KMVA 8226

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 1) Klage på tilbakeføring av inngående merverdiavgift for 2009 og   2011, minkingsvedtak. Tilbakeføringen begrunnet i at fakturaene er   fiktive – vedtak fra Skatt x av 11.03.2013. 2) Klage på tilbakeføring av inngående merverdiavgift for 2012, minkingsvedtak, samt én faktura uten kjøpers navn. Tilbakeføringen begrunnet i at fakturaene er fiktive – vedtak fra Skatt y av 12.11.2013. 3) 20 % tilleggsavgift vedrørende punkt 2

Påklaget beløp utgjør for 2009 og 2011 kr 296 040 i merverdiavgift med tillegg av renter etter skattebetalingsloven § 11-2. Dette vedtaket inneholder også en del andre ikke-fradragsberettigede kostnader som er akseptert av klager, jf. bokettersynsrapporten pkt. 7. Renter etter skattebetalingsloven § 11-2 utgjør totalt for årene 2009 - 2011, inklusive disse ikke påklagde punktene, kr 23 907.

For 2012 utgjør påklaget beløp kr 82 600 og tilleggsavgift kr 16 520. I vedtaket er det ikke tillagt renter etter skattebetalingsloven § 11-2.

 

Stikkord:  Inngående avgift  - fiktiv fakturering

 

Bransje:  Malerarbeid

 

Mval:   § 18-1 (1) bokstav b

 

Skatteetaten.no: Inngående mva, fiktiv fakturering og tilleggsavgift

                  Innstillingsdato: 26. juni 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 3. september 2014 i sak KMVA 8226 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org.nr. xxx xxx xxx, registrert i merverdiavgiftsregisteret fra og med 6. termin 2005.

Selskapet er registrert i Enhetsregisteret med næringskode 43.341 Malerarbeid.

På bakgrunn av bokettersyn for årene 2009-2011, jf. bokettersynsrapport av 2. november 2012 fattet skattekontoret den 11. mars 2013 vedtak om etterberegning av avgift og renter. Etter oppgavekontroll for merverdiavgift mai – juni 2013 fattet videre Skatt y vedtak 12. november 2013 hvor fradragsført inngående merverdiavgift ble tilbakeført og det ble ilagt 20% tilleggsavgift.

Klage fra Klager, org.nr. xxx xxx xxx er datert 25. mars 2013 og mottatt dagen etter. Klagefristen er overholdt. Klage fra klagers advokat på Skatt y sitt vedtak er datert 14. november 2013 (foreløpig klage) og mottatt dagen etter. Klager anfører at fakturaene er reelle.

Påklaget beløp utgjør:

 

 

I tillegg kommer renter etter skattebetalingsloven § 11-2 for vedtakene på 2009 og 2011.

