KMVA 8222

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder:  Klage over skjønnsfastsatt merverdiavgift   Klage over ilagt tilleggsavgift

   Påklaget beløp kr 32 922

 

Stikkord: Skjønn, tilleggsavgift, unnskyldningsgrunner

 

Bransje:  Rengjøring av bygninger

 

Mval:   § 18-1 (1) bokstav a    § 21-3 (1)

 

Skatteetaten.no:  Skjønnsfastsettelse og endring    Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

 

 

          Innstillingsdato: 26. juni 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 8. september 2014 i sak KMVA 8222 – Klager

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager drev et enkeltpersonforetak som ble registrert i Enhetsregisteret 17.04.2010 med næringskode 81.210 Rengjøring av bygninger.

På bakgrunn av bokettersyn for perioden 2010-2012, jf. bokettersynsrapport av 12.12.2013, fattet skattekontoret den 10.03.2014 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.

Vedtaket ble påklaget i brev av 31.03.2014.

Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør følgende:

 

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Rapport etter bokettersyn 12.12.2013 2 Vedlegg. 1- kontoutskrift 12.12.2013 3 Varsel om endring 03.01.2014 4 Tilsvar varsel 27.01.2014 5 Vedtak 10.03.2013 6 Klage 31.03.2014 7 Bekreftelse mottatt klage 07.04.2014

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: 1. Skjønnsmessig etterberegning av avgift med kr 32 922 (inkl. tilleggsavgift) pga. antatt uteholdt omsetning.

1. Uteholdt omsetning 1.1 Sakens faktum Klager har drevet enkeltpersonforetaket Klager i perioden 2010-2012. Virksomheten har påtatt seg vaskeoppdrag for privatpersoner og bedrifter.

Virksomheten ble i brev av 08.05.2013 varslet om at skatteetaten ville avholde bokettersyn. Det ble opplyst at kontrollen ville gjelde årene 2010-2012. Det kom ikke innsigelser til varselet.

Rapporten ble utferdiget i juli 2013.

Virksomheten har ikke ført regnskap jf. Rapportens punkt 3.1, og det er heller ikke innlevert omsetningsoppgaver. Foretaket var ikke registrert i Merverdiavgiftsregisteret, og ble tvangsregistrert av skattekontoret. Omsetning ble registrert på 4. termin for hvert av årene 2010-2012.

I forbindelse med varsel om endring sendte klager brev av 27.01.2014. Vedlagt brevet var 72 hjemmelagede fakturaer som hadde blitt tatt ut av klagers pc etter at denne hadde hatt et krasj.

I brev av 21.01.2014 skriver skattyter at hun oppsøkte skattekontoret i x før hun startet virksomheten. Hun ønsket å gjøre alt riktig i forhold til norsk skattelovgivning. Hun mener hun må ha fått feil informasjon. På skattekontoret ble hun informert om at hun ikke trengte å gjøre noe før hun hadde hatt en omsetning på kr 50 000. I 2011 gjorde hun en feilberegning slik at hun oversteg grensen. Dette fikk hun ikke gitt beskjed om til regnskapsfører. Virksomheten gikk forøvrig ikke bra, men var viktig for familien økonomisk. Hun påpeker at hun åpnet en egen konto for virksomheten, slik at alt ble gjort rett. Hun sier hun aldri mottok kontantoppgjør.

Vedtak i saken ble fattet 10.03.2014.

På grunn av manglende regnskap ble virksomhetens omsetning i kontrollperioden fastsatt ved skjønn. Det ble da tatt utgangspunkt i innbetalinger til klagers bankkonto og tilgjengelige fakturaer. I tillegg ble det lagt til grunn at en del av omsetningen var kontant betaling.

