KMVA 8223

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Klagen gjelder skattekontorets vedtak om å øke omsetningen skjønnsmessig og etterberegne merverdiavgift på omsetning av serveringstjenester og take – away og ileggelse av tilleggsavgift

 Påklaget beløp kr 278 942

 

Stikkord:  Utgående merverdiavgift, skjønnstillegg, tilleggsavgift

 

Bransje:  Gatekjøkken

 

Mval:   § 18 første ledd nr 1 og § 21-3

 

Skatteetaten.no: Skjønnsfastsettelse og tilleggsavgift

 

 

 

          Innstillingsdato: 26. juni 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 3. september 2014 i sak KMVA 8223 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS ble stiftet 22.09.11 og er registrert i Enhetsregisteret med næringskode 56.102 "Drift av gatekjøkken". Selskapet ble registrert i merverdiavgiftsregisteret 17.10.2011 med virkning fra 5. termin 2011. Selskapet er hjemmehørende i A kommune.

Daglig leder, styreleder og eneaksjonær er B med f.nr. X.

Etter avholdt kontroll for perioden 01.10.2011 – 31.12.2012 ble det den 17.10.2013 truffet vedtak om etterberegning av avgift med følgende beløp:

 

 

Tilleggsavgift ble ilagt med 20 %.

Klage på vedtaket ble mottatt den 07.11.2013, og er fremsatt innen utløpet av klagefristen.

Påklaget beløp utgjør kr 278 942 (hele etterberegningen og till.avg).

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr Dokument type Dato 1 Bokettersynsrapport 21.05.2013 2 Varsel om endring av merverdiavgift og ligning  20.08.2013 3 Vedlegg  4 Tilsvar vedlagt kontoplan 20.09.2013 5 Vedtak 17.10.2013 6 Klage 05.11.2013 7 Bokføringsbilag 04.04.2013 8 Klagesak nr. 5482  9 Klagesak nr. 5483 

Klagen gjelder: Etterberegnet utgående merverdiavgift på omsetning av serveringstjenester og take- away, samt ileggelse av tilleggsavgift.

Sakens faktum: Selskapet ble tatt ut til etterkontroll for årene 2011 og 2012, jf. skattekontorets varsel av 18.3.2013. Selskapets virksomhet består i drift av gatekjøkken.  Omsetningen består både i omsetning av varer (take- away) som skal faktureres med redusert sats og omsetning av serveringstjenester som skal faktureres med ordinær sats (25 %).

Kontrollen viste at en rekke banktransaksjoner ikke kunne gjenfinnes på kassarullen. Det ble også påvist at det var foretatt korrigeringer av foretatte salg før z- rapportene ble kjørt ut og at det var gjennomført annulleringer på kassaapparatet.

Bruttofortjenesten viste seg også å være påfallende lav når en sammenholdt denne med sammenlignbare virksomheter. Dette har også vært påpekt av regnskapsfører.

Kontantandelen synes også å være påfallende lav. Dette forholdet har også vært påpekt av regnskapsfører.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra avgiftsvedtaket hitsettes:

”Beregningsgrunnlaget for utgående avgift og beløpet for inngående avgift kan fastsettes ved skjønn bl.a. når mottatt omsetningsoppgave finnes å være uriktig eller ufullstendig eller bygge på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning. Fastsettelse kan foretas inntil 10 år etter utløpet av vedkommende termin, jf. mva-lovens § 18-1. Det er avdekket en unormalt lav bruttofortjeneste i forhold til sammenlignbare virksomheter. Dette er også påpekt fra virksomhetens regnskapsfører. Snittet hva angår bruttofortjeneste for sammenlignbare virksomheter i Skatt x ligger i overkant av 60 %. Det understrekes i den sammenheng at dette er innrapporterte tall fra virksomhetene. Klager AS ligger på 28,5 % for 2011 og 33,4 % for 2012. Skattekontoret er av den oppfatning at dette tyder på at det uteholdes omsetning.

Virksomhetens regnskapsfører har også påpekt at de har en unormalt lav kontantandel. For 2011 utgjorde kontantandelen 3,94 % (3 mnd. drift) og 0,77 % i 2012. Dette mener skattekontoret er helt usannsynlig at skal stemme.

Kontrollen har også avdekket at kassa i lengre perioder ikke var i bruk samtidig som det er salgstransaksjoner på bank-terminalen.

