Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 8210

  • Publisert:
  • Avgitt 23.06.2014
Saksnummer KMVA 8210

Klagenemndas avgjørelse av 23. juni 2014

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Tap på krav - fradragsføring

Totalt påklaget beløp utgjør kr 15 144

 

Stikkord:  Tap på krav    Opphør av selskap

 

Bransje:  Regnskap

 

Mval.:   § 4-7

 

Skatteetaten.no: Avgiftsgrunnlaget    Tap på krav

 

 

 

 

  Innstillingsdato: 27. mai 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 23. juni 2014  i sak KMVA 8210 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx, har vært registrert i merverdiavgiftsregisteret med virkning fra og med 4. termin 1980. Selskapet er nå oppløst og siste registreringstermin var 6. termin 2013.

Virksomheten har vært regnskap og bokføring.

På bakgrunn av oppgavekontroll for 4. termin 2013 fattet skattekontoret den 9. januar 2014 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter. Etter behandling av klagen er vedtak om ileggelse av tilleggsavgift omgjort.

Klage fra selskapet ved daglig leder A er mottatt 31. januar. Klagefristen anses overholdt. Utkast til klageinnstilling har vært oversendt klager for kommentarer med svarfrist 16. mai. Det er ikke innkommet kommentarer.

Påklaget beløp etter minking utgjør kr 15 144.

Saken er ikke innbragt for domstolene.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok.nr. Dokument Dato 1 Tilsvar til varsel om oppgavekontroll 11. november 2013 2 Anmodning om dokumentasjon 14. november 2013 3 Mottatt ytterligere dokumentasjon 20. november 2013 4 Varsel om etterberegning 12. desember 2013 5 Tilsvar fra selskapet 7. januar 2014 6 Vedtak om etterberegning 9. januar 2014 7 Klage fra selskapet ved daglig leder 27. og 31. januar 2014 8 Oversendelse av innstilling for kommentarer 2. mai 2014

Klagen gjelder Etterberegning av tilbakeførte tap på krav.

Sakens faktiske forhold Selskapet har i 2012 og 2013 utfakturert tilsammen kr 75 722 inkludert merverdiavgift til selskapet BAS. Beløpene er ikke betalt. De to største fakturaene (rundt 15 000 kroner) er purret to ganger, øvrige fakturaer (fra 10 000 ned mot 4 000 kroner) er purret en gang.

Klager AS var høsten 2013 under avvikling i det innehaver/daglig leder skulle pensjonere seg. Fordringene ble derfor avskrevet som uerholdelige.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Skattekontoret skriver i sitt vedtak:

"Det nektes fradrag for tap på fordring da den ikke oppfyller de krav merverdiavgiftsloven § 4-7 oppstiller for dette.(Se mer om gjeldende krav nedenfor.)

Skattekontoret har kommet frem til at deres virksomhet nektes fradrag for tap på fordringer på kr 15 144. Det gjelder utestående fordring hos B as. I tilsvar på varsel er det vedlagt kopi av purring men det fremgår ikke at det faktisk er sendt til inkasso. Det er utestående beløp fra juli og desember 2012. Dette ble purret i januar 2013. Det har vært rimelig med tid til å kreve denne inn. Vi anser derfor at denne fordringen ikke oppfyller kravene.

Når det gjelder fordringen mot C as har vi godkjent fradrag på denne da enheten er meldt oppløst i oktober 2013."

Klagers anførsler Klager anfører at minst to av kriteriene for å kunne tapsføre fordringene er tilstede: Han har sendt purringer og fordringene er etter en samlet vurdering ansett uerholdelige.

Videre fremholdes at selskapet skal slettes og at fordringene da uansett må anses som tapt.

Skattekontorets vurdering av klagers anførsler Etter merverdiavgiftsloven § 4-7 kan beregningsgrunnlaget for merverdiavgift korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldneres manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt. Bestemmelsen er nærmere avgrenset i merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1.

Loven gir anvisning på korrigering utelukkende hvor tapet skyldes skyldnerens manglende betalingsevne. Det faktum at kreditor avslutter sin virksomhet er ikke knyttet til skyldners betalingsevne og kan ikke i seg selv bety at alle utestående fordringer på opphørstidspunktet kan tapsføres med virkning for merverdiavgiften.

Etter forskriftsbestemmelsen er det gitt flere alternative vilkår for når en fordring kan anses endelig tapt. Etter første ledd b) anses en kundefordring tapt hvis den ikke er innfridd seks måneder etter forfall til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier. Etter d) er den tapt hvis den ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig.

I dette tilfelle er to fordringer purret to ganger, de øvrige er purret en gang. Størrelsen på fordringene er ikke slik at det kan anses naturlig for klager å begjære skyldneren konkurs. Samtidig kan det stilles spørsmål ved hvorfor kundeforholdet fortsatt utover høsten når fordringene ikke ble gjort opp. Det er uansett ikke purret det antall ganger som forskriftsbestemmelsen forutsetter.

Klager anfører at fordringene uansett etter en samlet vurdering må anses klart uerholdelig. Skattekontoret kan ikke se at denne anførselen kan føre frem. Klager har slik saken fremstår ved sin vurdering lagt vesentlig vekt på det faktum at selskapets virksomhet skal avsluttes slik at selskapet ikke lenger kan jobbe for å inndrive fordringene. Det er utvilsomt slik at dette reduserer mulighetene for at fordringene noen gang blir betalt, men det er ikke et forhold som gjelder skyldners betalingsevne. Forskriftsbestemmelsen må leses som hva som kan indikere skyldners manglende betalingsevne og ikke som alternative vilkår til lovens vilkår for å kunne tapsføre.

Skattekontoret finner likevel etter en konkret helhetsvurdering at det ikke er grunnlag for ileggelse av tilleggsavgift. Denne delen av vedtaket er derfor omgjort. Vedtak om omgjøring er begrunnet med at vi etter en ny gjennomgang av saken finner at klager har satt seg inn i gjeldende regelverk hva angår tapsføring av fordringer. Det er ved tolkningen av bestemmelsene at han har trådt feil. Vi finner derfor at det ikke foreligger tilstrekkelig grad av uaktsomhet til at det kan ilegges tilleggsavgift.

Skattekontorets innstilling til vedtak Det foreslås følgende

V e d t a k:

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.