Næringsinntekten ble skjønnsmessig fastsatt som følger:

 2010 2011 2012 Omsetning kr 65 750 kr 85 455 kr 38 880 -Kostnader kr 5 000 kr 5 000 kr 5 000 = Økn. Næringsinnt. kr 60 750 kr 80 455 kr 33 800

Klage datert 31.03.2014 er mottatt av skattekontoret 03.04.2014.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Skattekontoret fattet 10.03.2014 følgende vedtak vedrørende merverdiavgift: "2010 Utgående merverdiavgift økes med samlet kr 3 937 Inngående merverdiavgift økes med samlet kr 1 250

2011 Utgående merverdiavgift økes med samlet kr 21 363 Inngående merverdiavgift økes med samlet kr 1 250 Det ilegges tilleggsavgift med 20 % av et grunnlag på kr 4 651 Tilleggsavgiften utgjør kr 930

2012 Utgående merverdiavgift økes med samlet kr 9 720 Inngående merverdiavgift økes med samlet kr 1 250 Det ilegges tilleggsavgift med 20 % av et grunnlag på kr 3 610 Tilleggsavgiften utgjør kr 722"

Begrunnelsen for vedtaket fremkommer av vedtakets punkt 2 og det siteres: "Registrering i Merverdiavgiftsregisteret Foretaket har ikke vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret i kontrollperioden.

Registrering i Merverdiavgiftsregisteret forutsetter at de alminnelige krav til omsetning i næring er oppfylt, jf. merverdiavgiftsloven §§ 2-1 og 14-1. Etter merverdiavgiftsloven § 2-1 må den næringsdrivendes omsetning og uttak ha oversteget kr 50 000 i en periode på 12 måneder.

Skattekontorets kontroll har påvist at foretaket i kontrollperioden har hatt avgiftspliktig omsetning av varer og/eller tjenester, jf. merverdiavgiftsloven § 3-1 som overskrider grensen på kr 50 000 i en periode på 12 måneder.

Beløpsgrensen på kr 50 000 anses oppfylt i 2010, jf. vurderingene ovenfor av omsetning pr. år.

Skattekontoret har derfor sørget for å registrere foretaket i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 4. termin 2010.

Skjønnsadgang Etter merverdiavgiftsloven § 18-1 nr. 1 kan avgiftsmyndighetene fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift ved skjønn når a) omsetningsoppgave ikke er kommet inn til avgiftsmyndighetene, b) mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning.

Det fremgår videre av merverdiavgiftsloven § 18-4 at tidligere fastsettelse av avgift kan endres av skattekontoret dersom vilkårene i § 18-1 er oppfylt.

Foretaket har ikke vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret i 2010-2012 til tross for at det er utøvd avgiftspliktig virksomhet i hele perioden. Dette innebærer at det heller ikke er levert omsetningsoppgaver.

Skattekontoret legger til grunn at det foreligger adgang til å fastsette beregningsgrunnlaget for utgående avgift og beløpet for inngående avgift ved skjønn, jf. merverdiavgiftsloven § 18-1 nr. 1 bokstav a.

Det vises til de forhold som er påvist gjennom kontrollen og som er lagt til grunn ovenfor ved vurdering av skjønnsadgang etter ligningsloven § 8-2.

Skjønnsutøvelse Skattekontoret skal etter en samlet og fri bevisbedømmelse finne frem til det mest sannsynlige beregningsgrunnlaget for utgående avgift og beløpet for inngående avgift.

Omsetning – beregning av grunnlaget for utgående avgift Bokettersynet har påvist at foretaket omsetter avgiftspliktige varer og/eller tjenester, jf. merverdiavgiftsloven § 3-1.

Det er ved skjønnsutøvelse under avsnittet ”Likning” lagt til grunn at foretaket har hatt en (avgiftspliktig) omsetning på henholdsvis kr 15 750 (2010), kr 85 455 (2011) og kr 38 880 (2012).

Skattekontoret legger til grunn at utgående merverdiavgift totalt fastsettes til henholdsvis kr 3 937 for 2010, kr 21 363 for 2011 og kr 9 720 for 2012.

Kostnader – beregning av inngående merverdiavgift Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.

Skattekontoret har ingen dokumentasjon for hvilke beløp foretaket har betalt i merverdiavgift på varer og tjenester til bruk i virksomheten for årene 2010-12, idet det ikke er fremlagt fullstendig regnskap for perioden. Skattekontoret finner det imidlertid sannsynlig at det er påløpt kostnader med fradragsrett for inngående avgift ved utøvelsen av virksomheten, og legger til grunn at fradragsberettiget inngående avgift skjønnsmessig fastsettes til kr 1 250 pr. år.