Saken er anmeldt til påtalemyndigheten hva gjelder årene 2009 til 2011. På denne bakgrunn er det ikke ilagt tilleggsavgift disse årene. For 2012 er ikke saken anmeldt og i Skatt y sitt vedtak er det ilagt tilleggsavgift for dette året.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmekting uten at dette har foranlediget kommentarer fra klagers fullmektig, se under pkt. 1.3 nedenfor.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen (SKx = Skatt x og SKy = Skatt y): Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel ved uanmeldt kontroll 4. mai 2012 2 Bokettersynsrapport  2. november 2012 3 "Utland" – vedlegg til bokettersynsrapporten dok. 3, antatt kortbruk i og/eller overføringer til utlandet 2. november 2012 4 "Andre kostnader" – vedlegg til bokettersynsrapporten do. 3 2. november 2012 5 Varsel om etterberegning SKx 14. november 2012 6 "Bokføringsrapport – klagefrist" - Brev fra klager 7. desember 2012 7 "Bokføringsrapport – klagefrist" Brev fra SKx 18. desember 2012 8 "Klage på bokføringsrapport" - Tilsvar fra klager med vedlegg 27. desember 2012 9 Lønns- og trekkoppgaver – vedlegg til "klage på bokføringsrapport" dok. 9 - tilsvar fra klager med vedlegg 27. desember 2012 10 Vedtak SKS 11. mars 2013 11 "Fastsettelse – flere terminer" – vedlegg til vedtak SKx dok. 11 12. mars 2013 12 Klage på momsvedtak av 11.03.13  25. mars 2013 13 Tilsvar vedr. vedtak - brev fra klager 3. april 2013 14 Brev til avgiftspliktig – etterlysning av varslet dokumentasjon 17. september 2013 15 Brev til avgiftspliktig 25. september 2013 16 Forespørsel om saksdokumentene - brev fra klagers advokat 25. september 2013 17 "Oversendelse av saksdokumenter" - brev fra SKx 9. oktober 2013 18 Varsel om fastsettelse SKy 16. oktober 2013 19 Vedr. klage på vedtak - brev fra klagers advokat 22. oktober 2013 20 Vedtak om etterberegning SKy 12. november 2013 21 "Fastsettelse – kontroll" – vedlegg til vedtak om etterberegning SKy dok. 21 12. november 2013 22 Brev fra avgiftspliktiges advokat 14. november 2013 23 Vedr. klage på vedtak - brev fra SKx med vedlegg 20. desember 2013 24 Kontoutskrift fra DNB – vedlegg til dok. 24 20. desember 2013 25 Brev fra virksomhetens advokat 5. februar 2014 26 Brev til virksomhetens advokat SKx 14. februar 2014 27 Tilsvar fra skattyters advokat Datert 5. februar 2014, mottatt 11. mars 2014 28 Brev til skattyters advokat SKx 25. april 2014 29 Kjennelse fra Øvre Romerike tingrett 18. juni 2012

 

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: 1. Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift for årene 2009 – 2011 på bakgrunn av at virksomheten har regnskapsført fiktive kostnader i sitt regnskap og derved fått for lav merverdiavgift. Vedtak er fattet av Skatt x etter at vedtakskompetanse er overført dit, og totalt er kr 296 040 tilbakeført i denne sammenheng. I tillegg kommer renter etter skattebetalingsloven. 2. Tilsvarende og med samme begrunnelse som under punkt 1 er inngående merverdiavgift tilbakeført for 2012, samt én faktura uten kjøpers navn. Vedtaket er fattet av Skatt y og totalt er kr 82 250 tilbakeført. 3. Tilleggsavgift med 20% vedrørende punkt 2 ovenfor. Tilleggsavgiften utgjorde kr 16 520.

1. Inngående merverdiavgift – fakturaer fra A ENK orgnr. xxx 1.1 Sakens faktum Klager er registrert i enhetsregisteret under koden Malerarbeid. For årene 2009 – 2012, som klagen gjelder, har virksomheten bokført kostnader fra underleverandør A ENK med kr 1 893 200 inklusive merverdiavgift (kr 1 480 200 i 2009 og 2011 og kr 413 000 i 2012). Merverdiavgift utgjør kr 378 640.

Skattekontoret (hhv. Skatt x for 2009 – 2011 og Skatt y for 2012) har i bokettersynsrapport og vedtak kommet frem til at disse fakturaene er fiktive og at kostnadene, den inngående merverdiavgiften, tilbakeføres. Dette er begrunnet ut fra diverse momenter som kjennetegner transaksjonene og virksomhetene; herunder store kontantinnskudd på klagers konto, pengebruk som overstiger klagers driftsresultat, størst omsetning det året (2010) klager har minst innleie som igjen kan tilsi at klager jobbet ca 2 200 timer dette året mens bare ca 120 timer året før, underleverandør har hatt få/ingen ansatte men likevel innbetalinger på over kr 56 millioner fra ulike aktører i bygge- og malerbransjen i 2009 – 2011, at disse pengene er tatt ut kontant samme dag eller de påfølgende dager av innehaver i A samt at det er få tegn til næringsvirksomhet i A.

