KMVA 8196

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: 1) Etterberegning av utgående merverdiavgift, da det er innsendt en 0-oppgave på registreringsterminen 6. termin 2012. Påklaget beløp utgjør kr 1 445 929.

   2) Ileggelse av tilleggsavgift vedrørende punkt 1. Påklaget beløp utgjør kr 289 185 (20 % av etterberegnet beløp).

 

Stikkord:   Uteholdt omsetning    Periodiseringsfeil    Tilleggsavgift    Representant    Beregningsgrunnlag

 

Bransje:    Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet

 

Mval:   § 18-1 første ledd bokstav b    § 21-3

 

Skatteetaten.no Skjønnsfastsettelse og endring    Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

 

               Innstillingsdato: 27. mai 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 23. juni 2014 i sak KMVA 8196 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g :

Det danske selskapet Klager AS (heretter Klager), org. nr. xxx xxx xxx er registrert i Merverdiavgiftsregisteret som norskregistrert utenlandsk foretak med virkning fra 6. termin 2012. A AS, org. nr. xMVA er selskapets merverdiavgiftsrepresentant. Klager sitt formål er i Enhetsregisteret oppgitt å være ”Oppsettings- og monteringsarbeid av vindmøller”. Selskapet er registrert med næringskode 43.990 - Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet.

Etter avholdt oppgavekontroll for 6. termin 2012 fattet skattekontoret 29. januar 2014 vedtak om etterberegning av utgående merverdiavgift på kr 1 445 929 samt ileggelse av tilleggsavgift på kr 289 185, totalt kr 1 735 114.

Klage fra selskapet er innsendt fra B Advokatfirma AS 21. februar 2014.  Klagefristen er således overholdt.

Påklagede beløp utgjør:

 

Det foreligger ingen anmeldelse i saken.

Skattekontorets utkast til innstilling har vært forelagt klager i brev datert 5. mai 2014. Det er ikke mottatt merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Faktura nr. 3112, 3143, 3144 og 3145  2 Varsel om avgrenset kontroll for 6. termin 2012 til og med 3. termin 2013 28.08.2013 3 E-post - tilsvar til avgrenset kontroll 17.09.2013 4 Vedlegg til tilsvar: Dokumentasjon fra Danmark  5 Varsel om fastsettelse og ileggelse av tilleggsavgift 28.11.2013 6 E-post - tilsvar til varsel 07.01.2014 7 Tilsvar til varsel: Regnskapsmateriale  8 Vedtak om etterberegning og ileggelse tilleggsavgift 29.01.2014 9 Klage på etterberegning og tilleggsavgift 21.02.2014

Klagen gjelder

1. Etterberegning av utgående merverdiavgift, da det er innsendt en 0-oppgave på registreringsterminen 6. termin 2012. Påklaget beløp utgjør kr 1 445 929.

2. Ileggelse av tilleggsavgift vedrørende punkt 1. Påklaget beløp utgjør kr 289 185 (20 % av etterberegnet beløp).

Sakens faktum

Klager ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med A AS som representant den 3. juli 2013. Registreringen ble gitt virkning fra og med 6. termin 2012.

I forbindelse med registreringen ble det sendt inn kopi av følgende fakturaer:

Faktura nr.  Fakturadato Valuta Omregningskurs Beløp 3112 07.11.2012 EUR* 7,3240 1 444 219 3143 22.11.2012 NOK  1 884 600 3144 22.11.2012 NOK  2 250 000 3145 22.11.2012 NOK  204 900 SUM ekskl. mva    5 783 719 Utg. mva 25 %    1 445 929 SUM inkl. mva    7 229 648 *Skattekontoret har omregnet denne i henhold til dagskurs jf. Norges Bank pr 7.11.12

Det var ikke beregnet og oppkrevd utgående merverdiavgift på fakturaene.   Representanten sendte inn 0-oppgaver for 6. termin 2012 og 1.-3. termin 2013 den 13. august 2013.

Varsel om avgrenset kontroll for terminene 6/2012 til og med 3/2013 ble sendt til selskapet 20. august 2013. Det ble bedt om diverse regnskapsbilag.

Merverdiavgiften på faktura nr. 3112 ble innberettet på korrigert omsetningsoppgave for 2. termin 2013 den 17. september 2013. Samme dag opplyste representanten i e-post om at Klager ikke førte eget regnskap for aktiviteten i Norge, men at dokumentasjon oversendt fra Danmark var vedlagt e-posten. Fremlagt dokumentasjon fra Danmark viser at nevnte fakturaer ikke var bokført i regnskapet. 

Merverdiavgiften på fakturaene nr. 3143, 3144, og 3145 ble innberettet på korrigert oppgave for 4. termin 2013 den 9. oktober 2013.

Skattekontoret varslet representanten om etterberegning av utgående merverdiavgift i brev datert 28. november 2013. Det ble vist til at det ifølge innsendte fakturaer ved registrering så hadde virksomheten hatt en brutto omsetning på kr 7 229 648 på 6. termin 2012. Allerede ved faktura nr. 3112 oversteg virksomheten registreringsgrensen på kr 50 000.

Etter fristutsettelse innkom tilsvar til varsel 7. januar 2014. Representanten opplyste om at noe av den avgiftspliktige omsetningen dessverre var blitt registrert på ukorrekte terminer i 2013. Det ble vist til at dette blant annet hadde sin bakgrunn i at det tok noe tid å få tilfredsstillende rapporteringsrutiner på plass fra det danske selskapet. Dette rettet seg imidlertid i løpet av 2013, og at rutiner for registrering av avgiftspliktig omsetning og fradragsberettiget inngående merverdiavgift nå fungerte tilfredsstillende. Representanten påpekte imidlertid at 6. termin 2012 var første gang man opererte med avgiftspliktig omsetning for det danske selskapet, og at all avgiftspliktig omsetning etter dette tidspunktet var blitt innberettet og innbetalt, dog noe forsinket. Det var altså ikke blitt unndratt noe avgiftspliktig omsetning og avgift.