Fastsettelse av skyldig merverdiavgift Skattekontoret legger til grunn at det etterberegnes merverdiavgift med samlet kr 31 270. Avgiften er spesifisert pr. år nedenfor under ”Slutning”.

Tilleggsavgift Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at den som ”forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap” kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 % som en reaksjon på overtredelsen.

Dersom overtredelsen av merverdiavgiftsreglene har vært uaktsom, er beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift klar sannsynlighetsovervekt.

Både de objektive og subjektive vilkårene i merverdiavgiftsloven § 21-3 må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges. Beviskravet knytter seg således til begge vilkårene, dvs. faktum, herunder beregningsgrunnlaget, og skyldkravet.

Objektive vilkår Det første vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter.   Foretaket har ved å unnlate å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret overtrådt mval. § 14-1, som forplikter den som overstiger beløpsgrensen på kr 50 000 til å søke slik registrering "uten ugrunnet opphold".

Tilleggsavgift kan kun ilegges dersom overtredelsen ”har eller kunne ha påført staten tap”, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3. Vilkåret er oppfylt dersom overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap. Uttrykket rammer ikke bare de aktive handlinger som for eksempel å føre et annet avgiftsbeløp i omsetningsoppgaven enn det regnskapet viser, men også unnlatelser, som for eksempel unnlatelse av å beregne og innberette utgående avgift ved omsetning eller uttak av varer eller tjenester fra virksomheten.

Manglende registrering, samt senere innsendelse av omsetningsoppgaver, har medført tap i form av ikke innberettet merverdiavgift. Tapskravet er dermed oppfylt.

Det subjektive vilkåret I tillegg til at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes. Ved vurderingen av om tilleggsavgift skal anvendes, er det ikke nødvendig å ta stilling til graden av skyld, så lenge det foreligger uaktsomhet hos avgiftssubjektet. Skyldgraden er imidlertid et forhold av betydning ved fastsettelsen av satsen for tilleggsavgift.

Skyldkravet referer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke følgen – ”har eller kunne ha påført staten tap”.

Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

Skattekontoret kan ikke se at foretaket har gjort det som må kunne forventes når det gjelder å søke kunnskap om regelverket knyttet til merverdiavgift. Det subjektive vilkåret anses dermed som oppfylt.

Unntak fra tilleggsavgift Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en ”kan”-bestemmelse. Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan således ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt.

Skattekontoret finner ikke at det foreligger omstendigheter i denne saken som berettiger noe unntak for ileggelse av tilleggsavgift. Overtredelsen av regelverket er så klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass.

Satser for tilleggsavgift Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som er eller kunne vært påført staten tap. Satsen skal vurderes særskilt for det enkelte forhold.

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10. januar 2012 at satsen for tilleggsavgift som hovedregel skal være 20 % der overtredelsen anses som uaktsom.

Ilagt tilleggsavgift Grunnlaget for tilleggsavgiften er det beløp som skattekontoret med klar sannsynlighetsovervekt kan fastsette etter merverdiavgiftsloven § 18-1 eller § 18-4 første og andre ledd.   Skattekontoret finner at det for kontrollperioden er bevist med klar sannsynlighetsovervekt at foretaket har unnlatt å innberette netto fastsatt avgift med kr 8 261.

Beløpet fremkommer slik:

2010 unndratt utgående merverdiavgift kr 5 901 – inngående avgift kr 1 250 = kr 4 651 2011 ----- " ---- kr 4 860 - ---- " ---- kr 1 250 = kr 3 610

Beregningen av beløpene tilsvarer beregningen av grunnlaget for tilleggsskatt, jf. ovenfor.

Overtredelsen av regelverket har vært uaktsom, og det ilegges derfor 20 % tilleggsavgift for forholdet, jf. foregående punkt. Ilagt tilleggsavgift utgjør med dette kr 1 652."

Skjønnsutøvelsen fremkommer av vedtakets side 7, som gjelder endring av likning, og det siteres: "2010 Fremlagte fakturaer som er utstedt i 2010 summeres til kr 21 337. Antall timer som er utfakturert: 152. Utfakturert pr. time: kr 140.

Skattekontoret viser til at foretaket ble etablert i april 2010, mens første utfakturerte arbeidstime (faktura nr. 1) gjelder juli 2010.