Klager har bestridt dette i tilsvar til varsel og senere nå i klageomgangen. Han anfører at det er blitt utført en jobb av A og penger overført i henhold til fakturaene. Videre opplyser han å ha innhentet og sjekket skatte- og mva-attest for underleverandøren som har vist seg å være i orden. Han anfører også at pengebruk i bl.a. utlandet har sammenheng med lån fra familie og venner. Klager varslet også om dokumentasjon som skulle underbygge hans anførsler. Skattekontoret har per dags dato ikke mottatt noen slik dokumentasjon.

Etter at klager ble representert ved advokat har det vært en lengre korrespondanse mellom skattekontoret som i hovedsak har dreid seg om tilgang til dokumenter og opplysninger herunder opplysninger vedrørende en annen skattyter/avgiftspliktig (A), jf. vedlegg 17, 18, 20, 23, 24, 26, 27, 28 og 29. Innsyn i A sine opplysninger/sak har blitt avvist i to omganger av skattekontoret under henvisning til taushetsplikten og under henvisning til at klager allerede har fått et relevant innsyn i disse opplysningene gjennom bokettersynsrapporten. Klagers advokat har også fremskaffet en fullmakt fra A, men skattekontoret nektet fortsatt innsyn begrunnet i at saken inneholder en rekke opplysninger om andre skattytere samt flere opplysninger fra politietterforsking, og at dette er opplysninger det uavhengig av fullmakten gjelder taushetsplikt for. Videre ble det henvist til at denne saken ikke var ferdig. Skattekontoret har ved begge innsynsbegjæringene henvist til at klager har klagerett til Skattedirektoratet på denne beslutningen, men har per dags dato ikke mottatt noen klage. Når det gjelder klagers anførsler til sakens materielle side, vises videre til pkt. 1.3 Klagers innsigelser, nedenfor.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket fra Skatt x av 11.03.2013: "Avgift Saken dreier seg om fiktiv fakturering, skattekontoret legger til grunn at inngående fakturaer fra A ENK ikke er reelle.

Med fiktiv fakturering menes at det kan være utført en jobb, men at den er ikke er utført A ENK. Dette begrunnes blant annet med at A ENK for perioden 1. termin 2009 til og med 6. termin 2011 totalt har innberettet kr 2 280 914. Av dette gjelder kr 2 107 240 1. og 2. termin 2009, noe som står i sterk kontrast til de store pengeoverføringene som er dokumentert mottatt på A ENK sine konti. Dette beløper seg til ca. 56 millioner kroner i perioden 01.01.2009-31.12.2011.

A ENK Dokumentasjon viser at dette er penger mottatt fra ulike aktører i bygge- og anleggsbransjen. Pengene blir tatt ut i kontanter samme dag eller påfølgende dager av B. A ENK viser få tegn til forretningsmessig aktivitet i perioden 01.01.2009-31.12.2011. B har da også selv i e-post til skatteetaten den 12. januar 2012 hevdet at det ikke har vært aktivitet i virksomheten etter februar 2011. A ENK har heller ikke hatt egne forretningslokaler.

I bostyrer sin midlertidige innberetning vedrørende A ENK, datert 29. mai 2012 antar han at B har drevet hvitvasking av penger i stor stil fra april 2009 og helt frem til konkursåpningen, og at det i liten grad har blitt drevet næringsvirksomhet. Dette underbygges som nevnt av pengestrøm på konti som B har disponert. I 2009 ble det satt inn kr 12,8 millioner, mens uttak i kontanter var 12,2 millioner. I selvangivelsen for dette året opplyser B å ha hatt en omsetning på kr 3,3 millioner. For 2010/2011 ble det tilsvarende satt inn 41 millioner, mens uttak i kontanter var 40 millioner. I 2012 har 18 enkeltpersoner/selskap satt inn kr 2 436 853,75, mens uttak i kontanter er kr 2 229 500,-.