Vedlagt tilsvaret fra representanten var et regnskap/regneark hvor det fremkom at omsetning var bokført. Videre fremkom det av regnskapet at noe av omsetningen som gjaldt 6. termin 2012 var oppgitt i korrigert omsetningsoppgave for 2. termin 2013 med innkommet dato 17.09.2013, samt at resterende omsetning er oppgitt i omsetningsoppgave for 4. termin 2013 med innkommet dato 09.10.2013. Skattekontoret fattet vedtak i overenstemmelse med varselet den 29. januar 2014.

1.0 Etterberegning av utgående merverdiavgift

1.1 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Skattekontoret fattet vedtak datert 29. januar 2014 med bl.a. følgende innhold:

"Begrunnelse for vedtaket Ifølge merverdiavgiftsloven § 2-1, 1. ledd skal næringsdrivende registreres i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og uttak som er omfattet av loven til sammen har oversteget kr 50.000 i en periode på tolv måneder. Fra samme tidspunkt inntrer avgiftsplikten, og den registrerte skal da kreve opp og innbetale merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven §§ 11-1 og 15-14, 1. ledd.

Virksomheten er registrert fra og med 6. termin 2012.

For 6. termin 2012 leverte virksomheten inn en omsetningsoppgave, med innkommet dato 13.08.2013, som viste kr. 0.

Etter at oppgavekontroll er varslet blir noe av omsetningen medtatt i korrigert omsetningsoppgave for 2. termin 2013, med innkommet dato 19.09.2013, og noe i omsetningsoppgave for 4. termin 2013, med innkommet dato 09.10.2013. Det gis ingen kommentar i omsetningsoppgavene om at dette var omsetning vedrørende tidligere termin.

I brev av 17.09.2013 fra C AS v/D sier hun at hun glemte å føre opp omsetningen på terminen for mars-april (2. termin 2013).

Ifølge fakturaer innsendt ved registrering har virksomheten hatt en brutto omsetning på kr 7.229.648 i 6. termin 2012. Det var ikke beregnet og oppkrevd utgående merverdiavgift. Allerede ved fakturanummer (invoice) 3112, med fakturadato 07.11.2012 oversteg virksomheten omsetning på kr 50.000.

Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1, 1. ledd bokstav b etterberegnes utgående merverdiavgift med kr 1.445.929.

Som en følge av at denne omsetningen og utgående avgift nå fastsettes på 6. termin 2012, må virksomheten sende inn korrigerte oppgaver for 2. og 4. termin 2013."

1.2 Klagers innsigelser

Om bakgrunnen for hvorfor omsetning på 6. termin 2012 ble innberettet på senere terminer

Det vises til at representanten verken hadde tilgang til Altinn eller mottok etterspurte papiroppgaver fra skattekontoret før i august 2013. Representanten fikk heller ikke tilstrekkelig dokumentasjon i form av fakturaene nr. 3143, 3144 og 3145 fra Klagers før etter at representanten hadde sendt inn omsetningsoppgaver for 6. termin 2012, 1.- 3. termin 2013 den 8. august 2013, samt korrigert oppgave for 2. termin 2013 den 17. september 2013. Da faktura nr. 3143, 3144 og 3145 ble mottatt, valgte representanten å innberette merverdiavgiften på den ordinære oppgaven for 4. termin 2013 med leveringsfrist 10. oktober 2013.

Når det gjaldt innberetning av utgående merverdiavgift vedrørende faktura nr. 3112 valgte representanten å innberette denne i samme termin som inngående merverdiavgift tidligere hadde blitt innberettet i, dvs. 2. termin 2013.

Representanten er innforstått med at den utgående merverdiavgiften ikke ble innberettet i riktige terminer. Imidlertid finner klager grunn til allerede her å understreke at den utgående merverdiavgiften nå er innbetalt, da riktignok fordelt på andre terminer enn registreringsterminen, 6. termin 2012.

Innsender bemerker at selskapet som opptrer som representant aldri tidligere har hatt denne rollen, og at det har vært enkelte praktiske utfordringer i den forbindelse. Det er også den første gangen Klager er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Det er således på det rene at det i oppstartsfasen var enkelte praktiske problemer med hensyn til oversendelse av fakturaer og levering av omsetningsoppgaver tilbake i tid/innberette utgående merverdiavgift i riktig termin. Det har imidlertid hele tiden vært både Klager og representantens klare hensikt å innberette og innbetale all utgående merverdiavgift til staten.

Avgiftsrettslig vurdering

Representanten er innforstått med at det ikke var formelt riktig å innberette merverdiavgiften på andre terminer enn 6. termin 2012. Etter innsenders syn er det likevel ikke grunnlag for etterberegning av merverdiavgift all den tid merverdiavgiftsbeløpet nå er innberettet og innbetalt med riktig beløp til staten.

Feilen som har oppstått må etter innsenders syn anses som en ren periodiseringsfeil og ikke som en unndragelse av merverdiavgift. Tvert i mot har det danske selskapet selv tatt kontakt med A AS for å få de til å opptre som merverdiavgiftsrepresentant og har på eget initiativ sendt inn registreringssøknad til det norske Merverdiavgiftsregisteret. Det er således klart at selskapet ikke har eller har hatt til hensikt å unndra merverdiavgift fra den norske staten.

Videre viser innsender til at representanten var i kontakt med skattekontoret ved flere anledninger for å få oversendt omsetningsoppgaver på papir. Dette fordi representanten ikke hadde tilgang til å levere oppgaver elektronisk via Altinn. Ettersom representanten verken hadde tilgang til å levere omsetningsoppgaver via Altinn eller hadde mottatt omsetningsoppgaver på papir sendte representanten inn en liste over inngående merverdiavgift til Skatt x v/saksbehandler den 8. juli 2013. Da Klager ikke hadde mottatt utbetaling på merverdiavgift til gode ringte representanten v/D Skatt x v/saksbehandler den 7. august 2013 og fikk opplyst at Skatt x ikke hadde mottatt innsendt liste over inngående avgift. Skatt x sendte da over omsetningsoppgaver på papir.