Selv om dette bestrides av skattyteren, finner skattekontoret det mest sannsynlig at foretaket har hatt en del kontant omsetning som ikke fremgår av fremlagte fakturaer. Forslaget til skjønnsmessig fastsettelse av omsetning for 2010 utgjør kr 69 687. Dette tilsvarer 498 timer med timepris kr 140, dvs. 66 timer pr. måned fra midten av april dersom en tar hensyn til en feriemåned. Dette er langt i underkant av normal arbeidskapasitet for en yrkesaktiv person. Skattyteren har ingen annen arbeidsinntekt i 2010.

Etter fradrag for merverdiavgift settes dermed skattepliktig omsetning til (kr 69 987 – kr 50 000)/1,25 + kr 50 000 = kr 65 750.

2011 Fremlagte fakturaer som er utstedt i 2011 summeres til kr 58 167. Antall timer som er utfakturert: 400. Utfakturert pr. time: kr 145.

Forslaget til skjønnsmessig fastsettelse av omsetning for 2011 utgjør kr 106 818. Dette tilsvarer 737 timer med timepris kr 145, dvs. 67 timer pr. måned dersom en tar hensyn til en feriemåned. Dette er langt i underkant av normal arbeidskapasitet for en yrkesaktiv person. Skattyteren har ingen annen arbeidsinntekt i 2011.

Etter fradrag for merverdiavgift settes dermed skattepliktig omsetning til Kr 106 818/1,25 = kr 85 455.

2012 Fremlagte fakturaer som er utstedt i 2012 summeres til kr 24 300. antall timer som er utfakturert: 158,5. Utfakturert pr. time: kr 153.

Forslaget til skjønnsmessig fastsettelse av omsetning for 2012 utgjør kr 48 600. Dette tilsvarer 318 timer med timepris kr 153, dvs. 29 timer pr. måned dersom en tar hensyn til en feriemåned. Dette er langt i underkant av normal arbeidskapasitet for en yrkesaktiv person, men skattyteren har også mottatt kr 151 984 i ordinær lønnsinntekt i 2012. Forslaget finnes å være rimelig.

Etter fradrag for merverdiavgift settes dermed skattepliktig omsetning til kr 48 600 / 1,25 = kr 38 880.

På bakgrunn av de opplysningene som er fremkommet gjennom kontrollen legger skattekontoret til grunn at foretakets omsetning økes med henholdsvis kr 65 750 for inntektsåret 2010, kr 85 455 for 2011, og kr 38 880 for 2012." (...) "Skattekontoret har videre vurdert hvorvidt det kan anses unnskyldelig at skattyteren har bodd i Norge i forholdsvis kort tid, og at hun dermed har begrenset erfaring med norske forhold. Iflg. Lignings-ABC 2013/14, s. 1269 kan det normalt legges til grunn at det foreligger unnskyldende uerfarenhet "det første året dersom skattyteren ikke har oppfattet at han som skattepliktig i Norge skal kontrollere og korrigere opplysningene i selvangivelsen".

Etter det vi kan se har skattyteren bodd i Norge og fått tilsendt selvangivelser siden 2009. I selvangivelsen for 2012 foretok hun sin første retting, idet hun krevde fradrag for reiseutgifter i forbindelse med arbeid.

Ektefellen, som har vært skattekontorets kontaktperson i forbindelse med kontrollen, foretok sin første retting i selvangivelsen for 2012, også han med krav om fradrag for reiseutgifter."

1.3 Klagers innsigelser Klager skriver at hun har hatt ansvaret for parets mindreårige barn mens ektemannen har jobbet. Dette har medført at hun bare har hatt noen få vaskeoppdrag i perioden 2010-2012. Hun har ikke hatt full oversikt over reglene for drift av et enkeltpersonforetak. Hun har ikke forstått merverdiavgiftsreglene og reglene om frigrense. Virksomheten ble lagt ned i 2013. Foretaket vil bli oppløst i løpet av 2014 og hun sender inn 0-oppgaver. Klager har i dag en 100 % stilling hos en annen arbeidsgiver. Hun ønsker å gjøre opp den skatt og merverdiavgift som skulle ha vært betalt, men føler det er urimelig å bli skattlagt for en omsetning som er nesten dobbelt så stor som det hun faktisk har hatt.