På bakgrunn av ovennevnte og at det er funnet få spor etter kostnader i regnskapet til A ENK forbundet med innkjøp av materialer, verktøy, maskiner eller annet utstyr, legger skattekontoret til grunn at virksomheten ikke har hatt ressurser til å levere varer/tjenester som fakturert til Klager ENK. 

Analysen viser at Klager ENK har betalt ca kr 1 500 000 i perioden 2009-2011 til A ENK på bakgrunn av de fakturaer skattekontoret finner er fiktive.

Kontantuttakene er foretatt på ulike postkontor, bankfilialer og minibanker i x-området. Etter dette er kontantene ikke sporbare for skatteetaten, men det er et kjent modus ved fiktiv fakturering at pengene blir levert tilbake til virksomheten de kom fra til bruk for ”svart” avlønning (minus et lite vederlag).

Tilsvar av 27.12.2012 Følgende siteres fra tilsvaret: "Undertegnede er svært overrasket over påstanden om fiktiv fakturering. De siste årene har jeg samarbeidet med A ettersom jeg ikke har hatt mulighet til å ta på meg store malejobber alene. Jobbene har jeg fått av min oppdragsgiver C. Han har gitt meg jobber til en fast avtalt pris. Jeg har så hyret inn A for å få utført jobben mot et lite formidlingshonorar. Jobb har blitt utført og godkjent, fakturaer har blitt sendt og mottatt, penger har blitt overført i henhold til faktura. Jeg har ved noen anledninger bedt om skatte- og momsattest for A. Disse har vist jeg å være i orden. I rapporten ser jeg at selskapet har vært inaktivt, og sånn sett forstår jeg at attestene stod i null, men hvor mye har man plikt til å undersøke rundt en underleverandør?

Min regnskapsfører har innlevert lønns- og trekkoppgave for A i kode 401 for årene 2009 og 2011. Rapportene er levert på altinn henholdsvis 1/2-10 og 6/2-12. Jeg mener derfor at jeg har gjort min plikt i forhold til undersøkelse og rapportering i forhold til moms- og skatteattester samt innleieinnrapportering.

I rapporten står det også at jeg har brukt mye penger i Kosovo. Min familie bor der nede og jeg har gjennom flere år hjulpet dem økonomisk med både oppsparte og opptjente penger. Jeg har bistått faren min med å renovere huset. I den anledning har jeg fått noen penger fra broren min som jeg har tatt ut der nede. Min mamma ble hjerteoperert i Makedonia i 2011 for ca 64.000NOK, noe som jeg betalte. I tillegg giftet jeg meg i 2010 i Kosovo, og der er det tradisjon med stor familiefest som jeg måtte betale selv. Uttakene refererer seg til faktiske kostnader der nede og har ingenting med uttak til A å gjøre."

Transaksjoner Klager ENK Det vises til utskrifter fra konti for perioden 01.01.2009-22.03.2012 hvor totale innbetalinger utgjør kr 4,7 millioner i perioden. Av dette utgjør kontante bankinnskudd ca kr 800 000. Til sammenligning er det i perioden innberettet ca kr 3,4 millioner i omsetning inkl mva.

Dette vil si at du som innehaver av virksomheten Klager ENK har fått innbetalt på dine konti ca 1,3 millioner mer enn det som er innberettet som omsetning fra din virksomhet.

Det anføres at undersøkelsesplikten er oppfylt, men etter skattekontorets oppfatning er sakens kjerne ovennevnte innskudd og det faktum at det brukt mer penger i utlandet enn hva som er  driftsresultat i Norge. I tillegg kommer privatforbruket i Norge. Vi vil også bemerke at regninger betales kontant i banken. Skattekontoret kan vanskelig se at det foreligger god tro idet fakturering og innskudd er avhengig av samarbeid.

I regnskapet er det også funnet dokumentasjon for at du har betalt regninger i banken med kontanter.

Det anføres videre at noe av innskuddene kan forklares med lånte penger av bror til d. Vi vil kort bemerke at det ut fra kontoutskriftene foretas en overføring til E på kr 100 000 den 27.08.2010, imidlertid overføres det kr 100 000 tilbake fra E den 29.11.2011. Det vil si at rekkefølgen er motsatt med tanke på anførsel om at dette er lån fra E. 

