KMVA 8128

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 20 % tilleggsavgift for unnlatt registrering av avgiftspliktig virksomhet.

Samlet påklaget beløp utgjør kr 66 197

Stikkord:  Tilleggsavgift 20 %

 Bransje:  Massasjetjenester

 Mval:   § 21-3

 Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

 

           Innstillingsdato: 9. april 2014

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 17. juni 2014 i sak KMVA 8128 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org.nr. xxx xxx xxx, ble som følge av skattekontorets kontroll  tvangsregistrert i avgiftsmanntallet for 4. termin 2010, 4. termin 2011 og 4. termin 2012. Foretaket har selv registrert seg i avgiftsmanntallet fra og med 1. termin 2013.

Foretaket driver med thaimassasje, aromamassasje og oljemassasje.

På bakgrunn av kontroll for årene 2010-2012 varslet i brev av 7. august 2013 fattet skattekontoret den 7. november 2013 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.

Klage fra Klager ved regnskapsfører A er mottatt 24. februar 2013. Klagefristen er ikke overholdt, men det er gitt oppreisning for oversittet klagefrist i medhold av fvl. § 31, første ledd på grunn av klagers personlige forhold og beløpets størrelse.

Påklaget beløp utgjør:

Termin Tilleggsavgift 4/2010 15298 4/2011 29698 4/2012 21201 Sum 66 197

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager. Det har ikke kommet merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel om kontroll  7. august 2013 2 Varsel om etterberegning av mva.  26. september 2013 3 Vedtak om endring av mva.  7. november 2013 4 Fastsettelse – flere terminer 7. november 2013 5 Klage til klagenemnda for mva.  24. februar 2014 6 Bekreftelse på mottatt klage 26. februar 2014

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: Ilagt tilleggsavgift med 20 % vedrørende skjønnsmessig øking av omsetning av massasjetjenester, kr 66 197.

1. Tilleggsavgift vedrørende ikke registrert virksomhet

1.1 Sakens faktum Skattekontoret har foretatt kontroll av klagers virksomhet for årene 2010, 2011 og 2012. I kontrollperioden har klager drevet virksomhet med avgiftspliktig omsetning av tjenester som gjelder massasje. Klager har imidlertid ikke vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret i perioden. Det er følgelig ikke beregnet avgift for virksomheten eller innsendt omsetningsoppgaver for disse årene.

Da klager har drevet avgiftspliktig virksomhet uten å være registrert i Merverdiavgiftsregisteret, har skattekontoret foretatt skjønnsmessig beregning av utgående og inngående avgift. Grunnlaget for beregningen av avgiften er klagers næringsoppgave for det enkelte år. Merverdiavgiften er for hvert av årene beregnet slik:

 2010 2011 2012 Utgående mva 88 493 168 493 128 024 Inngående mva 12 000 20 000 22 000

Skattekontoret har etter dette med hjemmel i mval § 18-1 (1) etterberegnet merverdiavgift for perioden med samlet kr 331 010. Det er videre med hjemmel i mval § 21-3 ilagt tilleggsavgift med en sats på 20 % av etterberegnet avgift. 1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra vedtaket siteres: ”Tilleggsavgift Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at den som ”forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap” kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 % som en reaksjon på overtredelsen.

Dersom overtredelsen av merverdiavgiftsreglene har vært uaktsom, er beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift klar sannsynlighetsovervekt. Har overtredelsen vært grovt uaktsom eller forsettlig, må både de subjektive og objektive vilkårene for tilleggsavgift bevises utover enhver rimelig tvil.

Både de objektive og subjektive vilkårene i merverdiavgiftsloven § 21-3 må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges. Beviskravet knytter seg således til begge vilkårene, dvs. faktum, herunder beregningsgrunnlaget, og skyldkravet.

Objektive vilkår Det første vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter.

Skattekontoret viser til at foretaket har unnlatt å registrere sin virksomhet i merverdiavgiftsregisteret, hvilket innebærer et brudd på merverdiavgiftsloven § 2-1.

Tilleggsavgift kan kun ilegges dersom overtredelsen ”har eller kunne ha påført staten tap”, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3. Vilkåret er oppfylt dersom overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap. Uttrykket rammer ikke bare de aktive handlinger som for eksempel å føre et annet avgiftsbeløp i omsetningsoppgaven enn det regnskapet viser, men også unnlatelser, som for eksempel unnlatelse av å beregne og innberette utgående avgift ved omsetning eller uttak av varer eller tjenester fra virksomheten.