Det er anført fra virksomhetens fullmektig at det er sendt endringsoppgave for 6. termin 2012 og at skattekontoret tilsynelatende velger å se bort fra de faktiske opplysninger i denne.

Det er innrømmet underslag i virksomheten på ca. kr 160 000,-. Virksomheten har forsøkt bøte på dette ved å se det underslåtte beløp som uttak av varer. Skattekontoret er av den klare oppfatning at dette ikke er riktig måte å håndtere dette på. Skulle dette stemme ville vedkommende ha stjålet varer fra lageret, solgt disse over disk og puttet pengene i egen lomme. Skattekontoret er av den oppfatning at pengene, etter en sannsynlighetsvurdering, har gått direkte i lommen på vedkommende ved ordinært salg. Det er således ikke grunnlag for å redusere varekostnaden slik virksomheten skisserer.

Skattekontoret mener på bakgrunn av overnevnte at det er uteholdt omsetning og at det foreligger skjønnsgrunnlag.

Når omsetningssvikten skal beregnes kan forholdet mellom terminalsalg og kontantsalg danne grunnlag for beregningen. Dette forholdet er rimelig stabilt selv om kontantandelen over tid har vært synkende og terminalandelen tilsvarende høyere. Dette har sammenheng med at bruk av kort har vært stigende de siste årene. Det understrekes at i beregningene er kredittsalg holdt utenfor.

Kassarullen er sammenholdt med detaljert terminalutskrift for perioden 12. – 19. februar 2012.

Registreringene på kassa er sett opp mot transaksjonene på bankterminalen, både i tid og i forhold til beløp. Alt salg er registrert som "Kontant" på kassa. Det innebærer at salg som er betalt med bankkort eller kredittsalg som er slått på kassa fremstår som kontantsalg på kassarullen.

For å få oversikt over forholdet mellom salg betalt med kort og salg betalt med kontanter er det tatt utgangspunkt i kassarullen. De salg som finnes igjen på terminalrapporten er skilt ut som terminalsalg. Videre er kredittsalg trukket ut slik at vi sitter igjen med registrert kontantsalg.

Bokettersynet har avdekket at en rekke transaksjoner på bankterminalen ikke er registrert på kassaapparatet. Dette skjer spesielt på kveldstid da det er lengre perioder hvor kassa ikke har vært i bruk, mens det i samme tidsrom er salgstransaksjoner på bankterminalen.

Det bemerkes at virksomheten har to terminaler hvorav den ene som benyttes ved utkjøring av mat, ikke er funnet igjen på kassarullen i den kontrollerte perioden".

Klagers innsigelser:

C har utarbeidet klage på vegne av Klager AS. I klagen anføres det to forhold ved vedtaket som påklages. Det anføres at vedtaket ikke bygger på alle relevante opplysninger i saken og at det foreligger unnskyldelige forhold.

Fra klagen gjengis:

”Det er enighet om at det har vært uteholdt omsetning. Det som gjør denne saken spesiell er at en i innehaverens omgangskrets har tilstått forholdet og betalt tilbake en del av det uteholdte. Videre har regnskapsfører gjort en omfattende ryddejobb.

Det synes som om skattekontoret i sitt vedtak ikke tar nevneverdig hensyn til dette.

I sitt vedtak skriver skattekontoret at det er ulik handling av den som underslår om man anser det som varene er stjålet fra lageret og solgt over disk og deretter er pengene stukket i egen lomme, og om pengene "har gått direkte i lommen på vedkommende ved ordinært salg".

Vårt syn er at dette er to sider av samme sak. Det er i begge tilfeller omsatt varer fra den avgiftspliktiges lager og disse er i begge tilfeller omsatt utenom den ordinære omsetningen, Den avgiftspliktige kunne ikke omsette disse varene på ordinær måte. Det er bare to ulike måter å foreta beregningen av det uteholdte på.

Skattekontoret har lagt til grunn at de i sine beregninger kun ser hen til en fordeling mellom kontant og via bank.

Fra den avgiftspliktige får vi opplyst at også salg på kreditt/med firmakonto er slått inn på kassa som kontantsalg: Det vil si at for eksempel salg av overtidsmat til en bedrift er slått inn som kontant omsetning, uten at det medfører kontanter i kassa.