Omsetningsoppgavene for 6. termin 2012 samt 1., 2. og 3. termin 2013 ble sendt inn på papir den 8. august 2013. Samme dag ble all dokumentasjon på inngående avgift og omsetningsoppgaver skannet og sendt over til Skatt øst v/saksbehandler. Med unntak av oppgaven for 2. termin 2013, som viste et til gode beløp på kr 867 313, var de øvrige oppgavene 0-oppgaver.

Tilgodebeløpet i oppgaven for 2. termin 2013 relaterte seg til et tilbakegående avgiftsoppgjør for kostnader pådratt forut for registreringen, og skulle formelt sett vært innberettet i oppgaven for 6. termin 2012. Det er således på det rene at dersom alt hadde vært korrekt innberettet ville omsetningsoppgaven for 6. termin 2012 vist et beløp å betale på kr 584 613 (utgående merverdiavgift kr 1 445 929 - inngående merverdiavgift kr 861 316).

Innsender finner grunn til å understreke at all merverdiavgift nå faktisk er innberettet og innbetalt, og det fremstår derfor som urimelig at selskapet igjen må innbetale dette beløpet til staten. Beløpene ble innbetalt til staten hhv. 17. september og 10. oktober 2013. Selskapet, ved representanten, har allerede sendt inn korrigerte oppgave for feilaktig innberettet utgående merverdiavgift for 2. og 4. termin i henhold til vedtak datert 29. januar 2014.

1.3 Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret fastholder vår etterberegning av utgående merverdiavgift på kr 1 445 929. Vi viser til vår begrunnelse i vedtaket og tilføyer ytterligere: Merverdiavgiftsloven § 15-1 første og annet ledd fastsetter en plikt for alle avgiftssubjekter til å sende inn omsetningsoppgave, samt setter krav til innholdet i oppgaven. Det er avgiftssubjektet, jf. § 1-3 første ledd bokstav d, som skal levere omsetningsoppgave. Oppgaveplikten gjelder også representant for næringsdrivende i utlandet.

Omsetningsoppgaven skal vise samlet omsetning og uttak, omsetning og uttak som det etter kapittel 6 ikke skal beregnes merverdiavgift av, utgående merverdiavgift, fradragsberettiget inngående merverdiavgift og avregning av utgående og inngående merverdiavgift for terminen jf. mval § 15-1 første ledd.

Det følger videre av mval § 15-9 at beløp som nevnt i mval § 15-1 skal oppgis i omsetningsoppgaven for den terminen dokumentasjonen er utstedt.

Dersom innkommet omsetningsoppgave er «uriktig eller ufullstendig», har skattekontoret skjønnsadgang etter mval § 18-1 første ledd bokstav b. Skattekontoret kan da fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift etter skjønn. Vilkåret om uriktige eller ufullstendige oppgaver er objektivt, dvs. at det i utgangspunktet ikke er krav om at avgiftssubjektet kan bebreides mangelen.

Det følger av fakturaer innsendt i forbindelse med registrering at selskapet har hatt en nettoomsetning på kr 5 783 719 i 6. termin 2012. Når representanten har innberettet en 0-oppgave som hovedoppgave for 6. termin 2012, er det klart at innsendt hovedoppgave er uriktig. Skattekontoret har da hjemmel til å beregne utgående merverdiavgift på 25 % av nettoomsetning som utgjør kr 1 445 929. Fastsettelsen er gjort i 6. termin 2012, som er den terminen hvor innberettet omsetningsoppgave er uriktig, og som samtidig er den terminen hvor dokumentasjon er utstedt, jf. mval §§ 18-1 første ledd bokstav b og 15-1 jf. 15-9.

Det fremkommer av klagen at representanten er innforstått med at det ikke var formelt riktig å innberette merverdiavgiften på andre terminer enn 6. termin 2012, men hevder at det ikke er grunnlag for å etterberegne merverdiavgift all den tid merverdiavgiftsbeløpet nå er innberettet og innbetalt med riktig beløp til staten.

Avdekning av feil beløp i en omsetningsoppgave under en kontrollhandling vil som et utgangspunkt resultere i en etterberegning etter bestemmelsen i mval § 18-1 første ledd bokstav b. Etterberegningen foretas for å sikre at omsetningsoppgaven for terminen blir korrekt i henhold til mval § 15-1 jf. § 15-9. Dette gjøres til tross for at avgiften vil kunne være innberettet på andre terminer. Terminer hvor beløp feilaktig er innberettet kan enten etterberegnes eller bes korrigert. For 6. termin 2012 er utgående merverdiavgift etterberegnet, mens det for 2. og 4. termin 2013 er bedt om at utgående merverdiavgift korrigeres, jf. vedtaket.

Klager hevder at feilen som er oppstått må anses som en ren periodisering-/tidfestingsfeil, og ikke som en unndragelse av avgift.

Skattekontoret viser til at Skattedirektoratet i Merverdiavgiftshåndboken 10. utgave 2014 pkt. 21-3.3.1 s. 939 har definert tidfestingsfeil som "situasjoner hvor det foreligger legitimasjon for inngående merverdiavgift, men hvor fakturaen medtas på en for tidlig termin eller salg og uttak er bokført og innberettet for sent". (skattekontorets understrekning)

Det vises til at den avgrensede kontrollen har avdekket at selskapet ikke har ført regnskap i Norge, slik at selskapet er ilagt bokføringspålegg. Selskapet har ikke fremlagt regnskap som viser at omsetningen på fakturaene nr. 3112, 3143, 3144 og 3145 var bokført hverken i Norge eller i Danmark før kontroll ble iverksatt. At salget ikke er bokført medfører at feilen ikke kan defineres som en tidfestningsfeil. Det er videre som nevnt ikke et krav om at avgiftssubjektet kan bebreides for feilen i en omsetningsoppgave for at skattekontoret skal kunne skjønnsfastsette uriktige oppgaver etter mval § 18-1 første ledd bokstav b.

Innsender viser videre til at representanten ved flere anledninger har vært i kontakt med skattekontoret for å få oversendt omsetningsoppgaver på papir, da representanten ikke har hatt tilgang til Altinn.