Fakturaene som viser omsetningen ble laget på en pc som fikk datakrasj. Disse var enkle og hjemmelagede. Klager har ingen papirkopi av fakturaene. Dette har medført at de rekonstruerte fakturaene ikke har fått de numrene de opprinnelig hadde. Skattyter erkjenner at det foreligger en rekke formelle feil, og aksepterer at det kommer reaksjoner på dette. Imidlertid påpeker hun at det vil være urimelig å beregne skatt og avgift av en omsetning hun ikke har hatt.

Det har blitt sendt faktura til alle kunder, og all omsetning er innbetalt til bankkonto tilhørende Klager. De 72 fakturaene viser den reelle og fullstendige omsetningen. Det vises igjen til at hun var hjemme med barn, og brukte tiden til å lære seg norsk. Det legges ved en bekreftelse fra kunde A: "Jeg bekrefter at alle mine kjøp fra Klager er betalt ut fra mottatte fakturaer. Alle fakturaene var stilet fra Klager, og pengene er innbetalt til Klager sin bankkonto x. Fakturaene var ikke med mva, men det var fordi selskapet ikke var kommet over grensen på kr 50000 på 12 måneder iflg forklaring fra Klager. Jeg kjøpte tjenester for ca 8000 kroner i perioden juli 2011 til februar 2012."

Gjennomsnittlig omsetning var i perioden kr 35 000, men de passerte kr 50 000 i 2011. Merverdiavgift skulle derfor beregnes etter at denne grensen ble passert. Dersom dette ble gjort skulle det bare ha blitt beregnet merverdiavgift av kr 28 000, tilsvarende kr 7 000 i merverdiavgift.

Korrekt omsetning er :

2010 kr 19 687 2011 kr 56 818 2012 kr 28 600

Merverdiavgift for perioden 01.01.2010 til 31.12.2012 skal etter klagers påstand reduseres fra kr 32 922 til kr 7 000. Klager har mottatt innstillingen for uttalelse før oversendelse til nemnden. Det er ikke kommet nye anførsler.

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen Skjønnsadgangen er ikke påklaget. Klager erkjenner å ikke ha ført regnskap og at det foreligger en rekke formelle feil. Videre erkjenner hun at hun har overskredet registreringsgrensen på kr 50 000 i 2011 uten å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret.

Klagen omfatter skjønnsutøvelsen da skattyter mener hun har blitt skjønnet for en omsetning som ikke er reell.

Skjønnsutøvelse Det følger av mval. § 18-1 nr. 1 bokstav a, at "Avgiftsmyndighetene kan fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift ved skjønn, herunder rette feil i et avgiftsoppgjør, når

a) "omsetningsoppgave ikke er komet inn til avgiftsmyndighetene. Oppgave som kommer inn etter at vedtak om skjønn er truffet, anses ikke som innkommet etter denne bestemmelsen (...)"

Kontrollen avdekket at skattyter har hatt inntekter fra sin virksomhet i perioden 2010-2012. Omsetningen var ikke innberettet og var heller ikke oppgitt på skattyters selvangivelser. På grunn av manglende regnskap måtte skattekontoret fastsette omsetningen ved skjønn. Det ble da tatt utgangspunkt i fakturaer som skattyter leverte etter at kontrollen var igangsatt. Disse hadde ikke en kontrollerbar nummersekvens og var hjemmelaget på skattyters pc.

Utover disse la skattekontoret til grunn at det var overveiende sannsynlig at skattyter hadde hatt kontantomsetning i tillegg. Ved skjønnsutøvelsen la skattekontoret til grunn at skattyter minst må ha hatt en kontantomsetning på kr 50 000 per år. Dette vil tilsvare 498 timer med en timepris på kr 140 i 2010, 737 timer i 2011 med timepris kr 145 og 318 timer i 2012 med timepris 153.

Klager anfører at hun ikke kan ha arbeidet så mye da hun var hjemme med barn og i tillegg lærte seg norsk.

Skattekontoret mener at det timeantall som er lagt til grunn i skjønnsutøvelsen ikke er uforenlig med skattyters opplysninger. Det vises til at timeantallet er langt under et normalarbeidsår på 1 762 timer, og dermed ikke er uforenlig med deltidsarbeid.