Etter vårt syn må det tas hensyn til at den avgiftspliktiges omsetning består av tre elementer: Kontant, bank og faktura. Denne tredelingen samsvarer forøvrig også med tidligere fremlagte dagsoppgjørsskjema. Det er følgelig ikke tilstrekkelig å holde kun fakturerte beløp utenfor.

Videre viser vi til at bruttofortjenesteberegningen som fremgår av skattekontorets vedtak synes å være alt for høy. Etter det vi kan forstå er det ingen bakgrunn for skattekontorets vurdering av denne. Skattekontoret synes kun å bygge på at deres egen skjønnsmessige beregning av kontantandelen, som er satt til 35 %. Etter vårt syn fremstår dette som et særdeles spinkelt grunnlag for en skjønnsmessig fastsettelse, og den varslede endring fremstår følgelig som tilfeldig og urimelig.

Vi viser i den forbindelse til tidligere fremlagte opplysninger- som viser en bruttofortjeneste på 28,5 % i 2011 og 40 % for 2012- og fastholder at dette er riktig. Den oppnådde bruttofortjenesten for hhv 2011 og 2012 er etter vårt syn reell og rimelig. Vi viser til følgende sentrale forhold ved driften i den aktuelle perioden:

• Den avgiftspliktige var i en oppstartsfase • Det var en omfattende bruk av lokketilbud og kampanjer i et forsøk på å vinne markedsandeler. • Det foregikk en utstrakt opplæring av ansatte. • Det var tilpasning av både lokaler, utstyr og oppskrifter. • Den avgiftspliktige har også hatt som strategi å kjøpe inn dyrere råvarer i form av kebabfarse med høyere kjøttinnhold, for å sikre at kundene kom tilbake for å kjøpe mer.

Etter vårt syn er dette forhold som tilsier ekstra svinn, lav effektivitet og lavere inntjening.

Vi vil også vise til at selskapet har en bruttofortjeneste på 41 % hittil i 2013, og at den for perioden mai og juni i år har vært 45 %. Fra den avgiftspliktige får vi opplyst at dette skyldes en innskjerping av rutiner, mindre behov for opplæring og tilpasninger, og at de har etablert en posisjon som gir grunnlag for høyere salgspriser, mindre svinn, færre tilbudskampanjer og generelt en mer rasjonell og effektiv drift av virksomheten.

Etter vårt syn er dette forhold som tydelig underbygger vår anførsel. Skattekontoret kan ikke velge å se bort fra disse faktiske opplysningene i utøvelsen av sitt skjønn. Vi er klar over at tallene for 2013 ikke er kontrollert av skattekontoret, men tilbyr å legge frem nødvendig dokumentasjon dersom det er ønskelig.

For ordens skyld bemerkes at det synes som om skattekontoret velger å se bort i fra de faktiske opplysningene som fremgår av innsendte tilleggsoppgave for 6. termin 2012. Vi understreker at det er innrømmet underslag, og selskapet har forsøkt løse dette ved å se det som uttak av varer. Følgelig er varekostnader foreslått redusert med netto vel kr 139 000- bruttobeløpet utgjør kr 160 000. Den avgiftspliktige opplyser at den som har erkjent underslaget er i nær forbindelse med innehaver av virksomheten, slik at det av hensyn til kultur og etikette ikke lot seg gjøre å sende inn noen anmeldelse. Det bemerkes at vedkommende har betalt tilbake råvarekostnader for kr 160 000 inkl. mva.

På dette grunnlag fastholdes en bruttofortjeneste på 28,5 % for 2011 og 40 % for 2012 er i samsvar med de reelle forholdene i oppstartfasen".

Fra tilsvaret fremgår det også at en subsidiært anfører at dersom skattekontoret fastholder sitt syn om at det er grunnlag for å ilegge et omsetningstillegg, må dette begrenses i samsvar med vedlagte oversikt. Det vises deretter til vedlagte kontoplan. Oversikt fra klager over omsetningstillegg: 2012 Manglende salg netto Avgift Manglende salg brutto Andel servering 21% 52 500 13 125 65 625 Andel Take Away 79% 197 500 29 625 227 125 Sum bruttoforteneste 40% 250 000 42 750 292 750

Klager påklager også tilleggsavgiften. Dette er behandlet som et eget punkt senere i innstillingen.