Skattekontoret ser det i denne forbindelse som hensiktsmessig å redegjøre kort for kontakten mellom representanten og oss i forbindelse med selskapets registrering:

Registreringsmelding datert 26. februar 2013 fra Klager ble mottatt av skattekontoret 5. mars 2013. I meldingens punkt 11 var det avkrysset for levering av omsetningsoppgave "på papir" og "via internett". I "Vedlegg til Del 2 – Tillegg for Merverdiavgiftsregisteret" fremkom det at representanten ville fylle ut og sende oppgaven elektronisk via Altinn.

Da selskapet ikke hadde fylt ut registermeldingen fullstendig, idet representant eller norsk forretningsadresse ikke var registrert i Brønnøysundregistrene, anmodet skattekontoret selskapet snarest om å rette feilen i brev av 7. mars 2013.

Selskapet sendte opplysningene feil til skattekontoret i brev mottatt 14. mars 2013, og skattekontoret besvarte henvendelsen igjen ved å vise til Brønnøysundregistrene i e-post av 18. mars 2013.

Den 23. april 2013 ble det sendt varsel om avslag på søknad om registrering i Merverdiavgiftsregisteret da opplysningene om representant og norsk forretningsadresse ikke var blitt registert i Brønnøysundregistrene. Opplysningene var en forutsetning for å kunne registrere selskapet med representant, jf. Enhetsregisterloven § 6 første ledd bokstav h og mval § 2-1 sjette ledd.

Skattekontoret mottok 30. april 2013 en e-post på ny hvor det ble vist til brevet mottatt 14. mars 2013.

Det følger av Enhetsregisteret at A AS ble registrert som representant for Klager 29. mai 2013.

Selskapet ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret 3. juli 2013.

Det er fra innsender opplyst at representanten oversendte en liste over inngående merverdiavgift til Skatt x 8. juli 2013. Søknad om tilbakegående avgiftsoppgjør ble mottatt 9. juli 2013, i et tidsrom hvor saksbehandler hadde ferie.

Den 8. august 2013 mottok saksbehandler en telefon fra representanten, som etterlyste penger i forbindelse med tilbakegående avgiftsoppgjør. Saksbehandler har i MVA-systemet feilaktig notert at søknaden om tilbakegående avgiftsoppgjør ikke var mottatt. Det er videre notert at omsetningsoppgaver ikke var innlevert, og som stemmer med MVA-systemet. Skattekontoret ba representanten om og først sende inn oppgavene. Det ble opplyst om at representanten ikke har tilgang på Altinn, og at kontaktpersonen er dansk og bor i Danmark. Saksbehandler ba selskapet ordne tilganger til representanten, slik at hun hadde mulighet til å levere omsetningsoppgaver senere for selskapet. I mellomtiden ville saksbehandler sende ut papiroppgaver. Dette ble gjort samme dag. Skattekontoret opplyste til slutt at tilbakegående avgiftsoppgjør ikke vil bli ferdigbehandlet før oppgavene var innlevert.

Omsetningsoppgavene for 6. termin 2012 samt 1., 2. og 3. termin 2013 ble sendt inn på papir i brev mottatt 9. august 2013. Oppgavene ble registrert inn i MVA-systemet 13. august 2013.

Det følger av den ovenstående kommunikasjonen mellom representanten og skattekontoret at representanten har vært i kontakt med skattekontoret ved flere anledninger i forbindelse med registrering i Merverdiavgiftsregisteret, men vi vil påpeke at representanten først 8. august 2013 etterspurte omsetningsoppgaver på papir. Disse ble da også utstedt av skattekontoret umiddelbart.

Innsender viser til at dersom alt hadde vært korrekt innberettet ville omsetningsoppgaven for 6. termin 2012 vist et beløp å betale på kr 584 613 (utgående merverdiavgift på kr 1 445 929 minus inngående merverdiavgift (tilbakegående avgiftsoppgjør) på kr 861 316).

Skattekontoret vil bemerke at selskapet feilaktig innsendte søknad om tilbakegående avgiftsoppgjør som en hovedoppgave på 2. termin 2013 den 13. august 2013. Det var ingen merknader som opplyste at beløpet gjaldt tilbakegående avgiftsoppgjør. Beløpet på kr 861 316 ble utbetalt til selskapet 26. august 2013, det vil si kun tre dager etter at varsel om avgrenset kontroll ble sendt selskapet, og før det var etablert kommunikasjon i saken. Selskapet har totalt fått et beløp å betale på kr 584 613, dersom man ser 6. termin 2012 og 2. termin 2013 i sammenheng.

Innsender viser avslutningsvis under dette punkt til at all merverdiavgift nå er innberettet og innbetalt, slik at det i klageomgangen fremstår som urimelig at selskapet igjen må innbetale beløpet til staten. Det er opplyst at beløpene innberettet på 2. og 4. termin 2013 ble innbetalt henholdsvis 17. september og 10. oktober 2013. Representanten har også innsendt korrigerte oppgaver den 6. februar 2014 for 2. termin 2013 og 4. termin 2013.

Skattekontoret kan bekrefte at selskapet har innbetalt beløpet som er fastsatt på 6. termin 2012 den 19. februar 2014.

Skattekontoret ser at det kan fremstå som urimelig at avgiftsbeløp som er innbetalt til staten på andre terminer etterberegnes på korrekt termin med den følge at avgiftsbeløpet på nytt må innbetales. Til dette vil vi bemerke at MVA-systemet er lagt opp slik at innberetning av omsetningsoppgaver utgjør avgiftssubjektets innrapportering av avgift. Denne selvdeklareringen forutsetter at omsetningsoppgavene er korrekte ved innsendelse. Innberetning av beløp på ukorrekte terminer kan derfor medføre at avgift som feilaktig er innbetalt i en termin, og som etterberegnes i en annen termin, som et utgangspunkt må innbetales på nytt. Dette da inn- og utbetalingene er et resultat av innrapporterte eller fastsatte beløp i terminen. Imidlertid vil endringer i avgiftsoppgjøret som medfører beløp til gode normalt bli motregnet mot beløp som skal innbetales. Dette skal sikre at selskapet som et utgangspunkt kun skal behøve å innbetale avgiften en gang.

