifølge det opplyste ikke hadde noen bevis. At dette er vanskelig å avdekke og å bevise kan etter skattekontorets oppfatning ikke sees å være til hinder for anmeldelse. Det er fullt mulig å anmelde et forhold selv om man ikke vet hvem som har stått bak. At anmeldelse ikke ble foretatt kan etter skattekontorets oppfatning indikere at klager ikke ønsket involvering fra politiets side.

At tyveri hevdes å være et omfattende problem i bransjen kan neppe anses som noen dokumentasjon for tyveri i dette konkrete tilfelle. Når det gjelder svinn er praksis at det skjønnsmessig gis 1-3 % dersom svinn ikke er dokumentert. Skattekontoret er ikke kjent med at det foreligger dokumentasjon for en bransjenorm for svinn på mellom 15 og 20 prosent. En svinnprosent på nevnte størrelse må sies å være svært høy, og det må stilles spørsmålstegn ved om det i det hele tatt er mulig å drive en restaurant med en så høy svinnprosent. For at en svinnprosent på hele 15 – 20 % skal kunne innrømmes må dette være godt dokumentert. I tilsvaret til varslet er det da også innrømmet at svinnet er vanskelig å dokumentere. Skattekontoret anser i dette konkrete tilfelle således at den påståtte svinn-prosenten ikke kan sees dokumentert.

Ut ifra dette kan skattekontoret ikke se at det foreligger grunnlag for annet enn å legge skjønnsnormen på 1-3 % til grunn. Følgelig fastholdes en svinnprosent på 3.

Ad tilleggsavgiften: Det anføres subsidiært at det ikke er grunnlag for å ilegge tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3, fordi vilkårene ikke er oppfylt idet klager ikke kan anses for å ha opptrådt uaktsomt. Dette begrunnes med at klager har gjort mer enn det som kreves når det gjelder plikten til å tilegne seg nødvendig kunnskap og bistand. Det ble fra første stund engasjert regnskapsfører, som senere viste seg ikke å ha den kompetanse han skulle ha hatt.

Skattekontoret vil gjerne bemerke at iht annet ledd i merverdiavgiftsloven § 21, svarer et avgiftssubjekt også for medhjelperes handlinger. I dette ligger et objektivt ansvar hos den næringsdrivende. Praksis underbygger dette. Således vil en næringsdrivende, selv om han subjektivt sett ikke har opptrådt illojalt, objektivt sett måtte anses for å komme inn under uaktsomhetsbegrepet dersom hans medhjelper har opptrådt klanderverdig på en måte som har ført til forsømmelser i forhold til formelle eller materielle regler.

På denne bakgrunn anser skattekontoret at det ikke kan sees å foreligge omstendigheter som skulle gi grunnlag for å frafalle tilleggsavgiften. Satsen på 20 %, som er itråd med tilsvarende typetilfelle, kan heller ikke anses urimelig høy.

Konklusjon: Skattekontorets vedtak av 1.11.2013 om etterberegning av utgående avgift med kr 64 581 og godskriving av inngående avgift med kr 3 600 fastholdes i sin helhet.

Ilagt tilleggsavgift fastholdes.

Klagers kommentarer til klageredegjørelsen Det har ikke innkommet noen kommentarer til Skattekontorets klageredegjørelse innen angitt frist.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Den påklagede etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.