Etter at skattekontoret utarbeidet sitt forlag til innstilling ble denne oversendt til klagers fullmektig den 24.04.2014. Skattekontoret har ikke mottatt noen kommentarer til innstillingen.

 Skattekontorets vurdering av klagen:

Skattekontoret har vurdert klagers innsigelser, men kan ikke se at klagen kan føre frem.

Av merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b, har avgiftsmyndighetene adgang til å fastsette omsetningen ved skjønn når mottatte omsetningsoppgaver finnes å være uriktig eller ufullstendig eller bygger på et ikke korrekt regnskap.

I forbindelse med utøvelsen av skjønnet uttalte Høyesterett i Rt. 1994 s. 260 at ligningsmyndighetene plikter å fastsette det faktiske grunnlag for ligningen på grunnlag av en fri bevisbedømmelse som tar hensyn til alle foreliggende opplysninger. Målet er å komme så nær det faktisk riktige grunnlaget som mulig, og resultatet må ikke fremtre som vilkårlig eller åpenbart urimelig. Beviskravet er alminnelig sansynlighetsovervekt.  Tilsvarende vil dette også gjelde for merverdiavgiften.

Det ble under kontrollen konstatert mangler ved regnskapet som svekket troverdigheten til regnskapet. Kontrollen viste at selskapet i perioder ikke registrerte omsetningen fortløpende på kassen selv om terminalen viste at det i perioden forelå omsetning. Det er også påvist fra kassarullene at det foretas korrigeringer av salget før z- rapporten kjøres ut. I tillegg til dette er det også registrert annulleringer på kasseapparatet. Selskapet har ikke kommet med noen forklaring på dette. Ut fra tall hentet fra selskapets Z-rapporter og dagsoppgjør har skattekontoret i bokettersynsrapporten satt opp en tabell over selskapets innrapporterte kontantandel, bokettersynsrapporten s. 7. Det fremgår av denne at kontantandelen utgjorde i snitt 3,94 % i 2011 og 0,77 i 2012. Dette fremstår som lite sannsynlig.

Skattekontoret finner det åpenbart at ovennevnte forhold gir grunnlag for å fastsette omsetningen til selskapet ved skjønn.

Av klagen fremgår det at det her foreligger særlige forhold. Det anføres at en i innehaverens omgangskrets har tilstått forholdet og betalt tilbake en del av det uteholdte. Dette gjelder en ansatt som hadde tatt penger fra selskapet. Han har senere godtatt å tilbakebetale kr 160 000 (ekskl. avg kr 139 130).  Videre fremgår det av klagen at regnskapsføreren har gjort en omfattende ryddejobb. Hva denne "ryddejobben" består i er ikke nærmere forklart i klagen. Skattekontoret antar en med det mener at en har innrettet driften av selskapet i samsvar med regelverket. Klagers fullmektig anfører at skattekontoret i sitt vedtak ikke har tatt hensyn til dette.

Skattekontoret vil bemerke at selskapet er ansvarlig for å beregne og betale merverdiavgift av merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak jf. merverdiavgiftsloven § 11-1 første ledd. Tyveri av varer fra virksomheten anses ikke som avgiftspliktig omsetning etter merverdiavgiftsloven § 1-3. Avgiftsplikten er imidlertid utløst når det foreligger tyveri eller underslag av penger som er betalt for varer og tjenester. Underslag utført av en ansatt gir derfor ikke selskapet adgang til å korrigere avgiftsinnberetningen siden et underslag ikke påvirker størrelsen på det selskapet har omsatt. Skattekontorets vurdering er at ut fra de opplysninger som er gitt har selskapet vært gjenstand for underslag. Det er ingen opplysninger som tyder på at deler av selskapets varelager har vært stjålet.

Av samme grunn vil en tilbakebetaling av det underslåtte beløpet heller ikke endre selskapets avgiftsoppgjør.

Aktivitet fra regnskapsføreren kan heller ikke ses å være relevant. Vår kontroll gjelder 2011 og 2012 og gjelder feilaktig avgifts innberetning for disse år. At en etter at kontrollen er iverksatt sørger for at selskapet drives i samsvar med regelverket fritar ikke for etterberegning av avgift når avgiftsinnberetningen for tidligere år er feil.

Det fremgår også av klagen at salg på kreditt/med firmakonto er slått inn på kassen som kontantsalg, uten at dette medfører kontanter i kassen. Det anføres at det må tas hensyn til at omsetningen består av tre elementer: Kontant, bank og faktura.