At selskapet i denne saken har innbetalt utgående merverdiavgift to ganger skyldes at innbetalingene foretatt 18. september og 10. oktober 2013 knytter seg til feilaktig innberetning av beløp for 2. og 4. termin 2013. Selskapets innsendelse av korrigerte oppgaver den 6. februar og 13. februar 2014 for 2. termin 2013 og den 6. februar 2014 for 4. termin 2013 har medført en reduksjon av feilaktig innberettet utgående merverdiavgift på tilsvarende beløp. Fordi korrigeringen ikke ble innberettet før vedtak på 6. termin 2012 forelå 29. januar 2014, ble selskapet dermed belastet avgiften to ganger. Beløp knyttet til fastsettelsen ble også innbetalt før de korrigerte oppgavene ble ferdigbehandlet av skattekontoret. Vi vil i denne forbindelse bemerke at dobbelt innbetaling av avgift kunne ha vært unngått dersom selskapet hadde tatt kontakt med Skatt x, avdeling Innkreving, og anmodet om utsettelse med innbetaling av fastsatt beløp i påvente av at korrigerte oppgaver ble behandlet i Skatt x, avdeling Fastsetting. Skatt x, avdeling Innkreving ville dermed ha stilt innkrevingen av det fastsatte beløp i bero en kort stund i påvente av behandlingen av de korrigerte oppgavene. Selskapet tok imidlertid ikke kontakt med Skatt øst, avdeling Innkreving, og dermed ble konsekvensen at avgiften ble innbetalt to ganger. Vi viser til at beløp som følge av korrigeringene er utbetalt til selskapet i henhold til vårt brev datert 26. februar 2014.

Innkommet omsetningsoppgave for 6. termin 2012 er "uriktig" i henhold til fremlagt dokumentasjon i saken. Skattekontoret har dermed benyttet sin skjønnsadgang hjemlet i mval § 18-1 første ledd bokstav b, og har fastsatt beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift til det beløp som fremkommer av dokumentasjonen.

2. Ileggelse av tilleggsavgift med 20 %

2.1 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra vårt vedtak datert 29. januar 2014 siteres:

"Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurdert ut fra et subjektivt grunnlag.

Avgiftsmyndighetene kan ilegge tilleggsskatt med inntil 100 % dersom merverdiavgiftsloven er forsettlig eller uaktsomt overtrådt, og dette har eller kunne ha ført til avgiftstap for staten, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3, 1. pkt. For å ilegge tilleggsavgift er det tilstrekkelig at det er utvist simpel uaktsomhet fra den avgiftspliktiges side. Etter praksis i Klagenemnda for merverdiavgift er det ansett som tilstrekkelig uaktsomt for å ilegge tilleggsavgift både at virksomheten ikke har satt seg tilstrekkelig inn i et regelverk den burde ha kjent til og at virksomheten ikke har fulgt regler den kjente til. Avgiftsmyndighetene må som et utgangspunkt legge til grunn at de næringsdrivende plikter å kjenne reglene for beregning av avgift, og at unnlatelse av å søke opplysninger om regelverket i seg selv er uaktsomt. Den avgiftspliktige svarer også for medhjelpers (for eksempel regnskapsførere), ektefelles og barns handlinger, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3, siste pkt. Det er således ikke ansvarsbefriende at bokføringen er overlatt til en regnskapsfører.

Bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 21-3, 1. pkt oppstiller tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd en overtredelse av loven eller forskrifter gitt i henhold av loven. Videre må overtredelsen ha medført at staten har eller kunne blitt påført tap.

Dernest må det konstateres at virksomheten har opptrådt uaktsomt eller forsettlig ved den uriktige avgiftsbehandlingen. Bestemmelsen er en "kan-bestemmelse". Dette innebærer at selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt, må det likevel vurderes konkret i den enkelte sak om uaktsomheten er så vidt klanderverdig at det er riktig å ilegge tilleggsavgift.

Kontrollen viser at omsetningen for 6. termin ikke er medtatt i omsetningsoppgaven, og at det ikke er beregnet og oppkrevd utgående merverdiavgift. Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når omsetningen ikke er medtatt i omsetningsoppgaven, og at det heller ikke er beregnet og oppkrevd utgående merverdiavgift vedrørende faktura 3112, 3143, 3144 og 3145, og at staten kunne ha vært unndratt avgift. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt.

Etter en konkret vurdering ut fra retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift jfr. SKD melding av 10.januar 2012 er tilleggsavgift ilagt med 20 %. Tilleggsavgiften er beregnet av etterberegnet utgående avgift kr 1.445.929, dvs. kr 289.185."

2.2 Klagers innsigelser

Klager anfører at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift etter mval § 21-3 ikke er oppfylt. Fra klagen siteres fra s. 3:

"4 Tilleggsavgift

Som det fremgår ovenfor, er vi av den oppfatning at det ikke foreligger grunnlag for etterberegning av merverdiavgift, og spørsmålet om tilleggsavgift vil da ikke vil være relevant. For det tilfelle at skattekontoret skulle opprettholde vedtak om etterberegning, vil vi imidlertid nedenfor kommentere spørsmålet om tilleggsavgift.

4.1 Generelt

Tilleggsavgift reguleres i merverdiavgiftsloven § 21-3. For at avgiftsmyndighetene skal kunne ilegge tilleggsavgift, er det et vilkår at staten er eller kunne vært påført tap. Videre er det et vilkår at den næringsdrivende må ha handlet forsettlig eller uaktsomt. Etter vårt syn er disse vilkårene ikke oppfylt. Dette vilkåret er omtalt som det "subjektive vilkår" i Skatteetatens egne retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift datert 10. januar 2012 ("retningslinjene") punkt 2.2.