Ifølge merverdiavgiftsloven § 8-1 foreligger det fradragsrett for inngående avgift når anskaffelsene er til bruk i virksomheten. Avgiftslovgivingen bygger på reelle transaksjoner, fiktive fakturaer omfattes ikke av bestemmelsen. På bakgrunn av dette tilbakefører skattekontoret inngående avgift på kr 296 040 knyttet til fakturaene fra A ENK.

Andre kostnader Det vises til varsel vedrørende kostander til diverse varekjøp og andre kostnader som det etter skattekontorets oppfatning ikke foreligger fradragsrett for. Oversikt over bilagsnummer og beløp fremkommer av vedlegg 2 til rapporten. Varene har ikke blitt viderefakturert, og vi legger til grunn at varene er brukt privat. Ifølge merverdiavgiftsloven § 8-1 foreligger det kun fradragsrett for inngående avgift når anskaffelsene er til bruk i virksomheten. I tilsvar av 27.12.2012 erkjennes det at nevnte kostnader ikke er tilstrekkelig dokumentert eller reelle for virksomheten.

På bakgrunn av dette tilbakeføres inngående avgift med kr 14 755 for perioden 2009-2011, jf merverdiavgiftsloven § 8-1.

Totalt: Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 (1) litra b vedtar skattekontoret å tilbakeføre inngående avgift med til sammen kr 310 795 for perioden 2009-2011. Renter etter skattebetalingsloven § 11-2 utgjør kr 23 907. Totalt kr 334 702."

I vedtak fra Skatt y av 12.11.2013 fremgår følgende: "Begrunnelse for vedtaket For mye fradragsført inngående avgift Konto 2710 Bilagsnr. 70018, 70019, 70020, 70021 og 70022 Dette er fakturaer fra A, org.nr. xxx. Disse anser skattekontoret ikke er reelle fakturaer, jfr. tidligere vedtak om etterberegning av 13.03.2013 som gjelder for perioden 2009 - 2011. A gikk for øvrig konkurs den 28.01.2012 og kan dermed ikke utstede fakturaer i mai og juni 2012. Bilagsnr. 70037 Dette er en kontantnota som ikke er påført kjøpers navn. Dette er senere ført på med blyant av virksomheten. Angivelse av kjøper, jfr. § 5-1-1, nr. 2, skal minst inneholde kjøpers navn og adresse eller organisasjonsnummer For mye fradragsført inngående avgift tilbakeføres med kr. 82 600."

1.3 Klagers innsigelser I klagen av 25.03.2013 anfører klager at det er blitt utført en jobb og at penger er blitt overført i henhold til fakturaene. Han anfører at mva er innberettet etter regnskapsreglene og tjenestene fra underleverandørene har blitt rapportert inn via lønns- og trekkoppgave i kode 401. Han viser til at han føler seg som et offer i denne saken og det forhold at A ikke har levert fullstendige regnskaper er hans problem og ikke klagers.

I brev av 03.04.2013 som er undertegnet av klager og innehaver av A, B, fremføres av klager at han nok en gang vil bekrefte at alle fakturaer fra A er betalt på vanlig måte. Noen måtte betales før forfall og ettersom han da ikke hadde fått penger fra sin oppdragsgiver måtte klager låne penger fra venner og familie. Dette er tilbakebetalt opplyser han, noe via overføringer til familie i utlandet og noe kontant. Alle fakturaer er bokført i regnskapet og det er rapportert mva og skatt av det. Videre fremgår av brevet at B bekrefter å ha mottatt oppgjør for alle fakturaer sendt til klager.

Iht. telefonsamtale mellom klager, revisor og saksbehandler på skattekontoret ville klager sende inn ytterligere dokumentasjon for å underbygge sine anførsler/standpunkt i klagesaken, jf. hhv. brev fra skattekontoret av 17.09.2013 hvor denne dokumentasjonen etterlyses med en gitt frist og skattekontorets brev av 25.09.2013 hvor det gis en utvidet frist for å sende inn dokumentasjon. Skattekontoret har imidlertid per d.d. ikke mottatt slik ytterligere dokumentasjon.