Skattekontoret vil bemerke at det er tatt hensyn til dette i vår beregning. Utfakturert salg er fratrukket ved beregningen av netto kontantsalg jf. kolonne f i tabell pkt. 6.1.2 i rapporten. Det vi sammenligner er forholdet mellom salg betalt med kontanter og salg betalt over bankterminal. På denne måten er kredittsalget skilt ut og vil ikke påvirke kontantandelen.

Klager har oppgitt en rekke forhold ved driften som en mener underbygger at oppnådd bruttofortjeneste på 28,5 % i 2011 og 40 % i 2012 er riktig. Det anføres at selskapet var i en oppstartperiode og at en brukte mye lokketilbud og kampanjer for å vinne markedsandeler. Det fremgår videre at det ble gitt opplæring til ansatte og tilpasning av både lokaler, utstyr og oppskrifter. Det anføres også at en kjøpte inn dyrere råvarer for å sikre at kundene kom tilbake. Skattekontoret er enig i at dette er forhold som kan medføre lavere bruttofortjeneste. Under kontrollen har skattekontoret innhentet terminalutskrift fra banken. Denne er sammenholdt med kasserullene fra kasseapparatet. Det er avdekket en rekke transaksjoner på bankterminalen som ikke er registrert på kassen. Dette medfører dermed at deler av selskapets omsetning ikke blir innrapportert. Skattekontorets observasjoner underbygger ikke påstanden om at all omsetning er innberettet. Skattekontoret vil heller si det motsatte, at observasjonene viser at all omsetning ikke er innberettet.

Det er i klagen anført som subsidiær anførsel at dersom skattekontoret fastholder at det er skjønnsadgang må vi begrense omsetningstillegget. I klagen er det satt opp en talloppstilling som skal vise størrelsen på tillegget. Dette underbygges ved at en viser til vedlagte kontoplan.

Skattekontoret har fått bekreftet pr telefon med advokat D at kontoplanen det vises til er vedlagt tilsvaret datert 20.09.2013.

I henhold til denne er det satt opp et omsetningstillegg beregnet ut fra en bruttofortjeneste på 40,16 som gir et omsetningstillegg for 2012 på kr 250 000.

Skattekontoret kan ikke se at dette tillegget fremstår som mer troverdig enn den beregning skattekontoret har kommet frem til.

Ved oppbygging av skjønnet har skattekontoret tatt utgangspunkt i de periodene der skattekontoret var hos selskapet. Omsetningssvikten ble så beregnet ut fra forholdet mellom terminalsalg og kontantsalg.

I henhold til innrapporterte oppgaver utgjør kontantandelen i 2011 i snitt 3,94 % og 0,77 % i 2012. Det er videre foretatt en beregning av hva kontantsalget utgjør i kroner og i prosent på innrapporterte oppgaver. Kontantsalget i en  åttedagers periode utgjorde kun kr 20 eller 0,04 %. Etter at skattekontoret har gått gjennom kassarullen og terminaltransaksjonene for den samme perioden viser denne beregningen at kontantandelen utgjør 45, 41 %. Ved oppbyggingen av skjønnet har skattekontoret lagt til grunn en kontantandel på 35 % som da er drøyt 10 %- poeng lavere enn det beregningen viste.

Siden omsetning av serveringstjenester og omsetning av take-away skjer med ulik avgiftssats vil forholdet mellom disse påvirke størrelsen på den merverdiavgiften som skal beregnes. Skattekontoret har ved oppbygging av skjønnet lagt til grunn den samme fordeling som den fordeling som fremgikk av innsendte avgiftsoppgaver.

Innrapportert bruttofortjeneste er henholdsvis 28 % i 2011 og 33 % i 2012. Når det i vedtaket legges til grunn en kontantandel på 35 % blir bruttofortjenesten henholdsvis 50 % for 2011 og 54 % for 2012.

Bruttofortjenesten er med klar margin innenfor det som kan forventes innen bransjen. Skattekontoret vil anføre at skjønnet bygger på beregninger foretatt ut fra målinger av selskapets faktiske omsetning.  Vi har videre lagt til grunn en lavere kontantandel enn det observasjonene alene tilsa. Skjønnet fremstår derfor ikke som vilkårlig eller urimelig.