I dom fra Høyesterett av 29. oktober 2008 (Rt. 2008 side 1409) ble det lagt til grunn at det må foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at myndighetene kan ilegge tilleggsskatt. I uttalelse fra Skattedirektoratet av 24. november 2008 har direktoratet lagt til grunn at sannsynlighetsovervekten knytter seg til både det objektive og det subjektive vilkår, og at disse må være oppfylt ved ileggelse av tilleggsavgift.

Beviskravet "klar sannsynlighetsovervekt" angir kravet til sikkerheten om faktum, og bevisvurderingen knytter seg til hva som er sannsynliggjort, dvs. fastsettelse av saksforholdet. Hvorvidt den næringsdrivende har opptrådt forsettlig eller uaktsomt blir imidlertid en rettslig vurdering, det vil si at subsumsjonen må knyttes opp mot lovens vilkår.

4.2 Tilleggsavgift i dette konkrete tilfellet

Selskapet er som tidligere omtalt innforstått med at det den utgående merverdiavgiften skulle vært innberettet på omsetningsoppgaven, eventuelt ved tilleggsoppgave, for 6. termin 2012. Det anføres imidlertid at tilleggsavgift på kr 289 185 fremstår som uforholdsmessig sett i forhold til den begåtte feil og forholdene for øvrig.

Som påpekt i dette brevet punkt 2 har selskapet i forbindelse med registreringen i Merverdiavgiftsregisteret sendt inn kopi av faktura nr. 3112 som viser at omsetningen skjedde i november 2012. Videre ble utgående merverdiavgift vedrørende fakturaene nr. 3143, 3144 og 3145 innberettet av representanten så snart han fikk kjennskap til disse.

Etter vårt syn har selskapet gjort det man kan for å sørge for at skattekontoret ble gitt all relevant informasjon knyttet til avgiftsbehandlingen. Selskapet har dermed aldri gjort noe forsøk på å unndra avgift, og på bakgrunn av det må det legges til grunn at vilkåret om uaktsomhet kan ikke sies å være oppfylt.

Vi finner igjen grunn til å bemerke at selskapet som opptrer som representant aldri tidligere har hatt denne rollen, og at det har vært enkelte utfordringer i den forbindelse jf. punkt 2 ovenfor. Selv om både Klager og representanten naturligvis er klar over at de to identifiseres med hverandre i forhold til den avgiftsmessige behandlingen, bør skattekontoret etter vårt syn kunne utvise en viss forståelse for at man i en oppstartsfase har hatt visse forsinkelser i kommunikasjonen samt at representanten gjør en praktisk feil som å innberette merverdiavgift i feil termin.

Det fremstår således som urimelig og uberettiget at skattekontoret ilegger tilleggsavgift på bakgrunn av den periodiseringsfeilen som har oppstått all den tid representanten har forsøkt å innrette seg i henhold til norske regler så godt som mulig. Vi finner grunn til å understreke at all merverdiavgift nå faktisk er innberettet og betalt, og at staten derfor ikke har lidd noe tap. I tillegg mener vi at det er urimelig at tilleggsavgiften beregnes av den utgående merverdiavgiften og at det ikke hensyntas at det betalbare beløpet for 6. termin 2012 hadde vært vesentlig lavere (kr 584 613) dersom alt hadde vært innberettet korrekt.

Vi finner også grunn til å minne skattekontoret på at bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan" regel og det vil være opp til skattekontorets skjønn hvorvidt slik avgift skal ilegges. jf. retningslinjene punkt 2.2.1 siste avsnitt, jf. punkt 3.1. Herværende er etter vårt syn et klart tilfelle der denne "kan" muligheten ikke bør benyttes.

På bakgrunn av dette ber vi om at den delen av vedtaket som gjelder ileggelse av tilleggsavgift med 20 % omgjøres med det resultat at tilleggsavgiften frafalles."

2.3 Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret fastholder ileggelsen av tilleggsavgift med 20 %, og at grunnlaget for beregning av tilleggsavgift er korrekt. Vi viser til vår begrunnelse i vedtaket og tilføyer ytterligere:

Det følger av merverdiavgiftsloven (mval) § 21-3 første ledd at det kan ilegges tilleggsavgift når den avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven og staten på grunn av dette er eller kunne ha vært unndratt avgift.

Ileggelse av tilleggsavgift krever at både de objektive og de subjektive straffbarhetsvilkår må være oppfylt. Beviskravet i denne sammenheng er klar sannsynlighetsovervekt, og det vises i den forbindelse til dom fra Høyesterett publisert i Rt. 2008 s. 1409 (Sørum-dommen). De objektive vilkår er at avgiftspliktige har overtrådt merverdiavgiftsloven med tilhørende forskrifter, slik at statskassen er blitt eller kunne vært unndratt avgift. Det subjektive vilkåret er at avgiftspliktige skal ha opptrådt forsettlig eller uaktsomt. Uaktsomhet er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift. Det er ikke krav om at avgiftspliktige hadde til hensikt å overtre loven, og ved ileggelse av tilleggsavgift er det ingen forutsetning om at det foreligger vinnings hensikt. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet. Utgangspunktet ved vurderingen av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å settes seg inn i de regler som gjelder for beregning og innberetning av avgift for virksomheten.

Det følger videre av mval § 21-3 annet ledd at et avgiftssubjekt også svarer for medhjelpers, herunder regnskapsførers, handlinger. Det er således ikke ansvarsbefriende å overlate til andre å forestå regnskapsførsel mv. De vilkår som mval § 21-3 første ledd stiller for bruk av tilleggsavgift gjelder tilsvarende for medhjelpere. Ved feil som er gjort av en medhjelper eller i samhandling med denne er det i utgangspunktet kun identifikasjon for alminnelig uaktsomhet.

Det er oppstilt spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt.

Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold. 

Skattekontoret vil vise til at Skattedirektoratet 10. januar 2012 har fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift (heretter benevnt "retningslinjene") for å sikre lik behandling i saker om tilleggsavgift.