Klagers advokat har i brev datert 05.02.2014, mottatt på skattekontoret 11.03.2014, hatt enkelte anførsler til sakens materielle side. Det anføres at Skatt x ikke har fremlagt tilstrekkelige opplysninger/dokumentasjon til å hevde at de aktuelle fakturaene ikke er reelle. Videre påpekes at opplysninger fra klagers hovedoppdragsgiver, C AS, ikke er innhentet. Det anføres at dette er påfallende idet oppdragsgiver kunne ha bidratt med opplysninger om hvem som har utført oppdragene som klager har fakturert sin oppdragsgiver for, dvs. hvem som rent faktisk har vært på stedene og utført arbeid. Man kan av klagers fakturaer se at sted for utført arbeid fremkommer klart av disse. Klagers advokat viser videre til at det implisitt i vedtaket ligger at enten har klager utført jobben selv og fiktivt pretendert at det er utført av underleverandør, eller så er arbeidet utført med svart arbeidskraft og faktureringen fra A er utferdiget for å kamuflere dette ved å få tilgang til kontanter. Det anføres at opplysninger fra oppdragsgiver kunne være av avgjørende betydning for å få dette avklart. Klagers advokat viser videre til at han har hatt et møte med innehaver av A og at sistnevnte kunne opplyse at han påtok seg oppdrag fra klager og utførte disse med svart arbeidskraft. Han trodde ikke dette ville få konsekvenser for klager. Han hadde tatt ut kontanter for å kunne betale svarte lønninger og det ble ikke gitt kontanter tilbake til klager. Til slutt bemerker klagers advokat at vedtakets s. 4 første avsnitt fremstår som uforståelig og det må klarlegges hva Skatt x her mener før han har bemerkninger til dette. Når det gjelder innsynsbegjæring i A sin sak, henvises til pkt. 1.1 Sakens faktum, ovenfor.

Klagers advokat har i skattekontorets brev av 28.05.2014 mottatt innstilling til vedtak til orientering og det ble gitt frist for eventuelle kommentarer til 12.06.2014, men skattekontoret har ikke mottatt noen bemerkninger.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Skattekontoret vil først kommentere klagers anførsel om at skattekontorets vedtak s. 4 første avsnitt fremstår uforståelig. Vi er enige i at dette avsnittet kan være litt vanskelig å forstå og til dels uheldig formulert. Likevel finner vi det ikke uforståelig – det fremgår at skattekontoret mener undersøkelsesplikten ikke er det avgjørende i saken idet det ligger i sakens og vedtakets kjerne at klager var kjent med at arbeidet ikke var foretatt av A. Uansett kan vi ikke se at en eventuell uheldig formulering vedrørende dette får noen innvirkning på vedtaket, eller får betydning i klageomgangen. Det vises til skattekontorets begrunnelser i det følgende.

Skattekontoret vil også innledningsvis nevne at klager ikke har hatt innsigelser til den delen av Skatt y sitt vedtak for 2012 som gjelder faktura 70037 som ikke er påført kjøpers navn, og vi viser her til Skatt y sitt vedtak og den begrunnelse som fremgår der.

Klagen med anførslene som fremgår under forrige punkt består for øvrig i hovedsak av at klager mener det ikke er tilstrekkelig dokumentert at fakturaene fra A er fiktive. Herunder vises til at opplysninger fra klagers oppdragsgiver på hvem som faktisk utførte de forskjellige oppdragene, burde vært innhentet.

Skattekontoret finner grunn til å fastslå at beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt, med unntak av det som gjelder tilleggsavgift, jf. pkt. 2 nedenfor. Dette innebærer at det faktum som finnes mest sannsynlig skal danne grunnlag for avgiftsspørsmålet. Dersom det er sannsynliggjort at fakturaene er fiktive, er det ikke fradragsrett, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1.