Skjønnet som er utøvd i vedtak av 10.03.2014 er verken urimelig eller vilkårlig.

Er vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift oppfylt? Det følger av mval. § 21-3 at "Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrift gitt i medhold av loven, og som ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen"

Det første vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrift.

Det fremkommer av sakens opplysninger at klager ikke har sendt inn omsetningsoppgaver i kontrollperioden. Omsetningsoppgaver skal sendes inn fra og med det tidspunkt omsetningen overstiger kr 50 000 i en periode på 12 måneder.

Skattyter erkjenner å ha oversteget grensen i 2011, mens skattekontoret legger til grunn at grensen ble oversteget i 2010.

Det foreligger med dette en overtredelse av merverdiavgiftslovgivningen. Overtredelsen har påført staten tap i form av ikke innberettet merverdiavgift.

Det er videre et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at skattyter har utvist forsett eller uaktsomhet. Uaktsomhet foreligger der skattyter burde ha forstått at handlingen/unnlatelsen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Under klagers innsigelser sier klager at hun ikke har forstått reglene om merverdiavgift og frigrense. I bekreftelsen fra A fremkommer det imidlertid et utsagn som er i motstrid til denne innsigelsen. A skriver at de vasket for han i perioden 2011-2012, og at de til han opplyste at faktura var uten mva fordi de ikke var komme over grensen på kr 50 000.

Årsaken til at virksomheten ikke ble registrert var derfor ikke manglende kunnskap om reglene, men et mangelfullt regnskap som gjorde at klager ikke hadde oversikt. Skattekontoret mener klager har opptrådt uaktsomt. Det vises til at det ikke er ført regnskap og at skattyter med det har hatt lite kontroll over når grensen for registrering ble overskredet.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Unntak fra tilleggsavgift Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan"-bestemmelse. Dette betyr at tilleggsavgift kan unnlates selv om vilkårene er oppfylt. Det vil bero på en konkret vurdering av den enkelte sak der en ser om det foreligger forhold som tilsier at forholdet er av en slik art at en reaksjon i form av tilleggsavgift ikke er på sin plass.

Skattyter anfører at språkproblemer og uerfarenhet er årsaken til manglende regnskapsføring og innlevering av omsetningsoppgaver.

Skattyter anfører at hun ikke hadde god kunnskap om merverdiavgifts- og skattereglene i Norge. Hun forklarer at hun har mottatt informasjon om fribeløp, omsetningsgrenser og mva-plikt. Hun har ikke forstått denne informasjonen fullt ut.

Skattekontoret finner ikke at det faktum at skattyter har kort botid i Norge og dårlige norskkunnskaper, er et forhold som kan frita henne fra ileggelse av tilleggsskatt.

Det stilles strengere krav til næringsdrivende enn vanlige skattytere. Selv med manglende norskkunnskaper og kort botid i landet må det være åpenbart for klager at man må føre et regnskap for å holde orden på økonomien i virksomheten, samt sine avgiftsmessige forpliktelser.

Det erkjennes fra klager at hun ikke var klar over at hun hadde over kr 50 000 i omsetning i 2011, noe som viser at hun har hatt manglende oversikt over omsetningen i virksomheten.

Skattekontoret mener på bakgrunn av dette at klager har utvist uaktsomhet, og at det ikke foreligger forhold som skulle tilsi at tilleggsavgift ikke ilegges.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Skattekontorets vedtak av 10.03.2014 opprettholdes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Jeg ser ikke grunnlaget for deler av skjønnet som er gjort - det er ikke tilstrekkelig at skattekontoret "mener" at det har funnet sted kontantomsetning. Det må forklares hva skjønnet baseres på, ellers fremstår det som vilkårlig. Jeg stemmer for at saken returneres til skattekontoret for nytt vedtak."

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum: "Uenig i grunnlaget for skjønn og skjønnsutøvelsen. Skattekontoret har ikke sannsynliggjort uteholdt kontantomsetning. Redegjørelsen for skjønnsgrunnlaget og skjønnsutøvelsen summarisk og mangelfull. Skattyters forklaring om ødelagt privat pc og redusert jobbing pga hjemme med barn og lære norsk fremstår vel så sannsynlig. Jeg er derfor enig med Frøystad i at saken bør returneres til skattekontoret."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.