Representanten har ved innsendelse av hovedoppgave for 6. termin 2012 innberettet en 0-oppgave, og ikke en avgiftspliktig omsetning på kr 5 783 719, hvorav utgående merverdiavgift skulle ha vært kr 1 445 929. Skattekontoret viser til at innlevert hovedoppgave for 6. termin 2012 ikke gjenspeiler faktisk omsetning for terminen, og ikke er innberettet til staten i henhold til bestemmelsene i mval § 15-1 og § 15-9. Videre er merverdiavgiftsforskriften § 15-10 jf. bokføringsloven § 5 første ledd og annet ledd nr. 1 overtrådt idet omsetningen ikke er bokført i henhold til bestemmelsene. Avgiftssubjektet har dermed overtrådt merverdiavgiftsloven med tilhørende forskrift.

Problemstillingen er hvorvidt staten på grunn av overtredelsen er eller kunne ha vært påført et avgiftstap idet klager har anført at staten ikke har lidt et tap så lenge avgiften er innberettet på senere terminer (periodiseringsfeil).

I følge retningslinjene pkt. 3.7 skal det der det foreligger forskyvning av avgiftsberegningen ved at omsetning eller uttak er bokført for sent eller fradragsberettiget inngående avgift er bokført for tidlig, ikke ilegges tilleggsavgift der periodiseringsfeilen ikke fremstår som bevisst for å oppnå uberettiget kreditt. Dette gjelder også der periodiseringsfeilen avdekkes ved oppgavekontrollen dersom det fremstår som sannsynlig at avgiftssubjektet selv ville reversert feilen i en senere termin.

Det vises til at en periodiseringsfeil forutsetter at omsetningen er bokført. I denne saken var omsetningen ikke bokført hverken i Norge eller Danmark ved innsendelse av hovedoppgave for 6. termin 2012. Først etter at kontroll var initiert ble omsetningen bokført, og retningslinjene pkt. 3.7 kommer derfor ikke til anvendelse her.

Skattekontoret viser til at dersom kontroll ikke var blitt iverksatt ville statskassen dermed kunne ha vært påført tap idet beløp først ble innberettet og bokført etter at varsel om avgrenset kontroll var sendt.

Vi legger etter dette til grunn at det er klar sannsynlighetsovervekt for at de objektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt i og med at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven og forskrift, og overtredelsen har eller kunnet ha påført staten tap jf. mval § 21-3. Overtredelsen anses skjedd når omsetningsoppgaven er registrert i merverdiavgiftssystemet.

Spørsmålet blir dermed hvorvidt overtredelsen kan anses for å være forsettlig eller uaktsom, jf. mval § 21-3.

I relasjon til vurderingen av hvorvidt det er utvist uaktsomhet/forsett forutsettes det at den næringsdrivende plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning og innrapportering av avgift for sin egen virksomhets del. En unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, anses i seg selv som uaktsomt. Kravene til avgiftssubjektet er i praksis strenge, og det er tilstrekkelig for å ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet.

Merverdiavgiftssystemet bygger på et selvdeklarerende system, og staten er derfor avhengig av at den avgiftspliktige eller dennes medhjelper setter seg inn i og kjenner de reglene som gjelder for beregning av utgående merverdiavgift. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. Avgiftssubjektene skal bidra til at avgiftsplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på eventuelle feil ved avgiftsberegningen, jf. mval § 15-1 åttende ledd. Hensikten med bestemmelsen er å lovfeste en aktsomhets- og lojalitetsplikt knyttet til avgiftsoppgjøret. Klager anfører at selskapet som opptrer som representant aldri tidligere har hatt denne rollen, og at skattekontoret bør utvise en viss forståelse for at man i en oppstartsfase har hatt visse forsinkelser i kommunikasjon m.m.

Skattekontoret viser til at næringsdrivende som etablerer avgiftspliktig virksomhet i Norge, har plikt til å sette seg inn i merverdiavgiftsregelverket og innrette sin virksomhet etter dette. Denne plikten gjelder også for et selskap som påtar seg et representantoppdrag på vegne av et utenlandsk selskap.

Ved vurderingen av om et forhold må anses uaktsomt, finner skattekontoret det naturlig å se hen til hva handlingsalternativet i den aktuelle situasjon ville ha vært.

Skattekontoret mener at rutiner for bokføring samt rutiner for rapportering av omsetning i Norge burde ha vært etablert kort tid etter at A AS påtok seg å være representant for Klager. Det forutsettes at man innretter virksomheten slik at man evner å følge merverdiavgiftsregelverket, og manglende rutiner viser at selskapene ikke har vært tilstrekkelig aktsom. Det vises i denne sammenheng til at omsetning skal bokføres fortløpende, og at både avgiftssubjektet og representanten begge er ansvarlige for at bokføringsplikten etter bokføringsloven overholdes, jf. merverdiavgiftsforskriften § 2-1-1 første ledd. Det er videre klart at det ikke er tilstrekkelig å innrette seg etter gjeldende regelverk etter at varsel om avgrenset kontroll er initiert.

Videre burde representanten ha tatt kontakt med Klagers for å avklare omsetningsbeløpet i forbindelse med innberetning av omsetningsoppgaven som skjedde 13. august 2013. Vi viser til at selskapet og representanten har hatt over ett halvt år på å kommunisere om bokføring og omsetningsbeløp fra omsetningen ble gjennomført (nov-des 2012) til feilaktige 0-oppgaver ble innberettet 13. august 2013. Det kan derfor ikke være tilstrekkelig å vise til forsinkelser i kommunikasjon som begrunnelse for hvorfor det ble innsendt 0-oppgave for 6. termin 2012.

Skattekontoret mener videre at representanten burde forstå at det å innsende en 0-oppgave i en registreringstermin var feil når avgiftssubjektet Klager var blitt registrert i Merverdiavgiftsregisteret idet de har oppfylt beløpsgrensen for registrering.

Skattekontoret legger etter dette til grunn at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det subjektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt når representanten ikke har gjort nok for å sørge for korrekt innberetning av avgiftspliktig omsetning.

Klager anfører at selskapet aldri har gjort noe forsøk på å unndra avgift, slik at vilkåret om uaktsomhet ikke er oppfylt. 