Skattekontoret kan ikke se bort fra at klagers oppdragsgiver kunne ha hatt opplysninger om hvem som rent faktisk utførte de forskjellige oppdragene. Skattekontoret viser imidlertid til at vi har funnet den fiktive faktureringen tilstrekkelig sannsynliggjort gjennom de forhold som er avdekket i kontrollen, jf. bokettersynsrapporten, samt at klager selv kunne ha innhentet/fremlagt slike opplysninger dersom han mener disse finnes og er relevante for saken. Skattekontoret viser for øvrig til at klager har varslet om oversendelse av dokumentasjon, men skattekontoret har per d.d. ikke mottatt noen slik dokumentasjon, jf. skattekontorets brev av hhv. 17.09.2013 og 25.09.2013.

Det er på det rene at klager de aktuelle årene har et større pengeforbruk, herunder særlig i utlandet, enn driftsresultatet i virksomheten. Klager har, slik skattekontoret forstår det, forklart dette med at det dels gjelder oppsparte og opptjente midler, dels lån. Imidlertid er ingen av disse påstandene dokumentert eller nærmere sannsynliggjort. Skattekontoret har heller ikke mottatt noen slik dokumentasjon som klager har varslet, jf. skattekontorets brev av hhv. 17.09.2013 og 25.09.2013. Som påvist i vedtaket er det også i ett tilfelle klager selv som synes å yte et lån til sin bror, og ikke omvendt. Skattekontoret har også undersøkt ligningen til klager for 2008 for å se om det kan være oppsparte midler fra tidligere år, men i denne står han kun oppført med en formue (bankinnskudd) på kr 49 418 og gjeld på kr 6 535, dvs. en nettoformue på kr 42 883. 

Bruken av underleverandøren har ifølge faktureringen variert de forskjellige årene. Ifølge faktureringen fra A beløper denne seg til nesten kr 700 000 eksklusive mva i 2009, kr 120 000 eksklusive mva i 2010 (dog først fakturert i mai 2011) og i overkant av kr 500 000 eksklusive mva i 2011. Omsetningen derimot har vært ganske stabil og er på mellom 826 000 og 895 000 eksklusive mva for disse tre årene. Skattekontoret har her merket seg at det året underleverandøren fakturerer minst har klager hatt størst omsetning (2010), og underleverandørens fakuturering for dette året er dessuten datert ett år etterpå. Ingen av årene har klager innrapportert noen ansatte. Lagt dette til grunn skal klager ut fra Skatt x sine beregninger ha jobbet ca. 120 timer i 2009, mens han året etter skal ha jobbet ca 2200 timer. Det vises til bokettersynsrapporten pkt. 6.2.4 og pkt. 6.2.5. Disse forholdene finner skattekontoret påfallende og det er ikke nærmere forklart av klager hva som i så fall er årsaken til dette.

Det er videre store kontantinnskudd på klagers konto, uten at klager har vært i stand til å forklare bakgrunnen for disse kontantinnskuddene. Videre har skattekontoret ved gjennomgang av klagers kontoutskrift funnet totale innbetalinger på ca. kr 4,7 millioner. Innrapportert omsetning er i samme periode ca. kr 3,4 millioner. Dette viser etter skattekontorets oppfatning at klager enten har svart omsetning eller at det er satt inn kontanter som han har fått tilbake fra A. Skattekontoret har også merket seg at A/Bhar innbetalt kr 149 700 til klagers konto i 2010 uten at det foreligger noen opplysninger om dette i regnskapet. Skattekontoret viser til bokettersynsrapporten pkt. 6.1. Klager har heller ikke hatt noen kommentarer til disse forholdene.