Tilleggsavgift

Sakens faktum:

Det vises til tilsvarende punkt vedrørende selve skjønnet

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra avgiftsvedtaket hitsettes:

"Av merverdiavgiftslovens § 21-3 fremgår det at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrift gitt i medhold av denne loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 prosent. Manglende kjennskap til regelverket anses i seg selv som uaktsomt.

Fra merverdiavgiftsloven § 21-3 siteres:

”(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-3 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.

(2) For så vidt gjelder ansvar etter denne paragraf svarer et avgiftssubjekt også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger.”

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift har både en objektiv og en subjektiv side. Det objektive vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven som har eller kunne ha medført tap for statskassen. Videre er det krav til skyld ved at den avgiftspliktige i det minste må ha utvist uaktsomhet, det subjektive vilkår.

Det er tilstrekkelig for å ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet. Utgangspunktet for vurderingen av det konkrete tilfellet må være at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for egen virksomhet, og eventuelt sørger for nødvendig bistand ved behov.

Det er på det rene i saken at selskapet har uteholdt avgiftspliktig omsetning. Det er således levert inn uriktige omsetningsoppgaver. Det er anført at det er innrømmet underslag i selskapet fra en ansatt og at dette skal være et unnskyldelig forhold. Da dette ikke er dokumentert ved anmeldelse mener skattekontoret det ikke er godtgjort i tilstrekkelig grad.

Skattekontoret er etter dette kommet til at virksomheten med klar sannsynlighetsovervekt uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftslovens bestemmelser og at staten som følge av dette er påført et tap. Da det er tatt høyde for eventuelle usikkerhetsmomenter ved skjønnet gjennom å fastsette kontantandelen til 35 %, mener skattekontoret at det også er tilstrekkelig sikkerhet for beløpets størrelse.

Tilleggsavgift blir å ilegge med 20 prosent".

Klagers innsigelser I klagen påberopes det at det foreligger unnskyldelige forhold. Fra klagen gjengis:

”Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med den ordinære satsen på 20 %. Den avgiftspliktige har anført unnskyldelige grunner, men vi kan ikke se at skattekontoret har vurdert disse.

Som vist foran er denne saken spesiell på den måte at den som har underslått midlene har erkjent forholdet og betalt tilbake deler av beløpet. Videre har skattyter vært utsatt for alvorlige samlivsproblemer i 2011 og 2012 og at dette ledet frem til at ektefellene tok ut separasjon i september 2012. Vi legger til grunn at dette er lett kontrollerbare opplysninger for skattekontoret, da det er registrert i folkeregisteret. Dersom det mot formodning er behov for dokumentasjon fra skattyter, ber vi om å bli underrettet om dette.

For øvrig viser til Merverdiavgiftshåndboken under Tilleggsavgift og Formidlende omstendigheter til klagenemndsaker 5482, der tilleggsavgift falt bort som følge av formidlende omstendigheter. "formidlende omstendigheter vil kunne være uerfarenhet, alder, sykdom og andre forhold som har innvirket på avgiftssubjektets evne til å foreta et korrekt avgiftsoppgjør". Det er samme sted vist til at tilleggsavgiften kan bortfalle der "bevisene for pengetyveri er klare".

Det er enighet om at det har vært uteholdt omsetning. Det som gjør denne saken spesiell er at en i innehaverens omgangskrets har tilstått forholdet og betalt tilbake en del av det uteholdte. Videre har regnskapsfører gjort en omfattende ryddejobb".

Skattekontorets vurdering av klagen Tilleggsavgift er ilagt med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3. Det er anvendt en sats på 20 %. Under klagebehandlingen er anvendt sats for tilleggsavgift fastholdt. For å kunne ilegge tilleggsavgift er det et vilkår om at den avgiftspliktige, forsettlig eller uaktsomt, har overtrådt merverdiavgiftsloven eller dens forskrifter. Videre er det et objektivt vilkår om at statskassen derved er eller kunne vært unndratt avgift.

Skattekontoret finner at begge vilkår er til stede i denne sak.

Det er konstatert at selskapets avgiftsbehandling ikke har vært i samsvar med regelverket. Det er i forbindelse med kontrollen avdekket forhold som klart viser at omsetning ikke har blitt bokført og innberettet på selskapets avgiftsoppgaver.  Det er åpenbart at denne uriktige avgiftsbehandlingen har medført at statskassen kunne vært unndratt avgift.