Unnlatelse av å registrere foretaket har for kontrollperioden medført et avgiftstap på kr 331 010 jf. gjennomgangen ovenfor. De objektive vilkårene må anses som oppfylt.

Det subjektive vilkåret I tillegg til at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes. Ved vurderingen av om tilleggsavgift skal anvendes, er det ikke nødvendig å ta stilling til graden av skyld, så lenge det foreligger uaktsomhet hos avgiftssubjektet. Skyldgraden er imidlertid et forhold av betydning ved fastsettelsen av satsen for tilleggsavgift.

Skyldkravet referer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke følgen – ”har eller kunne ha påført staten tap”.

Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

Det foreligger grov uaktsomhet der overtredelsen av lov eller forskrift anses som kvalifisert klanderverdig og avgiftssubjektet er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Grov uaktsomhet er typisk aktuelt der det ikke foreligger dokumentasjon for forsettlig overtredelse, men den avgiftspliktige måtte forstå at handlingen/unnlatelsen medførte overtredelse av lov eller forskrift.

Forsett foreligger når avgiftssubjektet er klar over at han har overtrådt loven ved for eksempel enten å ha sendt en uriktig oppgave, eller ved at han er klar over at han ikke har sendt inn oppgave for en eller flere terminer.

Det er ikke mottatt tilsvar til varsel om tilleggsavgift, men ut fra opplysninger fra nåværende regnskapsfører er årsaken til manglende registrering for mva. at foretaket kjente andre som drev i samme bransje, og som ikke krevde inn merverdiavgift. Videre ble det opplyst at foretaket tidligere har brukt en mindre kyndig person til å føre regnskapet.

Skattekontoret viser til at omsetning av varer og tjenester i all hovedsak er omfattet av plikt til å beregne merverdiavgift, jf. hovedregelen i merverdiavgiftsloven § 3-1 første ledd. Riktignok finnes det unntak, og for foretakets del er det antakelig § 3-3 som kunne ha vært aktuelt:

"Omsetning og formidling av alternativ behandling er unntatt fra loven dersom tjenestene ytes av (...) utøvere som er registrert i det frivillige registeret for utøvere av alternativ behandling etter lov 27.juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling av sykdom mv. § 3."

Foretaket har levert såkalt Samordnet registermelding den 22.01.2010, og der svart "Nei" på spørsmålet om det driver med merverdiavgiftspliktig omsetning.

Systemet går altså ut på at foretaket selv skaffer seg kunnskap om avgiftsplikten, og rettledningen til Samordnet registermelding oppfordrer til å skaffe seg slik kunnskap enten hos skatteetaten eller på Altinn.

Etter det vi forstår har foretaket ikke gjort forsøk på å innhente næmere rettledning hva gjelder plikten til å beregne merverdiavgift, verken hos skatteetaten, hos autorisert regnskapsfører eller hos andre med kunnskaper på området. Når dette sammenholdes med at foretaket har drevet en betydelig virksomhet, med samlet omsetning på ca 2 millioner i løpet av tre år, må skattekontorets konklusjon bli at foretaket har opptrådt klart uaktsomt, på grensen til grovt uaktsomt.

Unntak fra tilleggsavgift Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en ”kan”-bestemmelse. Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan således ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt.

Skattekontoret finner ikke at det foreligger omstendigheter i denne saken som berettiger noe unntak for ileggelse av tilleggsavgift. Overtredelsen av regelverket er så klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass.

Satser for tilleggsavgift Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som er eller kunne vært påført staten tap. Satsen skal vurderes særskilt for det enkelte forhold.

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10. januar 2012 at satsen for tilleggsavgift som hovedregel skal være 20 % der overtredelsen anses som uaktsom.

Ilagt tilleggsavgift Grunnlaget for tilleggsavgiften er det beløp som skattekontoret med klar sannsynlighetsovervekt kan fastsette etter merverdiavgiftsloven § 18-1 eller § 18-4 første og andre ledd.

Skattekontoret finner at det for kontrollperioden er bevist med klar sannsynlighetsovervekt at virksomheten har unnlatt å innberette netto fastsatt avgift med kr 331 010. Overtredelsen av regelverket har vært uaktsom, og det ilegges derfor 20 % tilleggsavgift for forholdet, jf. foregående punkt. Ilagt tilleggsavgift utgjør med dette kr 66 200.”