A har hatt innbetalinger med over kr 56 millioner i perioden 2009 – 2011 med tilsynelatende svært få/ingen ansatte disse årene, jf. bokettersynsrapporten pkt. 6.2.1 – 6.2.3. Bobestyrer i A ENK sin konkurs uttaler også i midlertidig beretning at innehaver har bedrevet hvitvasking i stor stil og i svært liten grad har drevet egen næringsvirskomhet. I kjennelse fra Øvre Romerike tingrett av 18.06.2012 er B ilagt konkurskarantene hvor retten bl.a. viser til innberetningen fra bostyrer om at han har drevet med hvitvasking av penger i stor stil og finner at han med skjellig grunn kan mistenkes for flere straffbare handlinger av tilstrekkelig relevans og alvorlighet.

Ut fra den helheten av momenter som foreligger, mener skattekontoret at de aktuelle fakturaene med høy grad av sannsynlighet er fiktive og at A ikke har utført oppdragene.

2. Tilleggsavgift i vedtaket fra Skatt y

2.1 Sakens faktum Det vises til pkt. 1, herunder pkt. 1.1 Sakens faktum, ovenfor.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra vedtaket siteres: "Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20%. Tilleggsavgiften utgjør kr 16 520.

Generelt om vilkårene for og utmåling av tilleggsavgift Ileggelse av tilleggsavgift er hjemlet i mval. § 21-3. Bestemmelsen siteres: (1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.

(2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger.

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift. I mval. § 21-3 oppstilles det tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd en overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Videre må overtredelsen ha medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap. Dernest må det konstateres at selskapet har opptrådt uaktsomt eller forsettlig ved den uriktige avgiftsbehandlingen.

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt.

Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold.

Mval. § 21-3 er en ”kan” bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt.

Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som har eller kunne ha påført staten tap.

Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 % tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 % eller 60 % tilleggsavgift. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme. Valg av normalsats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold.

Individuelle forhold kan tilsi at normalsatsene fravikes.

Uaktsomhet I denne saken har virksomheten fradragsført inngående avgift på fakturaer fra A som ikke var registrert i mva.registeret. Videre inneholder ikke en faktura kjøpers navn.

Den uriktige avgiftsbehandlingen har eller kunne ha påført staten tap. Skattekontoret finner det videre godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at det også er utvist uaktsomhet ved forholdet. Det vises til at virksomheten har fradragsført inngående avgift på fakturaer som ikke er reelle og på faktura hvor kjøper ikke er oppgitt. I hht Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10.01.2012, pkt. 2.2.1 plikter enhver som driver virksomhet å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regleverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er således oppfylt. Skattekontoret kan ikke se at det foreligger omstendigheter som tilsier at det likevel ikke skal ilegges tilleggsavgift. Overtredelsen av regelverket er så klanderverdig at det er riktig å reagere med tilleggsavgift for forholdet.

I henhold til nevnte retningslinjer er normalsatsen for tilleggsavgift ved uaktsomhet 20 %. Dersom det foreligger spesielle omstendigheter kan denne standardsatsen fravikes. Vi kan ikke se at det foreligger omstendigheter ved dette forholdet som tilsier en annen bruk av tilleggsavgift enn det som er angitt som normalsats.

Tilleggsavgift ilegges derfor med 20% for dette forholdet som utgjør kr. 16 520."

2.3 Klagers innsigelser Klager har ikke hatt særskilte anførsler til ileggelsen av tilleggsavgiften.

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen Skattekontoret kan ikke se at klager har kommet med nye opplysninger som medfører at tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort. Skattekontoret viser til gjennomgangen under pkt. 1, herunder pkt. 1.3 Klagers innsigelser og pkt. 1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen, og finner å fastholde begrunnelsen som er gitt i vedtaket, jf. pkt. 2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse, ovenfor. Skattekontoret konkluderer med at det foreligger kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at fakturaene er fiktive, at staten derved er påført et tap ved klagers fradragsføring samt manglende angivelse av kjøper på én faktura og at klager har gjort dette med forsett for det førstnevnte og for øvrig uansett minst uaktsomhet. Skattekontoret finner at klagers anførsler ikke endrer ved dette og det vises i den anledning til pkt. 1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen, ovenfor.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.