En har ved oppbygging av skjønnet tatt utgangspunkt i forhold som beløpsmessig fremgår av regnskap, kontoinnskudd med mer. Skattekontoret anser det således som overveiende sannsynlig at avgift i alle fall er unndratt med det avgiftsbeløpet som er fastsatt.

Det er i klagen argumentert med at innehaver har hatt samlivsproblemer som har ledet til at ektefellene har tatt ut separasjon. Skattekontoret kan ikke se at det er noen sammenheng mellom påberopte samlivsproblemer og manglende innberetning av omsetning. Dette kan derfor ikke tillegges vekt. 

Det er også anført at det foreligger pengetyveri og at det derfor ikke skal ilegges tilleggsavgift. Klager underbygger dette ved å vise til klagesak 5482 og Avgiftshåndboken.

Skattekontoret vil bemerke at i henhold til gjeldende retningslinjer fremgår det at der avgiftssubjektet godtgjør at det er utsatt for tyveri eller svik fra medarbeidere eller ansatte mv. og selv ikke kan bebreides for manglende oppfølging og kontroll, skal det som hovedregel ikke ilegges tilleggsavgift for det aktuelle forholdet.

Skattekontoret ble etter at kontrollen var igangsatt informert om at en av de ansatte i selskapet hadde tatt penger fra kassen. Senere ble det opplyst at dette ikke var anmeldt av kulturelle grunner.  Det ble under utarbeidelsen av innstillingen bedt om dokumentasjon på tilbakebetalingen fra den ansatte. Bokføringsbilaget viser at kr 160 000 er betalt kontant inn på kontoen til Klager AS den 04.04.2013. Før kontrollen var igangsatt kan en ikke se noe forhold som underbygger påstanden om tyveri. Skattekontoret kan derfor ikke se at påstanden om tyveri er godtgjort. 

I klagesak 5482 hadde virksomheten vært utsatt for pengetyveri. Forholdet var anmeldt og påstanden om tyveri var ikke omtvistet.

Skattekontoret vil anføre at skattekontorets påklagede vedtak har mer til felles med etterberegningsvedtaket i klagesak 5483. I den klagesaken viste kontrollen at den kontrollerte virksomhetens regnskap var beheftet med mangler som svekket regnskapets troverdighet. Det ble videre påvist at virksomheten hadde hatt omsetning som ikke var blitt innberettet. Dette ble under kontrollen forklart med at dette skyldes kriminelle handlinger utført av tidligere daglig leder D. Fylkesskattekontoret kom i sitt etterberegningsvedtak til at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift var oppfylt og ila tilleggsavgift med 50 %.

Dette vedtaket ble påklaget etter utløpet av klagefristen noe som medførte at Skattedirektoratet i sin innstilling foreslo at klagen ble avvist. Dette sluttet Klagenemnda seg enstemmig til. I innstillingen fremgår det videre at Skattedirektoratet sluttet seg til fylkesskattekontorets ileggelse av tilleggsavgift. Vi siterer fra klagesaken:

”Det er med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 73 første ledd, anvendt 50 % tilleggsavgift. Skattedirektoratet kan ikke se at dette er for høyt, da det er helt på det rene at statskassen kunne vært unndratt avgift i dette tilfellet. Styret har ansvar for driften av virksomheten. Det vises i den forbindelse til opplysningen i saken om at regnskapsfører hadde påpekt lav bruttofortjeneste i virksomheten, en klar oppfordring for styret til å undersøke nærmere. Det vises dessuten til merverdiavgiftsloven § 73 annet ledd, hvor det går frem at avgiftspliktige svarer for medhjelperes handlinger".

Ved kontrollen av Klager er det også påvist at regnskapet fremstår med mangler som svekker troverdigheten. I tillegg er det også her påvist lav bruttofortjeneste. Denne lave bruttofortjenesten er også påpekt av regnskapsfører, men uten at det kan ses tegn til at innehaver har reagert på dette.

Skattekontoret finner etter dette at det unndratte beløp er ikke ubetydelig. Prosentsatsen som er benyttet, er etter skattekontorets oppfatning i alle fall ikke høyere enn det som ilegges i henhold til praksis og gitte retningslinjer for tilsvarende saker.

Skattekontoret innstiller på følgende   V e d t a k:

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.