1.3 Klagers innsigelser Klage på skattekontorets vedtak er mottatt ved brev av 20.01.2014 fra klagers regnskapsfører. Klagen gjelder kun vedtaket om ileggelse av tilleggsavgift med 20 %. Den del av vedtaket som gjelder etterberegnet merverdiavgift, er ikke påklaget.

Når det gjelder tilleggsavgiften på 20 %, anfører klager, se dok. 2, at hun fikk opplyst at det ikke skulle beregnes merverdiavgift på tjenester. Dette har hun forholdt seg til.

Det er videre opplyst at avgiftspliktige er nærmest analfabet, og kunne ikke lese seg til riktig informasjon. Massasje er det eneste faget hun kan. Hun er skilt og har to barn som hun forsørger.

I klagen anføres videre at en nabovirksomhet har bistått henne med regnskapsføring, og at det ikke har blitt gjort noen kommentarer eller gjort endringer når det gjelder den ligningsmessige delen av hennes virksomhet for noen av årene.

Avgiftspliktige mener hun har vært i aktsomt god tro med hensyn til merverdiavgiftsplikten, og ber om at spørsmålet om tilleggsavgift vurderes på ny.

Klager ber også om at rentene som er beregnet på grunn av forsinket betaling frafalles.

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen Skattekontoret kan ikke se at klager har kommet med nye opplysninger som medfører at tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort.

Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan tilleggsavgift med inntil 100 % ilegges dersom noen

”… forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne påført staten tap, …”

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 % av det unndratte beløp, avhengig av den utviste skyld og omstendighetene ellers.

Dersom overtredelsen av merverdiavgiftsreglene har vært uaktsom, er beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift klar sannsynlighetsovervekt. Beviskravet knytter seg både til de objektive og subjektive vilkårene i merverdiavgiftsloven § 21-3.

Det er på det rene at unnlatelsen av å registrere foretaket for kontrollperioden har medført et avgiftstap på kr 331 010 for staten.

Klager har imidlertid anført at hun var i god tro når hun ikke registrerte seg i avgiftsmanntallet i samsvar med mval. § 2-1, og at hun derfor ikke har utvist uaktsomhet ved å unnlate å registrere seg og sende inne korrekte oppgaver.

Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

Skattekontoret finner at virksomheten med klar sannsynlighet har opptrådt uaktsomt. I denne sammenheng peker en på at virksomheten forutsetter å kjenne regelverket og at unnlatelse av å undersøke eller gjøre seg kjent med regelverket i seg selv er uaktsomt. Dette spesielt hvor det gjelder sentrale avgiftsrettslige regler om registrering og innberetning. Når en vet at en ikke selv kan sette seg inn i reglene, må en søke nødvendig kvalifisert bistand. Det anses ikke tilstrekkelig når en overlater regnskapet til en nabovirksomhet, hvor en ikke har forsikret seg om at regnskapsføringen der er i tråd med gjeldende regelverk. Det følger også av mval. § 21-3 nr. 2 at den ansvarlige etter mval. § 21-3 nr. 1 også svarer for medhjelpers feil.

Merverdiavgiftsloven § 21- 3 er en "kan" bestemmelse. Det vil si at tilleggsavgift ikke nødvendigvis skal ilegges i alle tilfeller der uaktsomhet er til stede. Skattekontoret finner likevel at det er på sin plass med en reaksjon i form av tilleggsavgift. Avgiftspliktige har unnlatt å sette seg inn i, eller skaffe seg kvalifisert bistand til å ivareta grunnleggende avgiftsmessig regelverk, og har drevet en relativt stor virksomhet med en samlet omsetning på ca. to millioner over tre år.

Skattekontoret er fortsatt av den oppfatning at det er grunnlag for å anvende tilleggsavgift etter § 21-3. Det unndratte beløp er ikke ubetydelig. Prosentsatsen på 20 er i henhold til praksis og Skattedirektoratets retningslinjer av 10. februar 2012.

Renter I henhold til skattebetalingsloven § 11-1 skal renter beregnes ved forsinket betaling. Beregning av renter i slike tilfeller er et lovbundet vedtak. Det faktum at renter beregnes i samsvar med skattebetalingslovens § 11-1 er således ikke et enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningslovens bestemmelser.  Det som eventuelt kunne være gjenstand for klage, vil være at renter var beregnet av et feil grunnlag eller at renter var beregnet med for høy sats.

Skattekontoret har foretatt en ny gjennomgang av beregnede renter i foreliggende sak og kan ikke se at det gjort feil ved beregningen.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.