Til dette vil skattekontoret bemerke at uaktsomhet foreligger når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift, jf. retningslinjene pkt. 2.2.1. Det er ikke noe krav om at klager hadde til hensikt å overtre loven, eller at klager hadde vinnings hensikt for å kunne ilegge tilleggsavgift.

Klager viser til at tilleggsavgiften på kr 289 185 fremstår som uforholdsmessig sett i forhold til den begåtte feil og forholdene forøvrig.

I henhold til retningslinjene pkt. 4.4 kan der avgiftssubjektets uaktsomhet anses som forholdsvis liten, men hvor det likevel er grunnlag for å reagere på forholdet med tilleggsavgift, kan tilleggavgift beregnet i prosent medføre en uforholdsmessig streng reaksjon. Skattekontoret kan i slike tilfeller utmåle tilleggsavgfiten med et bestemt beløp.

Vi viser til at det har vært uaktuelt å utmåle noe bestemt beløp i dette tilfellet da pkt. 4.4 i retningslinjene bare skal anvendes i helt spesielle tilfeller. I henholdt til  Merverdiavgiftshåndboken 10. utgave 2014 s. 943 fremkommer det at det kan være aktuelt å utmåle tilleggsavgiften til et bestemt beløp i tilfeller hvor en relativt liten feil har fått så store konsekvenser at en tilleggsavgift utmålt etter de vanlige prinsipper fremstår som en uforholdsmessig streng reaksjon. Skattekontoret viser til at kontrollen har avdekket at all avgiftspliktig omsetning ikke er bokført, og at det ikke er beregnet utgående merverdiavgift (med kr 1 445 929) av et så betydelig beløp som kr 5 783 719. Manglende bokføring kan ikke anses som en relativt liten feil, hvilket medfører at unntaket i pkt. 4.4 ikke kommer til anvendelse i denne saken.

I henhold til mval § 21-3 og retningslinjene pkt. 3.1 er bestemmelsen om tilleggsavgift en "kan" bestemmelse. Det skal vurderes om den aktuelle overtredelse er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges, jf. retningslinjene pkt. 3.1.

Skattekontoret er av den oppfatning at overtredelsen som har skjedd og uaktsomheten knyttet til denne ikke er bagatellmessig. Som nevnt har kontrollen avdekket at all avgiftspliktig omsetning ikke er bokført, og at det ikke er beregnet utgående merverdiavgift (med kr 1 445 929) av et så betydelig beløp som kr 5 783 719.

Skattekontoret har også i denne forbindelse lagt stor vekt på preventive hensyn da manglende reaksjon i form av tilleggsavgift i denne saken kan gi uheldige signaler om at avgiftssubjekter kan innrette seg etter merverdiavgiftsregelverket først etter at kontroll er igangsatt. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av avgiften. Ut fra formålet med tilleggsavgift og av kontrollhensyn samt den overtredelsen som har skjedd finner ikke skattekontoret at vilkårene for å unnlate bruk av tilleggsavgift er oppfylt.

Skattekontoret legger etter dette til grunn at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det subjektive vilkåret "uaktsomhet" er oppfylt.

Klager anfører avslutningsvis at beregningsgrunnlaget for tilleggsavgift skulle ha vært lavere, da det ikke er hensyntatt at det skyldige beløpet for 6. termin 2012 hadde vært vesentlig lavere (kr 584 613), dersom beløpet knyttet til tilbakegående avgiftsoppgjør var innberettet korrekt.

Skattekontoret viser til retningslinjene pkt. 5 hvor det fremkommer at grunnlaget for tilleggsavgiften er det beløp som skattekontoret kan fastsette etter mval § 18-1, og etter de beviskrav som følger av pkt. 2.3 i retningslinjene. Beviskravene medfører at kun de beløp som det med klar sannsynlighetsovervekt kan bevises er uriktige, kan danne grunnlag for beregning av tilleggsavgift. Videre skal det i saker hvor omsetning ikke er innberettet skjønnes over grunnlaget for både utgående og inngående avgift, og bare beregnes tilleggsavgift av netto fastsatt avgift.

Vi viser til at vi har dokumentasjon (faktura) som viser hvilke beløp som utgjør avgiftspliktig omsetning, slik at beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift er klart.

Spørsmålet er om inngående merverdiavgift knyttet til tilbakegående avgiftsoppgjør som feilaktig ble innberettet som hovedoppgave for 2. termin 2013, tilsier at skattekontoret skulle ha etterberegnet fradraget i 6. termin 2012, med det resultat at nettobeløpet ville utgjort kr 584 613.

Skattekontoret viser til at grunnlaget for inngående merverdiavgift for 6. termin 2012 var kjent da beløpet ble innberettet og utbetalt ved innsendelse av hovedoppgave for 2. termin 2013. Det foreligger derfor ingen grunnlag for å skjønne over inngående merverdiavgift på terminen.

I tillegg viser vi til at dersom tilbakegående avgiftsoppgjør korrekt hadde blitt innberettet på 6. termin 2012, ville ikke det skyldige beløpet nødvendigvis ha utgjort kr 584 613. Dette da omsetningen ikke var bokført. Vi viser til at all innrapportering av utgående merverdiavgift var et resultat av at avgrenset kontroll ble iverksatt. Inngående merverdiavgift ble feilaktig innrapportert på 2. termin 2013. Det vil derfor være å spekulere i faktum å fastslå et annet skyldig beløp enn det som er fastsatt i vårt vedtak av 29. januar 2014.

Skattekontoret fastholder på denne bakgrunn ileggelsen av 20 % tilleggsavgift da dette anses å være i tråd med gjeldende retningslinjer og praksis.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede etterberegningen av merverdiavgift og ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Uenig i tilleggsavgift, jfr retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.1. Her har det vært feil og dårlig kommunikasjon fra begge sider. Åpenbart at ting forsøkes gjort riktig og avgiften er faktisk innberettet, men feilperiodisert. 

Vedtak: Tilleggsavgiften oppheves."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.